Gå til innhold
Hundesonen.no

Student 2015-2016


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Normalt består jo en grad av en viss sammensetning. Dvs de obligatoriske og de valgfrie emnene, samt masteroppgave. En bachelorgrad kan feks ikke bestå av færre enn 180 studiepoeng, men den kan ofte være på litt mer, dersom en student feks har tatt et emne på utveksling og fått dette innpassa. På mitt BA-vitnemål har jeg feks 187,5 studiepoeng med korrekt emnekombinasjon. På en integrert master som du tar, skal du jo i utgangspunktet ha 180 + 120 studiepoeng, men dersom graden du tar ikke har et rigid emnevalgssystem, slik at du kan sette sammen ting sjøl i større grad, vil du nok ha litt mer slingringsmonn. Likevel er det jo ikke meninga at en gjennom et utdanningsløp skal bruke masse tid på emner en ikke får "brukt" til noe, dvs passa det inn i en grad. Jeg ser at visse andre universiteter oppgir samtlige emner studenter har oppnådd også på vitnemålet, mens vi ved UiO oppgir de emnene som faktisk utgjør graden, mens alt en student har tatt framkommer på en karakterutskrift (som alltid legges ved oppnådd grad).

Er noen måneder siden jeg studerte vitnemålet mitt nå, men sånn tror jeg det er til oss også (NTNU). Det er jo et profesjonsstudie på 360 stp, så jeg har "flere" vitnemål. Et hovedvitnemål på fancy papir med oppnådd akademisk tittel som bare har tre karakterer, en gjennomsnittskarakter på første halvdelen av studiet, så gjennomsnittskarakter på andre halvdel av studiet, og så karakteren på avhandlinga mi. "Vitnemål nr 2" har karakterene på alle emnene som inngår i graden, og sist en karakterutskrift med alle emner jeg har tatt på NTNU.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 952
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fra nå av svarer jeg bare på navnet SandySosantCandy. Bare så dere veit det.  

Det er ikke hver dag jeg leverer masteroppgave etter å ha vært borte fra fagmiljøet i 6 år, er i full jobb, ikke får veileder før 3 mnd før innlevering og skriver mesteparten av oppgaven i løpet av de

Ja, jeg avsluttet like greit med en A på masteroppgaven jeg. 

Posted Images

Normalt består jo en grad av en viss sammensetning. Dvs de obligatoriske og de valgfrie emnene, samt masteroppgave. En bachelorgrad kan feks ikke bestå av færre enn 180 studiepoeng, men den kan ofte være på litt mer, dersom en student feks har tatt et emne på utveksling og fått dette innpassa. På mitt BA-vitnemål har jeg feks 187,5 studiepoeng med korrekt emnekombinasjon. På en integrert master som du tar, skal du jo i utgangspunktet ha 180 + 120 studiepoeng, men dersom graden du tar ikke har et rigid emnevalgssystem, slik at du kan sette sammen ting sjøl i større grad, vil du nok ha litt mer slingringsmonn. Likevel er det jo ikke meninga at en gjennom et utdanningsløp skal bruke masse tid på emner en ikke får "brukt" til noe, dvs passa det inn i en grad. Jeg ser at visse andre universiteter oppgir samtlige emner studenter har oppnådd også på vitnemålet, mens vi ved UiO oppgir de emnene som faktisk utgjør graden, mens alt en student har tatt framkommer på en karakterutskrift (som alltid legges ved oppnådd grad).

Vi har en god del valgfrie emner - graden består av 205/210/215 stp med obligatoriske emner (kommer litt an på hvilken veivalgkombinasjon man velger) inkludert masteroppgaven. Jeg har valgt en kombinasjon hvor jeg har 210 studiepoeng med obligatoriske emner. Jeg har innpasset tretti studiepoeng fra tidligere, men kommer til å ta bort tjue av disse (er bare exphil jeg trenger å få godkjent). Et av emnene (fem stp) jeg tok på utveksling er heller ikke særlig relevant, så det trenger jeg ikke å ha på vitnemålet. Men i løpet av årene jeg har studert på Ås har jeg tatt noen poeng ekstra som strengt talt ikke er nødvendige for å oppnå graden. Av de valgfrie emnene kan vi i prinsippet velge hva vi vil av fagkombinasjon, og det er heller ikke superstrenge krav til hvilket nivå vi må ta emnene på. (Sånn er det å studere noe som er veldig tverrfaglig!) Dermed blir det litt sånn at alt av poeng godkjennes som en del av graden. Alle fagene jeg har tatt er derfor relevante og kan brukes i graden min. Det er bare litt for mange av dem. :P

