Jump to content
Hundesonen.no

Bearded eller Schapendoes eller Briard?


Tomine
 Share

Recommended Posts

Jeg har null kjennskap til rasene selv, men pratet nylig med noen som har både bearded og schapendoes.

De hadde hørt at rasene skulle være ganske like av natur, men kunne fortelle at slik var ikke deres erfaring.
Schapendoesen var skyere og mistroisk. På utstilling var det alltid bråk mellom hundene. De virket ganske skuffet over rasen og mente at beskrivelsen av rasen ikke stemte med virkeligheten.

Beardeden derimot var happy go lucky hele tiden.

Link to comment
Share on other sites

Det er jo ganske forskjellige raser, så det kommer jo an på hva man ønsker i en hund. Av disse tre er vel briarden den med mest vaktinstinkt og er generelt skarpere enn de to andre. De er jo også vesentlig større og dermed mer hund å håndtere, men det er jo stor forskjell fra individ til individ også mht aktivitetsnivå. Jeg har jo en som er veldig aktiv og på når vi er ute, han elsker å løpe og trekke og jobbe skikkelig, og så har jeg ei som gjerne løper villmann i skogen om hun får være løs, men straks hun får på seg bånd er hun snill pike og går stort sett pent ved siden av meg.

Rasen er jo en vakt- og gjeterhund, men benyttes jo også i IPO nedover i Europa, så det er en rase som kan ha en del "trøkk" i seg i forhold til de to andre.

Det jeg vet en del sliter med med sine briarder, er at de kan være noe utagerende mot andre hunder (ja, alle er jo ikke det, men det er en del - jeg har hatt 6 briarder nå, de tre første var utagerende mot andre hunder - de tre sister jeg har hatt har ikke hatt den adferden). Enkelte kan også være skeptiske til mennesker, de kan også ha en tendens til å "buse fram" når det kommer noen. Det kan jo virke skremmende på folk som ikke er vant med hunder.

Det positive er jo at de kan være fine å jobbe med, de har masse humor og er mye hund liksom. JEG kunne jo ikke tenkt meg noen annen rase :)

  • Like 7
Link to comment
Share on other sites

Jeg hadde valgt beardis bare fordi jeg elsker de hundene. Happy go lucky, vennlige, pene, glad i alt å alle, kjekk str osv. Kan brukes litt, men krever ikke så mye. Lønner seg å sjekke godt før man kjøper en dog, da det er noen som sliter litt med skuddredsler som tar av litt. Redd på nyttårsaften, når det tordner osv. Men det finnes mange kjekke beardiser som ikke sliter med dette. :)

Ellers så er det jo selvsagt som Siri sier, det er 3 ganske så forskjellige raser så hvem man bør velge og hvem som passer best kommer jo an på hva man vil med hunden og hvilken type man som person trives med :)

Link to comment
Share on other sites

Min erfaring er at en god schapendoes er mer frempå, mer aktiv, mer av det meste enn en god beardis, ikke dermed sagt bedre, bare mer. Men som flere andre har sagt så er det mye ymse på schapendoes. Ville sagt at beardis er et tryggere valg om man kan leve med faren for lydredsler.

Briard synes jeg stiller i en litt annen klasse, mer alvor og tyngde i dem enne de to andre.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Malamuten beskriver veldig godt det jeg tenker. Beardis er mer kose- familiehund, mens schapendoes passer bedre om man skal trene litt mer aktivt. Hm, hvor er Liv for tiden, Mollycoddle har jo oppdrett av beardis.

Link to comment
Share on other sites

Har de like mye energi?

Spørs hvordan du tenker på det? Alle orker nok å henge med på det du vil gjøre, men det er nok litt forskjell i hva de krever av deg iform av aktivisering og oppdragelse osv. Der ser jeg for meg at beardis er enklest, schappendoes midt i mellom og briard som mest krevende både fysisk og mentalt. Vet dog ikke om det er så mye energien som skiller schapendoes og beardis, men egentlig mer væremåten deres. Beardisen er liksom litt mer ukomplisert uten at den er mindre aktiv. Det er ihvertfall min oppfatning, men har ikke all verdens erfaring med noen av de.

