Gå til innhold
Hundesonen.no

Topptur-hund


alexander
 Share

Recommended Posts

hei, jeg er ute etter en Turhund som kan være med på toppturer, går hovedsakelig på vinteren, i bratt lende 30grader+ helning,
stort sett dagsetapper men noen 2-3 dagers turer med overnatting i telt kan det bli.

hadde forestilt meg en korthåret hund og ikke alt for stor. noe lignende Beagle kanskje?
klarer en sånn type hund dette? synspunkter og tips taes imot med stor takk.

Endret av alexander
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velg også en rase med lengre bein enn beagel. Den skal greie å løpe etter i løssnø og da blir de små hundene for kortbeinte. 

Kjører du ned på ski? Usikker på om noen hunder greier å holde følge når en god skiløper setter utfor nedover fjellsidene. Skaderisikoen er også noe. 

Evt. får du vente på den :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

mente 30grader bratt som i vinkling på terrenget, beklager den...
så lenge den tåler rundt -15 så burde dette holde.

Ah skjønner! Uansett, lurt å gå for en hardfør rase som trives i kulden og som vil trives med denne typen aktiviteter.  Beagle er både kortbeint og korthåret. 15minus er kaldt det og, spesielt i vind som joachim skriver. Ville sett nærmere på polarhunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror en Alaska husky eller lignende polarhund passer flott til slike turer :) De kan fint overnatte ute også. Det er mange hunder som fint klarer å gå lange toppturer, men det er mer praktisk med en med mer pels pga overnattingene på kald årstid. Også er korthårshunder mer utsatt for insektsangrep og stikk. En litt større hund er også mer fordelaktig, siden de har lengere bein og klarer mer tøft terreng (steinur, hopping osv)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke kort pels noe problem iht vinter og snø, tvert i mot, så slipper man kladding og pelstull. Det slipper man også med polare raser. De vil derimot slite litt med høy aktivitet i varme. Feks løping og sykling i varme. En korthåret vorsteh feks, vil tåle begge ytterpunkter fint. Det bør også en alaska husky med moderat pels gjøre. En beagle vil tåle dittbruk helt utmerket, men det er jakthunder, og skal jaktes med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velg også en rase med lengre bein enn beagel. Den skal greie å løpe etter i løssnø og da blir de små hundene for kortbeinte. 

Kjører du ned på ski? Usikker på om noen hunder greier å holde følge når en god skiløper setter utfor nedover fjellsidene. Skaderisikoen er også noe. 

Evt. får du vente på den :) 

kjører ned på ski ja, hadde tenkt å vente på den :) har sett flere i troms som gjør dette og det ser til å gå fint ut så lenge hunden er fjellvant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror en Alaska husky eller lignende polarhund passer flott til slike turer :) De kan fint overnatte ute også. Det er mange hunder som fint klarer å gå lange toppturer, men det er mer praktisk med en med mer pels pga overnattingene på kald årstid. Også er korthårshunder mer utsatt for insektsangrep og stikk. En litt større hund er også mer fordelaktig, siden de har lengere bein og klarer mer tøft terreng (steinur, hopping osv)

skjønner, høres nokk ut som jeg må etter noe som er litt større ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nydelige hunder! :)  må studere Shiba litt ja :)

 

Endret av alexander
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Tror en Alaska husky eller lignende polarhund passer flott til slike turer :) De kan fint overnatte ute også. Det er mange hunder som fint klarer å gå lange toppturer, men det er mer praktisk med en med mer pels pga overnattingene på kald årstid. Også er korthårshunder mer utsatt for insektsangrep og stikk. En litt større hund er også mer fordelaktig, siden de har lengere bein og klarer mer tøft terreng (steinur, hopping osv)

Ulempen med dem er at du mest sannsynlig vil måtte ha den i bånd. Det finnes unntak, ja. Men de aller fleste AH må gå i bånd der man kan møte på vilt (Dvs de aller fleste steder). Jeg ser for meg at å kjøre ned bratte bakker i full fart med hund i bånd er litt risikabelt.

