Gå til innhold
Hundesonen.no

Om å hente valp ved 15 uker


RDJ
 Share

Recommended Posts

Skal hente meg ny valp fra Tyskland i sommer. Pga importreglene kan den jo først hentes når den er 15 uker gammel. Dere som har hentet valp fra utlandet selv, har dere opplevd spesielle utfordringer i forhold til sosialisering og miljøtrening? Har lest om utfordringene @Malamuten har hatt i forbindelse med dette, så det hadde vært interessant å få høre dersom andre også har erfaringer å dele. Skal nok innrømme at jeg er er litt smånervøs for hvordan dette med å gå glipp av sosialiseringsvinduet kan påvirke hunden videre i livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det spørs jo hvem som skal ha hunden og hvor godt du kjenner de. Personlig er det kun noen veldig få jeg hadde kjøpe en hund fra inntil den var 4 mnd. Dette er oppdrettere jeg vet har samme syn på sosialisering og håndtering av hund, som vil ha den som sin egen og omtrentlig samme hundehold som mitt eget. Men dette krever en del jobb.

Andre oppdrettere igjen sier ja til å beholde og setter de på kennel, ferdig snakka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal hente meg ny valp fra Tyskland i sommer. Pga importreglene kan den jo først hentes når den er 15 uker gammel. Dere som har hentet valp fra utlandet selv, har dere opplevd spesielle utfordringer i forhold til sosialisering og miljøtrening? Har lest om utfordringene @Malamuten har hatt i forbindelse med dette, så det hadde vært interessant å få høre dersom andre også har erfaringer å dele. Skal nok innrømme at jeg er er litt smånervøs for hvordan dette med å gå glipp av sosialiseringsvinduet kan påvirke hunden videre i livet.

Ikke erfaring direkte, men noen tips og tanker. For det første tenker jeg at hvilken rase det er faktisk har en del å si. Alle bør sosialiseres og miljøtrenes, selvsagt, men noen krever litt mer og evt annen trening enn andre, samt at det hos noen raser er mer som kan gå galt og mer problemer som på et eller annet vis ligger mer latent til. For det andre, absolutt viktig å finne en oppdretter som man vet har et hundehold man synes er bra, så man vet at valpen blir tatt godt vare på å får være med på det den bør være med på den første tiden, ikke bare stå i en hundegård e.l. Er en del som praktiseres annerledes nedover på kontinentet.

Jeg var skikkelig nervøs for mye under denne prosessen, man kan jo sjekke så mye man vil, men kjenner man ikke oppdretteren så vet man jo faktisk ikke hva som foregår, man må bare ta en sjanse til slutt. Og jeg personlig har store problemer med å slippe kontrollen, både mtp å faktisk vite sikkert så lite om oppdretter, å ikke få besøke valpene å se selv hva jeg synes om dem. Selv om oppdretter beskriver dem så er det jo noen ganger veldig forskjellige ting man legger i forskjellige ord og begreper. Så jeg måtte jo bare forsøke å uttrykke best mulig hva jeg ønsket meg å så stole på at han velger den beste valpen etter mine ønsker. Osv osv. Det sagt så har det alt i alt gått veldig bra alt i alt, utenom problemet med håndtering (som har løsnet veldig de siste ukene etter jeg bare fant ut hvordan jeg ville angripe det og begynte å jobbe skikkelig med det), det er en mye bedre hund enn jeg kunne ha drømt om, på alle områder. Jeg fikk en av de beste valpene og jeg er sikker på at den har blitt godt tatt vare på frem til jeg hentet henne. Og problemet rundt håndtering tror jeg ikke kommer av at oppdretter har gjort en dårlig jobb, men er et utslag av en litt myk hund som var veldig knyttet til oppdretter og tålte dårlig å bli revet vekk derfra. Eller hun har forsåvidt taklet det veldig bra bortsett fra denne lille rare klikken som har oppstått i hodet hennes på et eller annet vis, for dette blir bare mer å mer tydelig at egentlig ikke er et problem hunden har sånn i bunn å grunn.

