Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye kan utstillere om hund tro?


Avani
 Share

Recommended Posts

  • Svar 175
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vet ikke hvor mange av dere som har gått inn i store gruppe/BIS-finaler her, men tro meg - det kan være svært så nytt og merkelig for selv en garvet utstillingshund. På Lillestrøm ble vi ledet over no

Jeg blir provosert av folk som ikke evner å ta hensyn til dyra sine. At dommer og utstiller pusher denne bikkja så til de grader når den tydelig er redd er veldig ugreit! At bikkjer skal klare det er

Jeg er tildels enig, men jeg er ganske sikker på at det som menes er at folk ikke burde utsette en hund, som ikke tåler det, for slikt. Og dommer burde jo helst vist dem ut. Når de da ikke bryr seg no

Jeg tror vi alle så at mallen ikke var spesielt glad for å være i den situasjonen. Jeg er ganske sikker på at både dommer og handler fikk det med seg og. Jeg skulle dog ønske at man fokuserte på at det ikke er greit at BIKKJA oppfører seg sånn, fremfor å antyde at folk oppfører seg galt og ikke har peiling på hund. Det der burde en hund tåle. Særlig en hund som egentlig skal være brukshund.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi alle så at mallen ikke var spesielt glad for å være i den situasjonen. Jeg er ganske sikker på at både dommer og handler fikk det med seg og. Jeg skulle dog ønske at man fokuserte på at det ikke er greit at BIKKJA oppfører seg sånn, fremfor å antyde at folk oppfører seg galt og ikke har peiling på hund. Det der burde en hund tåle. Særlig en hund som egentlig skal være brukshund.

Jeg er tildels enig, men jeg er ganske sikker på at det som menes er at folk ikke burde utsette en hund, som ikke tåler det, for slikt. Og dommer burde jo helst vist dem ut. Når de da ikke bryr seg noen av dem så er det jo litt på sin plass og spørre om hvor mye de faktisk kan og forstår..

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når denne hunden ikke tåler det, hvorfor skal den presses til bedømning da? og hvorfor blir den ikke utvist av ringen, den har ikke noe der å gjøre som du sier. Og dette beviser at det er ikke i utstilling man prioriterer det mentale og hvorfor typiske utstillingsraser ender opp med dårlig mentalitet.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er tildels enig, men jeg er ganske sikker på at det som menes er at folk ikke burde utsette en hund, som ikke tåler det, for slikt. Og dommer burde jo helst vist dem ut. Når de da ikke bryr seg noen av dem så er det jo litt på sin plass og spørre om hvor mye de faktisk kan og forstår..

Men når denne hunden ikke tåler det, hvorfor skal den presses til bedømning da? og hvorfor blir den ikke utvist av ringen, den har ikke noe der å gjøre som du sier. Og dette beviser at det er ikke i utstilling man prioriterer det mentale og hvorfor typiske utstillingsraser ender opp med dårlig mentalitet.

Vi veit ikke hvordan mallen oppførte seg i raseringen, jeg har i hvert fall ikke sett noen video derfra, så hvorvidt den fortjente å bli BIR eller ikke skal jeg ikke uttale meg om. Men i grupperingen ble ikke mallen plassert, ble den vel?

Utstilling er en eksteriørbedømming. Eksteriør. Men jeg er enig, sånne bikkjer burde vises ut av ringen, hver gang i de oppfører seg sånn.

Ang dette med å "presse de til bedømming". Jeg gjør det med mine hunder hver gang de ikke vil håndteres, jeg. Det skjer stort sett ikke for åpent kamera i finalering på en av verdens største utstillinger rett nok, men det er ikke opp til bikkja om den skal håndteres eller ikke, så det får mine bikkjer bare lære seg å takle. Jeg er forholdsvis sikker på at jeg både ser og forstår hvordan de har det allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står vell i de fleste rasestandarder at redsler osv er feil og skal slåes hardt ned på, jeg synes uansett ikke det er rett å ikke vise ut en slik hund. Mine hunder må også tåle håndtering i hverdagen, men det er hovedsaklig av meg eller folk de kjenner og det er nødvendig, ikke utstilling eller annet unødvendig tøys. Men nå tror jeg ikke at den hunden der nødvendigvis lider noen veldig stor nød, det som er verre, slik jeg ser det, er jo at den der nå kanskje oppnår premieringene sine og blir brukt i avl, fordi eier ikke bryr seg om at den er litt usikker, det går jo tydeligvis bra det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når denne hunden ikke tåler det, hvorfor skal den presses til bedømning da? og hvorfor blir den ikke utvist av ringen, den har ikke noe der å gjøre som du sier. Og dette beviser at det er ikke i utstilling man prioriterer det mentale og hvorfor typiske utstillingsraser ender opp med dårlig mentalitet.

