Gå til innhold
Hundesonen.no

Gifte seg i kirken når man ikke er kristen i det hele tatt


Mirai
 Share

Recommended Posts

Jeg er ikke av den formening at man må være 100% kristen for å kunne gifte seg i kirken. I mitt holde er det greit å tro på noe "større" og kanskje deler av kristendommen, fellesskapet osv. Det er sikkert veldig individuelle grenser her!

Det jeg tenker på nå er de som gifter seg i kirken og ikke er kristen 1% en gang, om man kan måle religionstro i prosent :P . Har flere bekjente som skal gifte seg i kirken, ingen av dem er kristne eller har noe til overs for kristendom. En person satt senest idag og var forbanna på Facebook fordi h*n hadde mottatt valgkort til kirkevalget og skrev at kristne var en gjeng med jævla svindlere og det var juks satt i system fordi h*n ikke er medlem av kirken (og da hadde h*n allerede mottatt en bekreftende epost fra kirkekontoret om at de hadde fjernet h*n som medlem fordi mange er innmeldt ved feil).

Dette er sikkert ikke et ensomt tilfelle ved bruk av kirken som lokale når man gifter seg. Mange mener dette om kirken og ønsker å gifte seg der allikevel.

Er det bare meg som reagerer på en sånn bruk av kirken? For meg er det litt annerledes enn å leie det lokale bygdehuset for å bruke som lokale..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ingenting av dette er unikt kristent, disse verdiene blir predikert i alle religioner såvidt jeg vet. (På en annen side er det mange kristne - både miljøer og hele kulturer - som slår både barn og mak

Jeg er litt der selv. Kan ikke fatte og begripe at folk gifter seg i kirka når de ikke selv er kristne eller har bittelitt tro en gang. Jeg kjenner jeg blir provosert de få gangene jeg må i kirka selv

Tull. Det å anta at kvinner var underlegne menn i vikingtiden er å tilskrive dem moderne ideal som ikke eksisterer. Mye nyere forskning tyder på at vikingsamfunn var overraskende egalitære, allerede i

Jeg er litt der selv. Kan ikke fatte og begripe at folk gifter seg i kirka når de ikke selv er kristne eller har bittelitt tro en gang. Jeg kjenner jeg blir provosert de få gangene jeg må i kirka selv av mye av det som blir formidlet. Jeg er ikke kristen, ei heller tror jeg på noen religion, og er ganske trygg på det. Kan jo hende det er derfor jeg kjenner det blir så feil også. Mange jeg kjenner som døper barna sine og gifter seg i kirka begrunner det med tradisjon, noe som for meg blir så utrolig feil.

Som dere skjønner kommer jeg aldri til å gifte meg i kirka om bryllup skulle være aktuelt, og ei heller aldri døpe eventuelle barn, fordi jeg føler det blir så feil.

Jeg synes man skal mene det man gjør, man må kunne stå for det, og ikke bare gjøre det fordi det er tradisjon. Man må kunne stå for det som blir formidlet under seremoniene ha en viss form for tro, for ellers blir det "falskt" i mine øyne. Men det er slik jeg ser det :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der har jeg satt ned foten til gubben; hvis vi gifter oss, så blir det ikke i kirka. For meg så blir det totalt feil å stå foran en gud man ikke tror på, å love histen og pisten..

Jeg vil heller ikke at evnt barn skal døpes, men der er gubben sin fot nede igjen. Så hva som skjer der, får egentlig bare tiden evnt vise!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gifta meg i kirken, jeg er ikke spesielt kristen, og jeg ble skilt ikke så lenge etter at jeg gifta meg. Det var mitt valg, og jeg kan ikke helt se hvorfor folk som ikke kjenner meg, som ikke har noe forhold til kirka sjøl, og som ikke på noen måte ble berørt av mitt valg om kirkebryllup, skal bli provosert over det. Enlighten me, please?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man ikke ha en vielse i kirken uten å ha en spesielt kristen vielse? Mener å huske at det går an..