Har avtalt et møte med studieveileder seinere i uka, så får høre med henne tenker jeg. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal prøve meg på 40 stp dette semesteret, hjelp. Ene faget skal jeg bare ta opp igjen da. Jeg kunne det egentlig godt, men fikk skikkelig noia på eksamen, så gikk ikke som jeg håpet.. Men jeg kjenner jeg er nervøs for så mange studiepoeng likevel.

Og så skal jeg ha exphil, jeg har helt skrekken for det faget. :|

Venter enda på svar på om jeg får ta kjemi eller ei, syns det tar tiiiid... Står allerede at jeg er meldt opp i eksamen, betyr det at jeg kan ta eksamen uansett om jeg får plass på undervisningen eller ei? Det er grunnleggende kjemi, så bør ikke være noe problem å lese det på egenhånd. Er det jeg pleier å gjøre i matte/fysikkfagene uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det tilfeldigvis noen som vet hvor mange poeng man kan ha på vitnemålet sitt? Jeg tar en femårig master, dvs 300 poeng. Etter dette året og når jeg får godkjent det jeg tok på utveksling, vil jeg ha 355 poeng. Om jeg tar bort det jeg har fått godkjent fra før som ikke er superrelevant, har jeg 340 poeng. Kan jeg ha det stående eller må jeg skrelle bort enda mer på vitnemålet?

Jeg har hørt man kun kan ha to bachelorgrader (få vitnemål for det), men vet ikke om det er riktig. Begrensninger om studiepoeng har jeg ikke hørt om. Jeg har 343 poeng nå, og skal altså begynne på vernepleien, nye 180 poeng (og vurderer årsstudium i psykologi som privatist... og... og... og... *evigstudentsyndrom*). At det på en eller annen måte skal være et problem i forhold til et vitnemål har jeg aldri tenkt over.

Jeg ser at visse andre universiteter oppgir samtlige emner studenter har oppnådd også på vitnemålet, mens vi ved UiO oppgir de emnene som faktisk utgjør graden, mens alt en student har tatt framkommer på en karakterutskrift (som alltid legges ved oppnådd grad).

Så vidt meg bekjent er det likt ved UiO og UiB.

Jeg skal prøve meg på 40 stp dette semesteret, hjelp.

Det klarer du! Med gode rutiner så går det helt fint. Jeg tok bachelorspesialisering i filosofi (90 stp) på ett år. Riktig nok mest fordi jeg hadde sullet bort et par år med studier før den tid, og måtte skjerpe meg...

Endret av Marjan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min bror får 2 bachelorgrader med tilsammen 240 stp når han er ferdig :P På UiB har de mange studier med 60 frie stp, så da kan det kombineres akkurat som man vil. Er visst mange som utnytter dette, så får man 2 bachelorgrader på 4 år. Min bror gjorde det ikke bevisst da, men ombestemte seg i studieveien etter 2 år (fra historie til geologi), og så ble han tipset om muligheten av studieveileder. :

Er det noen som vet hvordan det er å slette innpassede emner? Jeg har fått innpass i et emne jeg ikke burde fått innpass i med det faget de har godkjent. Det er ingenting som er overlappende i fagene, så jeg aner ikke hvorfor det ble godkjent. Ønsker derfor å ta det obligatoriske faget istedet slik at jeg slipper å ha disse kunnskapshullene. Er det bare å gi beskjed om at de må slette det innpassede emnet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min bror får 2 bachelorgrader med tilsammen 240 stp når han er ferdig :P På UiB har de mange studier med 60 frie stp, så da kan det kombineres akkurat som man vil. Er visst mange som utnytter dette, så får man 2 bachelorgrader på 4 år. Min bror gjorde det ikke bevisst da, men ombestemte seg i studieveien etter 2 år (fra historie til geologi), og så ble han tipset om muligheten av studieveileder. :

