Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I Språkspalta på FB diskuteres bruken av ordet bikkje. Mange er enige om at det bare kan brukes om tisper, at ordet kommer fra engelske bitch. Det var nytt for meg. Jeg synes det er like naturlig å bruke det om hannhunder som om tisper.

Hva mener sonisene?

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er bikkje et negativt ladet kjønnsnøytralt ord for hund.

For meg er bikkje/bikkja bare et alternativt ord for hund. Absolutt ikke noe negativt i det. Føler jeg behov for det, har jeg mange andre fine ord i vokabularet

Hos meg er bikkje et kjønnsnøytralt ord. Bikkje og hund har samme betydning i mitt hode. Jeg tror faktisk jeg bruker bikkje mer enn hund, det er overhodet ikke negativt ladet.

Skrevet

Da jeg bodde på et øde sted i Hedmarken fortalte naboen meg at han hadde ei bikkje og en hund.
Javel, sa jeg. Hvordan kjønn er det da? Tenkte han kanskje hadde en elgbikkje og en annen type hund. Men nei, han hadde ei tispe (bikkje) og en hannhund.

Har hørt det fra flere av den eldre garde oppi der.

  • Like 1
Skrevet

Hvis jeg husker riktig, så er bikkje et norrønt ord for tispe. Så det engelske ordet bitch stammer nok fra det norrøne, ikke omvendt. Selvom det opprinnelig var kjønnsbeskrivende så brukes det vel kjønnsnøytralt i moderne tid, i allefall i mine kretser ;)

Skrevet

Ja, går vi langt nok tilbake så har jo engelsk og norsk samme opphav. Men da er det faktisk opprinnelig ikke kjønnsnøytralt. Så da lærte jeg noe nytt i dag. :)

Skrevet

I moderne språkbruk er det ingenting i veien for å bruke bikkje og hund om hverandre, og det gjør vel de aller fleste. På noen dialekter anses bikkje for å være nedsettende, omtrent som "kjøter", men det gjelder i alle fall ikke på min. :)

Skrevet

For meg er bikkje et negativt ladet kjønnsnøytralt ord for hund.

For meg og. Selv om jeg ikke tar det negativt her på østlandet. Er så mange som bruker det her, husker jeg syns det var uvant i starten. :P

Guest Yellow
Skrevet

For meg er bikkje et negativt ladet kjønnsnøytralt ord for hund.

Samme her, men har tatt meg selv i å si det selv etpar ganger, kanskje spesielt til folk som bruker det ordet... Ja, ja, synes ikke det er så farlig heller, men synes heller ikke det er noe fint. :) På samme måte som "kjerringa" og "katta", ser på det som negativt ladet istedenfor å si "kona" og "katten".

Skrevet

For meg er bikkje et kjønnsnøytralt ord der selve betydningen avhenger av sammenhengen ordet brukes i. Jeg omtaler hundene mine ofte som bikkje, f.eks. "har du husket å mate bikkjene?". Da bruker jeg det i en mer kjælen betydning. Likevel kan jeg også si "åååh.. Den bikkja irriterer vettet av meg". Da er det selvsagt mer negativt ladet. Men det samme ville jo vært gjeldende for ordet hund - måten man bruker det på bestemmer om det er negativt eller positivt ladet. :)

Bikkjene mine er verdens beste osv... :wub:

Skrevet

Hos meg er bikkje et kjønnsnøytralt ord.

Bikkje og hund har samme betydning i mitt hode.

Jeg tror faktisk jeg bruker bikkje mer enn hund, det er overhodet ikke negativt ladet.

  • Like 3
Skrevet

Her brukes nesten alltid bikkje(ne) og sånn har det vært så lenge jeg kan huske,kjønnsnøytralt.

Har aldri tenkt på det som et negativt ord heller,bare vanlig. Bikkja er begge kjønn :) ,bikkjen brukes ikke.

Skrevet

Jeg bruker bikkje kjønnsnøytralt.

I utgangs punktet så syntes jeg ordet bikkje er negativt. Men for 4-5 år siden så begynte jeg å bruke bikkje istedefor hund. Fordi jeg har en blandings dialekt og når jeg sier hund, så er det endel som ikke forstår meg. Jeg sier "huun". Nå bruker jeg bikkje og hund om hverandre, både på tispe og hannhund.

Skrevet

I Språkspalta på FB diskuteres bruken av ordet bikkje. Mange er enige om at det bare kan brukes om tisper, at ordet kommer fra engelske bitch. Det var nytt for meg. Jeg synes det er like naturlig å bruke det om hannhunder som om tisper.

Hva mener sonisene?

Pøh, for noe tøv. Bikkje har ingenting med "bitch" å gjøre.

Jeg er født i slutten av sekstitallet, er vokst opp med ordet "bikkje". Det har vært brukt om både hunn- og hannhunder hele veien.

Det var helt vanlig i bruk om hunder generelt. F.eks. "Ta inn bikkja" eller "få den bikkja til å holde munn" eller "Jeg har med meg bikkja". Litt sånn slang. Dette var før engelsken for alvor gjorde inntog i det norske språket, leeenge før datamaskiner hjemme ble vanlig. Jeg var tenåring når man for første gang kunne se britiske MTV og Sky channel på tv, og Pat Sharp fikk alle jentene til å dåne med den britiske aksenten sin, og alle musikkvideoene han presenterte der han satt med hockeysveisen sin.

Ordet bikkje fantes i det norske språket lenge før det.

Guest Jonna
Skrevet

Kjønnsnøytralt, men samme som Pippin og Symra: alt etter konteksten. Jeg sier ofte "fillebikkje/møkkabikkje" med masse kjærlighet bak :P

Ordentlig drittbikkjer er "garrabikkje" :P (dont ask)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...