Jump to content
Hundesonen.no

Student 2015-2016


Recommended Posts

25 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

I feel you, og jeg har et ferdig feltarbeid og ca 30% skrevet ferdig. Men tungt å komme i gang igjen når en har vært ute av fagfeltet i 5.5 år, altså...

Det skjønner jeg godt...! Kunne ikke disse oppgavene skrevet seg litt av seg selv? I alle fall et stykke på veien, til man kommer inn i det, vet hva som skal gjøres og får lyst til å holde på med det selv... 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
  • Replies 952
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er ikke hver dag jeg leverer masteroppgave etter å ha vært borte fra fagmiljøet i 6 år, er i full jobb, ikke får veileder før 3 mnd før innlevering og skriver mesteparten av oppgaven i løpet av de

Fra nå av svarer jeg bare på navnet SandySosantCandy. Bare så dere veit det.  

Ja, jeg avsluttet like greit med en A på masteroppgaven jeg. 

Posted Images

10 timer siden, Ingvild skrev:

Jeg er langt nede mtp masteroppgaven (4 mnd til jeg skal levere). Aner ikke hva jeg skal skrive om. Hver gang jeg føler jeg har truffet spikeren på hodet dukker det opp noe som gjør det urealistisk eller fryktelig vanskelig å få til. Jeg har veiledning på torsdag ettermiddag, håper jeg får ting til å falle på plass litt innen da. Merker jeg blir sur og lei meg bare av å tenke på master. Er i dårlig humør og jeg merker at de rundt meg påvirkes av det (skjønner ikke folk som er i dårlig humør hele tiden, de må jo merke at folk går litt på tå hev rundt en, jeg merker i alle fall at jeg trives bedre som den glade versjonen av meg selv). Vennene mine vet hva de skal jobbe med, og her sitter jeg og har pønsket på problemstillinger i over et år og jeg aner fremdeles ikke hva oppgaven min skal handle om. Trodde jeg var flinkere på dette enn som så. :/ 

Huff, jeg hadde det mye sånn med min oppgave. Jeg hadde jo noe på plass, men det var veldig tungt. Sa til meg selv at "hvis jeg bare setter meg ned og gjør det så går det jo fort", og da ble det jo bare mer og mer utsatt :no: Helt grusom periode, var sur og forbannet konstant, og min faglige selvtillit var på en virkelig all time low, alle andre fikk det jo til, hvorfor kunne ikke jeg liksom. Men fikk tilslutt kniven på strupen utenfra, det var det som måtte til, og da gikk det faktisk, med litt blod, svette og tårer. Men jeg kjenner veldig igjen de tankene der selv om problemene mine ikke var de samme som dine. :hug: Men kan ihvertfall love deg at det ikke blir bedre av å prøve å late som oppgaven ikke eksisterer, det gjorde jeg altfor altfor lenge, dessverre. Håper brikkene faller på plass snart :console: 

Link to post
Share on other sites
20 timer siden, Ingvild skrev:

Jeg er langt nede mtp masteroppgaven (4 mnd til jeg skal levere). Aner ikke hva jeg skal skrive om. Hver gang jeg føler jeg har truffet spikeren på hodet dukker det opp noe som gjør det urealistisk eller fryktelig vanskelig å få til. Jeg har veiledning på torsdag ettermiddag, håper jeg får ting til å falle på plass litt innen da. Merker jeg blir sur og lei meg bare av å tenke på master. Er i dårlig humør og jeg merker at de rundt meg påvirkes av det (skjønner ikke folk som er i dårlig humør hele tiden, de må jo merke at folk går litt på tå hev rundt en, jeg merker i alle fall at jeg trives bedre som den glade versjonen av meg selv). Vennene mine vet hva de skal jobbe med, og her sitter jeg og har pønsket på problemstillinger i over et år og jeg aner fremdeles ikke hva oppgaven min skal handle om. Trodde jeg var flinkere på dette enn som så. :/ 

Føler med deg... Jeg skal også skrive masteroppgave i år, skal være ferdig 10. juni. Jeg gruer meg så mye, utsetter det hele tiden. Jeg klarer ikke tanken på at jeg skal jobbe med bare dette prosjektet hele semesteret. Føler ikke jeg brenner for oppgaven min så mye som andre, selv om jeg vet at jeg ikke burde sammenligne. Jeg har angst for å være på lab, og nå må jeg være der ca hver dag i 3 måneder :(

Dagdrømmer om å slutte. 