De fleste studiene, i hvert fall på SV og HF, er bygd opp slik ved UiB: 30 stp exphil/exfac/førstesemesterstudier, 90 stp spesialisering i et fag, 60 stp frie emner (man får gjerne anbefalninger om hva man kan kombinere bachelorspesialiseringen med, spesielt er dette viktig for folk som har tenkt å bli lærere, der man må ha to fag med undervisningskompetanse for å begynne på PPU, og for å få undervisningskompetanse må man ha minst et årsstudium, altså 60 stp).

De fleste bruker gjerne de frie emnene til ett fag, og da er man altså kun ett semester unna en ny bachelorspesialisering. Du kan med andre ord få to bachelorer på 3,5 år når du studerer ved UiB :D

Jeg gjorde noe av det samme, men også ufrivillig. Begynte å studere kunsthistorie i Oslo, flyttet hjem til Bergen og begynte mer eller mindre på nytt med det samme her (bare rotet i Oslo, og var mest opptatt av alt annet enn å studere). Som frie emner begynte jeg å studere filosofi (først estetikk og kunstteori), fant raskt ut at det var noe for meg, og begynte dermed filosofistudiene. Har nå spesialisering i begge deler.

Profesjonsstudier og noen andre studier (ved RF spesielt, tror jeg, men har egentlig ikke peiling) er mer lagt opp fra semester til semester, slik at man ikke har denne muligheten, men jeg hadde mange studentkollegaer som hadde gjort det samme, og hadde bachelor i filosofi+rettvitenskap, filosofi+psykologi, filosofi+historie, filosofi+matematikk, filosofi+samfunnsøkonomi, osv.

EDIT: Selv mener jeg det er dette som er en klassisk universitetsutdannelse. Dette med at alt er lagt opp fra semester til semester, og du ikke har noe mulighet til å tilpasse selv, opplever jeg mer som en høyskoleutdannelse (profesjonsutdanning). Jeg vet ikke hvordan det var før kvalitetsreformen, da jeg begynte å studere etter overgangen til BA/MA-systemet, men har inntrykk av at det var mer "frihet" på universitetet tidligere.

På universitet er man også student, ikke elev. Det skal være lite forelsninger/seminar, og mye selvstudium etter mitt syn. Dessverre, mener jeg, virker det som at universitetene går mer og mer bort fra dette, og at det blir mer og mer oppfølging av studentene, mer og mer obligatoriske aktiviteter, og slik blir studentene elever. Jeg skjønner at det er for å få flere til å fullføre studiene sine, men jeg er vel såpass romantisk at jeg mener at en universitetsutdannelse handler om mer enn å fullføre studier, hehe (*sluttpårant*)

Endret av Marjan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: Selv mener jeg det er dette som er en klassisk universitetsutdannelse. Dette med at alt er lagt opp fra semester til semester, og du ikke har noe mulighet til å tilpasse selv, opplever jeg mer som en høyskoleutdannelse (profesjonsutdanning). Jeg vet ikke hvordan det var før kvalitetsreformen, da jeg begynte å studere etter overgangen til BA/MA-systemet, men har inntrykk av at det var mer "frihet" på universitetet tidligere.

På universitet er man også student, ikke elev. Det skal være lite forelsninger/seminar, og mye selvstudium etter mitt syn. Dessverre, mener jeg, virker det som at universitetene går mer og mer bort fra dette, og at det blir mer og mer oppfølging av studentene, mer og mer obligatoriske aktiviteter, og slik blir studentene elever. Jeg skjønner at det er for å få flere til å fullføre studiene sine, men jeg er vel såpass romantisk at jeg mener at en universitetsutdannelse handler om mer enn å fullføre studier, hehe (*sluttpårant*)

Ja, det ble vel 230 studiepoeng på han, på grunn av exphil :)

Jeg har studert lignende studie både på høgskole og universitet, og opplever lite skille på universitet/høgskole. Så jeg tror skille går mer på hvilken skole man går på og hva man studerer, fremfor om det er høgskole eller universitet. Min erfaring sier i alle fall at det ikke er noe forskjell i det hele tatt når det gjelder læremåte og undervisning på høgskole og universitet, verken i vanskelighetsgrad, hvordan unervisningen foregår, og hvordan man arbeider. En er like mye student på høgskole som på universitet. Det skillet som var fra gamledager tror jeg kommer til å bli visket mer og mer ut.

