Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund bitt til døde av rottweiler


Tonje
 Share

Recommended Posts

Så på FB at en liten terrier ble drept av en Dalmatiner et sted i Norge, i går. Rett etter at en annen, liten hund ble skadet og måtte til vet. av samme Dalmatiner.

Tror nok det skjer mye oftere enn det som rekker til media.

huff da :/ hvor på fb så du dette? Søkte på google, men kom ikke opp noe i nyhetene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 121
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner ingen ting jeg... hunden ble visstnok holdt i bånd, men jeg ser ingen eier, og jeg ser heller ingen som forsøker å stoppe rottweileren, i stedet er det noen som filmer??? Sånn som situasj

Jeg har gått mellom andre hunder som slåss (ikke mine) og jeg ville garantert ha gått mellom dersom det var min egen hund. Å redde hundens liv ville for min del ha vært verdt å bli bitt og få skader s

MEN SÅ LØP OG SPARK TIL BIKKJA DA, FOR F**N!! Edit: Ja, jeg skjønner folk er redde for sin egen del, men om man virkelig klarer å stå og se på dette med de lydene den lille hunden laget, så håper je

Posted Images

huff da :/ hvor på fb så du dette? Søkte på google, men kom ikke opp noe i nyhetene...

Det er fordi det ikke var en rottweiler det. Akkurat som at det ikke kom i avisa når ei jente måtte sy over 50 sting etter et møte med en amerikansk akita heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fordi det ikke var en rottweiler det. Akkurat som at det ikke kom i avisa når ei jente måtte sy over 50 sting etter et møte med en amerikansk akita heller.

Ikke helt enig med deg der. Etter et kjapt søk på hundesaker i media så finner jeg blant annet en sak med en husky og en med en bullterrier. I tillegg til flere saker med rottiser. Om man søker på hunder som angriper mennesker får man opp mye forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt enig med deg der. Etter et kjapt søk på hundesaker i media så finner jeg blant annet en sak med en husky og en med en bullterrier. I tillegg til flere saker med rottiser. Om man søker på hunder som angriper mennesker får man opp mye forskjellig.

Ikke helt enig med meg i hva da? At den amerikanske akita-saken ikke havnet i media? Eller at media har en tendens til å kjøre saker der den angripende hunden er av en skummel rase? Og det innbefatter husky (som er blodtørstige, særlig hvis du sier at den er en husky så den hører det) og bullterrier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt enig med meg i hva da? At den amerikanske akita-saken ikke havnet i media? Eller at media har en tendens til å kjøre saker der den angripende hunden er av en skummel rase? Og det innbefatter husky (som er blodtørstige, særlig hvis du sier at den er en husky så den hører det) og bullterrier.

Dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette.

Da er du det. Så kan du jo forklare meg hvorfor dalmisen som fillerister en hund ikke havner i avisen, når rottisen gjør det? Eller hvorfor 50 sting ikke gir mediadekning med en amerikansk akita, når et klyp av en rottis gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er du det. Så kan du jo forklare meg hvorfor dalmisen som fillerister en hund ikke havner i avisen, når rottisen gjør det? Eller hvorfor 50 sting ikke gir mediadekning med en amerikansk akita, når et klyp av en rottis gjør det.

Jeg bare gjetter - men kanskje fordi personene det gjelder selv har/ ikke har kontaktet media?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er du det. Så kan du jo forklare meg hvorfor dalmisen som fillerister en hund ikke havner i avisen, når rottisen gjør det? Eller hvorfor 50 sting ikke gir mediadekning med en amerikansk akita, når et klyp av en rottis gjør det.

Det kan jeg ikke forklare, men det finnes mange nok saker som involverer forskjellige hunderaser, så at media er så ute etter enkelte raser kjøper jeg ikke. At rottisen dukker opp titt og ofte tror jeg skyldes andre faktorer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare gjetter - men kanskje fordi personene det gjelder selv har/ ikke har kontaktet media?