Men det blir nok bedre etter hvert håper jeg, og så til slutt bli vi jo ferdig!

 

Link to post
Share on other sites

Da har jeg fått bekreftet at jeg får lov å dra på utveksling til Australia, og jeg har takket ja til plassen :D Shit, dette ble med ett så mye mye mer realistisk. Om 6 måneder er jeg på andre siden av kloden! :hyper:

  • Like 11
Link to post
Share on other sites
23 minutter siden, MegaMarie skrev:

Da har jeg fått bekreftet at jeg får lov å dra på utveksling til Australia, og jeg har takket ja til plassen :D Shit, dette ble med ett så mye mye mer realistisk. Om 6 måneder er jeg på andre siden av kloden! :hyper:

ÅÅÅÅH <3 GLED DEG!!! Du er så heldig!! Hvor skal du hen? Australia er verdens beste land har jeg funnet ut. <3 Mitt absolutte favorittsted av alle plassene jeg har vært.

Jeg var der på utveksling skoleåret 2012-2013. Skulle egentlig bare være et semester, men siden vi ikke hadde bacheloroppgave søkte jeg og fikk bli et semester til, likte meg så godt. Jeg var i brisbane. Fineste byen jeg har vært i :) Spør om du lurer på noe!!

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
På 13. januar 2016 09:37:20, Aslan skrev:

Huff, jeg hadde det mye sånn med min oppgave. Jeg hadde jo noe på plass, men det var veldig tungt. Sa til meg selv at "hvis jeg bare setter meg ned og gjør det så går det jo fort", og da ble det jo bare mer og mer utsatt :no: Helt grusom periode, var sur og forbannet konstant, og min faglige selvtillit var på en virkelig all time low, alle andre fikk det jo til, hvorfor kunne ikke jeg liksom. Men fikk tilslutt kniven på strupen utenfra, det var det som måtte til, og da gikk det faktisk, med litt blod, svette og tårer. Men jeg kjenner veldig igjen de tankene der selv om problemene mine ikke var de samme som dine. :hug: Men kan ihvertfall love deg at det ikke blir bedre av å prøve å late som oppgaven ikke eksisterer, det gjorde jeg altfor altfor lenge, dessverre. Håper brikkene faller på plass snart :console: 

Faglig selvtillit på bunn, check! 

Samtidig har jeg snakket med medstudenter som er helt rolige og har trua på at de fikser biffen selv om de har problemstillinger/tilnærminger som er fryktelig vage eller vide. Typ, hadde jeg hatt den problemstillingen hadde jeg vært mye mer stresset enn det de er. Så kanskje jeg uroer jeg meg uten grunn eller er altfor flink til å se begrensninger og utfordringer med opplegget mitt?

Jeg gruer meg oppriktig til veiledning senere i dag, har ikke lyst til å gå og inni meg vurderer jeg å si at jeg har blitt sjuk eller noe, selv om det selvfølgelig ville vært en tåpelig ting å gjøre. Men det har litt med hvordan jeg blir møtt av veileder også. Hvordan h*n (ikke) engasjerer seg i arbeidet mitt. Kjenner et stikk av misunnelse til medstudenter som har engasjerte veiledere som kommer med tilbakemeldinger og ideer, og gjerne mottar lange e-poster med tanker og frustrasjon som de flittig svarer raskt på.

