Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, vi har en labrador retriever tispe på 2 år. De siste løpetidene har hun lekket en del urin. Vi fikk nå konstantert at nyrene er helt fine, men at hun har livmorsbetennelse. Veterinæren mente at vi ikke trengte å gjøre noe enda, men fjerne livmoren etter en 2-3 løpetider. Og vi kunne fint ha valper på henne om vi gjorde det raskt, det kunne til og med hende at det ville hjelpe. Jeg er ikke interessert i å ta noen sjanser, og syntes egentlig dette høres rart ut. Kan det være risiko forbundet med å få valper på tisper med livmorsbetennelse? Og er dette noe som evt. kan videreføres genetisk?

Skrevet

Ja det går an, og det er sikkert ikke noen ekstra risiko for tispa så lenge hun er frisk når hun er med valper. Men det er en dårlig ide. Ikke hjelper det mot livmorbetennelse og ja det kan i aller høyeste grad være arvelig. Om du først skal kastrere fordi hunden er veldig plaget med livmorbetennelse ville jeg gjort det med en gang, det er jo kjempeskummelt.

Skrevet

Første hunden vår hadde livmorbetennelse ved drekrighet, de to siste valpene døde dagen før termin. Ble til slutt hstekeisersnitt for å i det hele tatt redde tispen som holdt på å dø. Tabbe av veterinær som sendte oss hjem dagen før med levende valper.. (Hun fikk betennelse, hun hadde ikke før hun ble drektig).

Skrevet

Vi hadde ei boxer tispe som fikk betennelse mens hun var drektig, og kastet endel av kullet. men hadde fortsatt levende valper igjen. Hun var fortispe så vi hadde henne kun på slutten, så vet ikke nøyaktig hva som skjedde i starten. men enden på visa ble at hun mistet flere og flere av valpene- dvs at deler av fostre (fant b.l.a skulderblad fra valp i hundesenga :shocked: )OG et halvråttent helt foster kom ut til slutt før det ble bestemt at alt måtte fjernes med keisersnitt. Da hadde hun igjen enda ett dødt foster...

Hun ble lappet i sammen og etter dyrlegens råd fikk hun ett flott kull uten problemer på neste løpetid.

Var aldri noen problemer igjen.

Men unner virkelig ingen å gå igjennom det der.... *GRØSS*

Ville nok sterilisert ei tispe som hadde livmorbetennelse ja..

Skrevet

Vår ble livmoren operert ut på, så vi fikk dessverre ikke noe valper etter henne. Utrolig leit! En fantastisk hund på alle måter.

Skrevet

Etter å ha mistet ei boxertispe i livmorbetennelse kommer jeg aldri til å medisinere på nytt. Får de livmorbetennelse blir jeg å fjerne skitten uansett. Det var lite morsomt å oppleve at livmora sprakk og at hun gikk i sjokk med blodforgiftning. Det var en opplevelse som alltid kommer til å sitte i meg.

Skrevet

Min høyst udokumenterne mini-forskning viser at det er en mistenkelig sammenheng mellom at tisper som får livmorbetennelse er i en og samme hundeslekt. Jeg vet blant annet om en oppdretter som har mistet tre unge (3-6 år) tisper på grunn av livmorbetennelse, hvorav alle disse var nært beslektet. Jeg vet ikke om det er tilfeldig, men det aner meg at det ikke er så enkelt som det.

Personlig ville jeg tenkt at gjentatt livmorbetennelse er en helsemessig god grunn til å kastrere en tispe. Spesielt med tanke på at livmorbetennelse i mange tilfeller får letale følger. Det er ikke verdt å risikere tispas liv ved å la det gå fra gang til gang. Plutselig blir det akutt.

Jeg må si jeg blir like overrasket hver gang jeg hører hvor ulikt veterinærer uttaler seg om drektighet, kastrering og beslektet problematikk. Noen oppfordrer til preventiv kastrering av unge hunder for å unngå livmorhalskreft, andre følger loven og tillater ikke slike inngrep uten at helsemessige årsaker ligger til grunn. Dette med at det lønner seg å ha kull på en tispe som sliter med livmorbetennelse eller innbilt svangerskap har jeg hørt flere ganger, og jeg blir alltid like overrasket. Hvilken forskning underbygger den påstanden? Vis meg gjerne, om noen vet om noe.

  • Like 1
Skrevet

Det er vel to forskjellige tilstander som omtales her.

En ting er om tispa får en betennelse eller en annen komplikasjon under drektighet. Da blir jo oppgaven å begrense skaden mest mulig med tanke på både tispe og fostrene. Det kan ende godt hvis man får bukt med problemet tidlig, men resultatet kan også bli helt fatalt. Så vidt jeg veit har man ingen holdepunkter for at slike problemer er arvelige.

I dette tilfellet er det vel snakk om en tispe som har hatt en eller flere livmorbetennelser før det i det hele tatt er snakk om paring - og det altså i ung alder. Det tyder på at noe er feil - enten i tispas underliv eller når det gjelder immunforsvar. Her opplyser eier om at det også er urinlekkasjer i forbindelse med løpetid. Jeg ville ikke satt valper på en slik tispe.