Synes ikke det beviser det, for slikt skal jo strengt tatt ikke aksepteres i utstillingsringen heller, men er vel ikke til å legge skjul på at det hender rett som det er at dommere "ser mellom fingrene". Man kan jo spørre seg hvorfor, det gagner jo ingen, men kanskje dem rett og slett ikke tør å utvise noen i en slik setting? (Noe som bare er feigt..). Det burde slås strengere ned på dommere som ikke gjør jobben sin..
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså...det du sier @2ne er at sånt må man overse fordi hunden skal takle det, selv om den ikke gjør det? Og du som utstiller overser hundens signaler??

Som utstiller? Vi er på utstilling kanskje 3 ganger i året i snitt, så jeg definerer ikke meg selv som hundeeier på bakgrunn av hva vi gjør på utstilling, gitt.

Men ja, jeg overser "sånt" fordi hunden skal takle det. Hos veterinær f.eks, er det sabla greit med hunder som takler det. Med pelsstellraser så er det en nødvendighet at de takler det.

Vi har en håndteringsbit på mentalbeskrivelse også, forøvrig. Det er ikke bare på jålete utstillinger det er greit om bikkja tåler å bli håndtert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fordi hunden skal tåle det så er det greit? (i utstillingssammenheng siden det er det som diskuteres nå og det er noe helt annet enn vetrinærbesøk eller nødvendig stell) At hunden er litt svak mentalt er jo greit nok, det er jo sånn den er, det må man jo bare leve med, men er det greit å premiere den i utstilling? Er det greit å ta den med på utstilling? Er det greit at den ikke blir utvist av ringen? Er det ikke greit at folk stiller spm ved at denne hunden er på utstilling og ikke blir utvist av ringen? Noen evner å se hva som bor i bikkja, mange gjør ikke det(evt de ser det men bryr seg ikke), det er jo bevist gang på gang når man ser på hva som avles på.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg synes ikke det er greit å presse hunden i den settingen når den så tydelig er redd.

At hunden ikke burde vært det er en helt annen diskusjon.

Jeg presser også mine hunder til å håndteres hvis de ikke er redde men bare mener noe.

Jeg hadde aldri presset hverken min eller andres hunder på den måten hvis hunden ga de signalene der.

Da hadde jeg funnet en bedre innfallsvinkel...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var overskrifta "Hvor mye kan utstillere om hund, tro", jeg har ikke sagt noen ting som helst at det er greit at hunder som oppfører seg sånn burde stilles, premieres eller avles på. Still spørsmålstegn, vær kritisk, men ikke undervurder folk bare fordi de er i en utstillingsring og har på seg dress, det er ikke sånn at man blir tett i pappen så fort man krysser de ringbåndene, faktisk.

Men vinklinga var at det var folka her som var problemet, ikke bikkja. Og svaret mitt er fortsatt at det der bør bikkjer tåle. Særlig når det er en såkalt brukshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunden burde takle det er hevet over enhver tvil. Men det som er betenkelig er at hverken eier eller dommer ser at dette kunne gått galt. Spørsmålet mitt handlet IKKE om hvorfor det blir avlet slike hunder, men heller at her ser hvordan det skjer. Når hundens mentalitet ikke blir "fanget" opp.
Så problemet her er fortsatt at det er folka som er problemet. Hvorfor SER de ikke hva denne hunden er?

edit:skrivefeil

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunden burde takle det er hevet over enhver tvil. Men det som er betenkelig er at hverken eier eller dommer ser at dette kunne gått galt. Spørsmålet mitt handlet IKKE om hvorfor det blir avlet slike hunder, men heller at her ser hvordan det skjer. Når hundens mentalitet ikke blir "fanget" opp.

Så problemet her er fortsatt at det er folka som er problemet. Hvorfor SER de ikke hva denne hunden er?

Men vi veit jo ikke hvordan denne hunden er ellers, gjør vi vel? For alt vi veit kan det være at den aldri har oppført seg sånn før, at det er en reaksjon på en lang dag i en hall, med all støy og opphausing det er rundt grupperingen. Så hva syns du de burde ha gjort? Sånn bortsett fra å vise den ut i det den begynte å se ukomfortabel ut? Hvor går grensa i så fall? For det er mye demping under håndtering (uavhengig av hvor de er), det er langt mellom hunder som glefser allikevel.

