Hvor mye kan utstillere om hund tro?

[maysofie]

Akkurat dette tilfellet var en gruppebedømming, hunden hadde derfor fått sin eksteriørbedømming og bekreftet at den var etter standard. Hvorfor man ikke da er sterk nok til å bare ta hunden sin bort fra det som faktisk bare er konkurranse i en grupperring, fatter jeg ikke. Handleren ser i tillegg ut som å være forberedt på at dette kunne skje, og reagerte med å holde enda mer fast når det skjedde, hadde det vært for å avverge snapping så hadde jeg skjønte det, jeg syntes det ser ut som om handleren holder for å fullføre bedømmingen. Dette var ikke snakk om bare litt ubehag ved håndtering i mine øyne, det var ren og skjær redsel som fint kunne blitt farlig for både handler og dommer, iallefall deres kroppsdeler.


Edit:
Til svar tidligere svar:
Hva gjør man den dagen hunden har lært seg at det ikke rekker med å bare flekke litt tenner og knurre? Denne hunden gjorde mer enn som så.

[patricia]

Så også en skitredd boxer bli BIR på samme utstilling. Hadde dette skjedd i Norge? Med norsk dommer ? Er engelske dommere mer tolerante til svake psyker, eller vektlegger de ikke temperamentet på utst.hunder? Kanskje dette bør bli neste satsingsområde på Crufts - mentalt svake hunder hives ut ? Og hva hadde skjedd om denne mallen virkelig tok rennafart og klemte til ?

[Mud]

Jeg synes det er stor forskjell på hvordan man håndterer en hund som er redd og en hund som er vrang.

Jeg personlig ville aldri lært en redd hund at det ikke hjelper å si i fra, dette må du uansett.

Jeg skjønner ikke hva det skal være godt for?

Jeg har hatt en hund som var redd for håndtering og to som mente noe ( den som var redd var en retriever, så man trenger ikke dra belger kortet , de som mener/mente litt mye er belger og puli) og forskjellen i hvordan jeg håndterte dette var milevis fra hverandre.

Den redde ble aldri presset utover grensene sine og ble 110% håndterbar ovenfor meg. Jeg har aldri siden hatt en hund som har hatt så bunnløs tillit til meg og jeg kunne gjøre hva som helst.

De som mente noe har fått beskjed om å klappe igjen. ..

Det er en STOR forskjell på å være redd og vrang.

Jeg har liten tro på at man gjør en redd hund trygg ved å presse den så utover grensene at den tyr til glefsing.

Jeg har ingen tro på det faktisk.

[Guest 2ne]

Nei, norske dommere er ikke noe bedre.

[Pringlen]

Men ja, jeg overser "sånt" fordi hunden skal takle det. Hos veterinær f.eks, er det sabla greit med hunder som takler det. Med pelsstellraser så er det en nødvendighet at de takler det.

Tja.. Jeg har nå lest i en annen tråd at det er helt greit med hunder som oppfører seg guffent hos veterinæren. Men det var jo ingen utstilingshund, så det er muligens det som skiller på oppførselen

[Guest 2ne]

Tja.. Jeg har nå lest i en annen tråd at det er helt greit med hunder som oppfører seg guffent hos veterinæren. Men det var jo ingen utstilingshund, så det er muligens det som skiller på oppførselen

Jeg tviler på at det var jeg som syns det var greit med hund som oppførte seg guffent hos veterinæren? Jeg har jobbet med å håndtere andre folks bikkjer jeg, så jeg syns ikke det er greit i det hele tatt at de oppfører seg guffent, samme om det er på **** eller fordi de er redde.

[Siri]

Så også en skitredd boxer bli BIR på samme utstilling. Hadde dette skjedd i Norge? Med norsk dommer ? Er engelske dommere mer tolerante til svake psyker, eller vektlegger de ikke temperamentet på utst.hunder? Kanskje dette bør bli neste satsingsområde på Crufts - mentalt svake hunder hives ut ? Og hva hadde skjedd om denne mallen virkelig tok rennafart og klemte til ?

