Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du din hund leke/hilse med hunder som er mye større eller mindre?


Mirai
 Share

Recommended Posts

Jeg lot mine leke med større hunder, men jeg var alltid påpasselig med å spørre om de var flinke med valper først. :) Nå i voksen alder er ikke størrelse noe problem. :teehe:

Jeg må innrømme at det er langt mellom hundeeiere jeg stoler på at veit eller er ærlig om hvordan bikkjene deres er med valper. Voksne hunder og, forsåvidt :P

---

Jeg ser veldig an hunder jeg slipper mine med, uavhengig av størrelse. Nora kan finne på løpe ned små hunder (og hun ser like forskrekka ut hver gang.. Teite terv), så hun får leke med mindre hunder under streng overvåkning, der jeg stopper ethvert tilløp til grisete lek.

Leah og Ali er egentlig ikke spesielt små, men jeg ser an hvem jeg slipper de med og, fordi når de veier halvparten så mye eller enda mindre, så trenger ikke den andre hunden å mene "det" for at det skal gå galt. Ref dette med at Nora løper ned småhunder, hun mener det jo ikke, hun er bare uhøflig, hensynsløs og/eller uforsiktig. Det er ikke lov å løpe ned mellompudler bare fordi de er under 40 cm høye og veier under 10 kg, liksom.

En annen ting er jo at disse mellompuddelfrøknene ikke helt har fått med seg at de ofte er mindre enn hunder de møter. Ali, det lille krapylet, mente jo f.eks at hun skulle ta @Toril sin "lille" Pyttpytt her i vinter fordi han var i nærheten av hennes godbiter. Det er rimelig kørka å være så sinna når du er mindre enn hodet til den du er sinna på. Pyttpytt var heldigvis for henne en snill gutt som tok nægginga hennes alvorlig, men en stor hund som skvetter eller blir like bråsinna som Ali i en sånn situasjon, da er det brått ikke så mye Ali igjen.

Så mine får i utgangspunktet ikke lov til å sette på plass andre hunder heller, det er uavhengig av størrelse egentlig, både fordi at en sånn situasjon brått kan utvikle seg, og det er ikke verdt risikoen, og fordi at det er min jobb å passe på at vi (flokken) er trygge, så da kan jeg si i fra til klistremerker og eplekjekkaser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun jaget en husky som trodde hun var noe å jakte på en gang vi var på ski. Den slet seg og kom brasende bakfra. Jeg ble livredd, men mini ga den store bikkja en real omgang kjeft. Det er mye mot i den lille 2,8 kgs kroppen. :P

Haha, så kult at hun er slik! Blondie hadde løpt og gjort ting verre :P

Tidi får hilse på store som små og leke med de hvis hun vil det og hvis jeg syns jeg ser at den andre hunden er snill :) Blondie vil egentlig ikke leke med noen, med mindre hun kjenner de godt. Men jeg hadde sikkert latt hun leke med hunder i alle størrelser så lenge jeg visste at de var forsiktig med små hunder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min vet ikke hvor stor han er. Når vi har hilst på små nabovalper så har jeg fått han til å legge seg ned. Når hilsing går over i lek så blir han fort veldig voldsom og om han bruker hele kroppen sin da så blir det plutselig litt skummelt :P Funker fint når han bare ligger og "tannfekter" med den lille hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser an hunden. Men i utgangspunktet lar jeg Mini leke med hvem som helst, så lenge det ikke åpenbart er en dustebikkje. Senest i dag var vi på Ekeberg der min lille hilste og lekte med en riesenschuanzer, en russisk sort terrier, en DSG, en westie mm. Mange kjønn. Jeg er egentlig lite redd for hennes del, da hun har godt språk og er flink til å si fra om hun ikke trives eller føler seg overkjørt.

Hun jaget en husky som trodde hun var noe å jakte på en gang vi var på ski. Den slet seg og kom brasende bakfra. Jeg ble livredd, men mini ga den store bikkja en real omgang kjeft. Det er mye mot i den lille 2,8 kgs kroppen. :P

Jeg tenker at man må se an hundene. Valper bør skånet fra ukjente hunder man ikke vet om man kan stole på. Voksne hunder må følges med på mm. Selve størrelsen har jeg faktisk aldri tenkt på som en utfordring. Selv har jeg jo en stor som er 10 ganger så tung som den lille. De leker veldig fint sammen :)

:teehe: Ellers er jeg veldig enig med deg.

