Gå til innhold
Hundesonen.no

Bearded eller Schapendoes eller Briard?


Tomine
 Share

Recommended Posts

Jeg har null kjennskap til rasene selv, men pratet nylig med noen som har både bearded og schapendoes.

De hadde hørt at rasene skulle være ganske like av natur, men kunne fortelle at slik var ikke deres erfaring.
Schapendoesen var skyere og mistroisk. På utstilling var det alltid bråk mellom hundene. De virket ganske skuffet over rasen og mente at beskrivelsen av rasen ikke stemte med virkeligheten.

Beardeden derimot var happy go lucky hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ganske forskjellige raser, så det kommer jo an på hva man ønsker i en hund. Av disse tre er vel briarden den med mest vaktinstinkt og er generelt skarpere enn de to andre. De er jo også vesentlig større og dermed mer hund å håndtere, men det er jo stor forskjell fra individ til individ også mht aktivitetsnivå. Jeg har jo en som er veldig aktiv og på når vi er ute, han elsker å løpe og trekke og jobbe skikkelig, og så har jeg ei som gjerne løper villmann i skogen om hun får være løs, men straks hun får på seg bånd er hun snill pike og går stort sett pent ved siden av meg.

Rasen er jo en vakt- og gjeterhund, men benyttes jo også i IPO nedover i Europa, så det er en rase som kan ha en del "trøkk" i seg i forhold til de to andre.

Det jeg vet en del sliter med med sine briarder, er at de kan være noe utagerende mot andre hunder (ja, alle er jo ikke det, men det er en del - jeg har hatt 6 briarder nå, de tre første var utagerende mot andre hunder - de tre sister jeg har hatt har ikke hatt den adferden). Enkelte kan også være skeptiske til mennesker, de kan også ha en tendens til å "buse fram" når det kommer noen. Det kan jo virke skremmende på folk som ikke er vant med hunder.

Det positive er jo at de kan være fine å jobbe med, de har masse humor og er mye hund liksom. JEG kunne jo ikke tenkt meg noen annen rase :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde valgt beardis bare fordi jeg elsker de hundene. Happy go lucky, vennlige, pene, glad i alt å alle, kjekk str osv. Kan brukes litt, men krever ikke så mye. Lønner seg å sjekke godt før man kjøper en dog, da det er noen som sliter litt med skuddredsler som tar av litt. Redd på nyttårsaften, når det tordner osv. Men det finnes mange kjekke beardiser som ikke sliter med dette. :)

Ellers så er det jo selvsagt som Siri sier, det er 3 ganske så forskjellige raser så hvem man bør velge og hvem som passer best kommer jo an på hva man vil med hunden og hvilken type man som person trives med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at en god schapendoes er mer frempå, mer aktiv, mer av det meste enn en god beardis, ikke dermed sagt bedre, bare mer. Men som flere andre har sagt så er det mye ymse på schapendoes. Ville sagt at beardis er et tryggere valg om man kan leve med faren for lydredsler.

Briard synes jeg stiller i en litt annen klasse, mer alvor og tyngde i dem enne de to andre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har de like mye energi?

Spørs hvordan du tenker på det? Alle orker nok å henge med på det du vil gjøre, men det er nok litt forskjell i hva de krever av deg iform av aktivisering og oppdragelse osv. Der ser jeg for meg at beardis er enklest, schappendoes midt i mellom og briard som mest krevende både fysisk og mentalt. Vet dog ikke om det er så mye energien som skiller schapendoes og beardis, men egentlig mer væremåten deres. Beardisen er liksom litt mer ukomplisert uten at den er mindre aktiv. Det er ihvertfall min oppfatning, men har ikke all verdens erfaring med noen av de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schapendoes blir fort en gneldrer om det ikke jobbes med. Og uansett vil den neppe bli lydløs. Kosete og radius varierer men har inntrykk av at schapendoes er glad i kos og nærhet. den er kvikk i hodet og definitivt mulig å få veldig lydig også løs, men må jobbes med. De kan bli både bråkete og kreative om de kjeder seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er de i forhold til vakt? Bjeffer de om det kommer noen?

Hva med aktivitetsnivået? Kosete? For de rasene?

Holder de seg i nærheten når de er løse i skogen?

Ikke lett det der med å velge en rase

Symra sier fra når noen kommer, men tier stille når jeg sier hysj. Ikke noe problem å få besøk av noen hun ikke kjenner, hun er bestevenn med alle! Normalt aktivitetsnivå, hun blir mer enn gjerne med på en skikkelig tur, men stresser ikke om hun får lite aktivisering et par dager. Er absolutt kosete, alle som vil ha får en smask. Kan godt gå løs. Det eneste problemet med det er at hun blir skremt av høye lyder, et plutselig, høyt smell og hun prøver å finne et sted å gjemme seg.

