Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Normalt består jo en grad av en viss sammensetning. Dvs de obligatoriske og de valgfrie emnene, samt masteroppgave. En bachelorgrad kan feks ikke bestå av færre enn 180 studiepoeng, men den kan ofte være på litt mer, dersom en student feks har tatt et emne på utveksling og fått dette innpassa. På mitt BA-vitnemål har jeg feks 187,5 studiepoeng med korrekt emnekombinasjon. På en integrert master som du tar, skal du jo i utgangspunktet ha 180 + 120 studiepoeng, men dersom graden du tar ikke har et rigid emnevalgssystem, slik at du kan sette sammen ting sjøl i større grad, vil du nok ha litt mer slingringsmonn. Likevel er det jo ikke meninga at en gjennom et utdanningsløp skal bruke masse tid på emner en ikke får "brukt" til noe, dvs passa det inn i en grad. Jeg ser at visse andre universiteter oppgir samtlige emner studenter har oppnådd også på vitnemålet, mens vi ved UiO oppgir de emnene som faktisk utgjør graden, mens alt en student har tatt framkommer på en karakterutskrift (som alltid legges ved oppnådd grad).

Er noen måneder siden jeg studerte vitnemålet mitt nå, men sånn tror jeg det er til oss også (NTNU). Det er jo et profesjonsstudie på 360 stp, så jeg har "flere" vitnemål. Et hovedvitnemål på fancy papir med oppnådd akademisk tittel som bare har tre karakterer, en gjennomsnittskarakter på første halvdelen av studiet, så gjennomsnittskarakter på andre halvdel av studiet, og så karakteren på avhandlinga mi. "Vitnemål nr 2" har karakterene på alle emnene som inngår i graden, og sist en karakterutskrift med alle emner jeg har tatt på NTNU.

  • Svar 952
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fra nå av svarer jeg bare på navnet SandySosantCandy. Bare så dere veit det.  

Det er ikke hver dag jeg leverer masteroppgave etter å ha vært borte fra fagmiljøet i 6 år, er i full jobb, ikke får veileder før 3 mnd før innlevering og skriver mesteparten av oppgaven i løpet av de

Ja, jeg avsluttet like greit med en A på masteroppgaven jeg. 

Posted Images

Skrevet

Normalt består jo en grad av en viss sammensetning. Dvs de obligatoriske og de valgfrie emnene, samt masteroppgave. En bachelorgrad kan feks ikke bestå av færre enn 180 studiepoeng, men den kan ofte være på litt mer, dersom en student feks har tatt et emne på utveksling og fått dette innpassa. På mitt BA-vitnemål har jeg feks 187,5 studiepoeng med korrekt emnekombinasjon. På en integrert master som du tar, skal du jo i utgangspunktet ha 180 + 120 studiepoeng, men dersom graden du tar ikke har et rigid emnevalgssystem, slik at du kan sette sammen ting sjøl i større grad, vil du nok ha litt mer slingringsmonn. Likevel er det jo ikke meninga at en gjennom et utdanningsløp skal bruke masse tid på emner en ikke får "brukt" til noe, dvs passa det inn i en grad. Jeg ser at visse andre universiteter oppgir samtlige emner studenter har oppnådd også på vitnemålet, mens vi ved UiO oppgir de emnene som faktisk utgjør graden, mens alt en student har tatt framkommer på en karakterutskrift (som alltid legges ved oppnådd grad).

Vi har en god del valgfrie emner - graden består av 205/210/215 stp med obligatoriske emner (kommer litt an på hvilken veivalgkombinasjon man velger) inkludert masteroppgaven. Jeg har valgt en kombinasjon hvor jeg har 210 studiepoeng med obligatoriske emner. Jeg har innpasset tretti studiepoeng fra tidligere, men kommer til å ta bort tjue av disse (er bare exphil jeg trenger å få godkjent). Et av emnene (fem stp) jeg tok på utveksling er heller ikke særlig relevant, så det trenger jeg ikke å ha på vitnemålet. Men i løpet av årene jeg har studert på Ås har jeg tatt noen poeng ekstra som strengt talt ikke er nødvendige for å oppnå graden. Av de valgfrie emnene kan vi i prinsippet velge hva vi vil av fagkombinasjon, og det er heller ikke superstrenge krav til hvilket nivå vi må ta emnene på. (Sånn er det å studere noe som er veldig tverrfaglig!) Dermed blir det litt sånn at alt av poeng godkjennes som en del av graden. Alle fagene jeg har tatt er derfor relevante og kan brukes i graden min. Det er bare litt for mange av dem. :P