I går møtte vi tre hannhunder i skogen som ble koblet på i god avstand. Sånne digre voktersaker av noe slag. Jeg signaliserte at det ikke var nødvendig, men vi gikk nå litt opp på en høyde for å passere med god avstand, hvis det var en grunn til at de gikk i bånd. Da de kom nesten bort, sa den ene føreren at to av hundene var fire og en halv måneder gamle valper og ganske voldsomme i lek. Jeg setter pris på at folk vet hva de har mellom hendene og lille prinsessa kunne vimse trygt videre på sin ferd i eventyrland :) Derimot er det alltid hyggelig å hilse på den gedigne jaktgoldenen vi ofte møter. Han er så søt at selv Tinka liker ham.

Bittesmå hunder får hun som regel ikke hilse på, for hun er ikke veldig hensynsfull selv. Hopp og sprett og tjo og hei og neimen uff da, veltet du? Store hunder styrer hun unna selv, men de hun selv syns er akkurat passe store og trivelige, kan hun finne på å leke sisten med en liten stund.

Når vi går båndturer hilser vi ikke, vi. Passering er en fin ferdighet :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gira får ikke leke med hunder som er mindre (noen få unntak). Hun er altfor voldsom, og tar ikke hensyn til at de er små, så hun kan fort skade dem. Det blir fort for mye for henne også, og det ender gjerne med at hun stiller seg over dem og kjefter, mens hun holder dem fast. Så det unngår jeg helst. Store hunder er det gøyeste som finnes, så de er jeg mye tryggere på å slippe henne med. Hun er jo ikke veldig stor selv, men stor og robust nok til å tåle veldig røff lek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker egentlig overhodet ikke på Nico som liten jeg..

Akkurat som med Jonas.

Jonas har lekt med andre hunder i alle størrelser hele livet, det har aldri vært noe problem...

Men noen raser og individer er mer robuste av type enn andre, uavhengig av størrelse.

Nico leker med en schæfer, en samojed og en barbet nesten hver dag når hun ikke har løpetid og det er di som får kjørt seg...

Hun leker bedre med større hunder rett og slett.

Hos oppdretter går Komondorer, Leonbergere og Pulier fritt sammen. Pulivalpene hadde en 7 mnd gammel leken leonberger som "storesøster ".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg er heldig som kjenner veldig mange med hund, jeg føler at det gir oss gode muligheter for mange og positive opplevelser nå i valpetiden. Klart, vi kan jo ikke unngå å møte folk i skogen og da blir det jo å ta det litt på følelsen. Men hun er allerede stor og rask nok til å velte naboens pomeranian, så der får vi bare passe på.

Lærer jo heldigvis noe for hver hund, det er en god erfaring å ha en som er liten også :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:teehe: Ellers er jeg veldig enig med deg. 

 

I går møtte vi tre hannhunder i skogen som ble koblet på i god avstand. Sånne digre voktersaker av noe slag. Jeg signaliserte at det ikke var nødvendig, men vi gikk nå litt opp på en høyde for å passere med god avstand, hvis det var en grunn til at de gikk i bånd. Da de kom nesten bort, sa den ene føreren at to av hundene var fire og en halv måneder gamle valper og ganske voldsomme i lek. Jeg setter pris på at folk vet hva de har mellom hendene og lille prinsessa kunne vimse trygt videre på sin ferd i eventyrland :) Derimot er det alltid hyggelig å hilse på den gedigne jaktgoldenen vi ofte møter. Han er så søt at selv Tinka liker ham. 

Bittesmå hunder får hun som regel ikke hilse på, for hun er ikke veldig hensynsfull selv. Hopp og sprett og tjo og hei og neimen uff da, veltet du? Store hunder styrer hun unna selv, men de hun selv syns er akkurat passe store og trivelige, kan hun finne på å leke sisten med en liten stund. 

Når vi går båndturer hilser vi ikke, vi. Passering er en fin ferdighet :)

Takk for fnisen. Haha. Godt du følger med :P Jeg er egentlig veldig opptatt av godt språk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler ikke om hva de tåler, men hva jeg syns det er greit å utsette de for.

