Gå til innhold
Hundesonen.no

Gifte seg i kirken når man ikke er kristen i det hele tatt


Mirai
 Share

Recommended Posts

Jeg er ikke av den formening at man må være 100% kristen for å kunne gifte seg i kirken. I mitt holde er det greit å tro på noe "større" og kanskje deler av kristendommen, fellesskapet osv. Det er sikkert veldig individuelle grenser her!

Det jeg tenker på nå er de som gifter seg i kirken og ikke er kristen 1% en gang, om man kan måle religionstro i prosent :P . Har flere bekjente som skal gifte seg i kirken, ingen av dem er kristne eller har noe til overs for kristendom. En person satt senest idag og var forbanna på Facebook fordi h*n hadde mottatt valgkort til kirkevalget og skrev at kristne var en gjeng med jævla svindlere og det var juks satt i system fordi h*n ikke er medlem av kirken (og da hadde h*n allerede mottatt en bekreftende epost fra kirkekontoret om at de hadde fjernet h*n som medlem fordi mange er innmeldt ved feil).

Dette er sikkert ikke et ensomt tilfelle ved bruk av kirken som lokale når man gifter seg. Mange mener dette om kirken og ønsker å gifte seg der allikevel.

Er det bare meg som reagerer på en sånn bruk av kirken? For meg er det litt annerledes enn å leie det lokale bygdehuset for å bruke som lokale..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ingenting av dette er unikt kristent, disse verdiene blir predikert i alle religioner såvidt jeg vet. (På en annen side er det mange kristne - både miljøer og hele kulturer - som slår både barn og mak

Jeg er litt der selv. Kan ikke fatte og begripe at folk gifter seg i kirka når de ikke selv er kristne eller har bittelitt tro en gang. Jeg kjenner jeg blir provosert de få gangene jeg må i kirka selv

Tull. Det å anta at kvinner var underlegne menn i vikingtiden er å tilskrive dem moderne ideal som ikke eksisterer. Mye nyere forskning tyder på at vikingsamfunn var overraskende egalitære, allerede i

Jeg er litt der selv. Kan ikke fatte og begripe at folk gifter seg i kirka når de ikke selv er kristne eller har bittelitt tro en gang. Jeg kjenner jeg blir provosert de få gangene jeg må i kirka selv av mye av det som blir formidlet. Jeg er ikke kristen, ei heller tror jeg på noen religion, og er ganske trygg på det. Kan jo hende det er derfor jeg kjenner det blir så feil også. Mange jeg kjenner som døper barna sine og gifter seg i kirka begrunner det med tradisjon, noe som for meg blir så utrolig feil.

Som dere skjønner kommer jeg aldri til å gifte meg i kirka om bryllup skulle være aktuelt, og ei heller aldri døpe eventuelle barn, fordi jeg føler det blir så feil.

Jeg synes man skal mene det man gjør, man må kunne stå for det, og ikke bare gjøre det fordi det er tradisjon. Man må kunne stå for det som blir formidlet under seremoniene ha en viss form for tro, for ellers blir det "falskt" i mine øyne. Men det er slik jeg ser det :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der har jeg satt ned foten til gubben; hvis vi gifter oss, så blir det ikke i kirka. For meg så blir det totalt feil å stå foran en gud man ikke tror på, å love histen og pisten..

Jeg vil heller ikke at evnt barn skal døpes, men der er gubben sin fot nede igjen. Så hva som skjer der, får egentlig bare tiden evnt vise!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gifta meg i kirken, jeg er ikke spesielt kristen, og jeg ble skilt ikke så lenge etter at jeg gifta meg. Det var mitt valg, og jeg kan ikke helt se hvorfor folk som ikke kjenner meg, som ikke har noe forhold til kirka sjøl, og som ikke på noen måte ble berørt av mitt valg om kirkebryllup, skal bli provosert over det. Enlighten me, please?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man ikke ha en vielse i kirken uten å ha en spesielt kristen vielse? Mener å huske at det går an..

