Gå til innhold
Hundesonen.no

Topptur-hund


alexander
 Share

Recommended Posts

hei, jeg er ute etter en Turhund som kan være med på toppturer, går hovedsakelig på vinteren, i bratt lende 30grader+ helning,
stort sett dagsetapper men noen 2-3 dagers turer med overnatting i telt kan det bli.

hadde forestilt meg en korthåret hund og ikke alt for stor. noe lignende Beagle kanskje?
klarer en sånn type hund dette? synspunkter og tips taes imot med stor takk.

Endret av alexander
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velg også en rase med lengre bein enn beagel. Den skal greie å løpe etter i løssnø og da blir de små hundene for kortbeinte. 

Kjører du ned på ski? Usikker på om noen hunder greier å holde følge når en god skiløper setter utfor nedover fjellsidene. Skaderisikoen er også noe. 

Evt. får du vente på den :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

mente 30grader bratt som i vinkling på terrenget, beklager den...
så lenge den tåler rundt -15 så burde dette holde.

Ah skjønner! Uansett, lurt å gå for en hardfør rase som trives i kulden og som vil trives med denne typen aktiviteter.  Beagle er både kortbeint og korthåret. 15minus er kaldt det og, spesielt i vind som joachim skriver. Ville sett nærmere på polarhunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror en Alaska husky eller lignende polarhund passer flott til slike turer :) De kan fint overnatte ute også. Det er mange hunder som fint klarer å gå lange toppturer, men det er mer praktisk med en med mer pels pga overnattingene på kald årstid. Også er korthårshunder mer utsatt for insektsangrep og stikk. En litt større hund er også mer fordelaktig, siden de har lengere bein og klarer mer tøft terreng (steinur, hopping osv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke kort pels noe problem iht vinter og snø, tvert i mot, så slipper man kladding og pelstull. Det slipper man også med polare raser. De vil derimot slite litt med høy aktivitet i varme. Feks løping og sykling i varme. En korthåret vorsteh feks, vil tåle begge ytterpunkter fint. Det bør også en alaska husky med moderat pels gjøre. En beagle vil tåle dittbruk helt utmerket, men det er jakthunder, og skal jaktes med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velg også en rase med lengre bein enn beagel. Den skal greie å løpe etter i løssnø og da blir de små hundene for kortbeinte. 

Kjører du ned på ski? Usikker på om noen hunder greier å holde følge når en god skiløper setter utfor nedover fjellsidene. Skaderisikoen er også noe. 

Evt. får du vente på den :) 

kjører ned på ski ja, hadde tenkt å vente på den :) har sett flere i troms som gjør dette og det ser til å gå fint ut så lenge hunden er fjellvant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror en Alaska husky eller lignende polarhund passer flott til slike turer :) De kan fint overnatte ute også. Det er mange hunder som fint klarer å gå lange toppturer, men det er mer praktisk med en med mer pels pga overnattingene på kald årstid. Også er korthårshunder mer utsatt for insektsangrep og stikk. En litt større hund er også mer fordelaktig, siden de har lengere bein og klarer mer tøft terreng (steinur, hopping osv)

skjønner, høres nokk ut som jeg må etter noe som er litt større ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nydelige hunder! :)  må studere Shiba litt ja :)

 

Endret av alexander
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Tror en Alaska husky eller lignende polarhund passer flott til slike turer :) De kan fint overnatte ute også. Det er mange hunder som fint klarer å gå lange toppturer, men det er mer praktisk med en med mer pels pga overnattingene på kald årstid. Også er korthårshunder mer utsatt for insektsangrep og stikk. En litt større hund er også mer fordelaktig, siden de har lengere bein og klarer mer tøft terreng (steinur, hopping osv)

Ulempen med dem er at du mest sannsynlig vil måtte ha den i bånd. Det finnes unntak, ja. Men de aller fleste AH må gå i bånd der man kan møte på vilt (Dvs de aller fleste steder). Jeg ser for meg at å kjøre ned bratte bakker i full fart med hund i bånd er litt risikabelt.