Har avtalt et møte med studieveileder seinere i uka, så får høre med henne tenker jeg. :)

  • Like 1
Skrevet

Evernote bruker bibliotekene på høyskoler/universitet gjerne å holde kurs i, så absolutt verdt å ta ett slikt om det settes opp (man kan forhøre seg med biblioteket om/når de skal ha det).

red: Mente endnote :icon_redface:

endnote er også genialt

Skrevet

Jeg skal prøve meg på 40 stp dette semesteret, hjelp. Ene faget skal jeg bare ta opp igjen da. Jeg kunne det egentlig godt, men fikk skikkelig noia på eksamen, så gikk ikke som jeg håpet.. Men jeg kjenner jeg er nervøs for så mange studiepoeng likevel.

Og så skal jeg ha exphil, jeg har helt skrekken for det faget. :|

Venter enda på svar på om jeg får ta kjemi eller ei, syns det tar tiiiid... Står allerede at jeg er meldt opp i eksamen, betyr det at jeg kan ta eksamen uansett om jeg får plass på undervisningen eller ei? Det er grunnleggende kjemi, så bør ikke være noe problem å lese det på egenhånd. Er det jeg pleier å gjøre i matte/fysikkfagene uansett.

Skrevet (endret)

Er det tilfeldigvis noen som vet hvor mange poeng man kan ha på vitnemålet sitt? Jeg tar en femårig master, dvs 300 poeng. Etter dette året og når jeg får godkjent det jeg tok på utveksling, vil jeg ha 355 poeng. Om jeg tar bort det jeg har fått godkjent fra før som ikke er superrelevant, har jeg 340 poeng. Kan jeg ha det stående eller må jeg skrelle bort enda mer på vitnemålet?

Jeg har hørt man kun kan ha to bachelorgrader (få vitnemål for det), men vet ikke om det er riktig. Begrensninger om studiepoeng har jeg ikke hørt om. Jeg har 343 poeng nå, og skal altså begynne på vernepleien, nye 180 poeng (og vurderer årsstudium i psykologi som privatist... og... og... og... *evigstudentsyndrom*). At det på en eller annen måte skal være et problem i forhold til et vitnemål har jeg aldri tenkt over.

Jeg ser at visse andre universiteter oppgir samtlige emner studenter har oppnådd også på vitnemålet, mens vi ved UiO oppgir de emnene som faktisk utgjør graden, mens alt en student har tatt framkommer på en karakterutskrift (som alltid legges ved oppnådd grad).

Så vidt meg bekjent er det likt ved UiO og UiB.

Jeg skal prøve meg på 40 stp dette semesteret, hjelp.

Det klarer du! Med gode rutiner så går det helt fint. Jeg tok bachelorspesialisering i filosofi (90 stp) på ett år. Riktig nok mest fordi jeg hadde sullet bort et par år med studier før den tid, og måtte skjerpe meg...

Endret av Marjan
Skrevet

Min bror får 2 bachelorgrader med tilsammen 240 stp når han er ferdig :P På UiB har de mange studier med 60 frie stp, så da kan det kombineres akkurat som man vil. Er visst mange som utnytter dette, så får man 2 bachelorgrader på 4 år. Min bror gjorde det ikke bevisst da, men ombestemte seg i studieveien etter 2 år (fra historie til geologi), og så ble han tipset om muligheten av studieveileder. :

Er det noen som vet hvordan det er å slette innpassede emner? Jeg har fått innpass i et emne jeg ikke burde fått innpass i med det faget de har godkjent. Det er ingenting som er overlappende i fagene, så jeg aner ikke hvorfor det ble godkjent. Ønsker derfor å ta det obligatoriske faget istedet slik at jeg slipper å ha disse kunnskapshullene. Er det bare å gi beskjed om at de må slette det innpassede emnet?