Det er nok forskjell på engelske dommere også. Vi hadde en engelsk dommer på en utstilling, og all bedømmelse av hundene gikk fint, inntil beste hannhundklasse da en av hundene plutselig utagerte mot en annen. Denne ble kjapt og greit utvist og fikk dermed ingen plassering den dagen. Et annet tilfelle med nordisk dommer - en hund utagerte og beit handleren til hunden den utagerte mot - hunden fikk cert.... Ikke veldig greit.

[Avani]

Jeg spør igjen, hvor mye kan utstillere eller dommere om hundespråket?

[Pringlen]

Jeg tviler på at det var jeg som syns det var greit med hund som oppførte seg guffent hos veterinæren? Jeg har jobbet med å håndtere andre folks bikkjer jeg, så jeg syns ikke det er greit i det hele tatt at de oppfører seg guffent, samme om det er på **** eller fordi de er redde.

Nei, tror ikke du skrev det var greit, oppfatter det som du har et svært jordnært syn på hund og mentalitet/oppførsel, men "alle" andre Med et eller to unntak.. Pipa hadde liksom en annen lyd der

[Guest 2ne]

Jeg spør igjen, hvor mye kan utstillere eller dommere om hundespråket?

Omtrent like mye eller lite som samtlige andre hundeeiere.

Jeg syns forøvrig at det er interessant at så mange veit hva de ville gjort om de hadde vært i situasjonen til handleren. Kudos til dere. Jeg aner ikke hva jeg ville gjort når jeg sto i spotlighten - bokstavelig talt - i en gruppefinale der tusenvis ser på (både i hall og direktesending på web), og hele seansen varer et par minutter. Stor respekt til de av dere som veit dere bare ville tatt med dere bikkja og gått ut. Virkelig. Jeg tror det dog ikke før jeg får se det da.

[Malamuten]

Men der og da, i utstillingsringen, med en hund som skaper seg, så har man 2 valg. Man lar bikkja slippe unna og kanskje lærer den at om du ønser deg, så trenger du ikke å bli håndtert. Eller så holder man bikkja og passer på at den ikke får bitt noen. Jeg hadde gjort det siste.

Har jeg svart klart nok nå?

Der er svar nok, resten er urelevant for diskusjonen akkurat som jeg forsøkte å si. Det er ikke bikkja som var diskusjon her, selv om den også kan diskuteres. Jeg mente ikke at du unnskyldte bikkja, men utstiller/dommer.

Jeg vet ikke hva som har skjedd tidligere, og det er for meg urelevant. Om min ellers stødige hund hadde oppført seg sånn så hadde jeg gått ut av ringen, av respekt for hunden og av respekt for meg selv. Jeg hadde ikke latt den slippe unna av den grunn, jeg hadde gjennomført det som var påbegynt, feks tannvisning (om jeg liksom ikke hadde merket at bikkja var dum før akkurat da, aller helst hadde jeg jo forlatt ringen før eller ikke gått inn i det hele tatt om jeg hadde merket tull på hunden), men ikke gjenomført resten av håndteringen. Jeg hadde heller villet spart bikkja for den ekle opplevelsen (siden jeg vil ha hunder som trives i ringen, ikke bare MÅ) og tatt evt problemer på trening, noe som da hadde vært unødvendig om hunden bare var sliten og egentlig er helt ok for da vil jo "problemet" forsvinne av seg selv etter litt hvile. Om hunden er sånn her til vanlig så hadde jeg holdt meg langt unna. For min del, for hundens del og for rasens del.

Det er jo interessant her at mange reagerer på at noen stiller spm ved folks kompetanse, når flere her sier de ville gjort akkurat det samme selv om de ser at hunden er redd/ukomfortabel. Sistnevnte er ganske mye verre synes jeg (både fra et dommerståsted og fra eier ståsted). Med mindre det er noe vesentlig jeg missforstår.

[Guest 2ne]

Det er jo interessant her at mange reagerer på at noen stiller spm ved folks kompetanse, når flere her sier de ville gjort akkurat det samme selv om de ser at hunden er redd/ukomfortabel. Sistnevnte er ganske mye verre synes jeg (både fra et dommerståsted og fra eier ståsted). Med mindre det er noe vesentlig jeg missforstår.