13 timer siden, Dicte skrev:

Føler med deg... Jeg skal også skrive masteroppgave i år, skal være ferdig 10. juni. Jeg gruer meg så mye, utsetter det hele tiden. Jeg klarer ikke tanken på at jeg skal jobbe med bare dette prosjektet hele semesteret. Føler ikke jeg brenner for oppgaven min så mye som andre, selv om jeg vet at jeg ikke burde sammenligne. Jeg har angst for å være på lab, og nå må jeg være der ca hver dag i 3 måneder :(

Dagdrømmer om å slutte. 

Men det blir nok bedre etter hvert håper jeg, og så til slutt bli vi jo ferdig!

 

Blir det ikke bedre når du begynner å jobbe med det? På engasjement-fronten, altså. Vi har kanskje litt ulike fagområder, men i mitt fag er det i alle fall veldig typisk at man kan "lære seg" å brenne for det meste når man bare kommer  dypt nok inn i fagområdet. Så for min del er jeg ikke redd for ikke å føle nok engasjement og vilje når jeg først kommer i gang, jeg må bare bestemme meg for hva jeg skal komme i gang med... 

Link to post
Share on other sites
12 minutter siden, Ingvild skrev:

Faglig selvtillit på bunn, check! 

Samtidig har jeg snakket med medstudenter som er helt rolige og har trua på at de fikser biffen selv om de har problemstillinger/tilnærminger som er fryktelig vage eller vide. Typ, hadde jeg hatt den problemstillingen hadde jeg vært mye mer stresset enn det de er. Så kanskje jeg uroer jeg meg uten grunn eller er altfor flink til å se begrensninger og utfordringer med opplegget mitt?

Jeg gruer meg oppriktig til veiledning senere i dag, har ikke lyst til å gå og inni meg vurderer jeg å si at jeg har blitt sjuk eller noe, selv om det selvfølgelig ville vært en tåpelig ting å gjøre. Men det har litt med hvordan jeg blir møtt av veileder også. Hvordan h*n (ikke) engasjerer seg i arbeidet mitt. Kjenner et stikk av misunnelse til medstudenter som har engasjerte veiledere som kommer med tilbakemeldinger og ideer, og gjerne mottar lange e-poster med tanker og frustrasjon som de flittig svarer raskt på.

Huff :( 

Ja, jeg og var litt der tror jeg, jeg gjorde det nok altfor vanskelig for meg selv. Når jeg omsider leverte så var jeg jo langt fra fornøyd og oppriktig redd for å stryke, men jeg fikk jo B, så det jeg leverte var jo mer enn godt nok (og jeg vet jo sensorene, ene forsker jo på området jeg skrev om). Men klart, det var jo folk i kullet mitt som strøyk også, så det er jo ikke bare å skli igjennom.

Ja, viktig veileder er virkelig alfa og omega :( Det er ingen mulighet for å bytte? Mener du har skrevet noe om det tidligere, men husker ikke akkurat nå. Veiledning skal jo være utfordrende, men samtidig også være en hjelp på veien og beroligende, syns ihvertfall jeg! Håper ihvertfall det blir bedre enn fryktet!

Link to post
Share on other sites

Husker vi hadde ei på et kurs en gang som jobbet på McDonalds og ventet på at foreleseren skulle gå av med pensjon, eventuelt at skolen fikk andre potensielle veiledere, for hun orket ikke han som veileder, og fikk ikke skrevet ferdig oppgaven sin,

Link to post
Share on other sites
1 time siden, Aslan skrev:

Huff :( 

Ja, jeg og var litt der tror jeg, jeg gjorde det nok altfor vanskelig for meg selv. Når jeg omsider leverte så var jeg jo langt fra fornøyd og oppriktig redd for å stryke, men jeg fikk jo B, så det jeg leverte var jo mer enn godt nok (og jeg vet jo sensorene, ene forsker jo på området jeg skrev om). Men klart, det var jo folk i kullet mitt som strøyk også, så det er jo ikke bare å skli igjennom.

Ja, viktig veileder er virkelig alfa og omega :( Det er ingen mulighet for å bytte? Mener du har skrevet noe om det tidligere, men husker ikke akkurat nå. Veiledning skal jo være utfordrende, men samtidig også være en hjelp på veien og beroligende, syns ihvertfall jeg! Håper ihvertfall det blir bedre enn fryktet!

