Jump to content
Hundesonen.no

rase til LP og Rally? (som ikker er BC)


Foxtrott
 Share

Recommended Posts

Jeg er på utkikk etter ideer til raser som kan egne seg til LP og Rally. Sikter ikke mot NM, men ønsker å trene opp til LP championat.

Jeg er mest vant til labrador, og er veldig glad i rasen. Jeg prøver å undersøke om det er andre raser som kan være aktuelle.

Jeg liker at hunder er førerorienterte, og gjerne sosiale og glade, men jeg er vil gjerne ha mulighet til å trene en god avknapp. Utenom konkurransetrening, går jeg tre turer hver dag med han jeg har nå. 1-2 lengre turer og en kortere luftetur. Vi jobber med spor, aktivisering. Vil ha en hund som ikke har for mye lyd og som kan gå løs utenom båndtvangen.

Har vurdert Jaktgolden, men usikker på om det kan bli litt mye i hverdagen og har hørt det kan være mye allergi på linjene? Vi kommer til å bruke mest tid på å være sammen i hverdagen, gå tur, aktivisering osv. Så da er det fint om hunden kan være rolig når vi er inne og mer på når vi er ute.

Jeg ønsker ikke BC, mange som har det i klubben og får dem til, men jeg tror at for meg så blir det litt for mye trøkk rett og slett, og at de kan være for mye stress som gjør at de tripper og det kan bli mye armer og ben. Jeg liker aussie, men vet ikke hvordan de er hverdagen. Har lite erfaring med gruppe 1 hunder.

Er det noen som har forslag på raser jeg kan se på?

Link to comment
Share on other sites

Jeg er på utkikk etter ideer til raser som kan egne seg til LP og Rally. Sikter ikke mot NM, men ønsker å trene opp til LP championat.

Jeg er mest vant til labrador, og er veldig glad i rasen. Jeg prøver å undersøke om det er andre raser som kan være aktuelle.

Jeg liker at hunder er førerorienterte, og gjerne sosiale og glade, men jeg er vil gjerne ha mulighet til å trene en god avknapp. Utenom konkurransetrening, går jeg tre turer hver dag med han jeg har nå. 1-2 lengre turer og en kortere luftetur. Vi jobber med spor, aktivisering. Vil ha en hund som ikke har for mye lyd og som kan gå løs utenom båndtvangen.

Har vurdert Jaktgolden, men usikker på om det kan bli litt mye i hverdagen og har hørt det kan være mye allergi på linjene? Vi kommer til å bruke mest tid på å være sammen i hverdagen, gå tur, aktivisering osv. Så da er det fint om hunden kan være rolig når vi er inne og mer på når vi er ute.

Jeg ønsker ikke BC, mange som har det i klubben og får dem til, men jeg tror at for meg så blir det litt for mye trøkk rett og slett, og at de kan være for mye stress som gjør at de tripper og det kan bli mye armer og ben. Jeg liker aussie, men vet ikke hvordan de er hverdagen. Har lite erfaring med gruppe 1 hunder.

Er det noen som har forslag på raser jeg kan se på?

Jeg er stor fan av BC da. Det er en veldig lite homogen rase. Du finner alt fra rolige og stødige "familiehunder", via nervøse og forvirrede vrak, til høyspente, intense og fokuserte VM-spirer som går under rasebetegnelsen "border collie". ...men om du vil ha en annen rase; hva med bruksschäfer? Jeg har ingen erfaring med typen. Er bare nysgjerrig og foreslår det for å se hva som kommer opp av for- og motargumenter ;)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

- kelpie

- australian cattle dog

- sheltie (kan være mye lyd)

- working labrador

- working golden retriver

- working spaniel (mye tjo og hei og lykke, kanskje litt mye for enkelte)

- working cocker (mye tjo og hei og lykke, kanskje litt mye for enkelte)

- schæfer fra brukslinjer av de mindre heftige (de er vanskelige å finne, med de finnes. Ville gått for tispe første gang. Se etter unge omplasseringer fra ipo-folk, de mangler gjerne litt for å nå opp)

- vanlig schæfer fra linjer som har mer guts i seg (husk å se etter FA resultater, spør og grav)

- malle fra brukslinjer av de mindre heftige (de er vanskelige å finne, med de finnes. Ville gått for tispe første gang. Se etter unge omplasseringer fra ipo-folk, de mangler gjerne litt for å nå opp)

- alle typer belgere (unntatt krøllene, de går i samme pakke som mallene. Se etter FA resultater og andre bruksresultater, spør og grav)


Alt over er det sykdom på, du kommer ikke unna ;)

Edited by Margrete
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hvis du er vant med og liker labrador, så kan det vel kanskje gå litt vel fort både med belger og kelpie. Det er hunder som handler i det de tenker, evt handler uten å tenke, det kan være uvant for de som er vant med bikkjer som man ser tenker før de gjør noe :P

Belgeren er vel heller ikke utpreget sosial til folk flest, de liker de de kjenner godt, og vil i beste fall overse resten, i verste fall mene at det er øksemordere i forkledning :P