Link to comment
Share on other sites

Schapendoes blir fort en gneldrer om det ikke jobbes med. Og uansett vil den neppe bli lydløs. Kosete og radius varierer men har inntrykk av at schapendoes er glad i kos og nærhet. den er kvikk i hodet og definitivt mulig å få veldig lydig også løs, men må jobbes med. De kan bli både bråkete og kreative om de kjeder seg.

Link to comment
Share on other sites

Hvordan er de i forhold til vakt? Bjeffer de om det kommer noen?

Hva med aktivitetsnivået? Kosete? For de rasene?

Holder de seg i nærheten når de er løse i skogen?

Ikke lett det der med å velge en rase

Symra sier fra når noen kommer, men tier stille når jeg sier hysj. Ikke noe problem å få besøk av noen hun ikke kjenner, hun er bestevenn med alle! Normalt aktivitetsnivå, hun blir mer enn gjerne med på en skikkelig tur, men stresser ikke om hun får lite aktivisering et par dager. Er absolutt kosete, alle som vil ha får en smask. Kan godt gå løs. Det eneste problemet med det er at hun blir skremt av høye lyder, et plutselig, høyt smell og hun prøver å finne et sted å gjemme seg.

Bearded collie er en rase jeg ikke har noe problem med å anbefale for de fleste. Bare vær oppmerksom på at pelsen krever jevnlig gjennombørsting, gjerne ukentlig, unghundpels oftere. De har ikke røyteperioder, men det blir jo litt hybelkaniner i hus der det bor beardiser. Myke dotter av underull som er lette å fjerne fra møbler og slikt. Er man flink og børster ofte slipper man stort sett disse dottene. De drar med seg rusk og rask fra skogen også, og hvordan pelsen blir på gjørmete føre kan vel alle forestille seg.

Bearded collie. :wub:

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hvordan er de i forhold til vakt? Bjeffer de om det kommer noen?

Hva med aktivitetsnivået? Kosete? For de rasene?

Holder de seg i nærheten når de er løse i skogen?

Ikke lett det der med å velge en rase

Briarden er jo en vakthund, og lar man den får lov til å utvikle vaktinstinktene sine, så kan de fort bjeffe når det kommer noen, men jeg de slutter jo når de får hilst på dem som kommer. Jeg forsøker å alltid selv ta ansvar når det kommer noen, og slipper vanligvis ikke ut hundene men går ut og tar i mot dem som kommer på besøk selv (men om det kommer kjentfolk som er hundevant så er det fri flyt og fullstendig kaos - og gledesbjeffing og styr :aww:).

Briarden skal ha et høyt aktivitetsnivå, men det finnes nok mange som er helt normale hunder og har et helt greit og normalt aktivitetsnivå. Det er jo ikke superhunder heller liksom :). Min hannhund var kanskje i overkant aktiv i forhold til andre av samme rase da han var valp og unghund, men det gikk jo helt fint - han fikk mye av både fysisk og psykisk trening. De fleste briarder greier seg helt fint med en normal hverdag hos normale folk.

Ingen av mine briarder har vært sånn ekstremt kosete, bortsett fra den siste, men de liker jo fysisk kontakt når jeg initierer det, men de er ikke sånn som ligger oppå meg hele tida liksom.

Dette er gjeterhunder og de holder seg oftest i nærheten av meg. Det er ikke sånne hunder som stikker av, normalt sett, men det kan være noe ulikt jaktinstinkt på dem og enkelte kan nok ta ut etter rådyr eller elg om de får ferten av det, evt er noen glade i litt fuglejakt, men normalt sett er de lette å kalle inn og holder seg hos eieren mer eller mindre av seg selv. Jeg trener for øvrig alltid på at de skal komme når meg roper, da får de belønning for å komme og så får de løpe avgårde igjen. Dette gjør jeg jevnlig når jeg går med dem løse. Hannhunden jeg har nå har litt større avstand til meg når vi er på tur enn det jeg liker. Han går gjerne 80-100 m foran meg - alltid. Skal jeg ha ham nærmere må jeg ha ham under kommando eller i bånd. De andre briardene jeg har hatt har ikke vært sånn. De har bare gått sånn 10-20 m fra meg på tur.