Det er forsåvidt mulig å bytte (må levere kontrakt innen 1. februar, så da må alt være på plass). Men de potensielle veilederne som har ledig kapasitet er ikke veiledere som jeg vil få så veldig mye ut av å bytte til (enten har de annet faglig kompetanseområde, eller så er det engelskspråklige og det orker jeg ikke for jeg vil skrive oppgaven min på norsk og få tilbakemelding på tekst, eller så er det noen jeg vet at jeg ikke vil komme særlig godt overens med). Det er ei jeg veldig gjerne kunne tenke meg å ha som veileder, men hun er allerede "overbooket"... 

Jeg ser fram til å bli ferdig med dagens veiledning (jeg vet at jeg kommer til å bryte sammen i gråt i dag, så gleder meg til å bli ferdig med det...) og jeg ser fram til øl&kollokvie i morgen.

Link to post
Share on other sites
18 timer siden, Orca skrev:

ÅÅÅÅH <3 GLED DEG!!! Du er så heldig!! Hvor skal du hen? Australia er verdens beste land har jeg funnet ut. <3 Mitt absolutte favorittsted av alle plassene jeg har vært.

Jeg var der på utveksling skoleåret 2012-2013. Skulle egentlig bare være et semester, men siden vi ikke hadde bacheloroppgave søkte jeg og fikk bli et semester til, likte meg så godt. Jeg var i brisbane. Fineste byen jeg har vært i :) Spør om du lurer på noe!!

Jeg skal til Brisbane jeg og :D Griffith Univercity Gold Coast. Gleder meg kjempe mye!

Møtte faktisk en Australsk utvekslingsstudent i Bergen i går. Hun bodde i Sydney. Morsomt! Vi ble facebookvenner. Så kanskje jeg møter henne igjen i Australia!

Link to post
Share on other sites
19 timer siden, MegaMarie skrev:

Da har jeg fått bekreftet at jeg får lov å dra på utveksling til Australia, og jeg har takket ja til plassen :D Shit, dette ble med ett så mye mye mer realistisk. Om 6 måneder er jeg på andre siden av kloden! :hyper:

Jippiiii, da kommer jeg på besøk :D!! Meg og D begynner å se etter flybilletter asap!!!

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Faglig selvtillit og glad Ingvild er tilbake! Lagde en grovdisposisjon for den oppgaven som jeg nå har bestemt meg for å gå for. Sendte den først til en kompis som kommenterte "men dette er jo kjempebra! Du har kommet mye lenger enn meg!" Så dro jeg på veiledning og viste fram det samme der. Fikk kommentarer på at jeg er godt i gang, jeg har en del bra tanker om hvordan jeg skal gå fram og jeg tenker logisk og riktig angående hvordan denne oppgaven skal bli til, hvordan jeg begrunner osv. Så nå har jeg tema, problemstilling, framgangsmåte, framdriftsplan og grovdisposisjon på plass, og kan i grunnen begynne å skrive i morgen. Jeg må begynne å ha mer trua på meg sjøl ass. 

  • Like 13
Link to post
Share on other sites

Hvis det er noen her inne som må lage arbeidsplan (Gannt diagram) for studiene så vil jeg anbefale "Smartsheet" på det varmeste :wub:, fikk én måneds prøveperiode og det var superlett å bruke. Så ble ferdig mye kjappere enn jeg trodde, innlevering er neste søndag og jeg begynte på den i dag, så dette gikk unna!

I morgen må jeg begynne på alvor med ressursinnhenting i henhold til problemstillingen, må stålsette meg litt kjenner jeg for dette skjer så fort!!! Snart sitter jeg vel og drar av meg alle hårene mine...

  • Like 4
Link to post
Share on other sites
6 timer siden, MegaMarie skrev:

Jeg skal til Brisbane jeg og :D Griffith Univercity Gold Coast. Gleder meg kjempe mye!