Jeg er ikke religiøs og har ikke noe stort behov for å gifte meg i kirke, men dersom det eventuelt er viktig for fyren jeg gifter meg med så gjør det meg ikke så mye heller. Det er veldig pent i mange kirker da; og selv om ikke alle synes det er et særlig godt argument, så er det jo tradisjon også - så jeg hadde ikke reagert om en ateist jeg kjenner hadde giftet seg der heller. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi giftet oss i kirken uten å ha noe veldig kristen vielse. Presten vår mente at det var dumt at det var så mye snakk om Gud og Jesus i en vielse, da det ikke er dem som gifter seg, men brudeparet.

Jeg er ikke så veldig kristen, men giftet meg med en mann som er vokst opp i kristen tro uten å være veldig kristen, men mor og søster jobber i kirken. Føltes derfor veldig naturlig for oss å velge en kristelig vielse.

Edit: Skriveleifer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kirken stiller seg til det er meg mindre interessant, min personlige mening er at alle som driver med kirkelige feiringer (kirkelig bryllup, dåp og konfirmasjon) burde ha en tilknytning til kristendommen. Er man ikke-troende som har meldt seg ut av den norske kirke og som spenderer dagene på å trash-talke kristendommen på internett eller rund kaffebordet så er det utrolig hyklersk å skulle høste "fruktene" uten å være troende. Men det er bare jeg som er 100% bitter og ærlig om saken :P

image.png?w=400&c=1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pga særstillinga til "Den Norske kirke", så ser jeg ikke et stort problem med å utnytte noen av fordelene med den ordninga, som f.eks å gifte seg i fine lokaler eller stemme ved kirkevalg på liberale kandidater.

Som medlem av "Den Norske kirke" har man, selv om man ikke er klar over det, faktisk betalt for dette via bevilgninger fra staten i årevis (kirka får en viss sum pr medlem, det får forøvrig andre religiøse organisasjoner også).

Om det ikke var snakk om "Den Norske kirke" ville jeg vært langt mer skeptisk til å bruke religiøse bygg uten å ha personlig tilknytning til religionen. Men når "Den Norske kirke" har den posisjonen den har i dagens samfunn syns jeg det er en naturlig konsekvens at folk "utnytter" ordninga litt.

En person i paret må være medlem i "Den Norske kirke" for å kunne bruke de til giftemål. Og så vidt jeg husker fra når kjentfolk har gifta seg er man nødt til å ha en liten religiøs preken inni der, trenger ikke være mye, men det kommer ann på presten.

Den kirka du sokner til er forøvrig gratis å bruke til giftemål, inkludert sermoni. Andre alternativer kan fort koste en del.

red: endra begrepet "statskirke" til "den norske kirke"

Endret av Tekopp
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg som ikke er religiøs så hadde det vært uaktuelt å gifte meg i en kirke, men ellers så er jeg ikke så veldig engasjert når det gjelder temaet. Men jeg lurer litt på om dem som sier at det ikke kommer på tale å gifte seg i en kirke også tenker det samme om begravelser? Eller er det ene greit og det andre ikke? Og i så fall hvorfor?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg som ikke er religiøs så hadde det vært uaktuelt å gifte meg i en kirke, men ellers så er jeg ikke så veldig engasjert når det gjelder temaet. Men jeg lurer litt på om dem som sier at det ikke kommer på tale å gifte seg i en kirke også tenker det samme om begravelser? Eller er det ene greit og det andre ikke? Og i så fall hvorfor?

For meg var det uaktuelt å gifte meg i kirken, og jeg vil heller ikke ha begravelsen min i en kirke. Kirken er faktisk i aller høyeste grad et religiøst lokale, og jeg er ikke religiøs. Derimot har jeg ingen trang til å ha noen mening om hva andre gjør, jeg tror ikke Gud blir hverken sur eller sint hvis ikkekristne ønsker å gifte seg i huset hans. :aww:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange som synes det er fint å gifte seg i kirke, pga estetikken, det å gå oppover kirkegulvet, komme frem til et alter eller hva det nå enn er. Hyklersk kanskje, men jeg velger å ikke dømme. Jeg syns det var like fint å gifte seg i tingretten jeg ;) Men så hadde jeg aldri fantasier om bryllup fra jeg var barn, slik mange har...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.human.no/Aktuelt/Nyheter/2015/mars/finansiering-av-tros--og-livssynsamfunn/

Prøver å finne noen som er litt mer nøytral, men dette var den ryddigste fremstillingen jeg fant nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg som ikke er religiøs så hadde det vært uaktuelt å gifte meg i en kirke, men ellers så er jeg ikke så veldig engasjert når det gjelder temaet. Men jeg lurer litt på om dem som sier at det ikke kommer på tale å gifte seg i en kirke også tenker det samme om begravelser? Eller er det ene greit og det andre ikke? Og i så fall hvorfor?