En annen ting jeg ville vært litt forsiktig med er belastningen på hunden. Nedoverbakker er der man bør bremse ned farten mest for å unngå skader på hunden. De kan løpe så fort de vil oppover og til dels på flatmark uten risiko for skader, men stor fart nedover er veldig belastende for hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett om man venter på hunden, er jeg usikker på om det er så bra for den å peise nedover i løs og dyp snø. Jeg har jo hatt mine med til fjells og kjørt rooolig nedover med fjellskiene og det har gått bra. Men med carvingski blir det jo en helt annen fart. Bratte nedoverbakker er uansett bratte nedoverbakker. Mye av skader på hund skjer i full fart i nedoverbakker, de skal helst ikke ha større fart enn rolig trav. Så jeg er skeptisk. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å planlegge nårtid valpekull blir født, så det må man ta som det kommer. Det er mer krevende med valp om vinteren og mer hensyn som må tas, så det er klart best å få på sommerstid. Men årstid har ingenting å si om hvor tøff den blir. Mer om hvordan du tilvenner den. :)  Jeg har selv hatt 2 vintervalper og 1 høstvalp. Det var krevende med vintervalpene, men mine var da helt "naken" og frøs veldig og det gjorde miljøtrening litt vanskeligere. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett om man venter på hunden, er jeg usikker på om det er så bra for den å peise nedover i løs og dyp snø. Jeg har jo hatt mine med til fjells og kjørt rooolig nedover med fjellskiene og det har gått bra. Men med carvingski blir det jo en helt annen fart. Bratte nedoverbakker er uansett bratte nedoverbakker. Mye av skader på hund skjer i full fart i nedoverbakker, de skal helst ikke ha større fart enn rolig trav. Så jeg er skeptisk. 

ser poenget ditt ja :) har ikke lyst til å utsette en hund for skader. tror jeg må snakke med noen som har hund i samme omgivelser å finne ut hvordan de gjør dette. takk for svar!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går en del toppturer på vinterstid (randonee), og jeg ville absolutt gått for en hund som er minimum 55 cm høy, ikke for tungt bygget, glad i å løpe, grei å ha løs og som er komfortabel med en viss radius. Av mine hunder er dalmatineren en tilnærmet perfekt toppturshund, hun er akkurat passe høy, lett i kroppen og får ikke panikk om jeg ligger litt foran henne i nedkjøringene (stopper selvfølgelig å venter på henne, og kjører litt saktere når hun er med enn når jeg ikke har med hund). Minusene er at hun er litt tynt pelset og har litt lett for å få såre poter. Skadeaspektet ved å ha med hund på topptur er absolutt noe å tenke på, både med tanke på belastningsskader når man kjører ned og faren for kutt fra stålkantene. Derav kjekt med en hund som naturlig holder litt avstand.. Personlig ville jeg ha lempet litt på kravet om god pels, og gått for korthåret vorsteh, dalmatiner eller en av setterne. Da må man ha med litt ekstra bagasje til overnattingsturene, men et godt dekken og et foret jervehi bør gjøre susen. (Om ikke det finnes en bedre pelset rase over 55 cm som elsker å løpe fort og garantert kan gå løs? Jeg kommer ikke på noen i farta..)

Edit:
Eventuelt kan man kjøpe en liten hund som lett får plass i sekken på vei ned. Kjenner til en som har gått for den varianten også (om ikke helt frivillig, men det funker!).

Endret av Whoopsis
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

ser poenget ditt ja :) har ikke lyst til å utsette en hund for skader. tror jeg må snakke med noen som har hund i samme omgivelser å finne ut hvordan de gjør dette. takk for svar!

 

Til det med belastningsskader vil jeg tro det viktigste er å ha tålmdogighet mens hunden er valp og la den få vokse seg til og bygge muskler får man gønner på nedover. Det vil si at du med valp må belage deg på ett par rolige sesonger. Eller få deg en omplasseringshund. :)

Gjør du det kan jeg ikke helt se det store skadepotensialet på sånt mykt underlag. Nå driver jeg bare med topptur på sykkel og det er jo svimlende lite tid man bruker nedover i forhold til all tid man bruker på å komme seg opp. Utrolig at man gidder holde på egentlig.. :P  

 

Ellers tror jeg på det som Whoopsis skriver om hund, du vil ha en stor nok hund som klarer seg mest selv, men heller ikke en som er for stor når du må hjelpe til. 

Schäfer er selvfølgelig perfekt. :D:D

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en samboer som er en del på toppturer på vinteren, pga skadefaren så får ikke han ha med seg en eneste hund... Han har stålkanter på skiene og det kan være livsfarlig. Nei man prøver ikke å kjøre på bikkja, men uhell skjer og stålkantene kan skade hunden alvorlig dersom du kommer borti den... 

Angående rase så tror jeg at jeg ville sett mot fuglhundrasene. Vorsteh evt engelsk setter!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må opp en størrelse og se på borzoien :) Jeg bruker mine slik som du ønsker å kunne bruke hund.  Om du velger en fra linjer som ikke blir så kjempestore . De har pels til å tåle mye kulde , er høybeinte og lette , klarer seg fint i snø og tungt terreng. Selv de største hannene blir sjeldent over 50 kilo. Minuset er at de jakter men de har nok ikke samme utferdstrangen som en husky . Om de ikke slår ut på noe så holder de seg nærmere enn en løs fuglehund .

Endret av yurij
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...