Gå til innhold
Hundesonen.no

To hunder, fordeler/ulemper


SynneWoll
 Share

Recommended Posts

Jeg vurderer sterkt å skaffe meg hund nr2 om minst ett års tid. Så jeg vil gjerne høre både ulemper og fordeler med å ha 2+ hunder. Og dere som har valgt å bare ha en og ikke tenker på å skaffe en til, hva er grunnen til det? Vil gjerne høre :)

Jeg har passet søsteren til min hund nå noen dager og kjenner jeg har fått smaken på å ha to hunder, mer enn før. Hunden virker mer gladere når den har en daglig lekekamerat, han piper ikke like mye som han gjør når vi er alene. Tenker også at det er lettere å la to hunder være alene hjemme, enn en.

Det jeg tenker er jo at det blir jo dobbelt med utgifter, gjerne vanskeligere å få pass til to hunder, men dette er jo ikke så store problemer, så mener det er mer positive ting med to, foreløbig iallefall. Så vil gjerne høre hva dere tenker? Hvorfor valgte dere å ha 2+ hunder, og hvorfor valgte noen av dere å bare ha en?

Og hva anbefaler dere som har 2+, gutt/gutt, eller Gutt/jente? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund. Og trives med det. Jeg er jo alene da og tenker at jeg har nok med å gi nok oppmerksomhet og tid til den hunden jeg har. Jeg skjønner ikke helt hvorfor alle må ha flere, virker litt som en trend rett og slett. Selv om mange har gode grunner for å ha to eller flere så klart, virker det ofte som mange får flere fordi det er "kult"

Hadde venninne og hunden hennes på besøk i nesten 3 uker og jeg kjente at det var deilig å sende dem hjem igjen. Det gjorde Keiron også, han sov i 3 dager etter de dro, hihi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Å jeg har en men ønsker meg to. Her stopper prosjektet med økonomi.

- to blir dobbelt så dyrt og kanskje mer til.

Forsikring for to

mat for to

tid for to

trening for to

men også dobbelt så morro da

to som har glede av hverandre når en er på jobben

to som går turer sammen med eier

dobbelt med kos

Gutt gutt har jeg opplevd som veldig enkelt å ha dem har altid vært bestiser

gutt jente har en måtte passe ekstra godt på i løpetiden og det kan hende gutten stresser alle tre ukene i løpetiden så du må sette bort tispa eller dem går godt sammen men du må holde dem adskilt i stådagene. Så kommer det ann på løpetiden til tispa er den stabil.

Jeg vilel valgt to av samme kjønn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har to hunder, av samme kjønn, men veldig forskjellig størrelse og rase. Selv om de går godt overens så kommer jeg nok aldri til å ha to så ulike hunder igjen. Jo likere hundetyper, jo mindre arbeid, selv om det selvfølgelig er mer med to enn med én. Individer vil som oftest ha ulike utfordringer og preferanser, selv om de er av samme rase.

To av ulikt kjønn ville ikke falt meg inn, pga. løpetiden, men folk er forskjellige der. Ikke alle hanhunder går bananas med løpetispe i huset heller.

Noe av grunnen til at jeg valgte å skaffe en til var at hunden jeg hadde ikke fungerte i alle settinger, og jeg savnet en hund jeg kunne være sosial med uten å være redd for konflikter. Pga. fryktaggresjonen har han også hatt godt av å ha en hund til i huset for å faktisk ha regelmessig kontakt med en annen hund.

Jeg er veldig usikker på om jeg kommer til å ha to hunder igjen. Stort sett har jeg tenkt at jeg skal nok "alltid" ha to, de har så mye glede av hverandre. Men det er en del mer jobb, og styr med å få nok pass. Det med pass går jo også litt på individene, siden den ene er såppas stor og sterk av f.eks. mamma kvier seg litt for å gå med ham. To gårdshunder hadde nok vært null problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare en pga situasjonen rundt hundepass/reiser og økonomi per dags dato. Jeg får kabalen til å gå opp (stort sett) med en hund, men styret med å ta med meg 2 stk på fly er en overraskende stor stopper her.

Nr 2 er utsatt på ubestemt tid til situasjonen blir mer egna på generell basis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har bare en pga situasjonen rundt hundepass/reiser og økonomi per dags dato. Jeg får kabalen til å gå opp (stort sett) med en hund, men styret med å ta med meg 2 stk på fly er en overraskende stor stopper her.

Nr 2 er utsatt på ubestemt tid til situasjonen blir mer egna på generell basis.

Du får vel med deg to hunder på fly?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får vel med deg to hunder på fly?

Det spørs, er bare plass til et stort bur på Widerøe sine småfly i alle fall.

Tenker innimellom at det hadde vært greit med to hunder, han jeg har hadde satt veldig pris på det i alle fall. Men det koster penger, og tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får vel med deg to hunder på fly?

alene med 2 hunder + bur på offentlig transport tur/retur flyplass er noe jeg unngår om mulig. Det er pyton nok med bare en hund.

