Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund til en som liker fjell og jogging


Leie
 Share

Recommended Posts

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg vil slenge inn et forslag! Norsk buhund! Jeg opplever dem som gode, spreke allaroundere. De jeg kjenner er snille med andre hunder, liker seg ute og er aktive, men er rolige inne. Jaktinstinktet

Ta en lett variant av labrador da vel. -skrur seg av etter trening -hundevennlig -barnevennlig -utholden -vannavstøtende pels -avlet til å holde seg rundt eier -har ikke jage småvilt-instink

Akkurat det løpegreiene er ofte mer individ enn rase kanskje? Ikke trekking, men løping. Forrige puli skjønte ingenting hvis folk løp, da løp hun rundt deg og bjeffet. Nico ELSKER alt sånt. F

Posted Images

Sjekket litt rundt og ser Ryfylkeheiene som ejg går mest i ikke har de beste fasilitetene. Hovedsaklig byslag og vedbod osv for hundene.

Forsatt ei stund til det blir aktuelt for meg å få hund, det blir ikke før slutten av dette året/starten av neste jeg har planer om det. Men veldig bra med alle tilbakemeldingene og forslagene, nå har jeg ivertfall en del mer og gå på når det kommer til vurdering av hvilken hunderase jeg skal ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjekket litt rundt og ser Ryfylkeheiene som ejg går mest i ikke har de beste fasilitetene. Hovedsaklig byslag og vedbod osv for hundene.

Forsatt ei stund til det blir aktuelt for meg å få hund, det blir ikke før slutten av dette året/starten av neste jeg har planer om det. Men veldig bra med alle tilbakemeldingene og forslagene, nå har jeg ivertfall en del mer og gå på når det kommer til vurdering av hvilken hunderase jeg skal ha.

Det er mange plasser som er dårlig tilrettelagt for hund og selv om det finnes en vedbod e.l. så er det ofte litt begrenset med plass til hund så man er absolutt ikke garantert å få plass. Ønsker man ikke å bære med seg telt da så er man egentlig avhengig av å ha en hund som tåler å ligge ute(både mentalt og fysisk). Og greit og huske på at i de verste innsektperiodene så kan hundene være like plaget som oss og bør nesten ha mulighet for en eller annen form for beskyttelse ihvertfall om natten så de får litt hvile og en pause fra ubehageligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir dette litt OT for rasevalgstråden, men som @Malamuten sier er det ikke alltid så greit å ha med hund til DNT-hytter (varierer vedig mellom områder, da). Etter at jeg fikk meg hund la jeg om turene mine, slik at jeg nå nærmest utelukkende går med telt. Det blir så klart litt tyngre turer, men samtidig er det virkelig befriende å kunne gå akkurat hvor man vil, uten å ta hensyn til hvor det ligger hytter :) Jeg vil påstå at turene mine er morsommere nå :yes:

Ulempen er at jeg må ha med mye ekstra til min ganske frosne hund - når minusgradene kommer er ca halve sekken fylt med hennes saueskinn, ullpledd, varmedekken osv. Jeg personlig kommer nok til å ha mer fokus på pelskvalitet neste gang, rett og slett fordi jeg ser at det kan bli mange teltovernattinger i løpet av et år. Jeg vet ikke hvor aktuelt dette er for deg, @Leie , men det kan jo være et lite innspill i rasedebatten :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Det med hund og turisthytter varierer veldig fra område til område. Det er verst der det ferdes flest folk, naturlig nok. Føler meg ofte utsatt med mastiff og et sosialt gnagsår, men det går som regel bra utenom høysesongen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med hund og turisthytter varierer veldig fra område til område. Det er verst der det ferdes flest folk, naturlig nok. Føler meg ofte utsatt med mastiff og et sosialt gnagsår, men det går som regel bra utenom høysesongen.

Ot, men sosialt gnagsår :wub::teehe:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poeng med telt. Selv ikke tenkt på att det skulle være så gale på sommeren men godt poeng.

Kommer nok til å gå turer til hytter som er veldig aktuelle i løpet at sommeren og skal da ta meg en titt på nettopp muligheter for hund. Nå er ikke det i og for seg avgjørende, men om alle skulle være dårlig tilrettelagt slik jeg evt må ligge i telt så slipper jeg en variabel til med tanke på att den må ta hensyn til de på hyttene.

Hvordan er det og la f.eks Buhund/Lundehund/Shiba gå uten band i fjellet eller mens jeg skulle jogge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det og la f.eks Buhund/Lundehund/Shiba gå uten band i fjellet eller mens jeg skulle jogge?

Utenfor båndtvangperioden holder i hvert fall min shiba seg i nærheten, men hvis det kommer andre i møte, vil han gjerne hilse på dem, så passering er noe du i så fall må tenke på å trene på. Men sånn er det vel med de aller fleste hunder.