På UiO er det lite valgfag i alle fall, i alle fall på MN. Geofysikk har 20 frie studiepoeng, tilsvarende studie på UiB har 40 frie studiepoeng.

Samboeren min studerer litteraturvitenskap på UiO, de har 30 frie studiepoeng, tilsvarende studie på UiB har 60 frie studiepoeng. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hatt en grei studiestart foreløpig. Blir spennende når den "normale" studiehverdagen kommer. De fleste bøkene våre er på engelsk, og jeg kjenner jeg gruer meg smått til det. Noen gode tips og råd for å få med seg det meste, selv om det er engelske bøker (og jeg ikke er såååflink i engelsk)? Blir sikkert bedre etter hvert, når man blir vandt med det. Håper jeg :)

Fått tak i alle bøkene utenom en. Ser spennende ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5. og siste året på videregående for min del har startet i dag. VG3 studiespes med naturfovaltning er påbegynt, har faktisk fått ordnet alt det praktiske i dag, inkludert kennel til Keo (vi er tross alt på et hundeforum :aww:). 33stk i klassen og jeg kjenner kun 4 av dem, endelig begynt å bli komfortabel i ny klasse i fjor, så gruer meg egentlig litt til selve fagene starter med fellesoppgaver og muntlig. Men jaja, dette året skulle være året med forandringer, så får vell prøve å utfordre min kjære sosiale angst :)

Er det noen her som har tatt biologi 2 og kan si noe om 'vanskelighetsgraden'? Har ikke biologi 1, men har god forståelse og er generelt flink i realfag. Vi har valget mellom biologi og entreprenørskap, jeg er enda litt usikker på hva jeg skal velge selv om jeg heller mer mot biologi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hatt en grei studiestart foreløpig. Blir spennende når den "normale" studiehverdagen kommer. De fleste bøkene våre er på engelsk, og jeg kjenner jeg gruer meg smått til det. Noen gode tips og råd for å få med seg det meste, selv om det er engelske bøker (og jeg ikke er såååflink i engelsk)? Blir sikkert bedre etter hvert, når man blir vandt med det. Håper jeg :)

Fått tak i alle bøkene utenom en. Ser spennende ut!

Du kan finne bøker på norsk om samme tema. Det syns jeg hjelper veldig :) Heldigvis er også forelesningene stort sett på norsk, det hjelper jo på det også :) Men du har nok godt av å få trene deg på engelsk.

Første skoledag i morgen :D Jeg er klar! Siste karakteren kom endelig, den jeg tok opp igjen og jeg fikk en B :ahappy: Strålende fornøyd med det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5. og siste året på videregående for min del har startet i dag. VG3 studiespes med naturfovaltning er påbegynt, har faktisk fått ordnet alt det praktiske i dag, inkludert kennel til Keo (vi er tross alt på et hundeforum :aww:). 33stk i klassen og jeg kjenner kun 4 av dem, endelig begynt å bli komfortabel i ny klasse i fjor, så gruer meg egentlig litt til selve fagene starter med fellesoppgaver og muntlig. Men jaja, dette året skulle være året med forandringer, så får vell prøve å utfordre min kjære sosiale angst :)

Er det noen her som har tatt biologi 2 og kan si noe om 'vanskelighetsgraden'? Har ikke biologi 1, men har god forståelse og er generelt flink i realfag. Vi har valget mellom biologi og entreprenørskap, jeg er enda litt usikker på hva jeg skal velge selv om jeg heller mer mot biologi.