Dommeren er der for å dømme hund, han. Jeg antar at han, som alle oss andre som er funksjonærer på ting der håndtering er nødvendig, er klar over at han kan bli bitt, at det er en reell risiko for at det kan skje hver gang han stiller opp på noe sånt. Han prøvde å bedømme hunden. Hvor lite kødd skal en dommer finne seg i før han viser ut bikkja?

Menneh - er et tilfelle som vi ser i dette klippet noe man skal fordømme alle som driver med utstilling for? Mener man at dette er helt normal oppførsel fra handlere og dommere, eller er det unntakene vi ser her?

Joho, det er alltid sånn at når noe skjer i en utstillingsring, så syns alle som stiller ut at det er greit :aww: Og hvorfor skulle vi ikke det? Vi bryr jo oss bare om utseendet allikevel, all moral og etikk er forkastet for lengst :sheldon:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var overskrifta "Hvor mye kan utstillere om hund, tro", jeg har ikke sagt noen ting som helst at det er greit at hunder som oppfører seg sånn burde stilles, premieres eller avles på. Still spørsmålstegn, vær kritisk, men ikke undervurder folk bare fordi de er i en utstillingsring og har på seg dress, det er ikke sånn at man blir tett i pappen så fort man krysser de ringbåndene, faktisk.

Men vinklinga var at det var folka her som var problemet, ikke bikkja. Og svaret mitt er fortsatt at det der bør bikkjer tåle. Særlig når det er en såkalt brukshund.

Jeg tror kanskje du misser poenget i startinnlegget. Ja, hunden er problemet, det er det neppe noen som er uenig i, men jeg er ganske sikker på at denne diskusjonene handler om menneskene rundt denne hunden, hva man gjør, hvordan man håndterer det osv når man først har en skrøpelig hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror kanskje du misser poenget i startinnlegget. Ja, hunden er problemet, det er det neppe noen som er uenig i, men jeg er ganske sikker på at denne diskusjonene handler om menneskene rundt denne hunden, hva man gjør, hvordan man håndterer det osv når man først har en skrøpelig hund.

Og det svarer jeg vel på sånn omtrent her:

Men vi veit jo ikke hvordan denne hunden er ellers, gjør vi vel? For alt vi veit kan det være at den aldri har oppført seg sånn før, at det er en reaksjon på en lang dag i en hall, med all støy og opphausing det er rundt grupperingen. Så hva syns du de burde ha gjort? Sånn bortsett fra å vise den ut i det den begynte å se ukomfortabel ut? Hvor går grensa i så fall? For det er mye demping under håndtering (uavhengig av hvor de er), det er langt mellom hunder som glefser allikevel.

Dommeren er der for å dømme hund, han. Jeg antar at han, som alle oss andre som er funksjonærer på ting der håndtering er nødvendig, er klar over at han kan bli bitt, at det er en reell risiko for at det kan skje hver gang han stiller opp på noe sånt. Han prøvde å bedømme hunden. Hvor lite kødd skal en dommer finne seg i før han viser ut bikkja?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit å la en hund som ikke vil gå over et gulv få se at dette godtar jeg ikke, get a grip of yourself. Det er trossalt snakk om trivsel i livet, å komme seg gjennom hverdagen.

En hund som settes i en unødvendig situasjon (utstilling) i shitloads av stress, som sier i fra dette vil jeg ikke - den skal bare overkjøres av en dampveivalser? IKEA-hund, om jeg tør anbefale?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det svarer jeg vel på sånn omtrent her:

Jeg ser ikke noe svar jeg, men mulig jeg leser feil. Jeg ser unnskyldninger og svar som ikke gir svar, men nye spørsmål som "hva skulle han ha gjort" og "hvor lite skal en dommer finne seg i".. Jeg vet hva jeg synes han burde ha gjort og hvor lite dommeren bør finne seg i, når det gjelder redsler ihvertfall, men du svarer jo ikke på det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir provosert av folk som ikke evner å ta hensyn til dyra sine. At dommer og utstiller pusher denne bikkja så til de grader når den tydelig er redd er veldig ugreit! At bikkjer skal klare det er en ting, men denne gjør ikke det. Da får man ta hensyn til det, og heller bare sende den ut av ringen.

