Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal aldri klippe klørne igjen! Aldri!


Gjest
 Share

Recommended Posts

Har valp i hus, og har holdt på med å ta på labbene daglig. Klippet litt klør her og der.

I dag var det på tide med en skikkelig klipp. Han har noen hvite klør og noen svarte. De hvite gikk fint.

Jeg har hatt hund før og vet dette med svarte/hvite, nerver og blod. Men pappa var den som klippet alle hundene våre, nå er jeg alene om å ta vare på hunden og katten min. Katten går fint, aldri noe blod eller noe traumatiserende, hos han er kloklipping kos for jeg øvde fra han kom i hus.

Men i dag skjedde det. To blodige klør, svarte faenskaper. Aldri mer. Tårene renner og valpen er pakket i så mye godbiter han ruller bortover gulvet snart.

Neste gang ringer jeg pappa, eller tar han med til dyrebutikk. Jeg vil ikke ha ansvar for de smertene han får.

Begge var mye, mye lenger enn de andre, men jeg startet veldig forsiktig, få millimeter, men allikevel ble det hyl og blod og mange tårer fra meg fra første klipp. Den ene var hans feil, og litt min, han tok labben inn akkurat i det jeg klipte.

Men den andre var bare idiot og begynte å blø etter få millimeter, selv om at den var så lang at den kom til å bli ubehagelig hvis den fikk bli lengre.

På grunn av dette forumet fikk jeg stoppet blødningen med papir og kaldt vann.

Må kjøpe slik blodstopp pulver. Den tråden jeg fant er arkivert. Men har noen spørsmål, kan det kjøpes hos dyrebutikk? Eller veterinær? Eller apotek? Og hvor dyrt er det? Funker det på smertene eller bare blodet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror 99% av alle som har hund har klippet feil! Nyere forskning foretatt akkurat nå viser det. Jeg klipte feil senest i går, men det så jeg ikke før jeg var ferdig. Det var kanskje med på å gjøre

Sorry, men dette er jo et klassisk eksempel på hvordan en hundeeier gjør vondt verre for valpen. Klipper man feil så klipper man feil. Det er ikke noen krise. Det er nok ubehagelig for hunden, men sel

Vel jeg skjønner at du er sjokkert, og lei deg på hundens vegne. Men vet du hva? det er ikke farlig. Dette har skjedd alle inkl meg selv. Det er bare å gjøre det igjen, og igjen og igjen til du mestre

Posted Images

Kan kjøpes på dyrebutikker ja.

Trøst deg med at blodig kloklipp sikkert er verre for den som klipper enn for hunden. Jeg har en gang oppdaget blod etter kloklipp, som hunden min ikke hadde reagert på i det hele tatt. Men få det gjort hos noen som er vant til å gjøre det, og følg nøye med på hvordan de vurderer hvor langt inn man kan klippe. Etter hvert blir kloklipp en udramatisk rutine for de fleste hunder og hundeeiere. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel jeg skjønner at du er sjokkert, og lei deg på hundens vegne. Men vet du hva? det er ikke farlig. Dette har skjedd alle inkl meg selv. Det er bare å gjøre det igjen, og igjen og igjen til du mestrert det. Når du pakker hunden inn i godbiter og trøster den, så lærer det at dette er kjempe farlig, og blir neppe medgjørlig neste gang dere skal klippe. Bare tenk at dette går bra, neste gang klarer vi det sammen. Du kan f.eks ta èn klo om dagen, for å gjøre deg selv trygg på klippingen.

Evnt kan du kjøpe en klosliper, det bruker jeg, da min ene hund er hysterisk for å få klippet klør.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste har gjort det.

Jeg klippet for langt inn på min med lyse klør en gang, fordi han nappet til seg labben akkurat i det jeg klippet.

Det blødde og blødde, men det var nok verre for meg enn for han.

Har en med kun svarte klør også, og jeg var skeptisk til å klippe de, men nå går det som bare det, det også.

Øvelse gjør mester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt vanlig å klippe feil! Jeg har gjort det mange ganger. Første gangen det skjedde hadde jeg ikke blodstopp og skulle prøve et triks jeg hadde hørt med fyrstikk. Bikkja hyla til og fikk kjempevondt. :P Pakka inn labben i tørkepapir og maskeringstape før jeg kjørte i hui og hast til dyrebutikken. Blod i halve leiligheten. Huff.