Biologi 1 og 2 er uavhengige fag. Så ikke noe problem å ikke ha biologi 1 fra før. Husker jeg riktig er biologi 1 mer plantebasert og biologi 2 har mer fokus på dyrebiologi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Biologi 1 og 2 er uavhengige fag. Så ikke noe problem å ikke ha biologi 1 fra før. Husker jeg riktig er biologi 1 mer plantebasert og biologi 2 har mer fokus på dyrebiologi :)

Vi hadde jo veldig mye biologi i forbindelse med programfagene i fjor, både dyr med spesielt planter, hadde til og med eksamen i plantevekster og biologisk påvirkning. Så det hørtes jo bra ut :)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker/vurderer å bruke nettbrett til notatskriving under forelesning. Hvilke app egner seg? Vil kunne hente ut dokumenter til pc/word i ettertid, slik at notatene kan renskrives og jobbes videre med. Tenkte at jeg kunne bruke bare word, men det støtter ikke nettbrettet mitt. Jeg er så ubrukelig på data, hjelp!

Sent fra min LG-D855 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker/vurderer å bruke nettbrett til notatskriving under forelesning. Hvilke app egner seg? Vil kunne hente ut dokumenter til pc/word i ettertid, slik at notatene kan renskrives og jobbes videre med. Tenkte at jeg kunne bruke bare word, men det støtter ikke nettbrettet mitt. Jeg er så ubrukelig på data, hjelp!

Sent fra min LG-D855 via Tapatalk

Bruker OneNote. Har testet diverse men det er det som funker best for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker/vurderer å bruke nettbrett til notatskriving under forelesning. Hvilke app egner seg? Vil kunne hente ut dokumenter til pc/word i ettertid, slik at notatene kan renskrives og jobbes videre med. Tenkte at jeg kunne bruke bare word, men det støtter ikke nettbrettet mitt. Jeg er så ubrukelig på data, hjelp! Sent fra min LG-D855 via Tapatalk
Jeg brukte google docs det siste året, veldig praktisk mtp. Synkronisering og tilgjengelighet. Begynte å bruke det i forbindelse med gruppearbeid, flere kan se og skrive samtidig på hver sin skjerm. Irriterende å ikke oppdage hvor praktisk det var før da... Sent fra min SM-T525 via Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hatt en grei studiestart foreløpig. Blir spennende når den "normale" studiehverdagen kommer. De fleste bøkene våre er på engelsk, og jeg kjenner jeg gruer meg smått til det. Noen gode tips og råd for å få med seg det meste, selv om det er engelske bøker (og jeg ikke er såååflink i engelsk)? Blir sikkert bedre etter hvert, når man blir vandt med det. Håper jeg :)

Jeg hadde nytte av å kjøpe ei "Oxford advanced learners dictionary". Altså ikke ei engelsk-norsk ordbok, men ei engelsk fremmedordbok. Var jeg usikker på betydninga var det bare å slå opp og finne god forklaring på begrepet. Noen ganger har man egne ordlister (fra engelsk til norsk) med fagtermer, verdt å sjekke på biblioteket til studiestedet om noe slikt er tilgjengelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nytte av å kjøpe ei "Oxford advanced learners dictionary". Altså ikke ei engelsk-norsk ordbok, men ei engelsk fremmedordbok. Var jeg usikker på betydninga var det bare å slå opp og finne god forklaring på begrepet. Noen ganger har man egne ordlister (fra engelsk til norsk) med fagtermer, verdt å sjekke på biblioteket til studiestedet om noe slikt er tilgjengelig.

Takk for tips, skal sjekke det ut :) Ikke studert bøkene så nøye enda, kan jo være at det ikke er så vanskelig likevel. Men jeg går ut fra det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan også vurdere å kjøpe sånn penn som oversetter ordet direkte, så slipper du å måtte fysisk slå opp hver gang :) Vet om flere som er fornøyd med det, men har ikke brukt det selv.

google translate på mobilen min kan gjøre det også (slipper å kjøpe en ekstra dings da), man installerar bare appen og lar mobilkameraet se på siden, funker stort sett greit men ikke helt perfekt. Det fine med fremmedordbok er at et ord med tvetydige betydninger og homonymer kommer frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...