Når det er båndtvang, er han i bånd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang bruk av DNT hytter er det som flere sier dårlig tilbud noen steder. Det kommer an på hvilke medlemsforening som forvalter hyttene. Noen er flinke, noen er håpløse. Jeg bruker DNT hytter mye, og ting ble usannsynlig mye enklere for meg da jeg gikk for hunder med god pels som kan ligge ute eller i kalde skjul hele året. Jeg trenger ikke tenke i det hele tatt på om hyttene har tilrettelagt for hund så lenge jeg finner sikre festepunkter til kjettingene. Vet om flere som har shibaene sine liggende ute sånn uten problemer, men det er selvfølgelig noe man må trene på så hunden er vant med å ligge alene (evt med deg) ute. Ofte kan jeg slenge soveposen min i mellom hundene ute. Det er så mye hyggeligere enn å ligge inne på sovesal :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poeng med telt. Selv ikke tenkt på att det skulle være så gale på sommeren men godt poeng.

Kommer nok til å gå turer til hytter som er veldig aktuelle i løpet at sommeren og skal da ta meg en titt på nettopp muligheter for hund. Nå er ikke det i og for seg avgjørende, men om alle skulle være dårlig tilrettelagt slik jeg evt må ligge i telt så slipper jeg en variabel til med tanke på att den må ta hensyn til de på hyttene.

Hvordan er det og la f.eks Buhund/Lundehund/Shiba gå uten band i fjellet eller mens jeg skulle jogge?

Når det er bart i fjellet er det som oftest båndtvang. I fjellområder varer båndtvangen gjerne lengre enn andre steder pga sauer og kyr på beite, typisk til oktober, noen steder helt til november.

Når det gjelder shiba varierer det vel veldig, noen holder seg i nærheten og noen har mye jaktinstinkt. De få lundehundene jeg kjenner holder seg i nærheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poeng med telt. Selv ikke tenkt på att det skulle være så gale på sommeren men godt poeng.

Kommer nok til å gå turer til hytter som er veldig aktuelle i løpet at sommeren og skal da ta meg en titt på nettopp muligheter for hund. Nå er ikke det i og for seg avgjørende, men om alle skulle være dårlig tilrettelagt slik jeg evt må ligge i telt så slipper jeg en variabel til med tanke på att den må ta hensyn til de på hyttene.

Hvordan er det og la f.eks Buhund/Lundehund/Shiba gå uten band i fjellet eller mens jeg skulle jogge?

Generelt så er det vell større sannsynlighet for at hunden holder seg i nærheten når man jogger kontra når man går. Tempo er litt høyere og det blir gjerne litt mer fokus på eier og det man holder på med. Gåturer gir gjerne litt større rom for at hunden begynner å utforske litt mer selv og går litt større. Både buhund og shiba ihvertfall jager vell gjerne om de får mulighet/om de ser vilt, men hvor ille de er/hvor langt de drar skal jeg ikke si for sikkert. Den begrensa erfaringa jeg har med buhund er ihvertfall at de mest bare jager vekk viltet og kommer tilbake til eier uten å dra så alt for langt, men vet ikke om det er normalen eller ikke. Problemet i fjellet er jo ofte at det er mye dyr der. På sommeren er det jo uansett båndtvang, men mange plasser kan det jo være rein/sau også utover den vanlige båndtvangen. Og reinsflokker kan ihvertfall å skape interesse for jakt hos veldig mange hunder. Det er jo gjerne mange dyr, mye lyd og inntrykk når de kommer løpende forbi. Vil man ha hund som med stor sannsynlighet ikke bryr seg om vilt/husdyr så må man helst i en annen kattegori enn spisshunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg ville gått for buhund med dine kriterier. Har litt lyst på rasen selv. Sammenlignet med Siberians så har de en litt lettere (ikke så varm) pels, de er mindre (som jo kan være hendig), lettere for å bjeffe, litt lettere å trene på generelt grunnlag, og større sannsynlighet for at hunden kan gå løs.

Buhunden er jo opprinnelig en gårdshund og jeg har inntrykk av at de blir med på det meste.

Siberians har helt klart en god av-knapp, de lager ikke så veldig mye lyd, men de fleste vil trekke. Det er tross alt det de er avlet for. Mine hunder takler varmen godt så lenge intensiteten er lav. Lunting eller gåturer er selvsagt ikke noe problem i normale sommertemperaturer. Men aktiv trening utgår, som også Meg skriver om.