Link to comment
Share on other sites

Aussien er trivelige hunder som kan brukes til det meste. De kan ha en del lyd, særlig sammenlignet med retrieverne blir det jo en del lyd, men de skal ikke være bråkete og det skal kunne kontrolleres sånn at det ikke blir for mye. De har vokt og skarphet og det er vel det sammen med dårlig mentalitet (og dermed dårlig avl) som gjør dem utfordrende å ha. Men finner du en fra en god oppdretter og gode linjer, kan du få en flott potethund som du kan bruke til "alt" :) Noen kan være reservert mot fremmede, men de skal ikke være engstelige (men det finnes). En god aussie skal i mine øyner være sosial, åpen, glad, klovnete, trygg og kjapp. Den skal kunne arbeide lange dager og den skal kunne ta det med ro i de periodene det trengs. Nå er jo aussien en gjeterhund, så de har ikke like god avknapp som retrieverne skal ha. Hadde jeg gått fra labrador til aussie og ikke motsatt, ville nok overgangen vært veldig stor. Kanskje særlig fra en "vanlig" labrador til aussie.

@AussieAllTheWay kan sikkert si mer om aussien!

Kanskje du kan finne deg en sporty labrador til ditt bruk? Jaktlabrador kan det nok være vanskelig å få tak i når man ikke skal bruke den til jakt. Men det må da finnes sporty nok "vanlige" labradorer som kan gjøre det bra i lp :)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg tror jaktvariant av labrador eller golden vil være midt i blinken jeg, de jeg kjenner er kjempefine bikkjer å leve med i hverdagen og supre hunder å trene med også :) Er du redd for stress så legg litt arbeid i å finne en type du liker :)

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Om stress og trykk i en BC blir for mye, så lurer jeg på hvordan i alle dager en jaktretriever ville vært bedre?

Når det gjelder trøkk lurer jeg også på hvorfor kelpie skal være bedre. Eller malle. Jeg har ikke hatt BC selv, men vil si at trøkkmessig ligger de vel ganske likt med kelpie.

Retriever av noe slag :) Det finnes jo gode labradorer om man leiter litt. Vi har trent bruks med to gode labradorer. Usikker på om en eller begge var fra jaktlinjer.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Aussien er trivelige hunder som kan brukes til det meste. De kan ha en del lyd, særlig sammenlignet med retrieverne blir det jo en del lyd, men de skal ikke være bråkete og det skal kunne kontrolleres sånn at det ikke blir for mye. De har vokt og skarphet og det er vel det sammen med dårlig mentalitet (og dermed dårlig avl) som gjør dem utfordrende å ha. Men finner du en fra en god oppdretter og gode linjer, kan du få en flott potethund som du kan bruke til "alt" :) Noen kan være reservert mot fremmede, men de skal ikke være engstelige (men det finnes). En god aussie skal i mine øyner være sosial, åpen, glad, klovnete, trygg og kjapp. Den skal kunne arbeide lange dager og den skal kunne ta det med ro i de periodene det trengs. Nå er jo aussien en gjeterhund, så de har ikke like god avknapp som retrieverne skal ha. Hadde jeg gått fra labrador til aussie og ikke motsatt, ville nok overgangen vært veldig stor. Kanskje særlig fra en "vanlig" labrador til aussie.

@AussieAllTheWay kan sikkert si mer om aussien!

Kanskje du kan finne deg en sporty labrador til ditt bruk? Jaktlabrador kan det nok være vanskelig å få tak i når man ikke skal bruke den til jakt. Men det må da finnes sporty nok "vanlige" labradorer som kan gjøre det bra i lp :)

Nå tror jeg Poter og jeg må kjenne ganske ulike typer for flere ting av det hun nevner kjenner ikke jeg igjen..

Ingen av de hunden jeg har/har hatt har hatt mye/plagsom lyd (eier 6 stk pr i dag og hatt rasen siden 1998) Ja de bjeffer når det kommer folk/banker på, men aldri noe lyd i trening.

Av/på knapp. De SKAL ha det- en velfungerende en sådan..... Aldri hørt at en gjeterhund ikke skal ha en god av knapp?

Aussien er en vakt og gjeterhund, så de kan komme med både vokter instinkt og gjeterinstinkt. Men det varierer med linjene.

Jeg vil påstå at mange Aussier egner seg særdeles godt til lydighet. og egentlig det meste av hundesporter. Den er med på ALT man ber de om, så lenge man ikke prøver å tvinge de- en Aussie blir aldri "slavisk lydighet", den vil alltid ha det lille glimtet i øyet som lyset "lønner dette seg for meg?"

Om man liker en hund med personlighet, tåler at den ikke alltid elsker alt og alle (men skal ikke være redd/aggressiv) og en hund som kan gi deg passe med grå hår i oppveksten, så er absolutt Aussien en rase som er verd å ta en ekstra titt på.