Selvsagt reagerer jeg på at det blir stilt spørsmålstegn - her implisitt - om min kompetanse. Jeg anser meg selv som mer kompetent enn de aller fleste, jeg har lang erfaring med hund (ikke bare egne), jeg har ymse kurs med hund, jeg har ymse utdanning på hund, den forsvinner ikke bare fordi at jeg går inn i en utstillingsring. Den blir ikke borte bare fordi jeg ikke er enig med f.eks deg om hvordan den slags oppførsel bør håndteres heller.

Det samme går for dommeren. Handleren veit jeg ikke noe om, så jeg kan ikke uttale meg om hva vedkommende kan om hund. Men det er faktisk ikke sånn at man bare blir dommer helt ut av det blå. Det er faktisk en utdanning for å bli dommer, og i bunn av den utdanninga så må man ha en viss erfaring med hund. Det er ikke bare bare å få dømme på Crufts heller, særlig ikke en gruppefinale. Så hva kan dommeren om hund? Sannsynligvis mer enn de fleste her. Han har sannsynligvis både sett og håndtert noen hundre flere hunder enn samtlige som har svart i denne tråden. Å antyde at han håndterer bikkja fordi han ikke ser at den er redd, er i beste fall et tegn på uvitenhet.

Der er svar nok, resten er urelevant for diskusjonen akkurat som jeg forsøkte å si. Det er ikke bikkja som var diskusjon her, selv om den også kan diskuteres. Jeg mente ikke at du unnskyldte bikkja, men utstiller/dommer.

Og jeg mener at dere unnskylder bikkja. Det er klart bikkja er diskusjonen her, det går ikke an å utelukke bikkja fra diskusjonen når det er oppførselen til bikkja som er grunnlaget for diskusjonen.

Jeg vet ikke hva som har skjedd tidligere, og det er for meg urelevant. Om min ellers stødige hund hadde oppført seg sånn så hadde jeg gått ut av ringen, av respekt for hunden og av respekt for meg selv. Jeg hadde ikke latt den slippe unna av den grunn, jeg hadde gjennomført det som var påbegynt, feks tannvisning (om jeg liksom ikke hadde merket at bikkja var dum før akkurat da, aller helst hadde jeg jo forlatt ringen før eller ikke gått inn i det hele tatt om jeg hadde merket tull på hunden), men ikke gjenomført resten av håndteringen. Jeg hadde heller villet spart bikkja for den ekle opplevelsen (siden jeg vil ha hunder som trives i ringen, ikke bare MÅ) og tatt evt problemer på trening, noe som da hadde vært unødvendig om hunden bare var sliten og egentlig er helt ok for da vil jo "problemet" forsvinne av seg selv etter litt hvile. Om hunden er sånn her til vanlig så hadde jeg holdt meg langt unna. For min del, for hundens del og for rasens del.

Hvordan får du til å gjennomføre det som er påbegynt samtidig som du går ut av ringen av respekt for både deg og bikkja?

[pippin]

Synes det er nervepirrende å se på når hunder reagerer sånn i ringen. Den der kunne lett gitt et advarselglefs, og da hadde det blitt stå hei da. Vedder på at den ikke hadde blitt utvist av ringen da heller, men den hadde ikke fått mer oppmerksomhet.

OM bikkja er slik ellers og, er det tragiskt at den ar blitt plassert i det hele tatt.

I denne situasjonen hadde jeg,om det var meg, gått ut av ringen selv. Jeg hadde ikke risikert det rett og slett, og jeg hadde respektert bikkja. Det er greit at de skal være ment til å takle det, men å presse på bare fordi "den skal takle slik" blir helt feil fremgangsmåte. Bikkja får ikke selvtillitt av sånt, og den lærer nødvendigvis ikke å stole på deg. Og jeg ville ikke gitt bikkja slike erfaringer.

Jeg synes dog dommeren burde vist ut hunden, eller respektert det mer at den ikke ville berøres, og heller latt den løpe en runde og så ikke gitt den mer oppmerksomhet. Det sistnevnte skjedde jo, men de kunne droppa berøringen med en gang den viste tegn til ubehag.

