Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasetypisk atferd som ikke står i standarden :)


rosinbolle
 Share

Recommended Posts

Hva slags atferd er typisk for din rase, som ikke nødvendigvis står i rasebeskrivelsen? Hvis det er blanding, hvilke trekk har den som du tror er typisk fuglis/gjeter/terrier/osv?

Ala retrievere elsker mat osv.

Jeg synes det er så lett å tenke at hvis jeg har sett to-tre hunder av samme rase gjøre noe, så er det typisk den rasen, liksom. Men jeg kan jo ta feil, kanskje det bare er typisk hund ;)

Hvilke greier er typisk, og er det koselig/gøy/eller irriterende?

Jeg kan jo begynne: har belger, mener at å sove på ryggen med beina i været er rasetypisk atferd. Snutedytting også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Slev, overalt! På døra, i taket, på kjøleskapet, datamaskinen og i glasset ditt. Spiser du middag og bikkja drikker vann? Finn umiddelbart noe å dekke over maten for å beskytte den mot sleipe strimle

: D Jeg har kronisk borzoi-snørr på innsiden av brillene Myndedøden! Jeg trodde Stina døde jeg, første gang jeg opplevde det. Da hadde hun stukket seg på en tørr barnål...

Kjempepinlig, når man er blandt folk som ikke er vant med det og hunden feks setter seg på en teltplugg eller kongle. I helgen var vi på utstilling og tispa bak min ble sprayet med vann uten å ha bedt

Posted Images

Bull terriere har så mange rare greier at det i allefall inkluderer alt ovenfor, bortsett fra bena i kryss :lol: Veldig typisk med sovestillinger som ser ubehagelige ut, gjerne halvveis over ting. Og kryping. Dem liker og åle seg fremover på magen med bena rett ut.

Mest kjent er vel "bullefnatt". Klin kokos raptus med hopp og snurr :P Også vanlig at dem "transer" og står helt hypnotisert under ting, men har heldigvis ikke opplevd det hos min. Han er dog sta og har veldig utholdenhet hvis feks en godbit eller leke sitter fast et sted han ikke kommer til, da kan han sitte å stirre på den i en evighet..

Mindre positivt er vel at det er rasetypisk å bli maniske på ting som halejaging osv, selvom det såklart ikke gjelder alle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har innsett etterhvert at ingen av mine raser er SÅ spesielle som jeg kanskje har trodd før. Jeg biter meg også merke i at mange rasentusiaster f.eks. på facebooksidene til rasene mine, stadig drar frem ting som er "sååå typisk min rase". Jeg må flire litt, for mye av det er typisk hund, rett og slett :P. I stor grad er personligheten til hunden individavgengig mer enn rasebetinget, det er jeg ganske overbevist om. Også vil selvsagt anatomiske forskjeller utgjøre ulikheter mellom raser, f.eks. i måten de logrer på.

Det er dog noen ting som ER typisk mine raser.

Portis: Daske med labben, ha ting i munnen og brumme når familien kommer hjem, snakke masse med helt utrolig mange rare lyder, kenguruhopping og stepping aka. dansing. Og så og si alle portiser er litt klønete :sleep:. Også har de en hale som veiver ned absolutt alt.. De fotograferes i alle fall ofte liggende i alle verdens rare posisjoner,så rare sovestillinger er også typisk rasen. Generelt veldig uformelle hunder vil jeg si.

Pap: Sutre (piiiiip, kniiiiirk, muuuurr), snurre rundt seg selv når de er glade, trippehopping (doink, doink), gledesbjeffing, lekenhet og eleganse i bevegelsene - de driver ikke og ligger sånn hengslengt som en portis gjerne gjør. Beina i kors er også typisk. Hale som går som en propell bare man ser på dem har de og - de er så innmari glade. I motsetning til portis er de ganske fornemme av seg.

Generelt har jeg to raser som praaaater mye. Ikke så mye gneldring, i alle fall ikke på den store, men like fullt mye lyd. Og som logrer MYE.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har innsett etterhvert at ingen av mine raser er SÅ spesielle som jeg kanskje har trodd før. Jeg biter meg også merke i at mange rasentusiaster f.eks. på facebooksidene til rasene mine, stadig drar frem ting som er "sååå typisk min rase". Jeg må flire litt, for mye av det er typisk hund, rett og slett :P.

Veldig enig! Tyyyyypisk raseentusiast!

:P

Når det er sagt: Sammenlignet med andre hunder jeg har kjent, er lundehunder ofte uvanlig opptatt av å gjemme mat og godbiter i stedet for å spise dem (noe som medfører et problem for dem når det er flere hunder i huset). De har også bevart interessen for å undersøke hulrom - de stortrives under naust, hus, rotvelter og i bergsprekker.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig typisk shibaen å ikke like klær.

Og innunder klær går også seler. :lol: De vil helst være nakne, de. Mange shibaer løper og gjemmer seg når man tar frem selen, og står stive som stokker og vralter av gårde hvis de blir tvunget til å gå med sele på.

Det er heldigvis stort sett fort glemt når de kommer seg ut og kommer i gang, men gudameg så puslete de blir med en gang. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puli.

Hopp og sprett.

Legge seg høyest mulig, helst på bord og i hyller.

Mye bruk av tenner ( ankelgjeting etc)

Egentlig står det forsåvidt i rasestandard all den til pulien er en kroppsgjeter som gjerne gjetet og voktet fra saueryggen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siberian Husky leker røft, ikke noen lekekamerater for pyser eller småhunder med annet de er vant med den slags. Evt at siberianen har lært å tilpasse seg til den andre.

De bjeffer lite, men enkelte lager ganske mye lyd allikevel. Veldig vanlig å ule/hyle ved foring, starten av trening osv spesielt når de er i en flokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg til den motvilja mot seler eller utstyr som @Tinkie nevner, så vil jeg også trekke fram lekestil: Rompedasking, ville piruetter og mye klasking med poten i trynet på den andre. :D

Og så hilser svært mange av dem på samme måte, med flate smiskeører, stort smil og sånn logring som ser ut som de knekker i to. Dette ser ofte litt fælt ut for andre som tolker hunden som skikkelig spak. :P

Bullefnatt, raptus, puddelfnatt eller Shiba500 (lest på engelsk) er neppe spesielt rasespesifikt. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha artig :P

Collie ; Labbing/dasking med labben i trynet på andre. Spesielt på folk, og hunder som han leker med. Ikke noe vi har lært ham, han veit ikke hva gi labb er engang haha:P

Aussie ; Hoppe opp, plante potene på magen/brystet ditt å strekkke seg bakover med hodet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sier meg enig i sove på ryggen, nesedulting, bli stående med labbene på magen (morgenkos, det :ahappy: ), ligge på fanget og ligge rare steder osv :D Også tror jeg det er en gjenganger med belgere som kun svømmer med frambeina :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...