Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skal hente meg ny valp fra Tyskland i sommer. Pga importreglene kan den jo først hentes når den er 15 uker gammel. Dere som har hentet valp fra utlandet selv, har dere opplevd spesielle utfordringer i forhold til sosialisering og miljøtrening? Har lest om utfordringene @Malamuten har hatt i forbindelse med dette, så det hadde vært interessant å få høre dersom andre også har erfaringer å dele. Skal nok innrømme at jeg er er litt smånervøs for hvordan dette med å gå glipp av sosialiseringsvinduet kan påvirke hunden videre i livet.

Guest Jonna
Skrevet

Det spørs jo hvem som skal ha hunden og hvor godt du kjenner de. Personlig er det kun noen veldig få jeg hadde kjøpe en hund fra inntil den var 4 mnd. Dette er oppdrettere jeg vet har samme syn på sosialisering og håndtering av hund, som vil ha den som sin egen og omtrentlig samme hundehold som mitt eget. Men dette krever en del jobb.

Andre oppdrettere igjen sier ja til å beholde og setter de på kennel, ferdig snakka.

Skrevet

Skal hente meg ny valp fra Tyskland i sommer. Pga importreglene kan den jo først hentes når den er 15 uker gammel. Dere som har hentet valp fra utlandet selv, har dere opplevd spesielle utfordringer i forhold til sosialisering og miljøtrening? Har lest om utfordringene @Malamuten har hatt i forbindelse med dette, så det hadde vært interessant å få høre dersom andre også har erfaringer å dele. Skal nok innrømme at jeg er er litt smånervøs for hvordan dette med å gå glipp av sosialiseringsvinduet kan påvirke hunden videre i livet.

Ikke erfaring direkte, men noen tips og tanker. For det første tenker jeg at hvilken rase det er faktisk har en del å si. Alle bør sosialiseres og miljøtrenes, selvsagt, men noen krever litt mer og evt annen trening enn andre, samt at det hos noen raser er mer som kan gå galt og mer problemer som på et eller annet vis ligger mer latent til. For det andre, absolutt viktig å finne en oppdretter som man vet har et hundehold man synes er bra, så man vet at valpen blir tatt godt vare på å får være med på det den bør være med på den første tiden, ikke bare stå i en hundegård e.l. Er en del som praktiseres annerledes nedover på kontinentet.

Jeg var skikkelig nervøs for mye under denne prosessen, man kan jo sjekke så mye man vil, men kjenner man ikke oppdretteren så vet man jo faktisk ikke hva som foregår, man må bare ta en sjanse til slutt. Og jeg personlig har store problemer med å slippe kontrollen, både mtp å faktisk vite sikkert så lite om oppdretter, å ikke få besøke valpene å se selv hva jeg synes om dem. Selv om oppdretter beskriver dem så er det jo noen ganger veldig forskjellige ting man legger i forskjellige ord og begreper. Så jeg måtte jo bare forsøke å uttrykke best mulig hva jeg ønsket meg å så stole på at han velger den beste valpen etter mine ønsker. Osv osv. Det sagt så har det alt i alt gått veldig bra alt i alt, utenom problemet med håndtering (som har løsnet veldig de siste ukene etter jeg bare fant ut hvordan jeg ville angripe det og begynte å jobbe skikkelig med det), det er en mye bedre hund enn jeg kunne ha drømt om, på alle områder. Jeg fikk en av de beste valpene og jeg er sikker på at den har blitt godt tatt vare på frem til jeg hentet henne. Og problemet rundt håndtering tror jeg ikke kommer av at oppdretter har gjort en dårlig jobb, men er et utslag av en litt myk hund som var veldig knyttet til oppdretter og tålte dårlig å bli revet vekk derfra. Eller hun har forsåvidt taklet det veldig bra bortsett fra denne lille rare klikken som har oppstått i hodet hennes på et eller annet vis, for dette blir bare mer å mer tydelig at egentlig ikke er et problem hunden har sånn i bunn å grunn.

Jeg kan importere igjen, og uten tvil om det er fra noen jeg kjenner, men med hollender e.l. raser så foretrekker jeg absolutt å få valpen 8 uker gammel å kommer nok alltid til å velge det om muligheten er der.

