Gå til innhold
Hundesonen.no

Forslag til liten "bruks"hund?


HPC
 Share

Recommended Posts

Har du sett på tibetansk terrier? Små, morsomme og glade i barn, men kan fint brukes til mye. Sverige har eget agility-lag med bare tibber! Røytefri, bjeffer lite, vennlige, men utholdende og smidige.

Tibetansk terrier er noe av det mest bjeffete jeg noensinne har møtt på (snakker om svært mange individer møtt samla), så det å reklamere for at de stille av seg ville jeg vært litt forsiktig med. :)

Forøvrig er jeg veldig enig med Ida om at det vel strengt tatt er TS som skal ha hund, ikke ungene, så i valget bør akkurat det kanskje vektlegges mest?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis du tror at en Kelpie blir for intens og heftig er ikke mudien et "bedre" alternativ, den er nok like intens og heftig, i tillegg til å ikke være så oversosial som en kelpie er. At den er generelt

Jeg tror ikke du skal tenke så mye på at sønnen din trenger en liten hund, hvis ikke det er du som ønsker deg en sånn, da. Selv ganske små barn, kan håndtere en stor hund i konkurranseringen. Husk, da

Min neste lille brukshund blir en jaktcocker Jeg kjenner til 15-20 individer og de er supergreie


Kan kanskje mudi være noe? Hakket mindre enn kelpie, kjappe og arbeidsomme, men kanskje ett hakk mindre crazy enn kelpien...

 :blink: Mudien er klin hakke gal, med eller uten kontroll på den. Med kontroll på den, har du en knakandes god hund til det meste du måtte ønske.

Mudi er en rase som appellerer til meg (på avstand, har aldri møtt noen), men har fått inntrykk av at det er litt uforutsigbart hvorvidt de blir bra arbeidshunder eller ikke? 

Jeg vil nok påstå at man må inneha en del kunnskap og viten om konsekvent læring om en skal ha mudi, men jeg er ikke i tvil om at det er bra arbeidshund. En mudi gjør det man vil den skal gjøre.

Er mudi og mellompuddel så mye mindre enn kelpie da? De er vel glatt 10-20 kg de også?

 

Som noen nevnte: Tispene ligger på 8-13 kg og hannhundene noe tyngre. Høydemessig er tispene 38-43 og hannhundene 43-47.

 

Jeg har både små barn og mudi, og jeg kan vel understreke at de absolutt er familievennlig, men de knytter seg som oftest til den personen som har mest med dem å gjøre. Jeg hadde ikke hatt problem med å sende ut mine barn, når de er 10 år, på luftetur med en mudi som har god grunntrening og oppdragelse :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 :blink: Mudien er klin hakke gal, med eller uten kontroll på den. Med kontroll på den, har du en knakandes god hund til det meste du måtte ønske.

 

 

Nå anbefalte jeg jo mudien som en liten bruksrase, jeg vet det bor mye i dem, at de er kvikke, aktive og har litt trøkk, men for meg virker de litt mer sanset enn kelpie(altså kelpie er en sanset rase de også på sin måte, det er jo masse fokus i dem og lette å jobbe med, men jeg tenker iforhold til deres væremåte), det gjør forsåvidt de fleste raser, jeg tror ikke jeg vet av noen raser jeg synes er like "crazy" som kelpie, selv om jeg vet av mange raser som det er like mye trøkk og arbeidslyst i. Kelpie slår meg bare som små lopper som er høyt og lavt og evig lykkelige, alltid. Snakker nå i hovedsak ikke om i arbeidet, men bare sånn væremåte ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Da skjønner du dilemmaet mitt?. Problemet hos oss er at både jeg og de to yngste ungene mine ønsker oss hund nummer to, tiåringen min har sagt klart at neste hund skal være hans treningshund, fordi ha vi har nå er såpass knyttet til meg til at det er vanskelig for sønnen min å trene ham. I tillegg får han ikke lov av arrangørene til å ta hunden vår med på kurs og leire for hund og barn, pga av størrelsen på hunden. Samtidig ønsker jeg meg en konkurransehund og ikke bare en familiehund til.

DSG er jeg derimot i tvil om, de fremstår som litt for terrier-aktige og de har vel både tendens til gneldring og hundeaggresjon, har de ikke? dessuten liker jeg ikke utseendet noe særlig.

 

Endret av HPC
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sett på tibetansk terrier? Små, morsomme og glade i barn, men kan fint brukes til mye. Sverige har eget agility-lag med bare tibber! Røytefri, bjeffer lite, vennlige, men utholdende og smidige.

ikke glad i hunder med masse pels i ansiktet...