[xxx12345]

Jeg har en gang stilt ut en hund som ble sendt ut med 0 pga aggresjon. Den hunden ble stilt flere ganger, men reagerte på den måten kun en gang. Siden det ikke var normalen for hunden å reagere slik så var jeg heller ikke forberedt på reaksjonen. Jeg har holdt på med hund noen år, og har stilt ut hund noen ganger - like fullt ble jeg tatt på senga. Jeg må si jeg er imponert over alle dere som vet utmerket godt hvordan dere ville taklet en slik situasjon før dere opplever det selv

[Guest Jonna]

Jeg har KIPet hund selv jeg pga den viste sterkt ubehag, og jeg følte at dette kunne gå galt.

Det var ikke noe jeg trodde kom til å skje før jeg faktisk sto der å gjor det.

Hunder er faktisk levende, og det er ikke slik at man alltid kan forutse hva hunden kommer til å gjøre i en gitt situasjon.

[Guest vivere]

Jeg har KIPet hund selv jeg pga den viste sterkt ubehag, og jeg følte at dette kunne gå galt.

Det var ikke noe jeg trodde kom til å skje før jeg faktisk sto der å gjor det.

Hunder er faktisk levende, og det er ikke slik at man alltid kan forutse hva hunden kommer til å gjøre i en gitt situasjon.

Denne hunden viste ubehag under hele seansen, men det var vel ikke det som var ts sitt spørsmål?

[Guest Jonna]

Denne hunden viste ubehag under hele seansen, men det var vel ikke det som var ts sitt spørsmål?

Jeg snakker generellt ja. Noen ganger kan faktisk reaksjoner komme som ett "sjokk" for handler.

Selv min Blaze skvatt brått unna en dommer på en utstilling, jeg aner ikke hvorfor den dag i dag (annet at det kan være starten på når hun begynnte miste hørselen).

Men slike ting KAN faktisk komme som ett sjokk på en utstillier og eier av hunden også. Men det kan sikkert se ut som det var forventet Jeg holder alltid ett godt tak i hundene mine feks for at de ikke skal HOPPE midt i tryne på dommeren. Har fått kommentar av en norsk dommer på det en gang, og slapp da hunden og han hadde Talli i stående nesehøyde og fikk ett tungekyss.. fikk beskjed om å holde hunden min igjen. )

[Meg]

ja. levende vesener kan reagere annerledes enn man forventer. jeg stilte en gang en av mine hunder, som tydelig mislikte hele situasjonen. Siden jeg var sikker på at vi fikk KIP, tok jeg en liten stopp på litt avstand av dommer da dommer sendte oss ut på en runde ekstra. Det var nok til at hunden roet seg ned, og var "håndterbar", men den likte ikke situasjonen. (den fikk premiering (ikke kip), bra kritikk med kommentar noe usikker i ringen, hvilket jeg jo er helt enig i ) Episoden kom overraskende på meg, siden hunden til vanlig er sosial og lett håndterbar, også hos veterinær. MEN etter episoden ble det nødvendig med mange ringtreninger, for hunden synes ikke at utstilling er kult... det gjør hun fortsatt ikke...

[Avani]

Det har kommet endel svar og jeg konkluderer med at hundens språk blir glatt oversett i ringen fordi premiering er viktigst. Og at det sjelden eller aldri er dommere som utviser usikre hunder. Hva som bli stående i en kritikk har lite betydning da det for det meste står bokstaver som tittel på hunden.

[Mud]

Jeg vet faktisk ikke hvordan jeg hadde reagert om en hund som ellers var trygg plutselig oppførte seg slik.

Det er umulig å forutse.

Men det gjør ikke dette riktig av den grunn.

Bikkja sto med halen oppunder buken og så stresset ut når dommeren sjekket utrykket på hele gruppa også, så jeg tviler egentlig på at det kom som et formidabelt sjokk.

[Guest 2ne]

Det har kommet endel svar og jeg konkluderer med at hundens språk blir glatt oversett i ringen fordi premiering er viktigst.