  • Like 1
Skrevet

Skal hente meg ny valp fra Tyskland i sommer. Pga importreglene kan den jo først hentes når den er 15 uker gammel. Dere som har hentet valp fra utlandet selv, har dere opplevd spesielle utfordringer i forhold til sosialisering og miljøtrening? Har lest om utfordringene @Malamuten har hatt i forbindelse med dette, så det hadde vært interessant å få høre dersom andre også har erfaringer å dele. Skal nok innrømme at jeg er er litt smånervøs for hvordan dette med å gå glipp av sosialiseringsvinduet kan påvirke hunden videre i livet.

Kommer valpen fra en typisk kennel eller fra ett familiehjem?

Min venninne hentet hund i Italia fra en typisk kennel med veldig mange hunder. Der bodde han i flokk. Han var kjempe nervøs for alt av trafikk og folk. Sliter fortsatt litt i en alder av 9mnd men han er på god vei til å bli ett helt normalt eksemplar av rasen sin. Han er en gjeter og det har nok veldig mye å si.

Ikke helt det samme men jeg hentet ny valp nå på fredag. Hun er 6 mnd og har vokst opp i ett familiehjem med flere andre hunder. Hun er ikke vant til mye trafikk, men godt sosialisert med andre hunder og folk. Hun er litt småskeptisk men veldig sosial så tror ikke jeg vil få store problemer med hun. Bare på to dager er det enorm forskjell.

Kommer nok veldig ann på rase og hvor mye den er sosialisert :)

  • Like 1
Skrevet

Dette lurer jeg på også. Kommer mest sannsynlig til å importere neste hund fra Spania, og liker ikke helt tanken på å ha så lite kontroll og å vite så lite om hva slags forhold valpen lever under de første månedene. Men jeg tenker at om man får en valp som er lite sosialisert men har en god mentalitet, så bør det jo gå greit å sosialisere og miljøtrene når valpen kommer til Norge, og fremdeles få en trygg og bra hund.

Skrevet

Dette lurer jeg på også. Kommer mest sannsynlig til å importere neste hund fra Spania, og liker ikke helt tanken på å ha så lite kontroll og å vite så lite om hva slags forhold valpen lever under de første månedene. Men jeg tenker at om man får en valp som er lite sosialisert men har en god mentalitet, så bør det jo gå greit å sosialisere og miljøtrene når valpen kommer til Norge, og fremdeles få en trygg og bra hund.

Med den typen raser hadde jeg vært mer i tvil. Men om valpen er bra mentalt, vil det jo helst gå bra :)

Skrevet

Vi fikk vår fra utlandet når den var rett over tre måneder. Hun var ikke vant med å gå i bånd og ikke noe særlig miljøtrent, men det har gått helt fint. Hun er sosial, lettlært og trygg!

Guest Belgerpia
Skrevet

Dette kommer jo helt an på hvordan valpen er skrudd sammen mentalt i utgangspunktet. Er rasen generelt en happy go lucky rase så ville jeg ikke bekymret meg i det hele tatt.

Jeg har belger, og min første belger fikk jeg når han var 7,5 måned - da hadde han stått i kennel i Danmark i påvente av blodprøve for rabiesvaksine - så han fikk jeg altså midt i den alderen da belgere gjerne har litt noja for folk og fe og både dette og hint - bikkja var ikke redd en dritt, og var bunnsolid i alle settinger. Så det behøver jo ikke å ha noe å si at bikkje ikke opplever all verden.

Beste hunden jeg noen gang har hatt - for øvrig 20 år siden han ble født i dag.

Mye avhenger av den mentale bagasjen hunden er født med, dersom den får være hos oppdretter og den får være med andre hunder så ser jeg ikke problemet.

Skrevet

Vår var 16 uker da vi hentet henne og det gikk over all forventning. Oppdretteren var oppgaven bevisst og tok henne med hit og dit, lekte med henne, osv. Og hun var trygg og fin fra første stund. I ettertid synes jeg allikevel det var synd å gå glipp av de første to månedene (fra 8 uker), og hun hadde allerede rukket å etablere noen merkelige uvaner som jeg aldri har opplevd hos noen andre av hundene mine; som at hun bare klarer å gjøre fra seg på enkelte, faste steder, og ikke skulle sove på natta og sånn. Også føler jeg at vi gikk glipp av mye av det man får gratis med en valp på 8 uker .. at den dilter løs etter på tur ol. En mobil valp på 4 mnd i båndtvangperioden er ikke bare slippe løs.

