Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Å herregud, jeg hadde glemt alle gangene bikkjekreka strakk seg og kjørte klørne nedi tærne mine :o

Det var visst umulig å strekke seg skikkelig uten å klore seg skikkelig fast i føttene til eier :|

En av de tingene jeg ikke savner med belger :lol:

Ingen av de andre rasene jeg har hatt har gjort det der.

Også går jeg alene på do med puli.

Det gjorde jeg aldri med belger.

Og gjorde jeg det lå det gjerne en belger og pustet igjennom dørsprekken under døra.

Jeg kunne godt gå ut av huset, på kjøkkenet etc alene med belgere i hus, men IKKE på do.

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Slev, overalt! På døra, i taket, på kjøleskapet, datamaskinen og i glasset ditt. Spiser du middag og bikkja drikker vann? Finn umiddelbart noe å dekke over maten for å beskytte den mot sleipe strimle

: D Jeg har kronisk borzoi-snørr på innsiden av brillene Myndedøden! Jeg trodde Stina døde jeg, første gang jeg opplevde det. Da hadde hun stukket seg på en tørr barnål...

Kjempepinlig, når man er blandt folk som ikke er vant med det og hunden feks setter seg på en teltplugg eller kongle. I helgen var vi på utstilling og tispa bak min ble sprayet med vann uten å ha bedt

Posted Images

Skrevet

Pudler har puddelfnatt, da løper de rundt uten noe annet mål enn å løpe, gjerne så fort som mulig i sirkel. Begge mine gjør sånt alene, det er ikke nødvendig at det er jaktlek med i bildet.

Tispene har lett for å være "langsinte". De sier i fra, så må de bare si litt til, og så gir de nok en beskjed bare for å understreke at de ble grinete. Det er det mest irriterende trekket hos de, tror jeg. Hannene er visst enklere der.

Belgere har det med å tråkke deg på foten. Særlig når de strekker seg, merkelig hvor ofte de "tilfeldigvis" treffer en tå eller to da. De har det også med å stå og lene seg på deg når man står rolig.

Av mine har bare en smilt ordentlig, sånn som dalmiser gjør (og ja, jeg vil si det er rasetypisk for dem), men alle har hatt et litt sånt skeivt glis, der tuppen av en eller begge hjørnetennene oppe syns. Syns det er ett av deres mest sjarmerende trekk :ahappy:

Puddelfnatt er et gøyalt og sjarmerende trekk :) og om det er typisk eller ei vet jeg ikke, men min gutt er desfinitivt ikke langsint...tror faktisk ikke jeg har sett han sint i det hele tatt jeg :ahappy:

Skrevet

Myndedøden er ikke å tulle med :) Når flyalarmen går og de kommer hoppende på tre bein klar for amputering. Skriker så infernalsk at det går gjennom marg og bein (kan også høres på dyrlegekontor - lyden bærer til neste fylke) for så bare å snu seg rundt og fortsette i 200km/t. Myndedøden kan også intreffe om man ligger vondt , om man blir bedt om ,evt tvunget til å gjøre noe mot sin vilje. Det fine med myndedøden er at den er glemt på et 100dels sekund . Men det er ganske pinlig å komme ut i venterommet hos veterinær eller å sitte på bussen for eksempel og hunden legger seg ned litt dumt :/

  • Like 3
Skrevet

Pudler går ofte på to ben og når de hopper opp på deg så merker du det ikke. De har så god balanse at de ikke lener seg på deg eller knøvler deg som andre hunder gjør. En puddel står pent plantet på to ben med forpotene lett rundt deg. Jeg gjør ingenting av at pudler hopper på meg, men andre raser... hvor du i tillegg blir knøvlet, skrapet opp, siklet og røytet på i samme slengen.. Det er veldig uvant.

Skrevet

Dvergpinschere elsker også blod. Har du sår så er det garantert at det blir oppsøkt og undersøkt med stor glede. Første gang på blodspor så blir de helt maniske er min erfaring, BLOD!!! Haha.