Jeg har jogget noe med mine, lav intensitet og ganske kort foreløpig (fordi min form ikke er god nok til noe mer), de blir gjerne med på en sånn tur, selv om de nok foretrekker tur i fjell/skog eller å trekke i spann. Men de løper foran (men mine trekker,også ved jogging, men mye mindre intenst enn i spann).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer litt hvor lette lundehunder er å trene, men de holder seg med folka sine. Shensi kan være løs omtrent hvor som helst og når som helst og er aldri mer enn noen få meter unna meg, men kan løpe bort til møtende hunder. Det skjer selvfølgelig aldri, fordi jeg har øyne på stilk. Men med god trening og sosialisering så ser jeg ikke på det som noe problem egentlig. Forrige lundisen min var vanskelig å få på bånd, men han var aldri langt unna, selv om han ikke lot seg fange :P Dårlig trening naturlig nok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta en lett variant av labrador da vel.

-skrur seg av etter trening

-hundevennlig

-barnevennlig

-utholden

-vannavstøtende pels

-avlet til å holde seg rundt eier

-har ikke jage småvilt-instinkt, men søke opp og bære hjem-instinkt

-takler fint å vente mens du er på jobb

-ikke voktende, lite lyd

-lettlært

Bakdeler:

-en del HD på rasen generelt

-røyter vanvittig

27102_417318622386_6686462_n.jpg?oh=9293

66439_480946672386_20623_n.jpg?oh=0f9d81

17067_308926832386_746130_n.jpg?oh=d5240

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta en lett variant av labrador da vel.

-skrur seg av etter trening

-hundevennlig

-barnevennlig

-utholden

-vannavstøtende pels

-avlet til å holde seg rundt eier

-har ikke jage småvilt-instinkt, men søke opp og bære hjem-instinkt

-takler fint å vente mens du er på jobb

-ikke voktende, lite lyd

-lettlært

Bakdeler:

-en del HD på rasen generelt

-røyter vanvittig

27102_417318622386_6686462_n.jpg?oh=9293

66439_480946672386_20623_n.jpg?oh=0f9d81

17067_308926832386_746130_n.jpg?oh=d5240

Drømmerasen :-) Men mitt inntrykk er at de kan være vanskelig å få tak for ikkejaktfolk da oppdretterne helst vil selge til jakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmerasen :-) Men mitt inntrykk er at de kan være vanskelig å få tak for ikkejaktfolk da oppdretterne helst vil selge til jakt.

De blir mer og mer populære, så det avles flere og flere i Norge fremover vil jeg tro, da skal det ikke være så vanskelig å få tak i ;) Her står ikke jegerne i kø på samme måte som i Sverige :P Selvsagt er det en stor fordel å jakte, men det er maange "jaktlabradorer" her i Norge som ikke jakter, eller gjør noe annet enn å være tur og familiehund, så det går helt fint an å få tak i. Jeg har lett lenge selv, og har hatt flere muligheter, nå ender jeg opp med en danske jeg da :) Forhåpentligvis!

Ellers er jeg enig med Charlotte, labradoren må jo være en knall god kandidat om man liker retrievere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmerasen :-) Men mitt inntrykk er at de kan være vanskelig å få tak for ikkejaktfolk da oppdretterne helst vil selge til jakt.

Itt'no problem, for når du først har fått deg en retriever så må du jo bare prøve litt retrieverjakt og da er du hekta :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lars J har vel også om jeg ikke husker feil?

Heisann, her er det jo en tråd det diskuteres buhund i jo til den store gullmedaljen :)

Har jo presentert min Nicki i Min Hund-forumet. For buhund/lundehund-prosjektet får du se i Banzai-tråden i samme forum.

Hun takler fint å være hjemme hele arbeidsdagen, og tilvenningen til det gikk veldig raskt når jeg først gjorde det. Det første halvåret var hun med meg på kontoret dog, så jeg trente det ikke inn mens hun var valp. Når det gjelder bjeffing hjemme så har jeg brukt Dog Monitor app'en for iOS og overvåket hvordan hun har holdt på. Jeg har flyttet mye rundt det siste halvåret, og det har vært litt bjeffing den første uken på et nytt sted på ting som at folk går i trappeoppganger o.l., men så blir hun fort vant og holder seg rolig. Virker som om hun er mer interessert i å varsle om sånt når jeg er hjemme nå enn når jeg er på jobb. Bjeffing hadde nok vært et større problem om hun var på en balkong og kunne følge med mer på det som skjedde ute, så det vil jeg vel ikke anbefalt for denne typen hund.