  • Like 3
Skrevet

Jeg ville kastrert, det er en ung tispe som allerede har hatt livmorsbetennelse. Etter hva jeg har hørt og lest kan det komme svært akutt og med høy risiko for død hund (som med hunden beskrevet over her). Hadde ikke tatt den sjansen!

Skrevet

Dette med at det lønner seg å ha kull på en tispe som sliter med livmorbetennelse eller innbilt svangerskap har jeg hørt flere ganger, og jeg blir alltid like overrasket. Hvilken forskning underbygger den påstanden? Vis meg gjerne, om noen vet om noe.

Tror dette må være noe som henger igjen fra "gammelt av". Før i tiden hadde jeg rasekattoppdrett, og da var det helt vanlig praksis å parre snarest mulig ved livmorsbetennelse. Husker tilogmed et tilfelle der det ble spekulert i å parre en rasekatt med livmorsbetennelse med en huskatt for å redde avlskarrieren da det ikke var noen hanner av samme rase tilgjengelig.

Skrevet

Det er vel to forskjellige tilstander som omtales her.

En ting er om tispa får en betennelse eller en annen komplikasjon under drektighet. Da blir jo oppgaven å begrense skaden mest mulig med tanke på både tispe og fostrene. Det kan ende godt hvis man får bukt med problemet tidlig, men resultatet kan også bli helt fatalt. Så vidt jeg veit har man ingen holdepunkter for at slike problemer er arvelige.

Kanskje ikke livmorbetennelse i seg selv, regner med det kan være flere grunner til at det oppstår, men veldig mange hunder får det ifbm løpetid/innbilt eller andre situasjoner styrt av hormoner, og det er arvelig(og det kan sikkert en del andre mulige triggere også være). Mulig jeg leser feil, men jeg forstår det sånn at denne hunden har livmorbetennelse og andre plager ifbm løpetid og hormoner og det er definitivt noe jeg ikke ville avlet på ifht mulig arvbarhet.

Skrevet

Kanskje ikke livmorbetennelse i seg selv, regner med det kan være flere grunner til at det oppstår, men veldig mange hunder får det ifbm løpetid/innbilt eller andre situasjoner styrt av hormoner, og det er arvelig(og det kan sikkert en del andre mulige triggere også være). Mulig jeg leser feil, men jeg forstår det sånn at denne hunden har livmorbetennelse og andre plager ifbm løpetid og hormoner og det er definitivt noe jeg ikke ville avlet på ifht mulig arvbarhet.

Helt enig med deg når det gjelder vanlig livmorbetennelse uten at hunden er drektig.

Det du siterer meg på er betennelser som oppstår under drektighet og det kan nok ha mange årsaker uten at det trenger å ha noe med arvbarhet å gjøre. Vi ser jo det samme på mennesker. En graviditet kan ende fatalt, men samme person kan ha et helt vellykket svangerskap seinere. Terskelen for at komplikasjoner kan oppstå er nok atskillig lavere under drektigheten.

  • Like 1
Skrevet

Helt enig med deg når det gjelder vanlig livmorbetennelse uten at hunden er drektig.

Det du siterer meg på er betennelser som oppstår under drektighet og det kan nok ha mange årsaker uten at det trenger å ha noe med arvbarhet å gjøre. Vi ser jo det samme på mennesker. En graviditet kan ende fatalt, men samme person kan ha et helt vellykket svangerskap seinere. Terskelen for at komplikasjoner kan oppstå er nok atskillig lavere under drektigheten.

Ja, da er jeg helt enig, jeg trodde du mente at livmorbetennelse ikke var arvelig på noen måte (eller som du sa, ikke noen holdepunkter mtp arvbarhet), mtp TS sitt spm om genetikk ifht valpene så tenkte jeg at det kan være ganske relevant å få frem at en plaget tispe(ifbm løpetid og hormoner) kan nedarve slike problemer. :)

Skrevet

Takk for mange svar og erfaringer! Hunden har fått antibiotika, noe hun også har gått på tidligere. Lekkingen har da pleid da å gi seg. Men så kommer den tilbake neste løpetid. Tidligere har dyrlegen trodd det kun dreide seg om urinveisinfeksjon, men konstanterte altså nå at det var livmorsbetennelse. Jeg stiller meg også skeptisk til å vente for lenge, og om det i det hele tatt er trygt å få valper, men har sendt henvendelse til veterinæren for å få en begrunnelse.

Skrevet

Takk for mange svar og erfaringer! Hunden har fått antibiotika, noe hun også har gått på tidligere. Lekkingen har da pleid da å gi seg. Men så kommer den tilbake neste løpetid. Tidligere har dyrlegen trodd det kun dreide seg om urinveisinfeksjon, men konstanterte altså nå at det var livmorsbetennelse. Jeg stiller meg også skeptisk til å vente for lenge, og om det i det hele tatt er trygt å få valper, men har sendt henvendelse til veterinæren for å få en begrunnelse.