Skrevet

haha elsker dette.

Belgeren min strekker seg konsekvent oppå tærne mine, smiler hele tiden og snutedytter så fort hun ikke får nok oppmerksomhet :rofl:

Skrevet

:lol: er det myndedøden som intreffer med H innimellom da. Men hun kan hyle lenge!

Stina har akkurat begynt å se på meg igjen. Hun led en grusom myndedød da jeg leide henne ut av sofaen i halsbåndet. Tre uker og et nytt traume (hun ble leid av mamma på tur, jeg gikk bak henne hele veien. Åpenbart en skrekkelig opplevelse) skulle til for at det gikk over.... :P

Skrevet

Stina har akkurat begynt å se på meg igjen. Hun led en grusom myndedød da jeg leide henne ut av sofaen i halsbåndet. Tre uker og et nytt traume (hun ble leid av mamma på tur, jeg gikk bak henne hele veien. Åpenbart en skrekkelig opplevelse) skulle til for at det gikk over.... :P

:lol: stakkars Stina!!
Skrevet

Denne myndedøden (:D) fikk meg til å tenke på noe annet: Shibaer har jo dette skriket sitt. De aller fleste shibaeiere i Norge hører jo aldri det, for det kommer stort sett bare fra YouTube-shibaer som skal bade eller klippe negler hvor eier drar det ut i langdrag fordi det er så gøy med hylende hunder, men det er altså et protestvræl som skjærer gjennom marg og bein, helt ulikt vanlig prating, bjeffing eller uling.

Skrevet

Alle ambull-eiere (og venner av ambull-eiere) har en/fler historier om skader under hilsing, somoftest handler det om skader i ansiktet som blåmerker, brukne tenner eller kraniebrudd.

Og så har rasen en merkelig tiltrekning til trær. Kan være veldig mildt som et ønske om å klatre opp en stamme til det mer drøye som å felle større trær. Hadde en hanne på besøk som rydda en hel skråning på tomta for meg :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet ikke om dette er typisk whippet eller mynder, men jeg har oppdaget på minien at hun skal bestemme selv. Hun vil f.eks. ikke inn i bilburet som regel, så jeg bare løfter henne inn. Greit det, hun legger seg til å sove. Når vi er framme, så vil hun ikke ut heller. Jeg kan lokke med alskens godbiter, men det er ikke snakk om at hun skal komme ut når jeg ber henne om det.

Det samme gjelder om hun er i buret inne også. Hun piper og vil ut, jeg åpner døra og sier "kom daa" og så legger hun seg ned og bare stirrer på meg. Jeg går vekk, og så kommer hun stigende ut selv :P

Skrevet

@Sprettballen, det der er helt normal atferd for de av oss som ikke har sånne der hunder som lever for å være lydige og bryr seg om hva eier mener. :D

I går skulle jeg ta et bilde av jentene mens vi var på tur. Jeg kasta kobbelet over på den andre siden av Aiko så det ikke skulle være med på bildet, og knipsa i vei. Jeg sa "kom, så går vi", og begynte å gå etter Imouto som alt var vei ned fjellet de sto på. Aiko sto igjen. Og sto og sto. Rikka seg ikke ei tomme, til tross for smisking, lokking og trusler (jeg klarte ikke klatre opp igjen for å hente henne). "Neivel, ha det da!" sa jeg, og begynte å løpe. Etter å ha løpt ca 100 m og mista hunden av syne, begynte jeg å liste meg tilbake. Da hørte jeg to raske bjeff, som hørtes ut som "vent da, jeg bare kødda!"-bjeffet hennes. Jeg sto forventningsfullt på stien, sikker på at hun skulle komme løpende i desperat lengsel etter oss. Neida, ingen trollbolle. Så hørte vi rasling i skråningen nedenfor oss. "Fanken, nå er hun på tur!" tenkte jeg idet Imouto og jeg styrta opp igjen. Da kom Aiko raslende opp av krattskogen, så ikke på meg, men spaserte nonsjalant ned stien, akkurat som jeg hadde bedt henne om, bare for 10 min siden. Jeg tutla etter og fikk plukka opp kobbelet som hang etter. Makan. :lol:

  • Like 2
Skrevet

Denne myndedøden ( :D) fikk meg til å tenke på noe annet: Shibaer har jo dette skriket sitt. De aller fleste shibaeiere i Norge hører jo aldri det, for det kommer stort sett bare fra YouTube-shibaer som skal bade eller klippe negler hvor eier drar det ut i langdrag fordi det er så gøy med hylende hunder, men det er altså et protestvræl som skjærer gjennom marg og bein, helt ulikt vanlig prating, bjeffing eller uling.

Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse på deg at jeg er en av de få shibaeierne i Norge som har førstehåndserfaring med shibahylet... :aww::lol:

Skrevet

Denne myndedøden ( :D) fikk meg til å tenke på noe annet: Shibaer har jo dette skriket sitt. De aller fleste shibaeiere i Norge hører jo aldri det, for det kommer stort sett bare fra YouTube-shibaer som skal bade eller klippe negler hvor eier drar det ut i langdrag fordi det er så gøy med hylende hunder, men det er altså et protestvræl som skjærer gjennom marg og bein, helt ulikt vanlig prating, bjeffing eller uling.

Måtte google...og Oj, de ikke bare ser ut som Mikkel Rev, men hører ut som også :blink:

Det var en grusom revefarm der jeg vokste opp, og har hørt de skrikene mange ganger!

Skrevet

Nei, jeg tenkte faktisk på deg da jeg skreiv det, men tenkte du kunne få "komme ut" om det sjøl, @Tinkie. :aww:

:D

Måtte google...og Oj, de ikke bare ser ut som Mikkel Rev, men hører ut som også :blink:

Det var en grusom revefarm der jeg vokste opp, og har hørt de skrikene mange ganger!

Sist gang Kuro kom med den lyden, var for et par dager siden, da jeg badet på Sognsvann. :getlost: Vann i så store mengder er nemlig FÆLT, så det var helt HYSTERISK grusomt at jeg gikk uti. Ble ikke lange turen uti vannet på meg, kan du si. :icon_redface:

Skrevet

Turbo (Am Akita) var jo oppvokst sammen med Chicka og tok til seg mye av det hun gjorde.

Det beste var når hun skulle begynne å gjete sammen med Chicka på stallen, det var ikke noe jakt i det i det hele tatt, kun gjeting, skulle ønske vi tenkte på å ta video av hun.

Vi fikk oss en skikkelig latter og hundene ble sååå stolte over seg selv :cool:

Skrevet

Puddelfnatt er et gøyalt og sjarmerende trekk :) og om det er typisk eller ei vet jeg ikke, men min gutt er desfinitivt ikke langsint...tror faktisk ikke jeg har sett han sint i det hele tatt jeg :ahappy:

Nå er vel Albert eksepsjonelt snill, fine lille, men jeg tror dette var mer et typisk puddeltispe-trekk enn puddeltrekk. Måtte spørre Leahs oppdretter da vi var der i sommer, for mine er jo mor og datter, så det kunne ha vært et linje-trekk, men det er virkelig noe jeg ikke liker med de. Sånn som her om dagen, så løp Nora ned Ali (Nora er klumsete og ser seg ikke for, og Ali syns det er lurt å hoppe og sprette og gjerne bite i Nora når Nora løper, det er ingen god kombinasjon), hvilket selvsagt gjorde vondt, så Ali ble forbanna. På belgere så sier de BRØL og er ferdig med det, men pudlene sier "muggemuggemugg", så trekker de pusten før de tar en runde til med muggemuggemugg, så går de to skritt unna før de finner ut at de skal muggemuggemugge en siste gang bare for å være sikker på at stakkaren de mugger på får det med seg. Og for Nora, som knapt sier mugg en gang, så er det jo sjokkerende at pudlene blir så sure, så hun ser jo ut som at hele himmelen falt i hodet på henne hver gang.