Ang. jogging så er jeg generelt sett mer av typen seig vandrer og er i elendig joggeform, så jeg har kun prøvd å jogge med Nicki et par-tre ganger og da med henne i bånd. Holdt jeg tempoet oppe så var hun med på notene ganske greit det lille stykket jeg orket (litt tull var det men med rutine hadde det forsvunnet), men jogget jeg mer i mitt tempo så ble det mye interessant å finne i grøfta, og innimellom dro hun i front for å dra opp tempoet. Fattern som er i veldig god form har jogget med henne et par-tre ganger også, og da falt hun visst inn bak og ble villig med rundt. Hvorvidt hun trivdes med det vet jeg ikke, men hun ser i alle fall automatisk veldig glad ut når hun peser med munnen åpen og tunga til lufting :). Hun er ennå ung, så litt vimsing ang ting i grøften, ender i elva, o.l. var forøvrig forventet. Jeg prøvde også skitur i påsken og det gikk over all forventning, dog det var enklest når en i turfølget gikk foran. Til sommeren blir det tilvenning til kløving, som jeg gleder meg til. Var på seleverkstedet og tok mål for en togo-kløv rundt jul og det blir størrelse XS mener jeg å huske, men det høres mindre ut enn det er (og det er høyden som bestemmer - vil jo at steinene i Femundsmarka ikke skal skape for mye frustrasjon, noe en kløv som kommer lavere vil kunne gjøre).

Jeg har slitt mye med passering av andre hunder, men det har blitt veldig mye bedre med mye jobbing, men det har gått tregt og noen perioder har vært frustrerende pga ingen synlig fremgang (og tilbakegang), men med unge hunder hjelper det å bare fortsette og ta tiden til hjelp også.

Jeg har fått til at hun stort sett ikke drar i båndet ved vanlig gåing (må innimellom minnes på det), og jeg har nå fått til innkalling så bra at jeg ikke har noe problemer med å slippe henne løs der det ikke er konstant nye hunder. Jeg slipper henne med hunder hun skal få herje litt med og får kalt henne inn når det er nok uten problemer eller kalt henne etter meg når jeg begynner å gå. Hadde det ikke vært for båndtvangen (som jeg er helt for mtp ynglende vilt) hadde jeg nok hatt henne løs til skogs og til fjells der det ikke er sau. Radiusen er ganske liten, og hun virker mest interessert i å holde utkikk foran meg i løypa enn å utforske alt som skjer langt ut på siden av stien som en fuglehund.

Har ikke vekket jaktinnstinkt i henne ennå, så den biten går stort sett i utfall som skremmer opp duer, ender og kråkefugler per i dag.

En noe eldre buhund-hannhund jeg kjenner som er fra brukshund-linjer er forøvrig veldig annerledes. Han er en skikkelig kraftkar ("plugg" - ville vært en bra vakthund/beskytter), har mye samkjønnsaggresjon, som jo er vanligere med hannhunder, drar veldig i båndet, har dårlig innkalling, går veldig målrettet når det gåes tur, eieren tør omtrent ikke slippe han, og da alltid med langline. Den har visst også mer jakt-innstinkt og kan stikke etter vilt. Kan også finne på å stikke hjem fra ute på luftetur.

Ser ikke noe galt i å velge buhund om du kan investerer en del tid i å jobbe med unotene som kan falle dem naturlig. Ville også notert meg lapsk vallhund når du ser i retning buhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta en lett variant av labrador da vel.

-skrur seg av etter trening

-hundevennlig

-barnevennlig

-utholden

-vannavstøtende pels

-avlet til å holde seg rundt eier

-har ikke jage småvilt-instinkt, men søke opp og bære hjem-instinkt

-takler fint å vente mens du er på jobb

-ikke voktende, lite lyd

-lettlært

Bakdeler:

-en del HD på rasen generelt

-røyter vanvittig

27102_417318622386_6686462_n.jpg?oh=9293

66439_480946672386_20623_n.jpg?oh=0f9d81

17067_308926832386_746130_n.jpg?oh=d5240

Åh! En sånn hadde vært no! (Uten HD.) Veldig fine :):wub:

(Har hatt labbe med HD).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De blir mer og mer populære, så det avles flere og flere i Norge fremover vil jeg tro, da skal det ikke være så vanskelig å få tak i ;) Her står ikke jegerne i kø på samme måte som i Sverige :P Selvsagt er det en stor fordel å jakte, men det er maange "jaktlabradorer" her i Norge som ikke jakter, eller gjør noe annet enn å være tur og familiehund, så det går helt fint an å få tak i. Jeg har lett lenge selv, og har hatt flere muligheter, nå ender jeg opp med en danske jeg da :) Forhåpentligvis!

Ellers er jeg enig med Charlotte, labradoren må jo være en knall god kandidat om man liker retrievere :)

Jojo, men for meg var det ikke bare viktig at det var en jaktlabrador :-P det skulle være en bra en til mitt bruk og mine mål. Da kommer mam fort inn på litt populære/kjente linjer, og der er det kanskje ikke så lett å få fatt på en valp. Men i fremtiden tenker jeg det er aktuelt å prøve å lete på nytt, hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...