Jeg har lært litt etter dette og klipper feil innimellom fremdeles. Jeg prøver å klippe litt og litt, men plutselig trekker hunden til seg benet eller lignende. Hehe.

Jeg synes det er best når hunden er skikkelig sliten etter tur. Det går også ann å få hjelp ved at en gir godbiter og en klipper. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære @miomio: Det er helt menneskelig å klippe litt langt noen ganger. :heart: Det betyr verken at du har skamfert, mishandla eller traumatisert hunden din for alltid, eller at du er uegna som hundeeier.

Noen hunder er mer dramatiske enn andre. Min rase er feks tradisjonelt svært redde for føttene sine, og mange lager et ******* både før og under kloklipp. Andre er veldig håndterbare og lar seg villig klippe. Andre, som mine, ligger tilogmed bare der til tross for at blodet pumper ut av neglen og lar seg bli klipt ferdig, de få gangene jeg har bomma skikkelig. :P

Hvorfor forteller jeg deg dette? For å understreke at sjøl om dette var grusomt og valpen sikkert viste med hele seg at dette var forferdelig, så var det nok verre for deg. Når to shibadronninger overlever gjentatte feilklipp og fortsatt kommer løpende av forventning når klosaksa tas fram, så klarer du å snu dette til noe positivt også. :) Klart det er vondt å bli klipt i nerva, men om du er forsiktig og skaler av tynne flak av gangen, så er det faktisk begrensa hvor langt innpå du var. Og om valpen er veldig liten, så anbefaler jeg å bruke en vanlig negleklipper til mennesker inntil det blir for smått, da har du mye bedre kontroll. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror 99% av alle som har hund har klippet feil! Nyere forskning foretatt akkurat nå viser det.

Jeg klipte feil senest i går, men det så jeg ikke før jeg var ferdig. Det var kanskje med på å gjøre at hunden heller ikke reagerte, siden jeg ikke ble stressa/unnskyldende.

Ikke gi deg, det er skikkelig upraktisk og uøkonomisk å dra til veterinær/dyrebutikk hver gang.

Klipper du feil igjen så ikke lag noe nummer ut av det. Lat som ingenting, og fortsett med klippingen. Det beste er jo å avslutte når du har klippet riktig, ikke avslutte når hunden får vondt. Da forbinder den kloklipp med noe negativt.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shit happens! Alle klipper feil en gang i blant! Det er ubehagelig, både for deg og for hunden, men dere får det så mye bedre i lengden hvis du legger det bak deg og bare går videre. :)

Vet godt hvordan det er å klippe en sprellemann - min har en tendens til å rykke mye i labbene sine når vi holder på. Men klippe må vi bare!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går seg til. Om klørne er lange og du ikke kan ta noe særlig i lengden så kan du skave av litt på toppen så den blir smalere, det legger mer press på nerven og den vil trekke seg tilbake. Du må også klippe lengden ofte og lite, det kommer å ta tid, men etterhvert så blir nerven lengre inn og klørne kortere. Blod kan komme uten at hunden har fått vondt også, det ligger blodårer utenfor nerven så om du bare har tatt litt for mye så er det mest sannsynlig blod uten at du har rørt nerven. Og som resten har sagt, vi har alle klipt feil og kommer sikkert til å gjøre det igjen, så lenge du får det til så er det bedre du klipper selv for veterinæren kan klippe like mye feil som du kan så dumt å betale noen andre for å gjøre det. Sånn sett er det nok også større sannsynlighet for at det blir feil om noen andre klipper hunden kontra deg selv som kan klippe ofte og lærer din hund å kjenne. Andre vil jo ikke bli kjent med hunden på samme måte som deg. Til slutt lærer du ganske pressist hvor mye du kan ta og hvor ofte. Jeg har to hunder med bare sorte klør og jeg tror bare jeg har klipt feil 3 eller 4 ganger i alle årene jeg har hatt hund, i starten måtte jeg ta bare litt å litt for å lære meg, nå vet jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Alle klipper feil i blandt. Sjeldnere og sjeldnere jo flere man har klippet og blir kjent med sin hund sine klør. Og valper hyler for ingen ting. Det blir litt blod, og kan være litt vondt hvis du klipper veldig langt inn, men det er ikke snakk om noen voldsom smerte for valpen. Voksene hunder rykker til seg labben, slikker bort blodet og bryr seg ikke mer, om man ikke har klipt helt ekstremt feil. Men valper lager litt drama. Om du ikke lager drama, så går det helt fint. Jeg skjønner at du ble fortvila, men du gjør bare vondt værre av å pakke i valpen godbiter og trøste etterpå. Skjer det igjen, så tar du bare rolig til deg valpen og klipper videre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På grunn av dette forumet fikk jeg stoppet blødningen med papir og kaldt vann.