Skrevet (endret)

Min bror får 2 bachelorgrader med tilsammen 240 stp når han er ferdig :P På UiB har de mange studier med 60 frie stp, så da kan det kombineres akkurat som man vil. Er visst mange som utnytter dette, så får man 2 bachelorgrader på 4 år. Min bror gjorde det ikke bevisst da, men ombestemte seg i studieveien etter 2 år (fra historie til geologi), og så ble han tipset om muligheten av studieveileder. :

De fleste studiene, i hvert fall på SV og HF, er bygd opp slik ved UiB: 30 stp exphil/exfac/førstesemesterstudier, 90 stp spesialisering i et fag, 60 stp frie emner (man får gjerne anbefalninger om hva man kan kombinere bachelorspesialiseringen med, spesielt er dette viktig for folk som har tenkt å bli lærere, der man må ha to fag med undervisningskompetanse for å begynne på PPU, og for å få undervisningskompetanse må man ha minst et årsstudium, altså 60 stp).

De fleste bruker gjerne de frie emnene til ett fag, og da er man altså kun ett semester unna en ny bachelorspesialisering. Du kan med andre ord få to bachelorer på 3,5 år når du studerer ved UiB :D

Jeg gjorde noe av det samme, men også ufrivillig. Begynte å studere kunsthistorie i Oslo, flyttet hjem til Bergen og begynte mer eller mindre på nytt med det samme her (bare rotet i Oslo, og var mest opptatt av alt annet enn å studere). Som frie emner begynte jeg å studere filosofi (først estetikk og kunstteori), fant raskt ut at det var noe for meg, og begynte dermed filosofistudiene. Har nå spesialisering i begge deler.

Profesjonsstudier og noen andre studier (ved RF spesielt, tror jeg, men har egentlig ikke peiling) er mer lagt opp fra semester til semester, slik at man ikke har denne muligheten, men jeg hadde mange studentkollegaer som hadde gjort det samme, og hadde bachelor i filosofi+rettvitenskap, filosofi+psykologi, filosofi+historie, filosofi+matematikk, filosofi+samfunnsøkonomi, osv.

EDIT: Selv mener jeg det er dette som er en klassisk universitetsutdannelse. Dette med at alt er lagt opp fra semester til semester, og du ikke har noe mulighet til å tilpasse selv, opplever jeg mer som en høyskoleutdannelse (profesjonsutdanning). Jeg vet ikke hvordan det var før kvalitetsreformen, da jeg begynte å studere etter overgangen til BA/MA-systemet, men har inntrykk av at det var mer "frihet" på universitetet tidligere.

På universitet er man også student, ikke elev. Det skal være lite forelsninger/seminar, og mye selvstudium etter mitt syn. Dessverre, mener jeg, virker det som at universitetene går mer og mer bort fra dette, og at det blir mer og mer oppfølging av studentene, mer og mer obligatoriske aktiviteter, og slik blir studentene elever. Jeg skjønner at det er for å få flere til å fullføre studiene sine, men jeg er vel såpass romantisk at jeg mener at en universitetsutdannelse handler om mer enn å fullføre studier, hehe (*sluttpårant*)

Endret av Marjan
Skrevet

Har hatt velkomstmøte på skolen i dag, og nå gleder jeg meg igjen :) Har snakka med hele to personer, opptil flere setninger med hver :aww: Bare synd ingen av dem går i klassen min :P

  • Like 5
Skrevet

EDIT: Selv mener jeg det er dette som er en klassisk universitetsutdannelse. Dette med at alt er lagt opp fra semester til semester, og du ikke har noe mulighet til å tilpasse selv, opplever jeg mer som en høyskoleutdannelse (profesjonsutdanning). Jeg vet ikke hvordan det var før kvalitetsreformen, da jeg begynte å studere etter overgangen til BA/MA-systemet, men har inntrykk av at det var mer "frihet" på universitetet tidligere.

På universitet er man også student, ikke elev. Det skal være lite forelsninger/seminar, og mye selvstudium etter mitt syn. Dessverre, mener jeg, virker det som at universitetene går mer og mer bort fra dette, og at det blir mer og mer oppfølging av studentene, mer og mer obligatoriske aktiviteter, og slik blir studentene elever. Jeg skjønner at det er for å få flere til å fullføre studiene sine, men jeg er vel såpass romantisk at jeg mener at en universitetsutdannelse handler om mer enn å fullføre studier, hehe (*sluttpårant*)

Ja, det ble vel 230 studiepoeng på han, på grunn av exphil :)

Jeg har studert lignende studie både på høgskole og universitet, og opplever lite skille på universitet/høgskole. Så jeg tror skille går mer på hvilken skole man går på og hva man studerer, fremfor om det er høgskole eller universitet. Min erfaring sier i alle fall at det ikke er noe forskjell i det hele tatt når det gjelder læremåte og undervisning på høgskole og universitet, verken i vanskelighetsgrad, hvordan unervisningen foregår, og hvordan man arbeider. En er like mye student på høgskole som på universitet. Det skillet som var fra gamledager tror jeg kommer til å bli visket mer og mer ut.