En annen ting jeg ville vært litt forsiktig med er belastningen på hunden. Nedoverbakker er der man bør bremse ned farten mest for å unngå skader på hunden. De kan løpe så fort de vil oppover og til dels på flatmark uten risiko for skader, men stor fart nedover er veldig belastende for hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett om man venter på hunden, er jeg usikker på om det er så bra for den å peise nedover i løs og dyp snø. Jeg har jo hatt mine med til fjells og kjørt rooolig nedover med fjellskiene og det har gått bra. Men med carvingski blir det jo en helt annen fart. Bratte nedoverbakker er uansett bratte nedoverbakker. Mye av skader på hund skjer i full fart i nedoverbakker, de skal helst ikke ha større fart enn rolig trav. Så jeg er skeptisk. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å planlegge nårtid valpekull blir født, så det må man ta som det kommer. Det er mer krevende med valp om vinteren og mer hensyn som må tas, så det er klart best å få på sommerstid. Men årstid har ingenting å si om hvor tøff den blir. Mer om hvordan du tilvenner den. :)  Jeg har selv hatt 2 vintervalper og 1 høstvalp. Det var krevende med vintervalpene, men mine var da helt "naken" og frøs veldig og det gjorde miljøtrening litt vanskeligere. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett om man venter på hunden, er jeg usikker på om det er så bra for den å peise nedover i løs og dyp snø. Jeg har jo hatt mine med til fjells og kjørt rooolig nedover med fjellskiene og det har gått bra. Men med carvingski blir det jo en helt annen fart. Bratte nedoverbakker er uansett bratte nedoverbakker. Mye av skader på hund skjer i full fart i nedoverbakker, de skal helst ikke ha større fart enn rolig trav. Så jeg er skeptisk. 

ser poenget ditt ja :) har ikke lyst til å utsette en hund for skader. tror jeg må snakke med noen som har hund i samme omgivelser å finne ut hvordan de gjør dette. takk for svar!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går en del toppturer på vinterstid (randonee), og jeg ville absolutt gått for en hund som er minimum 55 cm høy, ikke for tungt bygget, glad i å løpe, grei å ha løs og som er komfortabel med en viss radius. Av mine hunder er dalmatineren en tilnærmet perfekt toppturshund, hun er akkurat passe høy, lett i kroppen og får ikke panikk om jeg ligger litt foran henne i nedkjøringene (stopper selvfølgelig å venter på henne, og kjører litt saktere når hun er med enn når jeg ikke har med hund). Minusene er at hun er litt tynt pelset og har litt lett for å få såre poter. Skadeaspektet ved å ha med hund på topptur er absolutt noe å tenke på, både med tanke på belastningsskader når man kjører ned og faren for kutt fra stålkantene. Derav kjekt med en hund som naturlig holder litt avstand.. Personlig ville jeg ha lempet litt på kravet om god pels, og gått for korthåret vorsteh, dalmatiner eller en av setterne. Da må man ha med litt ekstra bagasje til overnattingsturene, men et godt dekken og et foret jervehi bør gjøre susen. (Om ikke det finnes en bedre pelset rase over 55 cm som elsker å løpe fort og garantert kan gå løs? Jeg kommer ikke på noen i farta..)

Edit:
Eventuelt kan man kjøpe en liten hund som lett får plass i sekken på vei ned. Kjenner til en som har gått for den varianten også (om ikke helt frivillig, men det funker!).

Endret av Whoopsis
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

ser poenget ditt ja :) har ikke lyst til å utsette en hund for skader. tror jeg må snakke med noen som har hund i samme omgivelser å finne ut hvordan de gjør dette. takk for svar!

 

Til det med belastningsskader vil jeg tro det viktigste er å ha tålmdogighet mens hunden er valp og la den få vokse seg til og bygge muskler får man gønner på nedover. Det vil si at du med valp må belage deg på ett par rolige sesonger. Eller få deg en omplasseringshund. :)

Gjør du det kan jeg ikke helt se det store skadepotensialet på sånt mykt underlag. Nå driver jeg bare med topptur på sykkel og det er jo svimlende lite tid man bruker nedover i forhold til all tid man bruker på å komme seg opp. Utrolig at man gidder holde på egentlig.. :P  

 

Ellers tror jeg på det som Whoopsis skriver om hund, du vil ha en stor nok hund som klarer seg mest selv, men heller ikke en som er for stor når du må hjelpe til. 

Schäfer er selvfølgelig perfekt. :D:D

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en samboer som er en del på toppturer på vinteren, pga skadefaren så får ikke han ha med seg en eneste hund... Han har stålkanter på skiene og det kan være livsfarlig. Nei man prøver ikke å kjøre på bikkja, men uhell skjer og stålkantene kan skade hunden alvorlig dersom du kommer borti den... 

Angående rase så tror jeg at jeg ville sett mot fuglhundrasene. Vorsteh evt engelsk setter!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må opp en størrelse og se på borzoien :) Jeg bruker mine slik som du ønsker å kunne bruke hund.  Om du velger en fra linjer som ikke blir så kjempestore . De har pels til å tåle mye kulde , er høybeinte og lette , klarer seg fint i snø og tungt terreng. Selv de største hannene blir sjeldent over 50 kilo. Minuset er at de jakter men de har nok ikke samme utferdstrangen som en husky . Om de ikke slår ut på noe så holder de seg nærmere enn en løs fuglehund .

Endret av yurij
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...