Gå til innhold
Hundesonen.no

Pisk og lydighet


Guest lijenta
 Share

Recommended Posts

Guest lijenta

Har ikke sett dem i bruk. Derfor jeg lurer? Håper da at dem brukes ved siden av. Så det via ei som kalte det dyremishandling og burde ikke være lov til å selge. Så da ble jeg jo virkelig nysgjerrig, lett å se missbruket men bruken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Ser ut som en pisk til driftsveksling i bitearbeid, men står jo at den er til lydighet? :icon_confused: Kanskje de som selger den er litt forvirra, haha..

Kan du forklare driftsveksling i bittarbeid for oss uinnvidde som skal forklare det for dem som er fullstendig motstander. Blir den brukt på hunden? Og teksten burde vært endret til rett

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg litt blank på IPO, men er ikke dette typen som brukes som forstyrrelse/skuddlyd under lydighet? Altså at pisken lager en forferdelig lyd når den blir slått, da ikke på hunden men i løse lufta eller bakken. Det er hva jeg har sett den bli brukt til.

Pisken under C-arbeid har ingen tråddel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden på Canis forklarer kanskje litt, et par linker der også til en blogg og en film som viser litt. Det skal visst være forstyrrelse for hunden, og for å få opp "engasjementet" til hunden. Noen bruker den sikkert mer enn andre...

http://www.canis.se/innlegg.php?nr=134432&vside=1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den brukes for å lage et høyt smell som trigger forsvaret. Smellet er også belastende for hunden, men en god ipo-hund skal jo tåle det lett. Den brukes ikke på hunden. Men i ipo-programmet så er det en øvelse hvor hunden blir belastet med en "softstick". Når figuranten løper sidelengst med hunden hengende på armen, så vifter figuranten softsticken over hunden og berøren hunden med den et par ganger. Også for belastning, men det er da ikke en pisk.

Men igjen, det har jo ingenting med lydighet å gjøre, men jeg vet at det er noen som bruker typ ridepisk som en forlenga arm for å rette på bakpartskontrollen til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brukes også i lydigheten for å holde rompa til hunden på plass, for at rompa ikke skal skli sidelengs. Kan sammenlignes med å brukes pisk når man rir for å presse på som et ekstra bein man ikke har, i dette tilfelle den armen man ikke har :)

Edit: Kremt, jeg blingsa på bildet og så ikke stroppen. Akkurat denne brukes ikke på rumpa nei :P

Endret av Nathalie98
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne pisken lager lyd.. Samme pisk brukes i bitearbeid og hunder blir gjerne veldig oppgiret av lyden..

Mange bruker derfor denne for å kjøre opp hunden i drift i lydigheten..

Ingen bruker denne til å justere bakpart eller slå hunden..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Tyskland er det ganske vanlig å bruke pisk under lydighetstrening, til kontroll av bakparten.

11407140_878315315567716_170528625419059

I gruppe C (bitearbeid) i IPO bruker man også pisk i ulike sammenhenger. Hunden utsettes for belastning av figuranten med en softstock (dvs en myk "pisk"), som den skal tolerere uten å slippe tak i armen eller å "falle sammen". Hunden skal på ingen måte bankes, kun berøres med softstocken.

I tillegg brukes det ofte en pisk med snert for å hetse/hisse opp hundene, slik at de går høyere i drift. Noen hunder responderer sterkt på dette, mens andre ikke bryr seg så mye. Pisken er med andre ord et hjelpemiddel for å få hunden i riktig driftsnivå, ikke et torturredskap.

Pisken kan også brukes under bevoktning, da gjerne på hunder som er hissige på armen og biter i armen uten provokasjon. Da kan det være snakk om alt fra å få en liten dytt med pisken som en påminnelse om at nå skal du bevokte, ikke bite, og sikkert også litt mer kraftige slag for hunder som er litt for driftige.

Bruker man pisk må man vite hva man driver med, sånn at man ikke overbelaster en hund som ikke er klar for det, slår hunden ved et uhell osv. For utenforstående ser kanskje piskinga litt voldsom ut, men figurantarbeidet er godt innarbeidet, så det er ikke sånn at figurantene går rundt og slår på måfå.

Folk bruker også pisker til å feste leker i for å trene jaktlek med valper mm, så de har mange bruksområder. :)

Her kan man se en video av hvordan belastning med softstock foregår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåja... Det sier jeg meg uenig i da jeg har sett feil bruk av pisken flere ganger, som regel innen ipo...

Som du selv sier; feil bruk.. Det er enkeltpersoner som tar slike valg.. På lik linje som i mange andre sporter..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du selv sier; feil bruk.. Det er enkeltpersoner som tar slike valg.. På lik linje som i mange andre sporter..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Du kom med setningen "Ingen bruker denne til å justere bakpart eller slå hunden.." som ikke stemmer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse brukes i lydighet for å lage lyd for eksempel for å øke intensitet og fart på innkalling/apportering. Lyden i pisken har den effekten at hunder som er IPO trent går opp i intensitet/forventning. Jeg har selv prøvd det og det virker supert på hunder som tenner på denne lyden. Lyden brukes da som en påvirkning

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...