Jeg er ikke religiøs og har ikke noe stort behov for å gifte meg i kirke, men dersom det eventuelt er viktig for fyren jeg gifter meg med så gjør det meg ikke så mye heller. Det er veldig pent i mange kirker da; og selv om ikke alle synes det er et særlig godt argument, så er det jo tradisjon også - så jeg hadde ikke reagert om en ateist jeg kjenner hadde giftet seg der heller. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi giftet oss i kirken uten å ha noe veldig kristen vielse. Presten vår mente at det var dumt at det var så mye snakk om Gud og Jesus i en vielse, da det ikke er dem som gifter seg, men brudeparet.

Jeg er ikke så veldig kristen, men giftet meg med en mann som er vokst opp i kristen tro uten å være veldig kristen, men mor og søster jobber i kirken. Føltes derfor veldig naturlig for oss å velge en kristelig vielse.

Edit: Skriveleifer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kirken stiller seg til det er meg mindre interessant, min personlige mening er at alle som driver med kirkelige feiringer (kirkelig bryllup, dåp og konfirmasjon) burde ha en tilknytning til kristendommen. Er man ikke-troende som har meldt seg ut av den norske kirke og som spenderer dagene på å trash-talke kristendommen på internett eller rund kaffebordet så er det utrolig hyklersk å skulle høste "fruktene" uten å være troende. Men det er bare jeg som er 100% bitter og ærlig om saken :P

image.png?w=400&c=1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pga særstillinga til "Den Norske kirke", så ser jeg ikke et stort problem med å utnytte noen av fordelene med den ordninga, som f.eks å gifte seg i fine lokaler eller stemme ved kirkevalg på liberale kandidater.

Som medlem av "Den Norske kirke" har man, selv om man ikke er klar over det, faktisk betalt for dette via bevilgninger fra staten i årevis (kirka får en viss sum pr medlem, det får forøvrig andre religiøse organisasjoner også).

Om det ikke var snakk om "Den Norske kirke" ville jeg vært langt mer skeptisk til å bruke religiøse bygg uten å ha personlig tilknytning til religionen. Men når "Den Norske kirke" har den posisjonen den har i dagens samfunn syns jeg det er en naturlig konsekvens at folk "utnytter" ordninga litt.

En person i paret må være medlem i "Den Norske kirke" for å kunne bruke de til giftemål. Og så vidt jeg husker fra når kjentfolk har gifta seg er man nødt til å ha en liten religiøs preken inni der, trenger ikke være mye, men det kommer ann på presten.

Den kirka du sokner til er forøvrig gratis å bruke til giftemål, inkludert sermoni. Andre alternativer kan fort koste en del.

red: endra begrepet "statskirke" til "den norske kirke"

Endret av Tekopp
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg som ikke er religiøs så hadde det vært uaktuelt å gifte meg i en kirke, men ellers så er jeg ikke så veldig engasjert når det gjelder temaet. Men jeg lurer litt på om dem som sier at det ikke kommer på tale å gifte seg i en kirke også tenker det samme om begravelser? Eller er det ene greit og det andre ikke? Og i så fall hvorfor?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg som ikke er religiøs så hadde det vært uaktuelt å gifte meg i en kirke, men ellers så er jeg ikke så veldig engasjert når det gjelder temaet. Men jeg lurer litt på om dem som sier at det ikke kommer på tale å gifte seg i en kirke også tenker det samme om begravelser? Eller er det ene greit og det andre ikke? Og i så fall hvorfor?

For meg var det uaktuelt å gifte meg i kirken, og jeg vil heller ikke ha begravelsen min i en kirke. Kirken er faktisk i aller høyeste grad et religiøst lokale, og jeg er ikke religiøs. Derimot har jeg ingen trang til å ha noen mening om hva andre gjør, jeg tror ikke Gud blir hverken sur eller sint hvis ikkekristne ønsker å gifte seg i huset hans. :aww:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som synes det er fint å gifte seg i kirke, pga estetikken, det å gå oppover kirkegulvet, komme frem til et alter eller hva det nå enn er. Hyklersk kanskje, men jeg velger å ikke dømme. Jeg syns det var like fint å gifte seg i tingretten jeg ;) Men så hadde jeg aldri fantasier om bryllup fra jeg var barn, slik mange har...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.human.no/Aktuelt/Nyheter/2015/mars/finansiering-av-tros--og-livssynsamfunn/

Prøver å finne noen som er litt mer nøytral, men dette var den ryddigste fremstillingen jeg fant nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg som ikke er religiøs så hadde det vært uaktuelt å gifte meg i en kirke, men ellers så er jeg ikke så veldig engasjert når det gjelder temaet. Men jeg lurer litt på om dem som sier at det ikke kommer på tale å gifte seg i en kirke også tenker det samme om begravelser? Eller er det ene greit og det andre ikke? Og i så fall hvorfor?