Det går jo fort, men allikevel. De aller fleste hunder tar tegninga etter første runden med mugging, liksom. Jeg pleier å avbryte de på nr 2, men det forutsetter jo at jeg er i umiddelbar nærhet.

Pudler går ofte på to ben og når de hopper opp på deg så merker du det ikke. De har så god balanse at de ikke lener seg på deg eller knøvler deg som andre hunder gjør. En puddel står pent plantet på to ben med forpotene lett rundt deg. Jeg gjør ingenting av at pudler hopper på meg, men andre raser... hvor du i tillegg blir knøvlet, skrapet opp, siklet og røytet på i samme slengen.. Det er veldig uvant.

Ja, det er sant! Og en kjempeovergang fra belgere, som er drit-tunge, samme hvor mye/lite de veier :lol:

haha elsker dette.

Belgeren min strekker seg konsekvent oppå tærne mine, smiler hele tiden og snutedytter så fort hun ikke får nok oppmerksomhet :rofl:

Ah, snutedyttinga hadde jeg glemt.. Jeg lurer på om de gjør det med vilje når du har tenkt til å drikke noe, for jeg syns mye av snutedyttinga kommer akkurat i det du har løfta på tekoppen eller brusglasset.. Tusen takk skal du ha, belgerkrapyl :aww::lol:

Skrevet

@2ne Er det normalt at Puddler elsker å møkke seg til?

Vi har en Puddel borti gata her og han elsker å møkke seg til, noen ganger ser han ikke ut og eieren gleder seg skikkelig til å komme hjem og gre den pelsen *ironi*

Han hadde også lagt seg ned i en vanndam en gang og der var det også gjørme, han hadde vist nok ikke sett ut i det hele tatt, hun viste meg bilde på mobilen og han var no inni granskauen møkkete.

Jeg har liksom gått rundt med troen på at Puddlene er litt mer "finere" på det og ikke akkurat bader i gjørme, så feil kan man kanskje ta :)

Skrevet

:lol: Jeg veit ikke om det er rasetypisk at de elsker å møkke seg til, @Renate A men det er ikke rasetypisk at de er fine på det ;) Leah liker å rulle seg i alle mulige slags "delikatesser", som døde mark, fuglebæsj, råttent gress og sånt. Ingen av frøknene her bryr seg noe om at de har pels som drar med seg alt mulig rart inn, så de gir blanke f... i om de løper på gress, i gjørme eller sand - løping er løping :ahappy:

Vi pleier å tulle med det her hjemme at Leah og Ali ikke veit at de egentlig er fisefine jålebikkjer, de har ikke fått med seg det, de :lol:

Skrevet

:lol: Jeg veit ikke om det er rasetypisk at de elsker å møkke seg til, @Renate A men det er ikke rasetypisk at de er fine på det ;) Leah liker å rulle seg i alle mulige slags "delikatesser", som døde mark, fuglebæsj, råttent gress og sånt. Ingen av frøknene her bryr seg noe om at de har pels som drar med seg alt mulig rart inn, så de gir blanke f... i om de løper på gress, i gjørme eller sand - løping er løping :ahappy:

Vi pleier å tulle med det her hjemme at Leah og Ali ikke veit at de egentlig er fisefine jålebikkjer, de har ikke fått med seg det, de :lol:

Godt å høre :)

Ei venninne av meg pleide å si "Chicka ser ut som om hun har vært i barnehagen etter hver tur" :D

Chicka kunne nemlig være møkkete fra topp til tå, men hun hadde det i hvert fall gøy, og heldigvis kort pels så hun kunne bare settes i dusjen etterpå uten at jeg måtte tenke på børst jobben etterpå.

Leah og Ali høres så kule ut :bananas:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...