Gå til innhold
Hundesonen.no

Mat som har stått i romtemperatur.


Malamuten
 Share

Recommended Posts

Hvor farlig er det å spise mat som har stått en god stund i romtemperatur? Glemte middagen på benken i går og vet ikke om jeg bør og heler å spise den nå.. Det er da rester fra middagen i går, ovnsbakt fisk og ovnsbakte rotgrønnsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jammen ikke rart det kastes så mye mat, når folk er så hysterisk.. Ett døgn på kjøkkenbenken har aldri drept vår middag noen gang iallefall... Og ikke har vi vært syke noen gang heller..

Det ble til at jeg spiste det. Er vell snart 4 timer siden nå og ingen antydning til å bli dårlig så tror det gikk bra. @Čeahppi har prøvd matforgiftning før jeg og å det er ikke kult.

Jeg hadde ikke spist det... jeg har 30 studiepoeng i mattrygghet og vet litt for mye om hva som vokser og hvor fort det vokser i romtemperatur, og hvor syk man potensielt kan bli.

Hvor farlig er det å spise mat som har stått en god stund i romtemperatur? Glemte middagen på benken i går og vet ikke om jeg bør og heler å spise den nå.. Det er da rester fra middagen i går, ovnsbakt fisk og ovnsbakte rotgrønnsaker.

Jeg har spist middag som har stått på benken over natten mange ganger. Aldri blitt syk! Om det er anbefalt vet jeg ikke, men om fisken smaker normalt så hadde jeg ikke nølt med å spise. Grønnsakene tåler det nok hvertfall fint.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror og det går helt fint. Mitt motto når det gjelder mat er at om det ser bra ut, lukter bra og smaker ra, så er det ok å spise ;) Eneste er ris, det skal man visst være veldig forsiktig med å spise om ikke den er kjølt ned raskt og stått i kjøleskap, men ris er vel ikke så digg å varme opp igjen uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender titt og stadig at jeg glemmer en kjele med rester på benken, spiser det alltid dagen etter og jeg har aldri blitt dårlig i magen av det :) Lukter det og ser greit ut skal det ikke være noe problem, så lenge det ikke er ris.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pizza(bunn), pasta, ris kan vel fort få farlige(!!) bakterier i romstemperaturer. Husker det var en sak i media for en stund siden om akkurat det. Ellers sier fornuften meg at fisk skal stå kaldt. Jeg hadde nok ikke spist det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk matforgiftning av veganske proteinbarer en gang. Trodde jeg skulle dø!

Om det i utgangspunktet var gjennomvarmet over 70 grader, og lukter ok, så varm det veldig godt før du spiser det, så er du sikker på at ingenting fortsetter å formere seg i magen din, ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer an på romtemperaturen.

Men kan noen forklare hva som er verre med pizzabunn oppbevart i romtemperatur enn brød og annen bakst?

Godt poeng!

..det kan ikke jeg, bare leste det i sammenheng med at pasta og ris feks kunne være farlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøtt og melkeprodukter som har stått noen timer, går i søpla her.

Går sikkert vanligvis bra å spise det, men jeg tar ikke sjansen. Samboeren er en sånn person som ikke tenker stort over det, og spiser ting likevel. Tror aldri han har blitt syk av det. Men jeg blir helt dårlig bare av tanken uansett. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spiser sånn hele tiden, aldri tenkt på at jeg kunne bli syk. Men det er kanskje litt som med hunder; det kommer an på hva man er vant til.
Tja, det er ikke sånn man at man bygger opp resistens mot bakterielle forgiftninger og du har helt sikkert vært syk av maten en gang eller to. Det er bare det at de fleste tror de er syke av andre ting, når de egentlig er matforgiftet. Man kan bli syk av veldig mange forskjellige bakterier (og virus) med veldig varierende inkubasjonstid og symptombilde.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om maten i utgangspunktet var varmebehandlet nok til å kverke alle de vanlige bakteriene som følger med, og den ikke har vært i kontakt med det utstyret som ble brukt for å tilberede den før oppvarming, så må jo nye bakterier komme fra et sted før de kan føre til matforgiftning. Jeg er klar over at det er bakterier overalt, men de fleste er ikke luftbårne, og de færreste forårsaker sykdom. For å forgifte den må de altså komme seg oppi maten på et vis, om de ikke levde der fra før. Den vanligste forurensningen er luftbårne muggsoppsporer, og de formerer seg ikke så fort at de utgjør noen fare over natta. Derfor er det neppe livsfarlig å spise matrester som har stått på kjøkkenbenken over natta, om man varmer dem tilstrekkelig godt opp igjen. ..såfremt de lukter og smaker helt normalt. Rått kjøtt, derimot..

Jeg har ihvertfall aldri blitt syk av middagsrester jeg har glemt å sette i kjøleskapet etter at de har stått til avkjøling. Den ene gangen jeg ble matforgiftet (nåde!) var det raw, veganske proteinbarer som hadde ligget i fryseren i en uke. Aldri mer raw food!

Vi kaster for mye mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Altså - fårikål er best på 3. dagen - og den står ikke i kjøleskapet for å si det sånn, det har jeg aldri praktisert selv, ei heller har min mor praktisert det - ene og alene fordi det ikke finnes plass i kjøleskapet til kjelen.... jeg har aldri tenkt over det, jeg har spist fårikål med hjertens lyst i tre dager til ende - det lukter promp og ser ikke bra ut, og det er garantert at forråtnelsesprosessen er godt i gang dag tre *ler* - men yummy - nemas problemas.

Ris og reker derimot, det går rett i bikkjene samme dagen - det spiser jeg ikke dag to etter kjøleskapoppbevaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om maten i utgangspunktet var varmebehandlet nok til å kverke alle de vanlige bakteriene som følger med, og den ikke har vært i kontakt med det utstyret som ble brukt for å tilberede den før oppvarming, så må jo nye bakterier komme fra et sted før de kan føre til matforgiftning. Jeg er klar over at det er bakterier overalt, men de fleste er ikke luftbårne, og de færreste forårsaker sykdom. For å forgifte den må de altså komme seg oppi maten på et vis, om de ikke levde der fra før. Den vanligste forurensningen er luftbårne muggsoppsporer, og de formerer seg ikke så fort at de utgjør noen fare over natta. Derfor er det neppe livsfarlig å spise matrester som har stått på kjøkkenbenken over natta, om man varmer dem tilstrekkelig godt opp igjen. ..såfremt de lukter og smaker helt normalt. Rått kjøtt, derimot..

Jeg har ihvertfall aldri blitt syk av middagsrester jeg har glemt å sette i kjøleskapet etter at de har stått til avkjøling. Den ene gangen jeg ble matforgiftet (nåde!) var det raw, veganske proteinbarer som hadde ligget i fryseren i en uke. Aldri mer raw food!

Vi kaster for mye mat.

Kan du ikke lese linken jeg la ut over her? :): Det forklarer veldig greit.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke lese linken jeg la ut over her? :): Det forklarer veldig greit.

26 utbrudd på 6 år. Hvor mange trafikkulykker har vi hatt i Norge på 6 år? ..og da må vi regne med de ulykkene der ingen dør eller blir permanent skadd, for denne bakterien gir svært sjelden dødsfall.

Her står mer om den: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6493&Main_6157=6287:0:25,5499&MainContent_6287=6493:0:25,6833&Content_6493=6441:82657::0:6446:9:::0:0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...