Må kjøpe slik blodstopp pulver. Den tråden jeg fant er arkivert. Men har noen spørsmål, kan det kjøpes hos dyrebutikk? Eller veterinær? Eller apotek? Og hvor dyrt er det? Funker det på smertene eller bare blodet?

Du må ikke kjøpe blodstoppulver, finmalt pepper fungerer utmerket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig forskjellig hvor sensitive klør hunder har. Jeg har en som ikke bryr seg før jeg fysisk treffer nerven, her har klør silblødd uten at hunden har reagert. En av hundene syns det er ubehagelig med en gang det kommer blod (er jo nærmere nerven da ikke sant). Mens den siste hunden tydelig syns det er ubehagelig når jeg er så langt inn at det nærmer seg blodet, og hun får direkte vondt de gangene jeg klipper så langt at det begynner å blø. Som en konsekvens av dette er jeg selvsagt mye mer forsiktig når jeg klipper de to første.

Likevel er det jo bare sånn at uhell skjer, og det er ingen krise når det først har skjedd. Det er viktig å ikke lage noe oppstyr rundt det, men fortsette som at ingenting har skjedd. En god klotang gjør det mye enklere, husk å bytte den ut med jevne mellomrom (en sløv saks er ubehagelig å bli klippet med). Selv liker jeg den røde klotangen til Miller.

Tips for at du ikke skal oppleve å klippe for mye fordi hunden sparker opp i det du klipper:

- Hold en finger på kloen akkurat der du skal klippe, slik at saksen hviler på fingeren din. Dersom hunden rykker til i det du klipper vil tangen følge etter, i og med at den ligger på fingeren din. Derfor vil du heller ikke oppleve å klippe for langt. Vet ikke om det var forstålig, jeg skal ta et bilde til deg om det ikke gir mening.

Pepper i blødende sår? Det hørtes ubehagelig ut..

Veldig enig... Så lite det koster for en boks med blodstoppulver syns jeg man kan påkoste seg det altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også klippet feil flere ganger, og alle hundene har det gått veldig fint med. Skjønner at det kan være en ubehagelig opplevelse, for noen ganger kan det blø værre enn skaden er.

Klipp litt og litt neste gang, så skal du se at dere blir trygge på kloklipp igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pepper i blødende sår? Det hørtes ubehagelig ut..

Går helt fint det. Hadde ikke foreslått pepper hvis jeg visste det var ubehagelig for hunden. Har ikke prøvd på egne hunder, men på en annen, det var ingen reaksjon fra hunden som tilsa at det var ubehagelig og blødningen stoppet umiddelbart.

Du kan f.eks. bruke pepper på deg selv hvis du er uheldig og skjærer deg på papir. Det er selvfølgelig ikke egnet til store sår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke så nøye om jeg klipper til det blør, så lenge jeg ikke er borti nerver.
Jeg klipper alltid så nærme som overhodet mulig, og da risikerer man at man i ny og ne treffer sånn at det blør.
Veldig udramatisk, og det er bedre å late som ingenting og fortsette klippingen, enn å gjøre en stor ting ut av det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan fint klippe dem til blods uten at man er borti selve nerva. Det har jeg gjort flere ganger, og bikkja sover ufortrødent videre. Den ene gangen jeg tok nerva hylskrek han, og så var han tilbake til normalen i neste sekund, og kloklippinga forløp videre som normalt, bortsett fra at det så ut som noen hadde blitt drept på trappa. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...