Siden jeg har svart mest i denne tråden, så får jeg vel presisere at nei, det er ikke premieringen som er viktigst - om jeg hadde syns det var så viktig, hadde jeg sannsynligvis stilt mer enn 3 ganger i året (som jeg allerede har nevnt, men hvorfor gidde å få med seg sånne detaljer?). Det som er viktig her, er at vi gjennomfører noe vi har påbegynt. Det lønner seg ikke å trekke seg selv om det er noe man ikke vil.

Fatter ikke hvorfor jeg gidder å engasjere meg i diskusjoner som har et bittelite snev av utstilling i seg engang jeg, for da blir man satt i "overfladisk og bryr seg ikke om bikkja eller det den har på innsiden"-boksen med en gang.

Bikkja sto med halen oppunder buken og så stresset ut når dommeren sjekket utrykket på hele gruppa også, så jeg tviler egentlig på at det kom som et formidabelt sjokk.

Det gjør mange bikkjer under håndtering, det være seg i en utstillingsring eller ellers, de blir ikke angstbitere alle sammen av den grunn.

[Mud]

@2ne : det var ikke under håndteringen.

Det var når dommeren gikk langs rekka før den individuelle bedømmelsen begynte...

Han var minst en meter fra bikkja. .

[Avani]

Det er ikke så lett å diskutere når man sitter på 2 forskjellige planeter. Jeg har ingen erfaring fra utstilling, deltatt på 2 i mitt liv. Og det er dager jeg minnes med gru. Men det hadde ikke med opplevelsen i ringen å gjøre, men alt som skjedde utenfor. Og JA jeg er superskeptisk til utstilling og mener ganske så kategorisk at utstilling har ingenting å tilføre i hundeavl. Jeg er derimot for noe ala KORNINGEN som finnes i Sverige.

At en hund blir presset på det viset som jeg linket til uten at dommer reagerer syntes jeg er merkverdig.

[SusanneL]

Vet ikke hvor mange av dere som har gått inn i store gruppe/BIS-finaler her, men tro meg - det kan være svært så nytt og merkelig for selv en garvet utstillingshund. På Lillestrøm ble vi ledet over noen plastlemmer som vippet og slo - mange hunder syntes det var svært så ille. På Stora Stockholm og Vinnerutstillingen på Herning kommer man fra nærmest mørkelagt område rett inn i en diiiger opplyst ring med spotlights rett i ansiktet og kanskje en kamerman eller to på øyehøyde med hunden 2 meter unna.. På Verdensutst. i Østerrike sto vi utendørs i et telt og kom inn i en helt mørkelagt ring og idet vi startet å løpe så kom en følgespotlight som fulgte oss rundt. Der så vi ikke 3 meter foran oss engang, så følgespotten kunne nesten ha ledet oss utfor et stup uten at vi hadde oppdaget det før det var for sent..

Så jeg synes faktisk det er utrolig at det ikke er fler hunder som viser ubehag med denne settingen, jeg. Hva handleren visste eller forventet aner vi ikke noe om, men en ting er sikkert - hvis den hunden hadde villet bite/glefse så hadde den absolutt kunnet ha gjort det. Og la oss være litt ærlige her - det var ikke så mange sekundene fra hunden startet å vise ubehag til den faktisk var avgårde fra dommeren og løp runden sin. Dommeren prøvde å ta kontakt, handleren prøvde kanskje å fortelle hunden at "slutt å tull - dette har du gjort 150 ganger tidligere" og begge to lot hunden få slippe noe særlig kroppskontakt.

Jeg har også stilt skrullete hunder og i mange tilfeller så trenger de å bare simpelthen få beskjed at "dette er greit, dette er noe vi har trent på og dette bare skal du tåle".

Man kan ikke bedømme en hunds psyke utifra en enkelthendelse i en ekstrem setting som også inkluderer en troligvis svært nervøs handler, kanskje ikke engang hundens eier. DET viser i alle fall mangel på forståelse av hunder.

Susanne

[xxx12345]

Det er ikke så lett å diskutere når man sitter på 2 forskjellige planeter. Jeg har ingen erfaring fra utstilling, deltatt på 2 i mitt liv.

Det blir som om jeg skal diskutere og ha mening om IPO. Jeg har jo sett hva de gjør, og trent litt lydighet, så derfor bør min mening vektlegges.