Jeg føler egentlig ikke jeg utsetter mine "små" for noe, jeg er mer påpasselig med hvilke hunder jeg utsetter for Nico :)

Hun får ikke leke med hunder på samme størrelse eller mindre uten at vi styrer henne litt. Større hunder går fryktelig mye bedre. Og de har respekt for henne.

Det var jo en enorm størrelsesforskjell på Loke og Jonas , men Loke underkastet seg elegant "minstemann" som var på størrelse med hodet hans.

Katter og store hunder har også lekt vakkert i mitt hus uten at jeg har sett tegn på at katten lider noe overlast, heller omvendt..

Så jo, jeg mener individ og eventuelt rase har mye å si.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine får leke med whippetflokken vi pleier å omgåes med og da springer alle løse alt hva de kan. Det går bra fordi borzoiene trenger større sving radius enn whippetene og det vet whippsene + at whippetene kjefter,bjeffer og bråker så fælt når de leker så borzoiene får aldri glemme at de er hunder. De er også veldig flinke til å være hund veldig tydelig om det blir litt "hett". Andre småhunder får de ikke leke med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler egentlig ikke jeg utsetter mine "små" for noe, jeg er mer påpasselig med hvilke hunder jeg utsetter for Nico :)

Hun får ikke leke med hunder på samme størrelse eller mindre uten at vi styrer henne litt. Større hunder går fryktelig mye bedre. Og de har respekt for henne.

Det var jo en enorm størrelsesforskjell på Loke og Jonas , men Loke underkastet seg elegant "minstemann" som var på størrelse med hodet hans.

Katter og store hunder har også lekt vakkert i mitt hus uten at jeg har sett tegn på at katten lider noe overlast, heller omvendt..

Så jo, jeg mener individ og eventuelt rase har mye å si.

Det du skreiv var at noen raser og individer er mer robuste enn andre, og jeg svarte at det handler ikke så mye om hva de tåler, som i at det er ikke fordi de ikke er robuste nok at jeg er sær på hva de får leke med og hvordan. Det er ikke fordi de er sarte, som du antyder, det er fordi jeg ikke ser poenget med å risikere noe.

Jeg har ikke tenkt på Leah som liten jeg heller, før jeg så en malle gå i jaktmodus på henne. Da ble hun brått veldig liten, selv om hun strengt tatt er en passe stor og kraftig mellompuddel-tispe, og mallesaken er en liten mallesak. Jeg har ikke tenkt på boston terrier (som er ca like høye som mellompudlene) som sarte heller, helt til Nora løp ned lille-tjukken, slo han overende så han tok en kolbøtte så han havna på ryggen, og sjangla og falt sammen igjen når han prøvde å reise seg opp. Og når 30 kg braser inn i Nora på 20 kg, så er jeg glad det var Nora og ikke Leah eller Ali på sine 10 kg-ish. Og som nevnt, når Ali finner ut at hun skal purke på en hund som har et hode som er like stort som hele henne, så tenker jeg faktisk over at om den store hunden skulle finne på å svare - hvilket han hadde grunn til - så trenger det ikke mer enn en liten feilbedømming til før en advarsel/forsvar blir veterinærbesøk.

Men jeg er usannsynlig sær på hvordan hunder får leke sammen, jeg har sett litt for ofte hvordan lek blir alvor, og det er uavhengig av størrelse. Men ja, jeg tenker mer over konsekvenser med mellompudlene enn jeg gjør med belgerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, stort sett ikke.

Lar veldig sjelden mine hunder hilse på vilkårlige hunder vi møter.

Har 4 som lever i flokk, samt 3 hunder de møter jevnlig, og noen til som de treffer i blant.

Så jeg synes ikke de har behov for kontakt med flere...

"Vennene" deres er jevnstore med de bortsett fra naboens evig barnslige og fullstendig ufarlige bretonfrøken som har vært her sånn ca alltid.

Skulle ønske jeg hadde en stabil stor hund Gåttfred kunne vært litt sammen med, men har ikke noen slike i min omgangskrets.

På tur hender det alt for ofte at jeg står med hjertet i halsen når det kommer digre drog løpende løse med eieren langt bak.