Jeg kan importere igjen, og uten tvil om det er fra noen jeg kjenner, men med hollender e.l. raser så foretrekker jeg absolutt å få valpen 8 uker gammel å kommer nok alltid til å velge det om muligheten er der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal hente meg ny valp fra Tyskland i sommer. Pga importreglene kan den jo først hentes når den er 15 uker gammel. Dere som har hentet valp fra utlandet selv, har dere opplevd spesielle utfordringer i forhold til sosialisering og miljøtrening? Har lest om utfordringene @Malamuten har hatt i forbindelse med dette, så det hadde vært interessant å få høre dersom andre også har erfaringer å dele. Skal nok innrømme at jeg er er litt smånervøs for hvordan dette med å gå glipp av sosialiseringsvinduet kan påvirke hunden videre i livet.

Kommer valpen fra en typisk kennel eller fra ett familiehjem?

Min venninne hentet hund i Italia fra en typisk kennel med veldig mange hunder. Der bodde han i flokk. Han var kjempe nervøs for alt av trafikk og folk. Sliter fortsatt litt i en alder av 9mnd men han er på god vei til å bli ett helt normalt eksemplar av rasen sin. Han er en gjeter og det har nok veldig mye å si.

Ikke helt det samme men jeg hentet ny valp nå på fredag. Hun er 6 mnd og har vokst opp i ett familiehjem med flere andre hunder. Hun er ikke vant til mye trafikk, men godt sosialisert med andre hunder og folk. Hun er litt småskeptisk men veldig sosial så tror ikke jeg vil få store problemer med hun. Bare på to dager er det enorm forskjell.

Kommer nok veldig ann på rase og hvor mye den er sosialisert :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette lurer jeg på også. Kommer mest sannsynlig til å importere neste hund fra Spania, og liker ikke helt tanken på å ha så lite kontroll og å vite så lite om hva slags forhold valpen lever under de første månedene. Men jeg tenker at om man får en valp som er lite sosialisert men har en god mentalitet, så bør det jo gå greit å sosialisere og miljøtrene når valpen kommer til Norge, og fremdeles få en trygg og bra hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette lurer jeg på også. Kommer mest sannsynlig til å importere neste hund fra Spania, og liker ikke helt tanken på å ha så lite kontroll og å vite så lite om hva slags forhold valpen lever under de første månedene. Men jeg tenker at om man får en valp som er lite sosialisert men har en god mentalitet, så bør det jo gå greit å sosialisere og miljøtrene når valpen kommer til Norge, og fremdeles få en trygg og bra hund.

Med den typen raser hadde jeg vært mer i tvil. Men om valpen er bra mentalt, vil det jo helst gå bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette kommer jo helt an på hvordan valpen er skrudd sammen mentalt i utgangspunktet. Er rasen generelt en happy go lucky rase så ville jeg ikke bekymret meg i det hele tatt.

Jeg har belger, og min første belger fikk jeg når han var 7,5 måned - da hadde han stått i kennel i Danmark i påvente av blodprøve for rabiesvaksine - så han fikk jeg altså midt i den alderen da belgere gjerne har litt noja for folk og fe og både dette og hint - bikkja var ikke redd en dritt, og var bunnsolid i alle settinger. Så det behøver jo ikke å ha noe å si at bikkje ikke opplever all verden.

Beste hunden jeg noen gang har hatt - for øvrig 20 år siden han ble født i dag.