Skrevet

Dita var 16 uker når hun kom til Norge, kom fra landsbygda 30 mil uttafor Moskva. Ikke sett et bur, ikke kjørt bil og ikke gått i bånd. Hun kom ut av buret som den lille divaen hun er på Gardermoen og som om det var den mest naturlige ting i verden, og sånn har det fortsatt. Hun hadde bodd ute i en diiiger flokk, så tenkte kanskje do-trening kunne bli en issue, men hun hadde bare tre uhell inne. Letteste valpen ever!

Juba kom fra innerste gokk i Russland når han var 6 måneder. Han har har også bodd ute og i flokk, han har ikke blitt husren før nå (11 mnd). Stødig som dagen er lang på alle mulige måter ellers.

I november henter vi enda noen importer, denne gang fra USA. Ene valpen er 7 uker alt, den andre ikke født enda.

Vi er ihvertfall ikke blitt skremt fra å ta inn eldre valper, men jeg tror som andre her at rase har litt og si, for ikke å snakke om mentalitet.

  • Like 1
Skrevet

Samboeren har hentet to stk i den alderen og har gått fint begge gangene. De var ikke voldsomt sosialisert utenfor hjemmet men fått møte forskjellige hunder og folk hos oppdretter, begge var så og si husreine. Samboeren dro rett på kurs med begge når han fikk de og det gikk fint.

Nå var ingen av de byhunder, bor på landet og ingen av de har noen gang vært i byen en gang. Så mulig det hadde merkes mer på spesialiseringen hvis vi bodde mer sentralt. Men i hans situasjon og livsstil var det null problem å hente så seint.

Skal hente en tispevalp fra utlandet etterhvert, og regner med at det skal gå fint. Nå er jeg inn i bildet så jeg er nok litt mer sosialisering enn med de to andre.

Skrevet

Den enkleste og mest miljøsterke/uredde hunden jeg har hatt, var Gubbelille, han bodde i skogen (helt bokstavelig talt) til han var 6 mnd gammel, så lite annet enn løpegården og en håndfull mennesker. Ali har fordi jeg var syk i høst, blitt dårlig sosialisert, jeg tror hun var av gårdsplassen her 4 ganger eller noe sånt før hun ble 4 mnd gammel, og hun takler det meste på strak arm. Det eneste hun er litt skeptisk til er barn mellom 1 og 5-6 år, de syns hun er uforutsigbare, men alt annet er null problem.

En hund med en solid mental pakke trenger ikke all verdens av sosialisering for å klare seg fint i en normal hverdag. En hund som har litt brister her og der derimot, vil nok være mer avhengig av sosialisering.

Skrevet

Min vorsteh bodde også i skogen uten så veldig mye sosialisering før han var 7 mnd. Han er tversigjennom bunnsolid og tar alt på strak labb.

Skrevet

Takker for gode svar! Da er jeg altså ikke helt naiv når jeg tenker som så at så lenge valpen har god mentalitet så kommer det høyst sannsynlig til å gå bra. Det er snakk om en wachtelhund ja. Oppdretter kommer til å jobbe med valpen i henhold til vanlig "wachteloppdragelse" etter tysk modell. Dette betyr å la hunden oppleve skog og natur, vann, preging på vilt i form av skinn og kløver, samt andre hunder og div støy. På hundens egne premisser naturligvis. By og folkemengder tror jeg ikke den kommer til å oppleve.

Bor jo selv på landsbygda, men har alltid som et mål med mine hunder at de skal fungere over alt. Man vet aldri hvor man ender opp med hunden, og da er det greit å vite at den takler det som kommer. Den "gamle" wachtelen har fått oppleve litt byliv i løpet av oppveksten, og det hjalp nok på da vi i fjor sommer litt spontant plutselig befant oss midt i trengselen i Københavns handlegater. Fruen ble fornøyd da hun fikk handle, hunden taklet folkehavet uten problemer. Så man vet aldri når man drar nytte av en trygg hund. Liten avsporing der, men nå føler jeg meg i alle fall tryggere på at de to månedene vi mister kommer til å bli verdt det i lengden :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...