Men hvorfor er det så om å gjøre med valper? Er du oppdretter? Eller er det ene og alene bare for å forsøke å bli kvitt hormonplager/livmorbetennelse? For om så det hjelper tispa, la oss bare si at det er så enkelt, rettferdiggjør det å sette et helt kull til verden, hvor det da kommer flere nye tisper som risikerer å få slite med det samme eller lignende utfordringer knyttet til hormoner? Og er du villig til å ta den risikoen (og kostnaden) et kull kan være med hunden din bare for å kanskje bli kvitt problemet (det er lite sannsynlig da dette er en gammel myte bare, innbilt og slike problemer kommer ikke fordi hunden ikke har hatt valper, men fordi det er slik hundedyr er, fra naturens side så har det en funksjon mtp å kunne hjelpe til eller ta over når ledertispa har valper)? I verste fall så kan du miste både valper og tispe etter at du har betalt mange kr for paring, veterinær osv, og ikke minst ved komplikasjoner, der alene kan man raskt komme opp i store summer med en gang.

Om du vurderer et kull, uansett hva grunn som ligger bak så anbefaler jeg deg og heller lese noe skikkelig og korrekt litteratur om emnet og/eller ta kontakt med noen som kan avl og genetikk, og ikke en veterinær som anbefaler deg å ha kull på en tispe med livmorbettennelse og tydelige hormonplager. For jeg tviler på at avl og genetikk er denne personens sterkeste side. Veterinærer er litt som fastlegen, de kan litt om mye, og de er flinke til det de gjør (det er jo tross alt ikke mulig for et normalt menneske å være spesialist innen alle felt), men det er kanskje ikke dem man nødvendigvis stoler blindt på når det kommer til litt mer spesialiserte spm om tema som de selv ikke holder på med ofte, har ekstra utdanning i eller har annen relevant erfaring med.. Det er mange som stoler alt for mye på veterinæren sin i ting som er utenfor deres kompetanse, og litt for mange veterinærer som uttaler seg litt for mye/bastant om ting de strengt tatt ikke kan. Dessverre.

Det kan godt hende at det er ok å avle på din hund, men den beslutningen bør isåfall ikke tas på bakgrunn av at hunden da kanskje blir bedre fra hormonelle plager, det bør isåfall da være fordi hunden er bra, frisk og ikke har plager den kan føre videre. Avl bør alltid være for å forbedre en rase, eller om det er snakk om blandinger så bør i det minste målet være å få sunne og friske hunder uten plager, ikke bevist avle på noe man vet kan nedarves og videreføres. Det viktige med avl er tross alt valpene. Valpene skal ha det bra.

  • Like 7
Skrevet

Tenker det samme som @Malamuten, er det virkelig verdt det å sette hunden din og eventuelle valper i fare bare for å få valper?

Er tispa veldig unik med tanke på ekstremt godt gemytt i tillegg til over gjennomsnittet bra eksteriør og gode bruksegenskaper. Eller det en ren familiehund som dere vil ha ett avkom etter?

Er det førstnevnte kan jeg på en måte forstå at dere ønsker å prøve til tross for at tispa tydelig har genetiske egenskaper som gjør at hun er mer utsatt for betennelse i livmoren.

Men jeg synes ikke det forsvarer å faktisk gjøre det!

Det at tispa har disse problemene i ung alder og uten å ha hatt valper før er i mitt hode ett stort faresignal i forhold til drektighet og helse!

Skrevet

Finnes det ingen regler og lover mot å sette valper på syke hunder? :|:hmm::huh:

Jo, NKKs etiske retningslinjer, kun klinisk friske hunder skal avles på. I tillegg dyrevelferdsloven § 25 kan jo tolkes i den retning, selv om det ikke står spesifikt.

  • Like 4
Skrevet

For å si det sånn: som hanhundeier hadde jeg aldri gått med på å stille med far til et kull hvor mor ikke er frisk. En tispe med livmorbetennelse, akutt, kronisk, tilbakevendende eller hva, er ikke frisk.

  • Like 6
Skrevet

For å si det sånn: som hanhundeier hadde jeg aldri gått med på å stille med far til et kull hvor mor ikke er frisk. En tispe med livmorbetennelse, akutt, kronisk, tilbakevendende eller hva, er ikke frisk.

Nei, dessverre får man jo slengt tilgjengelige hannhunder etter seg på finn.no eller facebook om man bare er mindre kresen. :(

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg hadde en hund som fikk akutt livmorbetennelse. Første dyrlegen ga den penicilin, men hun ble ikke bra av det, andre dyrlegen sa at livmorbetennelse er stadig tilbakevendende så han opererte henne og fjernet livmoren. Fikk også vite i ettertid at både moren og bestemoren til min tispe hadde blitt operert for livmorbetennelse så jeg har en mistanke på at det er arvelig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...