Mye avhenger av den mentale bagasjen hunden er født med, dersom den får være hos oppdretter og den får være med andre hunder så ser jeg ikke problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår var 16 uker da vi hentet henne og det gikk over all forventning. Oppdretteren var oppgaven bevisst og tok henne med hit og dit, lekte med henne, osv. Og hun var trygg og fin fra første stund. I ettertid synes jeg allikevel det var synd å gå glipp av de første to månedene (fra 8 uker), og hun hadde allerede rukket å etablere noen merkelige uvaner som jeg aldri har opplevd hos noen andre av hundene mine; som at hun bare klarer å gjøre fra seg på enkelte, faste steder, og ikke skulle sove på natta og sånn. Også føler jeg at vi gikk glipp av mye av det man får gratis med en valp på 8 uker .. at den dilter løs etter på tur ol. En mobil valp på 4 mnd i båndtvangperioden er ikke bare slippe løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dita var 16 uker når hun kom til Norge, kom fra landsbygda 30 mil uttafor Moskva. Ikke sett et bur, ikke kjørt bil og ikke gått i bånd. Hun kom ut av buret som den lille divaen hun er på Gardermoen og som om det var den mest naturlige ting i verden, og sånn har det fortsatt. Hun hadde bodd ute i en diiiger flokk, så tenkte kanskje do-trening kunne bli en issue, men hun hadde bare tre uhell inne. Letteste valpen ever!

Juba kom fra innerste gokk i Russland når han var 6 måneder. Han har har også bodd ute og i flokk, han har ikke blitt husren før nå (11 mnd). Stødig som dagen er lang på alle mulige måter ellers.

I november henter vi enda noen importer, denne gang fra USA. Ene valpen er 7 uker alt, den andre ikke født enda.

Vi er ihvertfall ikke blitt skremt fra å ta inn eldre valper, men jeg tror som andre her at rase har litt og si, for ikke å snakke om mentalitet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboeren har hentet to stk i den alderen og har gått fint begge gangene. De var ikke voldsomt sosialisert utenfor hjemmet men fått møte forskjellige hunder og folk hos oppdretter, begge var så og si husreine. Samboeren dro rett på kurs med begge når han fikk de og det gikk fint.

Nå var ingen av de byhunder, bor på landet og ingen av de har noen gang vært i byen en gang. Så mulig det hadde merkes mer på spesialiseringen hvis vi bodde mer sentralt. Men i hans situasjon og livsstil var det null problem å hente så seint.

Skal hente en tispevalp fra utlandet etterhvert, og regner med at det skal gå fint. Nå er jeg inn i bildet så jeg er nok litt mer sosialisering enn med de to andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den enkleste og mest miljøsterke/uredde hunden jeg har hatt, var Gubbelille, han bodde i skogen (helt bokstavelig talt) til han var 6 mnd gammel, så lite annet enn løpegården og en håndfull mennesker. Ali har fordi jeg var syk i høst, blitt dårlig sosialisert, jeg tror hun var av gårdsplassen her 4 ganger eller noe sånt før hun ble 4 mnd gammel, og hun takler det meste på strak arm. Det eneste hun er litt skeptisk til er barn mellom 1 og 5-6 år, de syns hun er uforutsigbare, men alt annet er null problem.

En hund med en solid mental pakke trenger ikke all verdens av sosialisering for å klare seg fint i en normal hverdag. En hund som har litt brister her og der derimot, vil nok være mer avhengig av sosialisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for gode svar! Da er jeg altså ikke helt naiv når jeg tenker som så at så lenge valpen har god mentalitet så kommer det høyst sannsynlig til å gå bra. Det er snakk om en wachtelhund ja. Oppdretter kommer til å jobbe med valpen i henhold til vanlig "wachteloppdragelse" etter tysk modell. Dette betyr å la hunden oppleve skog og natur, vann, preging på vilt i form av skinn og kløver, samt andre hunder og div støy. På hundens egne premisser naturligvis. By og folkemengder tror jeg ikke den kommer til å oppleve.

Bor jo selv på landsbygda, men har alltid som et mål med mine hunder at de skal fungere over alt. Man vet aldri hvor man ender opp med hunden, og da er det greit å vite at den takler det som kommer. Den "gamle" wachtelen har fått oppleve litt byliv i løpet av oppveksten, og det hjalp nok på da vi i fjor sommer litt spontant plutselig befant oss midt i trengselen i Københavns handlegater. Fruen ble fornøyd da hun fikk handle, hunden taklet folkehavet uten problemer. Så man vet aldri når man drar nytte av en trygg hund. Liten avsporing der, men nå føler jeg meg i alle fall tryggere på at de to månedene vi mister kommer til å bli verdt det i lengden :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...