Ja, men hvorfor?

Det kan jeg ikke forklare, men det finnes mange nok saker som involverer forskjellige hunderaser, så at media er så ute etter enkelte raser kjøper jeg ikke. At rottisen dukker opp titt og ofte tror jeg skyldes andre faktorer.

Jeg tror ikke media er ute etter enkelte raser, jeg tror at media ikke har peiling, så når media får høre om en stor svart hund, så går de automatisk ut fra at det er en rottis (i hvert fall nå, tidligere har det vært amstaff, før det var det doberman, schäfer, polarhunder osv). Jeg tror også at media er ute etter å selge, og det selger nok mer med en stor sint rottis enn en sint Disneyhund (dalmisen).

Jeg tror heller ikke at folk som er involvert i sånne episoder har all verdens av peiling, så at noen sier at det er en rottis, betyr med andre ord ikke at det må ha vært en rottis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men hvorfor?

Jeg tror ikke media er ute etter enkelte raser, jeg tror at media ikke har peiling, så når media får høre om en stor svart hund, så går de automatisk ut fra at det er en rottis (i hvert fall nå, tidligere har det vært amstaff, før det var det doberman, schäfer, polarhunder osv). Jeg tror også at media er ute etter å selge, og det selger nok mer med en stor sint rottis enn en sint Disneyhund (dalmisen).

Jeg tror heller ikke at folk som er involvert i sånne episoder har all verdens av peiling, så at noen sier at det er en rottis, betyr med andre ord ikke at det må ha vært en rottis.

Men det har jo vært mange rottiser. I denne saken er det i hvert fall ingen tvil. Jeg tror motsatt av deg, nemlig at en sak hvor feks en golden hadde kvestet et barn hadde blitt en veldig stor sak i media. Bare tenk dersom den elskede og trygge familiehunden plutselig viste seg å ha skumle instinkter? Tror nå jeg da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men hvorfor?

Jeg tror ikke media er ute etter enkelte raser, jeg tror at media ikke har peiling, så når media får høre om en stor svart hund, så går de automatisk ut fra at det er en rottis (i hvert fall nå, tidligere har det vært amstaff, før det var det doberman, schäfer, polarhunder osv). Jeg tror også at media er ute etter å selge, og det selger nok mer med en stor sint rottis enn en sint Disneyhund (dalmisen).

Jeg tror heller ikke at folk som er involvert i sånne episoder har all verdens av peiling, så at noen sier at det er en rottis, betyr med andre ord ikke at det må ha vært en rottis.

UK presse er akkurat sånn med am. akita. Det er nesten daglig artikler på facebook om amerikanere som har angrepet. De bruker akita og american akita om hverandre også, så helt tydelig at de ikke har peiling. Ofte dropper de bare akita helt og skriver "japanese fighting dog".

Jeg *tror* at når folk som blir bitt av en "sånn som har vært i avisa så mye" så har de kanskje en lavere terskel for å prate med media om det enn om det var en sånn søt golden, for det var helt sikkert bare en engangshendelse med den..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg mener å ha hørt om så mange saker med både american akita og dalmatiner at jeg i bakhodet har kategorisert begge disse rasene som hunder med tvilsomt gemytt.

"Mener å ha hørt" er vel et dårlig utgangspunkt?

For noen år tilbake var avisene fulle av artikler og innlegg om den ekstraordinært farlige amstaffen. Ofte ble en medieutnevnt "ekspert" med tilknytning til hundebitt.no - brukt som referanse. Virkelige hundeeksperter skydde nettstedet som pesten. At folk så for seg amstaff som en stor skummel hund var ikke rart.

Gjennom et forum var jeg blitt kjent med noen som eide amstaff og hundene deres. Deretter ble jeg med på noen amstaff-treff og møtte "en haug" med trivelige ganske små hunder som omgikk alle de andre hundene inklusiv min egen uten problemer og aggresjon.