På UiO er det lite valgfag i alle fall, i alle fall på MN. Geofysikk har 20 frie studiepoeng, tilsvarende studie på UiB har 40 frie studiepoeng.

Samboeren min studerer litteraturvitenskap på UiO, de har 30 frie studiepoeng, tilsvarende studie på UiB har 60 frie studiepoeng. :)

  • Like 1
Skrevet

Kjeder meg når mannen har fadderuke mens jeg sitter hjemme uten en drit å ta meg til.. Skal bli deilig å bli ferdig med dette siste året ja :ahappy:

Skrevet

Hatt en grei studiestart foreløpig. Blir spennende når den "normale" studiehverdagen kommer. De fleste bøkene våre er på engelsk, og jeg kjenner jeg gruer meg smått til det. Noen gode tips og råd for å få med seg det meste, selv om det er engelske bøker (og jeg ikke er såååflink i engelsk)? Blir sikkert bedre etter hvert, når man blir vandt med det. Håper jeg :)

Fått tak i alle bøkene utenom en. Ser spennende ut!

Skrevet

5. og siste året på videregående for min del har startet i dag. VG3 studiespes med naturfovaltning er påbegynt, har faktisk fått ordnet alt det praktiske i dag, inkludert kennel til Keo (vi er tross alt på et hundeforum :aww:). 33stk i klassen og jeg kjenner kun 4 av dem, endelig begynt å bli komfortabel i ny klasse i fjor, så gruer meg egentlig litt til selve fagene starter med fellesoppgaver og muntlig. Men jaja, dette året skulle være året med forandringer, så får vell prøve å utfordre min kjære sosiale angst :)

Er det noen her som har tatt biologi 2 og kan si noe om 'vanskelighetsgraden'? Har ikke biologi 1, men har god forståelse og er generelt flink i realfag. Vi har valget mellom biologi og entreprenørskap, jeg er enda litt usikker på hva jeg skal velge selv om jeg heller mer mot biologi.

Skrevet

Hatt en grei studiestart foreløpig. Blir spennende når den "normale" studiehverdagen kommer. De fleste bøkene våre er på engelsk, og jeg kjenner jeg gruer meg smått til det. Noen gode tips og råd for å få med seg det meste, selv om det er engelske bøker (og jeg ikke er såååflink i engelsk)? Blir sikkert bedre etter hvert, når man blir vandt med det. Håper jeg :)

Fått tak i alle bøkene utenom en. Ser spennende ut!

Du kan finne bøker på norsk om samme tema. Det syns jeg hjelper veldig :) Heldigvis er også forelesningene stort sett på norsk, det hjelper jo på det også :) Men du har nok godt av å få trene deg på engelsk.

Første skoledag i morgen :D Jeg er klar! Siste karakteren kom endelig, den jeg tok opp igjen og jeg fikk en B :ahappy: Strålende fornøyd med det!

Skrevet

5. og siste året på videregående for min del har startet i dag. VG3 studiespes med naturfovaltning er påbegynt, har faktisk fått ordnet alt det praktiske i dag, inkludert kennel til Keo (vi er tross alt på et hundeforum :aww:). 33stk i klassen og jeg kjenner kun 4 av dem, endelig begynt å bli komfortabel i ny klasse i fjor, så gruer meg egentlig litt til selve fagene starter med fellesoppgaver og muntlig. Men jaja, dette året skulle være året med forandringer, så får vell prøve å utfordre min kjære sosiale angst :)

Er det noen her som har tatt biologi 2 og kan si noe om 'vanskelighetsgraden'? Har ikke biologi 1, men har god forståelse og er generelt flink i realfag. Vi har valget mellom biologi og entreprenørskap, jeg er enda litt usikker på hva jeg skal velge selv om jeg heller mer mot biologi.