Link to comment
Share on other sites

Da jeg var ute etter min første hund hadde jeg de samme rasene på lista mi som det du har.

Det folket i schappendoes miljøet fortalte gjorde at jeg mistet lysten. Jeg ble fortalt at de aldri kunne være hjemme alene hjemme fordi de var så glade i eierne sine og ikke ville være hjemme alene (også kaldt seperasjonsangst kanskje? :P ) og de ikke kunne bo i blokk fordi de bjeffet så mye. Dette begynner å bli noen år siden så rasen er nok mer utbredt nå og forhåpentligvis har noen tatt tak i de problemene de hadde da.

Link to comment
Share on other sites

Hvordan er de i forhold til vakt? Bjeffer de om det kommer noen?

Hva med aktivitetsnivået? Kosete? For de rasene?

Holder de seg i nærheten når de er løse i skogen?

Ikke lett det der med å velge en rase

Skal ikke uttale meg om de andre rasene for de kjenner jeg ikke så godt til på dette punktet, men beardis varsler vell at det kommer folk, men ikke noe vaktinstinkt utover det.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg har vært borte i to schapendoes i mitt liv. Begge veldig snille hunder, men skikkelig aktive og med mye lyd. Den ene var helt rå i agility. Den andre bor i en familie og krever MYE tur, da de ikke trener den i noe hundesport. Men sistnevnte er veldig vennlig mot både mennesker og dyr, og har godt språk. :)

Link to comment
Share on other sites

Spør deg heller hva DU ville valgt på bakgrunn av dine preferanser. Hva ønsker DU deg?

Spør du oss andre vil du få masse forskjellige svar. Hver sin smak. :)

Hva skal du bruke hunden til? Hvor mye skal den aktiviseres? Skal du trene noe hundesport med den? Skal den bo med barn? Hva har du av erfaring fra før?

Svar på disse spørsmålene gir et bedre utgangspunkt hvis folk skal hjelpe deg :)