Om det var det eneste som talte mot to hunder hadde det ikke vært nok til å holde hundeantallet her hjemme nede, men det er en medvirkende faktor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stor fordel med mer enn en hund, er den enorme gleden de har av hverandre :)

Nå er det lenge siden jeg bare hadde to bikkjer. Men jeg synes ikke det er dyrt å ha hunder. I hvert fall ikke de daglige utgiftene, som fôr og forsikring. Men det er jo en prioriteringssak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En stor fordel med mer enn en hund, er den enorme gleden de har av hverandre :)

Nå er det lenge siden jeg bare hadde to bikkjer. Men jeg synes ikke det er dyrt å ha hunder. I hvert fall ikke de daglige utgiftene, som fôr og forsikring. Men det er jo en prioriteringssak.

Er den gleden jeg vil min hund skal få med en ny kompis og. Ser hvor mye mer gøy han har det om han leker med ball med en annen hund, enn at jeg står å sparker i ballen :P

@MissHeike Vil no ikke si det er en trend å ha mer enn en hund? Er iallefall ikke derfor jeg vil ha en til. Ønsker en lekekompis til hunden som ikke bare kommer innom en gang i uken, men som er der hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Positivt: De har selskap og lekekamerat. Mye glede i hverandre (stort sett )

Negativt: mer jobb, ting tar mer tid, dyrt med doble utgifter på absolutt ALT. Tar større plass. Vanskelig å få pass.

Jeg mener personlig at det er helt klart enklest og greit med 1 hund. Men det er noe spesielt med å ha to. Jeg kunne ikke hatt flere enn to. Man må ha tid og lyst til å bruke mer tid på hund når man får seg en til hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordeler er at de har glede av hverandre :) Enklere å trimme, siden de løper og leker med hverandre.

Jeg hadde ikke orket flere hunder av krevende raser, men med whippet kan jeg fint ha 2-3 stk.

For oss tar det ikke noe mer tid med flere hunder, fordi vi gjør alt sammen med alle hundene uansett. Ingen av dem får separate turer eller trening - her er flokken samlet hele tiden.

Ulemper: Dyrere med forsikring og mat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer det alltid til å være to hunder hos oss, gleden de ha hverandre og jeg syns to hunder på veldig mange måter er enklere enn en.

Dyrere, mer mat, mer pelsstell, mer støv og skit, men også minst dobbelt så mye glede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville forøvrig aldri hatt mer enn én hund alene. Jeg har en mann som er interessert og som per i dag har hovedansvaret for den ene hunden. Jeg tenker at om man er alene så skal det så lite til med den ene eller andre hunden før det kan bli vanskelig å ta seg av begge tilstrekkelig (tenker skade, problemer, osv.). Da bør man ihvertfall vite at man har en god backup med pålitelige hundehjelpere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trives best med to hunder.

Føler egentlig ikke at det har vært dobbel jobb, men så har jeg aldri hatt to hunder som har krevd mye på oppdragelsesiden samtidig.

Vi skal definitivt ha en til etterhvert, også for Nico sin del.

Jeg tror hun hadde hatt stort utbytte av å bo med en hund til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først vil jeg bare si at jeg ikke synes at selskap til hund nummer én bør være det største argumentet for å skaffe hund nummer to. Men at det kan være en positiv side med en hund til er helt klart.

Ellers så vil jeg bare si at hvis den første hunden er et mareritt å gå i bånd med, så blir det ikke bedre med en hund til. :P Det blir fort mer styr med to hunder i bånd. Det er mer styr ved kollektiv transport, tar mer plass i bilen, mer utgifter, mer pels og skit i hus. Mange opplever også at den rolige voksne hunden brått blir leken og "ung igjen" med valp i hus. Det kan fort bli litt kaotisk inne hvis man ikke er litt streng og ikke bare lar dem holde på. To hunder kan også bli litt vanskelig hvis man har to hunder med svært ulike behov.

Vil ellers generelt anbefale å ha to hunder av samme kjønn. Løpetid med hannhund i hus kan fort bli en tid man gruer seg til.

Noen ganger er det ganske deilig å bare ha én hund i hus, men jeg trives godt med to hunder, og kommer til å fortsette med det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MissHeike Vil no ikke si det er en trend å ha mer enn en hund? Er iallefall ikke derfor jeg vil ha en til. Ønsker en lekekompis til hunden som ikke bare kommer innom en gang i uken, men som er der hele tiden.

Det var ikke rettet mot deg eller noen spesielt. Men en observasjon på generell basis.

For min del er det deilig å sende kompisen hjem igjen. Om man vil ha en kompis til hunden, har han bare en hundevenn å leke med? Kanskje finne noen flere så han får lekt med noen litt oftere før man tenker på å skaffe en til hund? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg bodde med eksen så hadde han to hunder og jeg en. Så jeg har vært vant med å ha tre hunder i hus, men har aldri hatt ansvaret for mer enn en hund selv, alene.