Møtte faktisk en Australsk utvekslingsstudent i Bergen i går. Hun bodde i Sydney. Morsomt! Vi ble facebookvenner. Så kanskje jeg møter henne igjen i Australia!

Gold Coast er en liten time unna Brisbane hvis det er i selve Gold Coast du skal studere? Vet at Griffith har et universitet i Brisbane by i allefall. :) Åh du har masse å glede deg til! Pass på om du har mulighet til å få sett Brisbane, Byron Bay <3 , Stradbroke Island, Fraser Island, Lamington National Park og mye mer.... Hvis du har mulighet til å dra til Great Barrier Reef bør du det og. Sist men ikke minst, om du har råd, DYKK!! Det er helt fantastisk mye spennende å se under vann i Australia!! Og du kommer til å se masse knølhval, de passerer kysten på vei til ekvator i vinterhalvåret <3 Delfiner er det masse av i Byron Bay. Byron Bay er en idyllisk liten plass!! Fantastisk herlig atmosfære. Veldig fint... Surfe-og dykkemulighetene er supre her :)

 

Kult ja er kjempegøy om du får besøkt henne så du får sett Sydney og!! :)

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Jobber med problemstilling her også, til bachelor da :) . Det er vanskelig, så mye å velge mellom! For øyeblikket går vi mot Frisklivssentraler, fysisk aktivitetsnivå på lite aktive mennesker og kanskje hvordan sosial støtte kan påvirke fysisk aktivitetsnivå. Det er jo et kjempeproblem.

Link to post
Share on other sites
4 timer siden, Mirai skrev:

Jobber med problemstilling her også, til bachelor da :) . Det er vanskelig, så mye å velge mellom! For øyeblikket går vi mot Frisklivssentraler, fysisk aktivitetsnivå på lite aktive mennesker og kanskje hvordan sosial støtte kan påvirke fysisk aktivitetsnivå. Det er jo et kjempeproblem.

Så spennende! Tenkte med én gang at jeg fikk lyst til å lese oppgaven din ;)

Link to post
Share on other sites

Jeg er i gang med praksis, og den varer helt frem til midten av mai! Vi er to stykker som skriver om enkeltbarn i barnehagen med atferd som er problematisk for seg selv og omgivelsene. Målet er å gi det verktøy som fører til adekvat atferd og positive endringer. Har fått supre veiledere, både fra skolen og fra praksisplassen. De neste ukene blir kjempespennende og forhåpentligvis ganske lærerike.

Ellers er det snart tid for å søke seg inn på videreutdanning, det blir spennende å se hva jeg kommer inn på, og hvor!

  • Like 4
Link to post
Share on other sites
4 minutter siden, puddellover skrev:

Jeg er i gang med praksis, og den varer helt frem til midten av mai! Vi er to stykker som skriver om enkeltbarn i barnehagen med atferd som er problematisk for seg selv og omgivelsene. Målet er å gi det verktøy som fører til adekvat atferd og positive endringer. Har fått supre veiledere, både fra skolen og fra praksisplassen. De neste ukene blir kjempespennende og forhåpentligvis ganske lærerike.

Ellers er det snart tid for å søke seg inn på videreutdanning, det blir spennende å se hva jeg kommer inn på, og hvor!