MEN det er STOR variasjon i rasen, så ikke alle individer vil egne seg til lydighet på høyere nivå, så husk å sjekk oppdretter/foreldre nøye.

Lykke til med valg av rase :D

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for alle tips :) Jeg skal undersøke flere av rasene bedre.

Jeg liker i utgangspunktet retrieverrasene, men jeg er redd hofteproblemer. En tung labrador blir velg tung å skulle hjelpe med å bære og løfte om han ikke klarer å gå opp trapper selv eller må løftes over et gjerde på tur.

Rasene jeg tenker kan være mest aktuelle er:

Rottis

Jaktgolden

labrador dual purpose (men helst ikke så tung at jeg ikke klarer å løfte den ved behov)

Aussie

Veldig godt poeng at BC ikke er en BC, det at det er så stor variasjon innen rasen. Det er mange som har BC der jeg trener, det er en rase som er fin, men som ikke hlet passer meg å trene med. Jeg klarer ikke helt forklare det på en god måte. Jeg har ingenting imot rasen, men den er ikke noe for meg akkurat nå. Kanskje om 10-20 år en gang :)

Igjen tusen takk allesammen!

Link to comment
Share on other sites

En rottis og en golden er jo vel så tung og spesielt rottweileren er ofte en del tyngre enn en labrador, og det er jo ikke slik at disse rasene aldri får hofteproblemer heller. Det er helt lov å ikke ha lyst på labrador altså, men jeg synes at det var et litt merkelig argument. Det hjelper å holde dem slanke og smekre også. :D

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

En rottis og en golden er jo vel så tung og spesielt rottweileren er ofte en del tyngre enn en labrador, og det er jo ikke slik at disse rasene aldri får hofteproblemer heller. Det er helt lov å ikke ha lyst på labrador altså, men jeg synes at det var et litt merkelig argument. Det hjelper å holde dem slanke og smekre også. :D

Ser den :) han jeg har nå veier 45kg, og er normalvektig. De jaktgolden jeg ser på trening veier noen og tyve kg, mye lettere for meg å bære og ta med steder. En rottis tispe på trening veier 35 kg som og er mer hånterbart for meg. Labradoren jeg har nå har problemer med hoftene, og jeg kjenner at det stresser meg at jeg ikke klarer å bære ham ned trapper og lignende. Håper derfor å unngå det når jeg skal ha en konkurransehund igjen :)

Link to comment
Share on other sites

45 kilo og normaltvektig? Da må han da være veldig stor? Kjenner mange labradorer fra et par og tyve kilo og oppover. Men man finner jo både golden og labradorer i begge endene av skalaen, også innen jaktvarianten.

Link to comment
Share on other sites

Du har faktisk rottis da.. Men vær veldig nøye mtp valg av linjer og oppdretter da :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Eller doberman, så har man noe fint å se på også :D

hmm, hun skal jo bruke den til AG også, så da faller jo våre store raser bort. Schæfer med og uten farger, og malle. Faren for at de blir digre er jo helt klart til stede og det finnes jo ikke gigantklasser for de trege heller. Når jeg tenker over det, så er det innmari eksluderende :P Jajaja, jeg sa de store jeg, men tenkte ikke på det i går dah.

Må bare spørre: Hvorfor i all verden skal du gå rundt å bære på den? Og hvorfor engster du deg for det, hunden din skal være ekstremt syk om den må bæres i trapper og da bør den, etter min mening, få lov å slippe å leve. Skal en gå å engste seg for slike ting, så må en nesten bare se på de mindre rasene.

Edited by Margrete
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Ser den :) han jeg har nå veier 45kg, og er normalvektig. De jaktgolden jeg ser på trening veier noen og tyve kg, mye lettere for meg å bære og ta med steder. En rottis tispe på trening veier 35 kg som og er mer hånterbart for meg. Labradoren jeg har nå har problemer med hoftene, og jeg kjenner at det stresser meg at jeg ikke klarer å bære ham ned trapper og lignende. Håper derfor å unngå det når jeg skal ha en konkurransehund igjen :)

...og jeg har en jajaktgolden på 36 kg.. ;) Og i blant trener jeg med ei lita, avbalansert og utrolig flott danskimportert jaktlab-tispe På rundt 20 kg. Du finner begge deler i begge raser med tanke på størrelse. trives du med retrieverne så vær nøye med oppdretter og linjene, så blir du nok fornøyd :)

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Ser den :) han jeg har nå veier 45kg, og er normalvektig. De jaktgolden jeg ser på trening veier noen og tyve kg, mye lettere for meg å bære og ta med steder. En rottis tispe på trening veier 35 kg som og er mer hånterbart for meg. Labradoren jeg har nå har problemer med hoftene, og jeg kjenner at det stresser meg at jeg ikke klarer å bære ham ned trapper og lignende. Håper derfor å unngå det når jeg skal ha en konkurransehund igjen :)

"Alle" tispene jeg har hatt (rottis) og de jeg kjenner har vært "normal" ligger på ca 40kg..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...