Hvis du hadde vært på utkikk etter en liten brukshund til deg selv ville jeg tipset deg om å ta en titt på pumi. Skal ungene dine ha hund ville jeg heller kjøpt en puddel :)

 

 

Sent from my iPhone using Tapatalk

Pumien virker som en morsom hund, men som nevnt ovenfor liker jeg bare ikke hunder med masse ansiktspels. Jeg vet at det indre teller mest, men akkurat på dtt punktet klare jeg ikke å se forbi det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jack russel kanskje? Små, men lettlærte og kvikke.

Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor du ikke holder en knapp på kelpien. Små er de jo, og det er vel uansett mor som skal ha ansvaret for treninga. At tiåringen skal gå med hunden i bånd, og trikse og holde på litt, kan da ikke være noe problem.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

DSG er jeg derimot i tvil om, de fremstår som litt for terrier-aktige og de har vel både tendens til gneldring og hundeaggresjon, har de ikke? dessuten liker jeg ikke utseendet noe særlig.

Jeg vil påstå det er mindre lyd i dsg enn i sheltie ihvertfall. Lyden er en av grunnene til at jeg ikke vurderer sheltie om jeg skulle ha en liten hund igjen. Dsg varsler gjerne på døra (og forbipasserende, om de har vindu mot vei), men gneldrer ikke masse "bare derfor", og jeg har ikke erfart mye lyd hverken fra egen eller andres hunder i trening.

Det var en periode hvor det var litt for mange individer med svak mentalitet, hang nok sammen med en popularitetseksposjon for en 10 års tid siden. Men en skikkelig dsg skal være sosial og omgjengelig, og de fleste jeg har møtt i senere tid er det. De er definitivt mer omgjengelig enn det man ofte tenker på som typisk "terrier-aktig" i alle tilfelle.

Det er en super hund for litt større barn å jobbe med, så om du skal ha hund til barna tenker jeg det er et bra valg, men de har nok ikke den heftigheten du ønsker deg. Jeg tenkte da heller at du burde velge en jack russel fra noen som bruker hundene sine - men de er jo terriere, med alt det innebærer.

Og så synes jeg det er helt greit å like utseende på hunden man skal ha også jeg da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes puddel og jakt cocker var gode forslag! At mannen din ikke liker puddel er vel egentlig ikke et godt argument for å la vær å få rasen om den ellers passer, særlig hvis motstanden mot rasen bunner i at rasen ser jålete og dollete ut -noe mange synes om puddel før man blir kjent med dem. Likevel man må jo respektere hverandres ønsker. Noen jeg kjenner hadde mannen i huset et absolutt kriterie og det var at hunden ikke skulle være liten og jålete, den måtte se tøff ut. Så da ble det terrier -kanskje en av dem hadde vært noe for dere? Jack russel terrier, cairn terrier eller kanskje welsh terrier (som jeg stadig anbefaler, hehe). Om dere ønsker terriergemytt, da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jack russel kanskje? Små, men lettlærte og kvikke.

Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor du ikke holder en knapp på kelpien. Små er de jo, og det er vel uansett mor som skal ha ansvaret for treninga. At tiåringen skal gå med hunden i bånd, og trikse og holde på litt, kan da ikke være noe problem.

Haha! Det er jo akkurat dt jeg egentlig vil høre?. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare så synd de ikke kan stilles ut, hvis man har ambisjoner om championat :/

Heldigvis er dette ikke noe jeg bryr meg om (har ikke noe i mot å stille ut noen ganger, for oppdretters skyld,da, men er ikke interessert på egne vegne?).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis er dette ikke noe jeg bryr meg om (har ikke noe i mot å stille ut noen ganger, for oppdretters skyld,da, men er ikke interessert på egne vegne?).

Jeg er heller ikke kjempeinteressert i utstilling, men dessverre er det jo sånn at brukschampionat også krever et minimum av ustillingsresultater (jeg måtte f.eks. ha 2x Good på min hund for å få viltsporchampionat). Og jeg synes i alle fall det er ekstra motiverende å ha et mål å strekke seg mot :) Det er faktisk den eneste grunnen til at min neste hund ikke blir en jaktcocker ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig, men han må faktisk ha lyst på hunden han, også. Hittil har han vært helt i mot å få en hund til før om to-tre år, men nå er han litt på glid. Tror likevel neppe han går med på en hund til dersom jeg sier at det blir puddel. Synes faktisk er greit at han har vetorett, jeg. Hans store drøm er en Newfoundland eller en St.Bernhardshund, men det er helt uaktuelt for meg, så da må han også få lov til å ha en mening om mine valg?.

Ellers tror jeg ikke terrier passer så godt til vårt bruk eller ønsker (da ville det i så fall blitt en bedlington, tror jeg). De blir litt for stri og egenrådige, sånn generelt, vil jeg tro. I tillegg til at de ofte er vanskelige rundt andre hunder. Det er vel ikke en myte?

