Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bikkje - bikkja - bikkjer - bikkjene eller bikkj (om jeg føler meg i et morsomt humør)

Hadde jeg fortsatt bodd i Tønsberg (hvor jeg er født), så hadde jeg vel kanskje sagt bikkjen og ikke bikkja. Fikk relativt mange generelle korrekser på språket mitt da jeg flyttet til Sarpsborg og var på besøk i Tønsberg :P

Nei, de sier vel ikke bikkjen i Tønsberg, med mindre de er påtatt fine i språket? Jeg trudde det var en vestlands/Bergensgreie.

  • Like 1
  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er bikkje et negativt ladet kjønnsnøytralt ord for hund.

For meg er bikkje/bikkja bare et alternativt ord for hund. Absolutt ikke noe negativt i det. Føler jeg behov for det, har jeg mange andre fine ord i vokabularet

Hos meg er bikkje et kjønnsnøytralt ord. Bikkje og hund har samme betydning i mitt hode. Jeg tror faktisk jeg bruker bikkje mer enn hund, det er overhodet ikke negativt ladet.

Skrevet

Nei, de sier vel ikke bikkjen i Tønsberg, med mindre de er påtatt fine i språket? Jeg trudde det var en vestlands/Bergensgreie.

Ingen i Vestfold har sagt bikkjen som jeg har hørt, ihvertfall, ei heller har noen reagert på at jeg sier bikkja. De aller fleste bikkjefolk jeg omgås sier nettopp bikkje og ikke hund (Vestfold). Det går i bikkjetrening, bikkjeutstilling, tur med bikkjene osv. :P

Skrevet

Etter å ha lest 53 innlegg om "bikkje" ble det plutselig et veldig rart ord :lol:

Men jeg er enig i denne:

For meg er bikkje et negativt ladet kjønnsnøytralt ord for hund.

  • Like 1
Skrevet

!! Tenk at ordet bikkje kan oppfattes negativt!!!! Dægern, visste jeg ikke.. da lærte jeg noe nytt idag (fint, da er dagens læringskvote brukt opp!) For meg har bikkje alltid vært helt synonymt med hund og et fint ord å øve å si riktig kj-lyd på!

  • Like 2
Skrevet

Bikkje er for meg en annen måte å si hund på. Dialekten min gjør at de færreste skjønner hva eg snakker om når eg sier hund (hon evt honen = hund og hunden). Kjøter derimot er veldig negativt ladet, og brukes som skjellsord.

  • Like 1
Skrevet

(hon evt honen = hund og hunden).

Detta tycker jag är fantastiskt. Hon och honen är nämligen uttryck som också används dialektalt i Skåne men inte i resten av Sverige såvitt jag vet. Så då är funderingen, kan det vara så att Danskarna använder samma uttryck? Varifrån kommer sambandet? :blink:

  • Like 1
Skrevet

Detta tycker jag är fantastiskt. Hon och honen är nämligen uttryck som också används dialektalt i Skåne men inte i resten av Sverige såvitt jag vet. Så då är funderingen, kan det vara så att Danskarna använder samma uttryck? Varifrån kommer sambandet? :blink:

Artig :) Oppvokst i en liten bygd i Nordhordland, der var det vanlig å si hund på den måten, helt til det kom mange tilflyttere :)

  • Like 1
Skrevet

Men så kommer du opprinnelig fra Bæææærgen, da. Der sier de jo så mye rart, atte. :aww:

Mvh hun som sier "ei okse". :teehe:

Sier også "ei okse", "ei råne", "ei elgokse". Men en stut, en galte, en vær, en sau (!), en bukk.

  • Like 1
Skrevet

Åh! :heart: Jeg trudde jeg var aleine i verden. :hug: Hvor kommer du fra?

Fra dalstroka innafor, Sør-Rogaland med Stavanger. Sånn omtrent. Vet ikke om det er dialekten her som har vært sånn, men jeg tror det er i sterk tilbakegang iallefall.

Skrevet

Bikkje er for meg kjønnsnøytralt og ikke negativt ladet, men ikke noe jeg er vant med å bruke til hverdags.

Eksen min sa hu om hannkatten, konsekvent. Naboen sier han om Symra, selv om han vet at hun er tispe.

Ho om hannkatter er vanlig der jeg kommer fra.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...