Jeg mener det samme om begravelse :)

Og jeg blir ikke provosert av at andre gifter seg i kirka uten en tro, bare så det ikke blir en misforståelse :) Jeg bare skjønner ikke helt hvorfor man gjør det, men det er selvsagt opp til hver enkelt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går vel litt på den greia å gå ned kirkegulvet på armen til far i hvit kjole og slør som gjør det. Jeg er ikke kristen, ikke døpt eller kirkelig konfirmert men er ikke umulig at det blir kirkebryllup av den grunn. Fordi jeg drømmer om hele settingen et kirkebryllup gir. Kirker har sin sjarm og det er et vakkert sted å bli viet.

Nå er ikke bryllup noe tema her med det første så kirkebryllup vs ikke er ikke noe jeg tenker så mye på. Viktigste for meg er mannen (som forøvrig mener at bryllupet skal være i kirken)

Men joda, selv om jeg ikke tror på gud så er ikke det rart for meg å evt gifte meg i en kirke. Synes det virker fint jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har større problemer med dåp enn med kristelig bryllup, det har noe med barns religionsfrihet å gjøre.

For meg er det ganske viktig å skille religion og tradisjon, selv om det til tider er vanskelig å gjennomføre ( jul, påske etc ).

Kristelig bryllup i mellom to som ikke tror på Gud skjønner jeg bare ikke noe av.

Jeg synes det er underlig at man velger å starte et ekteskap ved å sverge på en Gud man ikke tror på.

Jeg tror ikke på Gud, men jeg respekterer troen og jeg respekterer kirkerommet..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvor stor den personlige tro er, så lever vi i et samfunn der det er kristen levesett..

Så for meg er det helt naturlig å døpe i kirken, gifte seg i kirken, ha begravelsen der..

Selv om min personlige tro ikke er så veldig sterk akkurat, så føler jeg ike på noen måte noe negativt rundt religionen i seg selv eller forholdet med det.. Jeg har større problemer med hvordan folk bruker religionen innimellom..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke kristen, tror ikke på noen gud. Likevel er jeg døpt, og jeg ønsker å gifte meg i kirken. Ser ikle hvorfor det skal være så så galt. Jeg er medlem av den norske kirke, og kirken er vel bare glad jo flere medlemmer og folk som bruker kirken de har. Respekterer dem som velger annet selvfølgelig, men for meg (og alle jeg kjenner) er det naturlig å både døpes, giftes og begraves i kirken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg var det uaktuelt å gifte meg i kirken, og jeg vil heller ikke ha begravelsen min i en kirke. Kirken er faktisk i aller høyeste grad et religiøst lokale, og jeg er ikke religiøs. Derimot har jeg ingen trang til å ha noen mening om hva andre gjør, jeg tror ikke Gud blir hverken sur eller sint hvis ikkekristne ønsker å gifte seg i huset hans. :aww:

Men hvordan foregår en begravelse som ikke er i kirken? Man blir vel fortsatt begravd på kirkegården?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kirken er noe mer enn det religiøse. Det har vært et kulturelt samlingspunkt gjennom historien i alle livsoverganger siden kristendommen slo rot i Norge.

Jeg forstår og har ikke noe problem med at noen ønsker å ha den biten av bryllupet, tradisjonen og ritualet som er så kjent, kjært og verdiladet uten at de har noe forhold til troen.

Det hadde føltes veldig feil for meg, men har ikke noe problem med at det føles riktig for andre. Det går jo ikke ut over noen, så folk må da få gjøre som de vil.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
×
×
  • Opprett ny...