Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I Språkspalta på FB diskuteres bruken av ordet bikkje. Mange er enige om at det bare kan brukes om tisper, at ordet kommer fra engelske bitch. Det var nytt for meg. Jeg synes det er like naturlig å bruke det om hannhunder som om tisper.

Hva mener sonisene?

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er bikkje et negativt ladet kjønnsnøytralt ord for hund.

For meg er bikkje/bikkja bare et alternativt ord for hund. Absolutt ikke noe negativt i det. Føler jeg behov for det, har jeg mange andre fine ord i vokabularet

Hos meg er bikkje et kjønnsnøytralt ord. Bikkje og hund har samme betydning i mitt hode. Jeg tror faktisk jeg bruker bikkje mer enn hund, det er overhodet ikke negativt ladet.

Skrevet

Da jeg bodde på et øde sted i Hedmarken fortalte naboen meg at han hadde ei bikkje og en hund.
Javel, sa jeg. Hvordan kjønn er det da? Tenkte han kanskje hadde en elgbikkje og en annen type hund. Men nei, han hadde ei tispe (bikkje) og en hannhund.

Har hørt det fra flere av den eldre garde oppi der.

  • Like 1
Skrevet

Hvis jeg husker riktig, så er bikkje et norrønt ord for tispe. Så det engelske ordet bitch stammer nok fra det norrøne, ikke omvendt. Selvom det opprinnelig var kjønnsbeskrivende så brukes det vel kjønnsnøytralt i moderne tid, i allefall i mine kretser ;)

Skrevet

Ja, går vi langt nok tilbake så har jo engelsk og norsk samme opphav. Men da er det faktisk opprinnelig ikke kjønnsnøytralt. Så da lærte jeg noe nytt i dag. :)

Skrevet

I moderne språkbruk er det ingenting i veien for å bruke bikkje og hund om hverandre, og det gjør vel de aller fleste. På noen dialekter anses bikkje for å være nedsettende, omtrent som "kjøter", men det gjelder i alle fall ikke på min. :)

Skrevet

For meg er bikkje et negativt ladet kjønnsnøytralt ord for hund.

For meg og. Selv om jeg ikke tar det negativt her på østlandet. Er så mange som bruker det her, husker jeg syns det var uvant i starten. :P

Guest Yellow
Skrevet

For meg er bikkje et negativt ladet kjønnsnøytralt ord for hund.

Samme her, men har tatt meg selv i å si det selv etpar ganger, kanskje spesielt til folk som bruker det ordet... Ja, ja, synes ikke det er så farlig heller, men synes heller ikke det er noe fint. :) På samme måte som "kjerringa" og "katta", ser på det som negativt ladet istedenfor å si "kona" og "katten".

Skrevet

For meg er bikkje et kjønnsnøytralt ord der selve betydningen avhenger av sammenhengen ordet brukes i. Jeg omtaler hundene mine ofte som bikkje, f.eks. "har du husket å mate bikkjene?". Da bruker jeg det i en mer kjælen betydning. Likevel kan jeg også si "åååh.. Den bikkja irriterer vettet av meg". Da er det selvsagt mer negativt ladet. Men det samme ville jo vært gjeldende for ordet hund - måten man bruker det på bestemmer om det er negativt eller positivt ladet. :)

Bikkjene mine er verdens beste osv... :wub:

Skrevet

Hos meg er bikkje et kjønnsnøytralt ord.

Bikkje og hund har samme betydning i mitt hode.

Jeg tror faktisk jeg bruker bikkje mer enn hund, det er overhodet ikke negativt ladet.

  • Like 3
Skrevet

Her brukes nesten alltid bikkje(ne) og sånn har det vært så lenge jeg kan huske,kjønnsnøytralt.

Har aldri tenkt på det som et negativt ord heller,bare vanlig. Bikkja er begge kjønn :) ,bikkjen brukes ikke.

Skrevet

Jeg bruker bikkje kjønnsnøytralt.

I utgangs punktet så syntes jeg ordet bikkje er negativt. Men for 4-5 år siden så begynte jeg å bruke bikkje istedefor hund. Fordi jeg har en blandings dialekt og når jeg sier hund, så er det endel som ikke forstår meg. Jeg sier "huun". Nå bruker jeg bikkje og hund om hverandre, både på tispe og hannhund.

Skrevet

I Språkspalta på FB diskuteres bruken av ordet bikkje. Mange er enige om at det bare kan brukes om tisper, at ordet kommer fra engelske bitch. Det var nytt for meg. Jeg synes det er like naturlig å bruke det om hannhunder som om tisper.

Hva mener sonisene?

Pøh, for noe tøv. Bikkje har ingenting med "bitch" å gjøre.

Jeg er født i slutten av sekstitallet, er vokst opp med ordet "bikkje". Det har vært brukt om både hunn- og hannhunder hele veien.

Det var helt vanlig i bruk om hunder generelt. F.eks. "Ta inn bikkja" eller "få den bikkja til å holde munn" eller "Jeg har med meg bikkja". Litt sånn slang. Dette var før engelsken for alvor gjorde inntog i det norske språket, leeenge før datamaskiner hjemme ble vanlig. Jeg var tenåring når man for første gang kunne se britiske MTV og Sky channel på tv, og Pat Sharp fikk alle jentene til å dåne med den britiske aksenten sin, og alle musikkvideoene han presenterte der han satt med hockeysveisen sin.

Ordet bikkje fantes i det norske språket lenge før det.

Guest Jonna
Skrevet

Kjønnsnøytralt, men samme som Pippin og Symra: alt etter konteksten. Jeg sier ofte "fillebikkje/møkkabikkje" med masse kjærlighet bak :P

Ordentlig drittbikkjer er "garrabikkje" :P (dont ask)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...