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei,  Jeg fikk en omplasseringshund hos meg forrige søndag. Hun er en tispe på 6 år på 35 kg. Hun er en blanding av presa og engelsk staff. Hun er glad og fornøyd med et godt temperament. Kontaktsøkende, kosete, rolig inne og hører på de fleste kommandoer (litt sta til tider). Hun går godt overens med alle, og reagerer kun på hunder.  Utfordringen min ligger i passering av andre hunder. Jeg fikk beskjed fra forrige eier at hun strever litt med andre tisper. Hun har også løpetid nå, noe som ikke gjør det lettere. Hun kan stirre, låse seg og plutselig bykse mot de. Det er ingen knurring, bjeffing, flekking med tenner eller noe annet. Hun har aldri bitt, men det blir litt voldsomt når en stor hund bykser mot en Mittelspitz, eller chihuahua. Den bjeffingen deres virker å være noe hun reagerer på. Hun hadde en lignende reaksjon mot en katt. Kan det være at det trigger noe jaktinstinkt i henne? Det er ganske flaut på tur. Nå har det skjedd to ganger denne uka. Vi passerte forøvrig en boxer bak et gjerde også som bjeffet heftig på henne. Da var hun helt rolig og ignorerte han.  Slik det er nå tenker jeg bare at jeg får holde henne nære meg, og kanskje få henne til å fokusere på meg med godbit. Hun har vist at hun kan holde konsentrasjonen over lenger tid. Kunne passeringskurs vært noe?  På forhånd takk for tips. 
    • Sliten fra å ha busset, gått flere hundre meter for egen maskin blant masse folk, unger og hunder mellom bygninger og åpne plasser og langs veien og besøkt den kjempespennende dyrebutikken med lukter og pipepeleker og blide folk. Super spennende, og veldig fornøyd med at muttern ikke var så gnien med godisen at hun krevde selvbeherskelse før servering i dag. — Pick your battles, senk krav og forventninger, det er et konsept Ede setter pris på at muttern forstår å applisere når det er mye som skjer. Hun hadde planlagt holde godt igjen på godisen. Pakket 1.5 måltider med Mush og prøvde tyne så mange meter som mulig fra så lite som mulig uten at Ede skulle føle seg snytt og bli furten, hvilket han selvsagt ble, og protesterte mot det ved å flytte oppmerksomheten over på andre ting, som å sniffe grøft, true med å sniffe fremmede hender og rumper og hoppe opp på forbipasserende og sånt, og den typen trusler var veldig effektivt - fikk trent muttern til å belønne oftere og mer for å ikke gjøre alvor av det. Den tilmålte mengden niste gikk derfor selvsagt nesten tomt mye fortere enn planlagt, og ved å deplete resources med den trusselstrategien der, så vant Ede også en retur fra butikken i tronen i bæreslynga, hvilket han var strålende fornøyd med. Stadige fremskritt i treningen av henne, altså. Neste gang får hun ganske enkelt pakke mer mat om hun skal få trent på å gå pent sammen blant folk.  Fornøyd med fangsten også. Å true med å ødelegge møblene hennes fordi hun har vært gnien på leker er en god strategi. 
    • Ede blir så ivrig hver gang muttern tar frem et måltid etter en pause, han trenger påminnes at matbitene kommer når han sitter pent og rolig, behersker seg, ser på muttern og venter på markør. Husker det heldigvis resten av økten, men trenger påminnes igjen etter en lengre pause.  Han har begynt knekke koden på leave it i stå og fri ved foten også. Den satt mye lenger inne enn i sitt. Mye. To hele dager med øvelser til hvert av fire måltider, for å være helt presis. Somehow var sitt og stå to fullstendig ulike situasjoner fra Ede sin synsvinkel, på tross av den stadige vekslingen mellom bare de to. Ligg har vi satt på vent inntil videre fordi slikkingen på lukkede never i stå har vært så manisk og intens, det måtte fikses først, før noe annet.  