Biologi 1 og 2 er uavhengige fag. Så ikke noe problem å ikke ha biologi 1 fra før. Husker jeg riktig er biologi 1 mer plantebasert og biologi 2 har mer fokus på dyrebiologi :)

Skrevet

Biologi 1 og 2 er uavhengige fag. Så ikke noe problem å ikke ha biologi 1 fra før. Husker jeg riktig er biologi 1 mer plantebasert og biologi 2 har mer fokus på dyrebiologi :)

Vi hadde jo veldig mye biologi i forbindelse med programfagene i fjor, både dyr med spesielt planter, hadde til og med eksamen i plantevekster og biologisk påvirkning. Så det hørtes jo bra ut :)
  • Like 1
Skrevet

Ønsker/vurderer å bruke nettbrett til notatskriving under forelesning. Hvilke app egner seg? Vil kunne hente ut dokumenter til pc/word i ettertid, slik at notatene kan renskrives og jobbes videre med. Tenkte at jeg kunne bruke bare word, men det støtter ikke nettbrettet mitt. Jeg er så ubrukelig på data, hjelp!

Sent fra min LG-D855 via Tapatalk

Skrevet

Ønsker/vurderer å bruke nettbrett til notatskriving under forelesning. Hvilke app egner seg? Vil kunne hente ut dokumenter til pc/word i ettertid, slik at notatene kan renskrives og jobbes videre med. Tenkte at jeg kunne bruke bare word, men det støtter ikke nettbrettet mitt. Jeg er så ubrukelig på data, hjelp!

Sent fra min LG-D855 via Tapatalk

Bruker OneNote. Har testet diverse men det er det som funker best for meg :)

Skrevet
Ønsker/vurderer å bruke nettbrett til notatskriving under forelesning. Hvilke app egner seg? Vil kunne hente ut dokumenter til pc/word i ettertid, slik at notatene kan renskrives og jobbes videre med. Tenkte at jeg kunne bruke bare word, men det støtter ikke nettbrettet mitt. Jeg er så ubrukelig på data, hjelp! Sent fra min LG-D855 via Tapatalk
Jeg brukte google docs det siste året, veldig praktisk mtp. Synkronisering og tilgjengelighet. Begynte å bruke det i forbindelse med gruppearbeid, flere kan se og skrive samtidig på hver sin skjerm. Irriterende å ikke oppdage hvor praktisk det var før da... Sent fra min SM-T525 via Tapatalk
Skrevet

Hatt en grei studiestart foreløpig. Blir spennende når den "normale" studiehverdagen kommer. De fleste bøkene våre er på engelsk, og jeg kjenner jeg gruer meg smått til det. Noen gode tips og råd for å få med seg det meste, selv om det er engelske bøker (og jeg ikke er såååflink i engelsk)? Blir sikkert bedre etter hvert, når man blir vandt med det. Håper jeg :)

Jeg hadde nytte av å kjøpe ei "Oxford advanced learners dictionary". Altså ikke ei engelsk-norsk ordbok, men ei engelsk fremmedordbok. Var jeg usikker på betydninga var det bare å slå opp og finne god forklaring på begrepet. Noen ganger har man egne ordlister (fra engelsk til norsk) med fagtermer, verdt å sjekke på biblioteket til studiestedet om noe slikt er tilgjengelig.

Skrevet

Jeg hadde nytte av å kjøpe ei "Oxford advanced learners dictionary". Altså ikke ei engelsk-norsk ordbok, men ei engelsk fremmedordbok. Var jeg usikker på betydninga var det bare å slå opp og finne god forklaring på begrepet. Noen ganger har man egne ordlister (fra engelsk til norsk) med fagtermer, verdt å sjekke på biblioteket til studiestedet om noe slikt er tilgjengelig.

Takk for tips, skal sjekke det ut :) Ikke studert bøkene så nøye enda, kan jo være at det ikke er så vanskelig likevel. Men jeg går ut fra det :P

Skrevet

Du kan også vurdere å kjøpe sånn penn som oversetter ordet direkte, så slipper du å måtte fysisk slå opp hver gang :) Vet om flere som er fornøyd med det, men har ikke brukt det selv.

google translate på mobilen min kan gjøre det også (slipper å kjøpe en ekstra dings da), man installerar bare appen og lar mobilkameraet se på siden, funker stort sett greit men ikke helt perfekt. Det fine med fremmedordbok er at et ord med tvetydige betydninger og homonymer kommer frem.

Skrevet

@Ingvild , jobber du på samorda opptak? Det gjør ene tantaa mi også :) hun bor i utkanten av Oslo.

Nei, men har jobbet på opptakskontoret på universitetet mitt og har derfor brukbar innsikt i reglene for opptak til høyere utdanning. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...