Høres spennende, og krevende ut! Håper du forteller hva slags verktøy du kommer fram til, for der føler jeg ikke at vi har lært så mye på vår skole. Jeg har bare to dager igjen i praksis, den andre av tre :) Blir deilig å få et liv igjen (blir et antiklimaks, gå fra bare 1-2 dager fri i uka til bare 50 % jobb, hvor det meste er hvilende nattevakt, slik at bare noen få dager av min våkne tid i mnd brukes på jobb :P Blir litt trist å forlate avdelingen også (er på tilrettelagt enhet på et sykehjem), for merker at en pasient (ung, med alzheimer) har blitt veldig avhengig av meg når jeg er der. Personen er utrygg og må ha noen rundt seg hele tiden, blir urolig om personalet ikke er der. personalet har alt for mye å gjøre, og da har det blitt slik at jeg har tatt ansvar for denne pasienten så h*n ikke skal være så redd, siden jeg er student og har allverdens tid. Morgenstell der inne er veldig vanskelig da personen er forvirret og veldig klar over at h*n trenger hjelp til ting som h*n klarte selv for ikke så lenge siden. Torsdag kveld avtalte jeg med pasienten at jeg skulle ta morgenstellet fredag morgen, og da jeg kom da så sa h*n "nå ble jeg glad" da jeg åpnet døra. Jeg brukte 30 minutter, ofte kan det ta en time, om man i det hele tatt får gjennomført morgenstellet. Det er så trist at de ikke har ressurser nok til å kunne gjennomføre et opplegg med mer struktur og rammer for denne personen, og mer personlig nærhet. H*n knytter seg sterkere til noen og får mer tillit til disse personene, men de jobber jo ikke hver dag...

Blæ, det er en grusom sykdom! Spesielt når personen selv er klar over sin egen diagnose og selv merker at kroppen og hjernen forfaller... :/ Men det positive er at det gir veldig mye tilbake å være på en slik avdeling, og Bris har også besøkt de og gledet noen pasienter :)

Link to post
Share on other sites
5 timer siden, Frida og fuglehundene skrev:

Høres spennende, og krevende ut! Håper du forteller hva slags verktøy du kommer fram til, for der føler jeg ikke at vi har lært så mye på vår skole. Jeg har bare to dager igjen i praksis, den andre av tre :) Blir deilig å få et liv igjen (blir et antiklimaks, gå fra bare 1-2 dager fri i uka til bare 50 % jobb, hvor det meste er hvilende nattevakt, slik at bare noen få dager av min våkne tid i mnd brukes på jobb :P Blir litt trist å forlate avdelingen også (er på tilrettelagt enhet på et sykehjem), for merker at en pasient (ung, med alzheimer) har blitt veldig avhengig av meg når jeg er der. Personen er utrygg og må ha noen rundt seg hele tiden, blir urolig om personalet ikke er der. personalet har alt for mye å gjøre, og da har det blitt slik at jeg har tatt ansvar for denne pasienten så h*n ikke skal være så redd, siden jeg er student og har allverdens tid. Morgenstell der inne er veldig vanskelig da personen er forvirret og veldig klar over at h*n trenger hjelp til ting som h*n klarte selv for ikke så lenge siden. Torsdag kveld avtalte jeg med pasienten at jeg skulle ta morgenstellet fredag morgen, og da jeg kom da så sa h*n "nå ble jeg glad" da jeg åpnet døra. Jeg brukte 30 minutter, ofte kan det ta en time, om man i det hele tatt får gjennomført morgenstellet. Det er så trist at de ikke har ressurser nok til å kunne gjennomføre et opplegg med mer struktur og rammer for denne personen, og mer personlig nærhet. H*n knytter seg sterkere til noen og får mer tillit til disse personene, men de jobber jo ikke hver dag...

Blæ, det er en grusom sykdom! Spesielt når personen selv er klar over sin egen diagnose og selv merker at kroppen og hjernen forfaller... :/ Men det positive er at det gir veldig mye tilbake å være på en slik avdeling, og Bris har også besøkt de og gledet noen pasienter :)

Barnet skal lære å be om det hun vil ha, og for å lære inn det bruker vi metoder innen anvendt atferdsanalyse? Tema for praksisen min er tidlig intervensjon, og praksisplassen min er superdyktige på det området, atferdsanalyse og opplæring av barn med autisme og/eller utviklingshemming - skolen har bare vært delvis innom det, men vi har hatt ganske god innføring i atferdsanalyse som er god å ha når jeg ser det brukt i praksis! Vi kommer til å skrive en artikkel som forhåpentligvis blir publisert, kan sende deg PM med link når/om den publiseres??

En liten trøst når praksisen nærmer seg slutt, det er godt det er vemodig å dra❤️ Jeg telte ned timer til den praksisen var over, hadde helt håpløs veileder! 