Nå har jeg jo en hund da, og vurderer stadig frem og tilbake om jeg skal skaffe en til før han første stryker med, eller om jeg skal vente. Tror at jeg kommer til å vente, menst på grunn av tidsmangel, og litt plassmangel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke rettet mot deg eller noen spesielt. Men en observasjon på generell basis.

Hmmm, jeg vet ikke om det er trendy med mer enn én hund. Det har jeg i grunnen ikke tenkt så mye på. Her på hundesonen er det jo mange som er litt mer enn gjennomsnittlig hundeinteressert, men det er vel generelt veldig populært å ha hund i disse tider. Min familie har hatt mer enn én hund siden 80-tallet, med kortere "pauser" med bare én hund, så vil ikke si at vi har kastet oss på den siste trenden. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min eldste (omplassering) for snart 5 år siden, og min yngste kom i hus for litt over et år siden (begge hanner). De er samme rase, og generelt enkle hunder som ikke krever mye (men har endel meninger). Hver for seg går de pent i bånd og passeringer er uproblematisk, men sammen trekker de opp hverandre og antar at kommandoen er til den andre og ikke til seg...

Men de har overraskende stor glede av hverandre, og på treninger/kurs kan jeg bytte hund om den ene ikke funker den dagen/akkurat da. Jeg er alene med mine, og mener jeg fint klarer å dekke behovene deres og vel så det. Føler heller ikke at jeg gir avkall på noe med den ekstra "belastningen/innsatsen" det er med to. Det er til 95% en glede å ha to, men det er øyeblikk hvor jeg savner det ukompliserte med å ha bare en. Det blir nok stort sett å ha to hunder fremover - men riktig "neste hund" er viktigere enn at det skal være to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg skulle ha to, så blir det når nåværende hund er veldig gammel. Hvis jeg er så heldig å få ha han sånn at det passer og jeg vet han ikke har så lenge igjen, så vil jeg skaffe en valp som skal ta over når nåværende hund er borte. Men det blir mest fordi jeg blir ikke å orke å være uten noe å henge fingrene i når den gamle hunden er vekke. Det blir godt for meg å vite at det er en liten tass som trenger meg når Keiron sin siste dag sammen med meg kommer.

Nei altså, jeg vet jo at mange har grunner for å ha flere hunder. Men det virker som mange bare vil ha en liksom. Ikke her på sonen da, virker som alle har en god grunn til å skaffe en til hund her inne og det er godt. Men det virker som litt status/kult/whatever, nesten som at en venninne sin onkel kjøpte pomeranian til 28 tusen kun for å skryte av for en dyr og eksklusiv hund de har..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk hund nummer to i hus for noen uker siden, og lurer også på fordeler og ulemper ved å ha to. Det er innlysende at det er (minst) dobbelt så dyrt med for, eventuelt opphold på kennel og veterinær. Også masse mer hår og støv. men det visste jeg fra før.

Begge mine har flyttet inn hos meg i voksen alder, den eldste som er en vorsteher er nå 11, nummer to er seks år og en jaktcocker. Begge er hannhunder. Veldig forskjellige i gemytt og aktivitetsbehov, vorsteheren er fornøyd om han får løpe fritt/bruke seg fysisk en time eller to pr dag , mens cockeren nok trenger mer mental stimuli i tillegg til skogsturer. Noe som også inspirerer vorsteheren til å være med på apportlek og godbitsøk.

Merker at jeg først og fremst bør ha litt mer struktur i huset med to. Nytt er for eksempel at de varsler når det kommer folk, så nå må jeg trene på at de sitter stille og venter på tur når vi får besøk. Cockeren er veldig frampå (i positiv forstand), og også mye mer kontaktsøkende enn vorsteheren som blir veldig beskjeden og forsiktig i forhold. Jeg må dermed passe på at vorsteheren også får nok oppmerksomhet. Er litt usikker på om vorsteheren synes det er OK med en hund til.

De kommer greit overens, men jeg mener det er best de er atskilt når jeg ikke er hjemme. Cockeren er en kløpper til å finne "skatter" som sko, ved, sokker, vannflasker og lignende, og av og til vil vorsteheren gjerne ha "skatten" til cockeren. Ikke så populært.

Tar gjerne i mot synspunkter på dette - noe jeg burde gjøre annerledes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to og vurderer å utvide flokken med nummer tre. :whistle:

Så sant ikke livssituasjonen min plutselig skulle endre seg drastisk vil jeg prøve å alltid ha minimum to hunder. Jeg syns rett og slett at det er mer ålreit. Joda, med bare en har du bedre tid til den ene hunden og mindre utgifter, men det selskapet de har i hverandre når de er to (eller tre ;) ) og det ekstra det gir meg av selskap og innhold i hverdagen er absolutt verdt de "negative" sidene i min verden.

Men det er mer å passe på. Så er man i tvil om at man vil klare å gi en hund nummer 2 like god oppfølging (både fysisk, mentalt og økonomisk) som hund nummer 1 ville jeg nok vurdert å la det være med den ene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...