Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kom over denne på facebook nå.

http://www.boredpanda.com/puppy-born-2-legs-half-bulldog-twice-heart-bonsai/

Og jeg synes ikke det er greit i det hele tatt. Hvorfor skal man på liv og død holde i live alt og alle?

Jeg kan bare se for meg fremtiden til den der, og jeg synes det er egoistiskt å la den leve med slik hemmelser. Greit nok at det finnes hjelpemidler som kan gjøre livet enklere, men jeg synes ikke det livet den får nå vil være rettferdig. Tenk bare på belastningene? Et liv med hemninger og store veterinærutgifter og muligens komplikasjoner i fremtiden?

Hvor mener du går grensa? Man se jo ofte saker om slike misdannelser og skader, slik som hunder uten forbein som går på bakbeina, hunder med halv snute osv.

"Alle fortjener en sjanse"

Joda...

Er det retteferdig? Nødvendig?

  • Like 5
Skrevet

Jeg synes dette med utgifter etc er overflødig å diskutere, for det er da opp til eieren hvor mye penger på vet de vil bruke på hunden. Når det er sagt er en av de lykkeligste hundene jeg har møtt i mitt liv en sheltie med bare bakover. Hvis hunden er lykkelig og eieren takler utfordringen med å ha en funksjonshemmet hund så ser jeg ingen grunn til at de IKKE skal få leve. Om det er nødvendig? Nei, men de færreste har hund fordi de trenger det.

  • Like 1
Skrevet

Helt enig med alle andre over her. Jeg har som en regel her at hundene mine skal få slippe den dagen jeg ser at de ikke lenger kan ha ett godt hundeliv, og det der kan jeg aldri se for meg kan bli det..

Skrevet

Nei, den valpen hadde fått slippe om den ble født hos meg. Stakkars liten :hmm:

Men hvor grensa går er vanskelig å si da. Med en nyfødt valp som det der er det jo "greit", men med en voksen hund som plutselig blir funksjonshemmet pga skader, så blir det litt annerledes. Da kommer det helt an på hvor smertefull skaden er, hvor smertefull behandling og rekonvalensen er og hvordan prognosene vil være for et smertefritt liv etter behandling. En usikker hund som Nora vil f.eks sannsynligvis få en stor reaksjon på syn- og/eller hørsel-tap, mens en mer selvsikker og trygg hund kan tåle en sånn forandring uten at det påvirker de noe større.

Skrevet

Jeg får så vondt av å se på. Synes ikke det er greit i det hele tatt, og det verste er alle som synes det er så fantastisk og skryter eieren opp i skyene. Den hunden vil aldri kunne løpe, plaske ut i en gjørmedam, hilse normalt på andre hunder, danse når eier kommer hjem. Den vil slite når den skal på do, til og med.

At en gammel hund plutselig får en skade den kan leve med er noe helt annet, men nå ville jeg garantert latt en voksen hund slippe dersom den fikk en så stor skade som dette. Jeg prøver alltid å tenke hva som er best for hunden, og hvis jeg ikke klarer å tenke selv fordi det er for mange følelser involvert, så spør jeg veterinær rett ut.

  • Like 1
Skrevet

"He has a short, crooked spine and dysfunctional pelvis"

Fy søren, tenk om valpen lever med store ryggsmerter i tillegg til å ha bekkensmerter og mangle bakbein....! Det VET de jo ikke, hvor mye smerter den vesle tassen har med alle sine fødselsdefekter.

Jeg ville valgt å la en så handikappet hund få slippe. Mye fordi den sannsynligvis lever med smerter, og at den mangler begge bakbein. Synes mange amerikanere går over grensen når de velger hva som "må reddes". Det finnes nok av friske hunder, som har forutsetninger for et godt og smertefritt liv, som man kan redde istedet. USA oversvømmes av herreløse hunder som blir friske med litt TLC og medisin.

Den vesle tassen i linken blir ikke frisk av noe.... :(

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Angående utgifter, så synes ikke jeg at det har noe med saken å gjøre, det får være helt opp til hver enkelt eier.

Jeg hadde avlivet hunden du linker til, ellers er det vanskelig å gi noe svar på generelt grunnlag.

Her hjemme så nærmer grensa seg. Han lever enda fordi jeg ser at han fortsatt har livskvalitet, han er fortsatt en glad og leken hund. Når vi fikk ordnet opp i visse atferdsproblemer, og kommet til bunns i dem, så ble han plutselig mye blidere også.

Den dagen gnisten hans slukner, og jeg og mine omgivelser ser at han forandrer seg til å ikke virke som en hund som har glede av livet, eller den dagen det er nødvendig med flere operasjoner, da er tiden inne for å la han slippe.

Det eneste inngrepet jeg skal vurdere å la han gå gjennom, det er hvis tråden til de fastsydde tårekjertlene etter cherry-eye operasjonene løsner. Ellers, så tåler ikke psyken hans mer nå, og en dag så må nok faktisk være nok. Uansett hvor trist det blir for meg.

Han skal ikke leve bare fordi at det er best for meg. Han skal leve fordi han har glede av det selv.

Skrevet

Det virker som om det er en trend i usa om dagen å skulle hjelpe deformerte valper, uten å egentlig tenke på hvilken livskvalitet de får etterhvert.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...