  • Like 2
Link to post
Share on other sites
6 timer siden, Frida og fuglehundene skrev:

Høres spennende, og krevende ut! Håper du forteller hva slags verktøy du kommer fram til, for der føler jeg ikke at vi har lært så mye på vår skole. Jeg har bare to dager igjen i praksis, den andre av tre :) Blir deilig å få et liv igjen (blir et antiklimaks, gå fra bare 1-2 dager fri i uka til bare 50 % jobb, hvor det meste er hvilende nattevakt, slik at bare noen få dager av min våkne tid i mnd brukes på jobb :P Blir litt trist å forlate avdelingen også (er på tilrettelagt enhet på et sykehjem), for merker at en pasient (ung, med alzheimer) har blitt veldig avhengig av meg når jeg er der. Personen er utrygg og må ha noen rundt seg hele tiden, blir urolig om personalet ikke er der. personalet har alt for mye å gjøre, og da har det blitt slik at jeg har tatt ansvar for denne pasienten så h*n ikke skal være så redd, siden jeg er student og har allverdens tid. Morgenstell der inne er veldig vanskelig da personen er forvirret og veldig klar over at h*n trenger hjelp til ting som h*n klarte selv for ikke så lenge siden. Torsdag kveld avtalte jeg med pasienten at jeg skulle ta morgenstellet fredag morgen, og da jeg kom da så sa h*n "nå ble jeg glad" da jeg åpnet døra. Jeg brukte 30 minutter, ofte kan det ta en time, om man i det hele tatt får gjennomført morgenstellet. Det er så trist at de ikke har ressurser nok til å kunne gjennomføre et opplegg med mer struktur og rammer for denne personen, og mer personlig nærhet. H*n knytter seg sterkere til noen og får mer tillit til disse personene, men de jobber jo ikke hver dag...

Blæ, det er en grusom sykdom! Spesielt når personen selv er klar over sin egen diagnose og selv merker at kroppen og hjernen forfaller... :/ Men det positive er at det gir veldig mye tilbake å være på en slik avdeling, og Bris har også besøkt de og gledet noen pasienter :)

Uff, dette var trist lesing, så utrolig kjipt det må være å se ressursmangelen så tydelig og ikke kunne gjøre noe med det!!

@puddelloveroppgaven din høres utrolig spennennde ut!!!

Link to post
Share on other sites
3 timer siden, puddellover skrev:

Barnet skal lære å be om det hun vil ha, og for å lære inn det bruker vi metoder innen anvendt atferdsanalyse? Tema for praksisen min er tidlig intervensjon, og praksisplassen min er superdyktige på det området, atferdsanalyse og opplæring av barn med autisme og/eller utviklingshemming - skolen har bare vært delvis innom det, men vi har hatt ganske god innføring i atferdsanalyse som er god å ha når jeg ser det brukt i praksis! Vi kommer til å skrive en artikkel som forhåpentligvis blir publisert, kan sende deg PM med link når/om den publiseres??

En liten trøst når praksisen nærmer seg slutt, det er godt det er vemodig å dra❤️ Jeg telte ned timer til den praksisen var over, hadde helt håpløs veileder! 

Å, så spennende :) Vi hadde heller ikke allverden atferdsanalyse, dumt siden jeg synes det er kjempespennende! Mye av det vi lærte kunne jeg allerede fra før pga hundetreningen, hehe :) Ja, send PM, det høres så gøy ut :) Det er en viktig jobb du gjør der, det er viktig å komme inn tidlig!

Ja, det er jo sant, jeg har trivdes overraskende godt! Enda jeg virkelig misliker og ikke er komfortabel med stell, så blir den delen litt borte i all miljøarbeidet en kan gjøre og som en får så mye tilbake fra. Og jeg har hatt trivelige "kollegaer" og veileder :)

2 timer siden, HeleneFS skrev:

Uff, dette var trist lesing, så utrolig kjipt det må være å se ressursmangelen så tydelig og ikke kunne gjøre noe med det!!

@puddelloveroppgaven din høres utrolig spennennde ut!!!