Økten med kveldsmaten endte nå med nydelige strekker og snu, kontinuerlig uten avbrudd i pen, tett og rett fri ved foten uten lure i hånden og muttern er super happy av utsiktene til å kanskje snart få healet huden på hendene, som er slikket så sår og tørr at den kjennes ut som sandpapir og gjør vondt og skriker etter Barrier Repair Cream fra Dermalogica for å fikse skadene fra den våte tungen til ivrig matglad valp som har forsøkt slikke seg gjennom dem. Ubeskrivelig god følelse at han begynner forstå hvordan han får tak i innholdet. Tør ikke legge på krav om kontakt i stå ennå, selv om den er persistent i sitt nå. Priser meg bare lykkelig av at han evner se på både neve og åpen hånd med mat uten å prøve ta den med makt. Ede synes det går fremover med treningen av muttern han også, men hun er litt tett i pappen iblant. Skjønneste lille søtnosen satte opp det søteste kosemose ansiktet med "I wow you so much!" ører og dumme muttern trodde den blikkontakten handlet om kjærlighet og vennskap. Ede stirret og stirret inn i de dumme øynene til muttern som trodde han var glad for kos og reciprocal luv, før tålmodigheten hans sprakk, nesen og leppene krøllet seg i irritasjon og han måtte servere et skikkelig korreksjonsbjeff til dumme muttern som ikke husket kommandoen for å gi godbiter. Ikke hørte hun etter heller, bare reiste seg og gikk uten å servere. Makan!  Så skapte hun seg enda mer. Begynte prøve seg og teste ham. Godbitdispenseren ville ikke virke igjen uten at han snuste på noen bokser. Ikke nok med det, det måtte snuses på riktig boks, og hva var i den? Samme godbiten som ble servert for å snuse på den. Idioti! Kunne vel bare ha servert den uten alt det fjaset. Ufattelig frustrerende med sånn problematferd på disse menneskene. Hun skulle nemlig være trent til å kunne flere kommandoer for å gi godbiter nå, men tester grenser. Vi får se hvor lenge dette papprøret med tomme tomatpurebokser utenpå aluminiumsfolie skåler får leve før hun skjønner at en herremann hvis navn betyr vokter av rikdom (ifølge internettet) fortjener noe mer staselig enn dette pinlige grunnskole formingsprosjektet her.  Men muttern prøver da, det skal hun ha. Hun blir antagelig en veloppdragen matmor med tiden 🐾
    • Da har vi endelig vært på første bytur. Ga opp å vente på den sekken en selger på Finn ikke engang har orket sende avgårde en uke etter handel. Vi har ikke tid til å vente, ukene flyr, så vi lagde oss i nøden en bæreslynge av et gammelt fleecepledd, og den ble faktisk god å bære i, og tydelig også god å sitte i. Anbefales. Første busstur var no stress utover min forfjamselse over hvor tidlig den kom. Trodde vi hadde MYE bedre tid. Bar Ede ombord i bussen fordi første gangen og bratte trappetrinn. Han var litt nysgjerrig, mest nonchalant. Litt kos. Litt utforskende. Ingen tegn til discomfort. Så omgivelsene skifte gjennom vinduet. Spisset oppmerksomheten litt mot noe som beveget seg gjennom en park mens vi ventet på grønt lys, ellers uinteressert. Nonchalant. ..men han ble varm. Hadde plukket ham opp fra gulvet og satt ham i slynga i god tid før avstigning, for å slippe stress og kav. Han var helt rolig og bedagelig til det ble varmt. Første gang jeg har sett ham pese, og første gang han ikke har kunnet regulere temperaturen ved å legge seg på kaldt gulv. Det stresset meg mer enn ham. To holdeplasser igjen og jeg fryktet jeg hadde ødelagt hans forhold til buss og bæring og livet og universet og alt.  Temperaturen var heldigvis ok igjen tvert vi var ute av bussen. Det fristet lite å sette en valp ned på bakken akkurat der på holdeplassen. Så på klokka ifht om jeg skulle beholde ham i slynga og haste avgårde eller sette ham ned et sted og ta turen i hans tempo. Tallene på displayet var bare feil. Bussen kom uventet tidlig til holdeplassen fordi det var den forrige bussen som var litt forsinket. Nå stod vi i sentrum 45 minutter før vi skulle være der. 45 minutter ekstra er lenge. Valgte bære Ede til et renere og roligere sted for avstigning, ved Stiftsgården, hvor fortauet fra visuelt inntrykk å dømme blir vasket med jevne mellomrom, fordi kanskje kommer kongen igjen. Det er hans sted og han har jo vært der før, en gang på 90-tallet, tror jeg. Kongens eiendom er noe annet enn bussholdeplassen til røkla, som tydeligvis ikke er verdt å bruke skattepengene til på holde bakken ren for. Med temperaturen regulert ned igjen ville ikke lille Ede lenger ut av slynga. Han ble bare sittende i den på bakken, naturlig nok, da han var trøtt og avslappet og hadde glemt det halvminuttet han var for varm oppi der. Så ingen grunn til å presse ham ut fra et komfortabelt hvilested for å gi ham opplevelsen av at det var kjipt å bli drasset med rundt i byen når han heller ville slappe av og kose, så han fikk bli sittende oppi slynga og ta inn det nye miljøet mens vi spaserte til Torget. Første lykketreff for miljøtrening var en grafittifjerner i full sving med høytrykkspyler. Det