Eller alle disse verdens snilleste digre beista i 3-meters lenke med matmor hengende på slep, for her skal det tvangshilses!

Gåttfred har blitt løpt ned og knøvlet så mange ganger at han nå misliker store hunder når han er i bånd.

Noe som gjør at han fint kan være utidig mot store hunder han ikke kjenner, noe som igjen fort kan gi veldig negative utfall.

Hampus, også kalt politiet og USA, skal jo ha et ord med i laget når sånt skjer, og går mellom.

Så han har blitt bitt 2 ganger pga det.

Mulig mine hunder har et kjedeligere liv enn de som får hilse og leke med all verdens hunder.

Men jeg er redd for skader på hundene, og da synes jeg det går foran.

Hadde jeg hatt bare 1 hund, hadde jeg nok muligens sett litt annerledes på det, men jeg har jo flere og de møter jevnlig andre, så da ser jeg liksom ikke behovet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med deg @2ne , en liten/mindre hund tåler en trøkk eller ti - men nødvendig er det ikke. Kan ikke være noe gøy å være den minste som blir brast inn i av X antall flere kilo heller, selv om det (oftest) går bra fysisk sett.

Merker med liten hund nå at jeg er flinkere til å stoppe leken tidligere, og ser etter flere tegn på om det er i ferd med å ikke være hyggelig lengre. Også når hun er med de på sin egen størrelse. Evt. så har jeg kanskje også lært noe av de andre jeg har hatt..

Tror forsåvidt vi er ganske enige alle sammen om at det ikke er hyggelig lek at en stor hund løper ned en mindre da, men :D .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. mine får ikke leke med mindre hunder. For det første leker de røft, for det andre er det en dæsj jakt i mine, så selv om de er godt sosialisert (de fleste, med unntak- hunder jeg har kjøpt som voksne) på små hunder, så er det jo ikke noen vits å ta sjans på at de skal slå over i jakt. Selv om det sikkert ikke skjer, så er det bedre å være FOR forsiktig enn å angre etterpå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du skreiv var at noen raser og individer er mer robuste enn andre, og jeg svarte at det handler ikke så mye om hva de tåler, som i at det er ikke fordi de ikke er robuste nok at jeg er sær på hva de får leke med og hvordan. Det er ikke fordi de er sarte, som du antyder, det er fordi jeg ikke ser poenget med å risikere noe.

Jeg har ikke tenkt på Leah som liten jeg heller, før jeg så en malle gå i jaktmodus på henne. Da ble hun brått veldig liten, selv om hun strengt tatt er en passe stor og kraftig mellompuddel-tispe, og mallesaken er en liten mallesak. Jeg har ikke tenkt på boston terrier (som er ca like høye som mellompudlene) som sarte heller, helt til Nora løp ned lille-tjukken, slo han overende så han tok en kolbøtte så han havna på ryggen, og sjangla og falt sammen igjen når han prøvde å reise seg opp. Og når 30 kg braser inn i Nora på 20 kg, så er jeg glad det var Nora og ikke Leah eller Ali på sine 10 kg-ish. Og som nevnt, når Ali finner ut at hun skal purke på en hund som har et hode som er like stort som hele henne, så tenker jeg faktisk over at om den store hunden skulle finne på å svare - hvilket han hadde grunn til - så trenger det ikke mer enn en liten feilbedømming til før en advarsel/forsvar blir veterinærbesøk.

Men jeg er usannsynlig sær på hvordan hunder får leke sammen, jeg har sett litt for ofte hvordan lek blir alvor, og det er uavhengig av størrelse. Men ja, jeg tenker mer over konsekvenser med mellompudlene enn jeg gjør med belgerne.

Jeg har enda ikke opplevd slike situasjoner med mine, men med Nico har jeg opplevd at hun er ufin med mindre hunder.

På alle de årene Jonas stort sett har omgått mye større hunder har det heller ikke vært situasjoner hvor han har vært utsatt pga størrelse.

Skulle en hund begynne å bli bli sånn type ufin mot Nico så hadde jeg selvfølgelig brutt inn , men hitill har det aldri vært kjipe situasjoner.

Det var en aussie og en toller som kom løpende mot henne i skogen, men det endte med at hun jagde dem.