Ja, det er kjempetrist. Nede på avdelingen vår var det en dag fem av seks stk som var innleide, for det er så mye sykemeldinger. Noe jeg skjønner godt, man rekker bare det man *må* gjøre, og alt annet er en bonus. Man løper beina av seg for å rekke alt. Slik burde det ikke være. De som bor der har det bra, men ikke bra nok. De kunne feks blitt aktivisert mer. Det skal jeg skrive eksamen om nå etter praksisen er ferdig.

Link to post
Share on other sites

Så mange spennende oppgaver dere skal skrive :D

Jeg er igang med første arbeidskrav, og sliter allerede. Vi må levere i gruppe, og får bare kommunisert på nett siden vi bor spredd rundt i landet. Vi skal svare på 4 spørsmål i forhold til 2 pasientcaser, og mitt spørsmål baserer seg på svaret fra forrige spørsmål. Fikk utkastet idag, og det er jo bare ren plagiat :no: Null sitering og kildehenvisning. Hvordan skal jeg si det på en pen måte? 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.




  • Nye innlegg

    • Så fint at han er interessert i læringsteori og hvordan moderne forskning og kunnskap hjelper oss å få det bedre sammen med hundene våre! Kunne ønske flere var som han. Det er veldig mange som tenker at det de husker fra barndommen må være beste måten å gjøre ting på. Når det gjelder bestemt/streng, så er en fin huskeregel at dersom du må stramme musklene i ansiktet, kanskje også hals/nakke/skuldre, så er du unødvendig streng. Prøv å si "Nei!" strengt og kjenn etter hvordan musklene strammer seg. Også si "nei" i vanlig stemme, sånn som man snakker til folk. Og hunder leser/lytter til kroppsspråk minst like mye som de lytter til stemme og ord. Dersom hunden ikke lytter like mye til han, så kan det være så enkelt at han ikke trener like mye med hunden, ikke går like mye tur, eller a han ikke gir like mye belønning. Hundene er opportunister, og dersom det lønner seg mer å gjøre det du sier, så følger hunden mye mer med på deg.
    • Tidligere brukte jeg burtralle, som jeg hadde stålbur oppå. Da var hundene i buret og alt annet fikk jeg plass til oppå. Det funket fint i alle år. Må stroppes fast. Nå har jeg den største strolleren og er superfornøyd, lett og kjøre og det er plass til alt oppå. Greit med trimmebord på toppen. Hvis hunden bryter seg ut av stoffbur, ville jeg valgt førstnevnte.
    • Er det slik at du vurderer baby eller hund? Hvis du er usikker så finnes det organisasjoner som tar seg av den praten for å hjelpe deg❤❤  Jeg var nøyaktig som du, dyre glad og hadde ikke engang tenkt tanken om å få barn, men så poof ble jeg gravid. Jeg er fortsatt dyreglad og veldig lite begeistret for andre barn en mine. 😬😬😬 Glad i barna mine men det har ført til at jeg ikke har tid eller overskudd til hund, hvertfall ikke valp akkurat nå. Å ha depresjon, baby og valp kan på ingen måte være en god kombinasjon spør du meg.. det å ha baby som fratar deg søvn i flere måneder e ikke bare bare.  Det er tøft. Skikkelig tøft.  Jeg ble svært svært lei meg når jeg mistet min hund, det hjalp veldig når jeg fikk en ny, men det var en ukomplisert 5 år gammel hund. Det anbefaler jeg.  Lykke til ❤
    • Jeg synes det er vanskelig å vite hva som er best og hva slags tralle som er lettest? Hvordan tralle bruker dere? Og hvorfor liker dere akkurat den tralla best? Eller er det kanskje ikke så mye å si hva slags tralle som er perfekt?
    • Er det noen som har stroller tralle her? Vurderer en sånn tralle. Men hundene mine ødelegger gitteret på tøybur. Hadde de da kanskje ødelagt gitteret på sånn tralle også? De bryter seg ut av vanlig tøy bur.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...