var lyd og synsinntrykk og litt vanndråper i luften og no stress. Nonchalant. Vi så på folk bevege seg i ulike retninger over den store, åpne plassen, og fikk straks nytt lykketreff med to stk som kom bærende på skiutstyr i fargerike bager, virkelig rare silhuetter, og vi fikk passert dem på mindre enn fem meters avstand, nær en fargerik pølsebod som luktet deilig. Lydene fra en gatemusikant med trekkspill bak pølseboden synes ikke Ede noe særlig om, han var ukomfortabel med de lydene, så vi fortsatte bortover gaten og fikk øye på mer gull: En samling rus(mis)brukere utenfor Vår Frue Kirke. Stoppet og snakket med de, fikk oppmerksomhet og kos og matbiter. Ede våknet til liv, ville ut av slynga og ned på bakken, hvor han koste seg med å ta inn omgivelsene og de nye menneskene. Til min skuffelse var ingen av dem synlig rusa. Håper på å få møte noen tydelig ruspåvirkede (og trivelige) nå i pregningsperioden, så vi slipper få første møte med stressa speedfreaks eller innpåslitne kjevegnikkere med øyne så store som tinntallerkener høye på MDMA i en såkalt fryktfase av utviklingen, men vi får vel en ny sjanse på lørdag kveld når vi skal gomle kjøttboller mens vi ser på og antakelig blir hilst på av (blide og glade) fulle folk på tur fra vorspiel til utesteder. Drar hjem igjen før de blir overstadige og potensielt begynner krangle med hverandre. Det handler om GODE opplevelser. Treffer vi noen vi stoler på mens vi har nok kjøttbolle igjen, så tar muttern også en kjapp øl på en uteservering for å bli brisen. Her tar vi nemlig sosialisering alvorlig. Det er viktig for en valp å bli eksponert for fulle folk innen pregningsvinduet, dersom den skal måtte tåle det siden. De fleste har jo festlig besøk iblant, så Maskot er sitt ansvar bevisst og forbedrer Ede på det🍻 Regner med det blir en god opplevelse, for Ede liker barnslige tullemuttern bedre enn seriøs voksenmuttern.  ... En bitteliten miniatyrhund tilhørende en av de som hadde noen business med å være på plassen begynte skjelle frenetisk på oss, så vi beveget oss litt bort fra området. Gatemusikanten på skrå over gata begynte da å spille Kalinka, og lyden av trekkspill ble plutselig meget bedre. Vi beveget oss bort til ham, løp litt heelwork posisjoner, litt slalom og litt glade hopp og sprett med logring og glede og så var trekkspillyder kewlt istedenfor litt ekkelt. Det som ble ekkelt var å bruke musikken gratis, så Vippset ham pliktskyldigst en femtilapp som thank you for the music før jeg så at glad valp tydeligvis var bra business for ham også. Fra å ha blitt passert av alle var det flere som nå smilende stoppet opp for å se på Ede og kommentere hvor søt han var, og så vippset de også musikanten i samme slengen. Kanskje vi kan bli partners in crime. Live musikk til å trene heelwork i distraherende miljø er ikke å forakte. Mulig påvirket av de såkalte rusmisbrukerne utenfor kirken - fordi vi har kultur for å sette merkelapper og sortere fremmede mennesker i kategorier, sant - så lokket muttern Ede med seg for å kjøpe kaffe. Ideen om og de sensoriske minnene av en caramel frappuccino er antakelig av samme sorten som driver kokainsniffere fra helg til helg. Gikk fortvilet forbi flere kaffebarer uten å finne noen med luke mot gata, og lille Ede måtte bare være med på jakten. Heldigvis for han, som ikke drikker kaffe, så fikk vi møte en blid dame i elektrisk rullestol og det dro muttern ut av rusmisbruker modus, glemte hele frappuccinoen.  Kirkens Bymisjon hadde nå fått på en bålpanne på foran kirken, så vi beveget oss tilbake dit for å se og høre bål og lukte røyken av både tobakk og bjørk. Vi pratet med et par mørkebrune som smilte khatsmil og var trivelige. Hele tiden refilling the snack tray i passende intervaller og ved riktige anledninger.  Å få så hyggelige første møter med både mørkebrune og handikappede var en stor lettelse for meg, for det var sykt pinlig å ha en mangelfullt sosialisert hund hvis første møte med brun hud var å bli urettmessig skreket til i hysterisk panikk, på en meters avstand i en trang gang. Han meldte seg straks inn i høyreekstreme miljøer og la ingen skjul på sine holdninger. Kjeftet alle mørkhudede og synlig handikappede huden full: "Kom dere til ******* bort herfra! Dra hjem! Creepy freaks! Feilvarer! Gå bort og forbli borte! DØ!" ..fra han så dem til de var ute av syne igjen. Virkelig pinlig. Håper derfor Ede får flere hyggelige møter NÅ og gjerne også får møte noen med CP og Downs før pregningsvinduet lukker seg.  