Bearded collie er en rase jeg ikke har noe problem med å anbefale for de fleste. Bare vær oppmerksom på at pelsen krever jevnlig gjennombørsting, gjerne ukentlig, unghundpels oftere. De har ikke røyteperioder, men det blir jo litt hybelkaniner i hus der det bor beardiser. Myke dotter av underull som er lette å fjerne fra møbler og slikt. Er man flink og børster ofte slipper man stort sett disse dottene. De drar med seg rusk og rask fra skogen også, og hvordan pelsen blir på gjørmete føre kan vel alle forestille seg.

Bearded collie. :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er de i forhold til vakt? Bjeffer de om det kommer noen?

Hva med aktivitetsnivået? Kosete? For de rasene?

Holder de seg i nærheten når de er løse i skogen?

Ikke lett det der med å velge en rase

Briarden er jo en vakthund, og lar man den får lov til å utvikle vaktinstinktene sine, så kan de fort bjeffe når det kommer noen, men jeg de slutter jo når de får hilst på dem som kommer. Jeg forsøker å alltid selv ta ansvar når det kommer noen, og slipper vanligvis ikke ut hundene men går ut og tar i mot dem som kommer på besøk selv (men om det kommer kjentfolk som er hundevant så er det fri flyt og fullstendig kaos - og gledesbjeffing og styr :aww:).

Briarden skal ha et høyt aktivitetsnivå, men det finnes nok mange som er helt normale hunder og har et helt greit og normalt aktivitetsnivå. Det er jo ikke superhunder heller liksom :). Min hannhund var kanskje i overkant aktiv i forhold til andre av samme rase da han var valp og unghund, men det gikk jo helt fint - han fikk mye av både fysisk og psykisk trening. De fleste briarder greier seg helt fint med en normal hverdag hos normale folk.

Ingen av mine briarder har vært sånn ekstremt kosete, bortsett fra den siste, men de liker jo fysisk kontakt når jeg initierer det, men de er ikke sånn som ligger oppå meg hele tida liksom.

Dette er gjeterhunder og de holder seg oftest i nærheten av meg. Det er ikke sånne hunder som stikker av, normalt sett, men det kan være noe ulikt jaktinstinkt på dem og enkelte kan nok ta ut etter rådyr eller elg om de får ferten av det, evt er noen glade i litt fuglejakt, men normalt sett er de lette å kalle inn og holder seg hos eieren mer eller mindre av seg selv. Jeg trener for øvrig alltid på at de skal komme når meg roper, da får de belønning for å komme og så får de løpe avgårde igjen. Dette gjør jeg jevnlig når jeg går med dem løse. Hannhunden jeg har nå har litt større avstand til meg når vi er på tur enn det jeg liker. Han går gjerne 80-100 m foran meg - alltid. Skal jeg ha ham nærmere må jeg ha ham under kommando eller i bånd. De andre briardene jeg har hatt har ikke vært sånn. De har bare gått sånn 10-20 m fra meg på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var ute etter min første hund hadde jeg de samme rasene på lista mi som det du har.

Det folket i schappendoes miljøet fortalte gjorde at jeg mistet lysten. Jeg ble fortalt at de aldri kunne være hjemme alene hjemme fordi de var så glade i eierne sine og ikke ville være hjemme alene (også kaldt seperasjonsangst kanskje? :P ) og de ikke kunne bo i blokk fordi de bjeffet så mye. Dette begynner å bli noen år siden så rasen er nok mer utbredt nå og forhåpentligvis har noen tatt tak i de problemene de hadde da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er de i forhold til vakt? Bjeffer de om det kommer noen?

Hva med aktivitetsnivået? Kosete? For de rasene?

Holder de seg i nærheten når de er løse i skogen?

Ikke lett det der med å velge en rase

Skal ikke uttale meg om de andre rasene for de kjenner jeg ikke så godt til på dette punktet, men beardis varsler vell at det kommer folk, men ikke noe vaktinstinkt utover det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært borte i to schapendoes i mitt liv. Begge veldig snille hunder, men skikkelig aktive og med mye lyd. Den ene var helt rå i agility. Den andre bor i en familie og krever MYE tur, da de ikke trener den i noe hundesport. Men sistnevnte er veldig vennlig mot både mennesker og dyr, og har godt språk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør deg heller hva DU ville valgt på bakgrunn av dine preferanser. Hva ønsker DU deg?

Spør du oss andre vil du få masse forskjellige svar. Hver sin smak. :)

Hva skal du bruke hunden til? Hvor mye skal den aktiviseres? Skal du trene noe hundesport med den? Skal den bo med barn? Hva har du av erfaring fra før?

Svar på disse spørsmålene gir et bedre utgangspunkt hvis folk skal hjelpe deg :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...