Jaktcocker hadde jeg ikke tenkt på - det skal jeg sjekke ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig, men han må faktisk ha lyst på hunden han, også. Hittil har han vært helt i mot å få en hund til før om to-tre år, men nå er han litt på glid. Tror likevel neppe han går med på en hund til dersom jeg sier at det blir puddel. Synes faktisk er greit at han har vetorett, jeg. Hans store drøm er en Newfoundland eller en St.Bernhardshund, men det er helt uaktuelt for meg, så da må han også få lov til å ha en mening om mine valg?.

Ellers tror jeg ikke terrier passer så godt til vårt bruk eller ønsker (da ville det i så fall blitt en bedlington, tror jeg). De blir litt for stri og egenrådige, sånn generelt, vil jeg tro. I tillegg til at de ofte er vanskelige rundt andre hunder. Det er vel ikke en myte?

Jaktcocker hadde jeg ikke tenkt på - det skal jeg sjekke ut!

Er helt enig i at han også må ha lyst på hunden. Det jeg tenkte var om årsaken bunnet i ytre fordommer mot en rase, f.eks at de ser jålete ut, så synes ikke jeg det er en god nok grunn om rasen ellers skulle passe til kriteriene dine :) Litt som det Belgerpia skriver om, å ikke "skue hunden på hårene", nesten bokstavelig talt. At man ikke utelukker en superbra rase bare fordi førsteinntrykket stopper en  

Jaktcocker tror jeg kan være et veldig bra alternativ! Kjenner to supertrivelige eksemplarer fra en oppdretter jeg har hørt godt om, kan gi deg link på PM om du er interessert. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste har fordommer mot puddel, særlig de små pudlene, og særlig menn har fordommer. De fleste ombestemmer seg allikevel når de faktisk møter pudler, fordi de er ikke så små, sære og jålete som de tror. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Jeg har en sånn en hjemme, og om det skulle bli puddel skulle den være kortklipt. Gud bedre om han skulle ha fjollete strikker i pelsen osv. I dag tror jeg ikke han kunne tenke seg annen rase, ev en storpuddel (vi har mp). I sommer hadde ha med seg en flatcoated unghund på tur.., og "guuri for et styr..nei takke til glad, energisk og enkel hund som puddel". Det var hannes kommentar, selv med strikker i håret  :teehe:  Og tenk å slippe all røytinga da..

Tror det er ganske vanlig ja!

Endret av tmp
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå anbefalte jeg jo mudien som en liten bruksrase, jeg vet det bor mye i dem, at de er kvikke, aktive og har litt trøkk, men for meg virker de litt mer sanset enn kelpie(altså kelpie er en sanset rase de også på sin måte, det er jo masse fokus i dem og lette å jobbe med, men jeg tenker iforhold til deres væremåte), det gjør forsåvidt de fleste raser, jeg tror ikke jeg vet av noen raser jeg synes er like "crazy" som kelpie, selv om jeg vet av mange raser som det er like mye trøkk og arbeidslyst i. Kelpie slår meg bare som små lopper som er høyt og lavt og evig lykkelige, alltid. Snakker nå i hovedsak ikke om i arbeidet, men bare sånn væremåte ellers.

Ja, jeg ville også legge til at min mudi er nett slik som du beskriver kelpien. Men jeg ville ikke legge mer i det, siden diskusjonen handlet om rasevalg ;)  Derfor svarte jeg også slik jeg gjorde.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan fungerer puddelen i LP, tror du? Og hvordan er det med lyd når de jobber? (Det er jo en betenkelighet jeg har vedrørende sheltie også).

 

 

 Den ene mellompuddelen jeg hadde på valpekurs i for vinter skal debutere i lp nå i løpet av oktober. Hun er en herlig utadvendt og kvikk frøken som bor i  en barnefamilie og trenes i lp. Så vidt jeg vet har ikke hun lyd når hun trener :) Om det er vanlig eller uvanelig for rasen vet jeg ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støtter forslaget om jaktcocker, har jaktet med en del og de er dødskule! Skikkelige kvikke, oppmerksomme, lettlærte, gærne og lydige, fryktløse og morsomme. Og fortsatt håndterlig for ungene, fin størrelse og forholdsvis myk å trene. Litt sånn som jaktlabrador/jaktgolden er i retriever verden. Bulldozer på jobb og familiehund innenfor husets fire vegger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støtter forslaget om jaktcocker, har jaktet med en del og de er dødskule! Skikkelige kvikke, oppmerksomme, lettlærte, gærne og lydige, fryktløse og morsomme. Og fortsatt håndterlig for ungene, fin størrelse og forholdsvis myk å trene. Litt sånn som jaktlabrador/jaktgolden er i retriever verden. Bulldozer på jobb og familiehund innenfor husets fire vegger.

Omtrent som en kelpie da :P 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...