Det er bare utstilling, og det bør ikke være så viktig at det går utover hunden.. Utstilling som dette er i bunn og grunn bare en ubetydelig konkurranse.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder akkurat denne hunden, så synes jeg vel det så ut til at handleren var forberedt på at dette kunne skje, for han tok vel et godt tak i hunden for å holde den fast da dommeren kom (om jeg husker riktig). DET er ikke greit, da VET man at bikkja reagerer negativt og man burde aldri satt den i den situasjonen. Samtidig burde hunden vært vist ut av ringen der og da.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke noe svar jeg, men mulig jeg leser feil. Jeg ser unnskyldninger og svar som ikke gir svar, men nye spørsmål som "hva skulle han ha gjort" og "hvor lite skal en dommer finne seg i".. Jeg vet hva jeg synes han burde ha gjort og hvor lite dommeren bør finne seg i, når det gjelder redsler ihvertfall, men du svarer jo ikke på det.

Unnskyldninger? Ja, jeg pleier å unnskylde skrapbikkjer jeg, det er det jeg er kjent for.

Som jeg sa, vi veit ikke hvordan mallen oppførte seg i raseringen, så hvorvidt den fortjente å bli BIR eller ikke, kan ikke jeg uttale meg om i hvert fall. Hvis du veit om den trakk seg der og, er det hyggelig om du deler det med oss andre, for det er i så fall et litt annet bilde.

Siden jeg ikke mener at folk innafor et utstillingsbånd automatisk er uvitende, ignorante eller bare plain kørka, så går jeg ut fra, inntil jeg har hørt annet, at mallen ikke trakk seg i raseringen. Ikke fordi det ville overrasket meg, det er shitloads av belgere som ikke takler den biten noe større fordi de er ræva på det sosiale. Men, her får mallen være uskyldig inntil det motsatte er bevist. Så hva ville jeg gjort med en hund som plutselig skaper seg for dommeren? Jeg ville holdt den fast til dommeren var ferdig med å plukke på den, og jeg ville holdt den sånn at den ikke fikk sjansen til å bite. Det ville jeg gjort der og da. Så ville jeg utsatt hunden for lignende situasjoner senere for å se om det var en engangsgreie, eller om den hadde et problem med å bli håndtert. Om det var en engangsgreie, hadde jeg unnskyldt det med dagsform, hunder kan også ha dårlige dager. Om det ikke var det, ville jeg trent på å bli håndtert - men det gjør man ikke i en utstillingsring under bedømming, så der og da ville jeg ikke gjort noe.

Det er fint lite som provoserer meg mer enn hunder som sliter med den biten der, for folk syns ikke det er viktig. Og de gjør som det gjøres her, mener det er et utstillingsproblem, ikke et hundeproblem. Det er et hundeproblem, og en hund som ikke liker å bli håndtert av en dommer i en utstillingsring, vil sannsynligvis ikke ha sansen for å bli håndtert av veterinær på klinikk heller, så samme hvor unødvendig man syns at utstilling er, så er det å takle håndtering viktig.

På særlig belger, så provoserer det meg enda mer, for der står det faktisk i rasestandarden at den skal være uredd og selvsikker, og det skal gjenspeiles under bedømmelse. Så bedøm de deretter da, for pokker! Og når belgeroppdrettere henger seg opp i manglende p2'er eller maske eller for store ører eller whatever, men avler på bikkjer som krymper seg under håndtering, så får jeg lyst til å bli usmakelig usaklig, bare fordi det irriterer meg så ******.

Men der og da, i utstillingsringen, med en hund som skaper seg, så har man 2 valg. Man lar bikkja slippe unna og kanskje lærer den at om du ønser deg, så trenger du ikke å bli håndtert. Eller så holder man bikkja og passer på at den ikke får bitt noen. Jeg hadde gjort det siste.

Har jeg svart klart nok nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Men der og da, i utstillingsringen, med en hund som skaper seg, så har man 2 valg. Man lar bikkja slippe unna og kanskje lærer den at om du ønser deg, så trenger du ikke å bli håndtert. Eller så holder man bikkja og passer på at den ikke får bitt noen. Jeg hadde gjort det siste.

Har jeg svart klart nok nå?

Enig med 2ne. Vi ser et øyeblikk av en utstilling som viser en hund som til de grader protesterer mot tannvisning. Tannvisning er noe enhver hund burde klare. Denne gjorde ikke det. Hvorfor vet vi ikke.

Det kan oppstå situasjoner utenfor ringen hvor hunder må håndteres uten at de liker det. Skal en hund lære at bare den knurrer eller viser tenner så slipper den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...