Jeg mener det samme om begravelse :)

Og jeg blir ikke provosert av at andre gifter seg i kirka uten en tro, bare så det ikke blir en misforståelse :) Jeg bare skjønner ikke helt hvorfor man gjør det, men det er selvsagt opp til hver enkelt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går vel litt på den greia å gå ned kirkegulvet på armen til far i hvit kjole og slør som gjør det. Jeg er ikke kristen, ikke døpt eller kirkelig konfirmert men er ikke umulig at det blir kirkebryllup av den grunn. Fordi jeg drømmer om hele settingen et kirkebryllup gir. Kirker har sin sjarm og det er et vakkert sted å bli viet.

Nå er ikke bryllup noe tema her med det første så kirkebryllup vs ikke er ikke noe jeg tenker så mye på. Viktigste for meg er mannen (som forøvrig mener at bryllupet skal være i kirken)

Men joda, selv om jeg ikke tror på gud så er ikke det rart for meg å evt gifte meg i en kirke. Synes det virker fint jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har større problemer med dåp enn med kristelig bryllup, det har noe med barns religionsfrihet å gjøre.

For meg er det ganske viktig å skille religion og tradisjon, selv om det til tider er vanskelig å gjennomføre ( jul, påske etc ).

Kristelig bryllup i mellom to som ikke tror på Gud skjønner jeg bare ikke noe av.

Jeg synes det er underlig at man velger å starte et ekteskap ved å sverge på en Gud man ikke tror på.

Jeg tror ikke på Gud, men jeg respekterer troen og jeg respekterer kirkerommet..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvor stor den personlige tro er, så lever vi i et samfunn der det er kristen levesett..

Så for meg er det helt naturlig å døpe i kirken, gifte seg i kirken, ha begravelsen der..

Selv om min personlige tro ikke er så veldig sterk akkurat, så føler jeg ike på noen måte noe negativt rundt religionen i seg selv eller forholdet med det.. Jeg har større problemer med hvordan folk bruker religionen innimellom..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke kristen, tror ikke på noen gud. Likevel er jeg døpt, og jeg ønsker å gifte meg i kirken. Ser ikle hvorfor det skal være så så galt. Jeg er medlem av den norske kirke, og kirken er vel bare glad jo flere medlemmer og folk som bruker kirken de har. Respekterer dem som velger annet selvfølgelig, men for meg (og alle jeg kjenner) er det naturlig å både døpes, giftes og begraves i kirken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg var det uaktuelt å gifte meg i kirken, og jeg vil heller ikke ha begravelsen min i en kirke. Kirken er faktisk i aller høyeste grad et religiøst lokale, og jeg er ikke religiøs. Derimot har jeg ingen trang til å ha noen mening om hva andre gjør, jeg tror ikke Gud blir hverken sur eller sint hvis ikkekristne ønsker å gifte seg i huset hans. :aww:

Men hvordan foregår en begravelse som ikke er i kirken? Man blir vel fortsatt begravd på kirkegården?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kirken er noe mer enn det religiøse. Det har vært et kulturelt samlingspunkt gjennom historien i alle livsoverganger siden kristendommen slo rot i Norge.

Jeg forstår og har ikke noe problem med at noen ønsker å ha den biten av bryllupet, tradisjonen og ritualet som er så kjent, kjært og verdiladet uten at de har noe forhold til troen.

Det hadde føltes veldig feil for meg, men har ikke noe problem med at det føles riktig for andre. Det går jo ikke ut over noen, så folk må da få gjøre som de vil.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...