Jeg føler svært svært sjeldent noe behov for å beskytte henne kjenner jeg.

Heller et behov for å beskytte andre mot henne. Hun er alltid den som leker røffest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er mye mer forsiktig med den lille hunden. Noe pga hun tidligere har vært redd for store hunder, men også fordi hun lettere kan bli skadet. Det handler om fysikk, ikke at hun er skjør eller pingle. Jeg er ekstra forsiktig også fordi vi har hatt en del utrivelige opplevelser med løse, fremmede hunder (gjerne uten eier tilstede).

Dvergpinscheren leker ikke med hunder som er større enn seg selv, og hun er ekstremt streng i lek. Går det over hennes grenser er det over og ut for denne gang, og full ignore-mode :lol: Så hun får som regel stor respekt fra andre hunder. Samme hjemme, hun kan leke med den ene whippeten (noe de har startet med nylig faktisk), så lenge whippeten ligger nede. Og hun er streng. Leken er fullstendig over for lang periode dersom whippeten reiser seg, eller er voldsom på noen måte :lol:

Whippetene er jeg litt forsiktig med hvem de får leke med sånn generelt, da min erfaring er at mange hunder blir frustrerte pga farten, og går over til å prøve å ta dem/glefse etter dem. Og når mine etterhver stopper så får de ikke fred fordi den andre hunden er overgira. Jeg forhåndsdømmer også lett raser pga tidligere erfaringer. Vi bruker av og til hundejorder (til tider der det er få eller ingen), og møter vi eiere som sier "å så bra, mynder. Da får dem kjørt seg!" pleier vi å dra et annet sted. :P

Har ikke opplevd at de har slått over i jakt på mindre hunder, men har vært redd for det. Spesielt min yngste har blitt relativt ivrig de gangene hun har sett en chi/dp blanding som bor i gaten her (og begge er generelt mer ivrige når de ser miniatyrer), og jeg har tenkt hun har gått i jakt. Men samboer var ute med dem i går kveld løse, og da hadde den lille blandingen kommet rundt hjørne før han rakk og kalle dem inn. Det gikk fint, de hadde hilst fint. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har en liten malteser (tispe).. Når vi var på hundesletta (ekeberg) var det for det meste mange andre store hunder der, bla. 4 St.Bernard hunder. Når hunder som er større og mer 'mektig' enn henne, kommer halen ned, hun setter seg og hun liker det åpenbart ikke. Dette er selvom ikke en grunn til å IKKE la andre større hunder hilse, vi lar hun bestemme selv. Etter en stund syns hun det blir slitsomt (og litt skummelt..), da bjeffer hun (lyst\piping). Det er for å si ifra at hun ikke liker det og da kommer ikke hundene til bake. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

min hund er jo ikke veldigt liten men han er liten i forholdt til stor hunder :P

men han får somregel leke med alle både store og små, eg tror fakiskt han justere etter om hunden han leker med er stor eller liten. han er litt mer hard hendt med dei store kraftige hundene enn med dei små :) og desverre bjeffer han mye (veldigt mye) når han leker, både med hunder og med oss(menesker) han prøver jo ikke å bite eller skade noen. e bare veldigt høylytt bjeff :/ ikke att det hadde noe med saken å gjøre :whistle:

Eg spør jo sefølgeligt om dei kan hilse og viss eieren syntes det er greit så får dei kose seg litt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hadde Cairn Terrier lot jeg henne leke fritt med større hunder, faktisk har jeg et bilde av henne 3 mnd gammel leke fredelig med 2 år gammel Boerboel. De fleste store hunder vi har møtt (utenom en saluki, en dalmantiner og generelt staffer) lekte godt med henne. Og vi møtte hundretalls av store hunder da jeg drev mye med frislipp på en spesiell hundeslette på den tiden.

Jeg lot henne ikke leke med mindre hunder, og hun var en ganske liten tispe selv, men hun var alt for voldsom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine får sjelden leke med andre hunder, men de kan gjerne hilse på små hunder. Ikke noe problem :) Selv min "krokodille" er snill og grei med små hunder som oppfører seg fint. Leke med små hunder hadde jeg aldri latt dem gjøre pga. jaktinstinktene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...