For å presisere, btw, alle vi har hilst på har vi ikke vært i nærkontakt med. Kun en håndfull som faktisk har berørt, på en god måte, resten har vi hilst på og vekslet ord med på litt avstand. Virker som vi er et mer opplyst samfunn nå enn for noen tiår siden. Folk flest vet nå antakelig at hunder fortjener personal space og at valper ikke bør tilvennes å forvente overfalls fysisk kontakt med tilfeldige fremmede på gata. Fremskritt.  Ede begynte vise tegn til å ville hvile, så han fikk komme opp i slynga igjen og ble bært gjennom en rolig bakgate og en rolig park til en benk, hvor en dame som selv har hatt riesen kom bort og slo av en prat mens Ede lå på fanget og slappet av. Bare 10 minutter ro der fordi det virkelige livet er ikke ideelt som i teorien - hvor han sikkert burde få sove et par timer akkurat der og da - men så var det dags for å møte storebror som tok oppdraget med å handle kaffe til muttern i langfri. Ede ble bært i slynga ned en ganske travel bygate, hvor vi møtte storebror og passerte arbeidsfolk i signalklær, som bar på store gjenstander. Ingen nysgjerrige reaksjoner på noe, han synes ikke noe av det virket merkelig. Satt bare avslappet i slynga hele veien ned gata og i mange minutter utenfor travle butikken hvor vi så på folk passere. Super nonchalant og bedagelig. Ikke spaced ut av stress, bare kewl med det hele. Viste seg at det ikke er bra å sende barn for å handle dop. Det ble feil type kaffe til min maskin, og kaffe må jeg jo ha. Som en typisk anonym kaffeliker er jeg en mester på å kamuflere misbruk, her ved å forklare det som vi fikk anledning til enda mer sosialisering og miljøtrening da Ede og storebror ble forlatt alene på en benk sammen i Midtbyen. Sukrer det med at de fikk pledd og kjøttboller, mens muttern LØP rundt hjørnet og ble borte i flere minutter for å bytte kaffen til en variant hun hadde brukerutstyr til å få ruset seg gira på. Da jeg kom tilbake var Ede opptatt med å vise storebror hvor flink han er til å sitte for kjøttboller. Barn av rusmisbrukere finner ofte trøst i og utvikler nære bånd til søsken. Bare gode opplevelser.  ..men SÅ, på tur tilbake til bussen, etter at storebror gikk tilbake til norsktimen for å unngå bli som muttern, så møtte vi på en dieseldrevet lift med med noe ekstra bråk på. Den tok nesten hele fortauet, kun en smal stripe å passere den på. Den der hadde han en sunn skepsis mot. Luktet vondt og bråkte fælt. Måtte lokke ham med kjøttbolle for å få ham med på å passere en decimeter fra den der. Absolutt ikke vanskelig å be, men skeptisk, ukomfortabel, og tydelig lettet da det hinderet med de lydene og den eksosen var forsert og han kunne innkassere kjøttbolle for jobben.  Da det mindre enn 60 meter lenger frem i gata dukket opp et liknende hinder, denne gangen arbeidsfolk med betongsag og støvsky valgte jeg løfte ham opp i selen igjen og gikk rundt på utsiden av de parkerte bilene, simpelthen for å rekke bussen. Den frappuccinoen jeg ikke kjøpte tidligere hadde jeg lyst på nå. Sikkert også greit å i samme slengen glatte over min higen etter en frappuccino med at det er greit å lære valpen at vi ikke trenger oppsøke absolutt alt vi synes virker kjipt. Han tok den forrige så pent, så en sky av betongstøv og støyen fra betongsag virket unødvendig å passere gjennom.  Vel inne på bussen sovnet han på fanget innen to holdeplasser og var glad og fornøyd da han gjenkjente området vi gikk av på som veien mellom treningssenteret og hjemme.  Nå sover han selvsagt som en stein og muttern er fornøyd med en vellykket kaffejakt, sosialisering og miljøtrening.  Eneste bildet fra i dag ble tatt på bussen hjem, fordi jeg har bare to hender og en bevissthet å være oppmerksom med. Ikke verdensmester i multitasking, så bilder av valp prioriteres ikke mens han er i denne fasen.  Å pusse sko før bytur var forøvrig waste of time. Det ser ut som vi har vært i marka, men vi var altså i Trondheim sentrum. Lange perioder med rødgrønt bystyre har satt sitt preg på byen ^^
    • Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære.  Berett gjerne om ting som funker
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...