Selvfølgelig tror jeg ikke at amstaff i likhet med mange andre hunder er helt uproblematisk, men mitt inntrykk av denne "farlige" rasen er ikke helt i samsvar med det man leste i media.

Jeg har bekjente som driver et lite dalmisoppdrett men skal ikke ha noen meninger om dalmatinere i sin alminnelighet. Mitt inntrykk basert på disse hundene er ikke det samme som du "mener å ha hørt" uten at jeg skal si at du tar feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det har jo vært mange rottiser. I denne saken er det i hvert fall ingen tvil. Jeg tror motsatt av deg, nemlig at en sak hvor feks en golden hadde kvestet et barn hadde blitt en veldig stor sak i media. Bare tenk dersom den elskede og trygge familiehunden plutselig viste seg å ha skumle instinkter? Tror nå jeg da.

At det ikke er noen tvil i denne saken, betyr ikke at det aldri er noen tvil i andre saker.

Den elskede trygge familiehunden har sikkert en svulst på hjernen eller en blyant i øre (har det virkelig vært en hund som har bitt et barn, der de har funnet en blyant i øret på den når den ble obdusert etter avlivning? For den historien har versert i alle år jeg har hatt hund, men det er stadig nye raser). En rottweiler er bare en stor, skummel og mannevond hund som biter folk for moro skyld. En syk elsket familiehund selger ikke like godt som en stor skummel sinna-hund.

UK presse er akkurat sånn med am. akita. Det er nesten daglig artikler på facebook om amerikanere som har angrepet. De bruker akita og american akita om hverandre også, så helt tydelig at de ikke har peiling. Ofte dropper de bare akita helt og skriver "japanese fighting dog".

Jeg *tror* at når folk som blir bitt av en "sånn som har vært i avisa så mye" så har de kanskje en lavere terskel for å prate med media om det enn om det var en sånn søt golden, for det var helt sikkert bare en engangshendelse med den..

Ja, evt så er alle hunder på omtrent den størrelsen, og/eller med omtrent den fargen (avhengig av hva de så sist), med omtrent sånne ører, og omtrent sånn hale, automatisk en akita, enten den er japansk eller amerikansk.. Tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, selvfølgelig blir det tatt feil av hunderasene når jeg blir spurt om mine whippet er dobbermenn..

Journalistene er ikke bestandig like god på kildekritikk heller hvis saken selger, så det er lost case faktisk..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har ingenting med startinnlegget å gjøre men etter hvert som jeg leser igjennom innleggene er det mange som forteller at de har hylt, skreket, revet og røsket i lignende situasjoner. Det er nesten som å hause opp hunden til å bite hardere og holde enda hardere. Det man bør gjøre er å løfte opp den angripende hunden etter halen eller bakbeina slik at den mister fotfeste og når den tar takskifte så får man dratt til seg den andre hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Det man bør gjøre er å løfte opp den angripende hunden etter halen eller bakbeina slik at den mister fotfeste og når den tar takskifte så får man dratt til seg den andre hunden.

Etter "læreboka" kan det nok stemme. Men "læreboka" dekker ikke alle situasjoner som kan oppstå og da gjør man det som man tror har mest effekt i den konkrete situasjonen.

Red: En stor hund som tygger og holder på en mye mindre vil vel vel helst bare dra den andre med seg uten å slippe taket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har ingenting med startinnlegget å gjøre men etter hvert som jeg leser igjennom innleggene er det mange som forteller at de har hylt, skreket, revet og røsket i lignende situasjoner. Det er nesten som å hause opp hunden til å bite hardere og holde enda hardere. Det man bør gjøre er å løfte opp den angripende hunden etter halen eller bakbeina slik at den mister fotfeste og når den tar takskifte så får man dratt til seg den andre hunden.

Hadde jeg gjort dette når min hund ble angrepet hadde hun vært død nå.

Jeg MÅTTE skrike, for hendene mine har opptatt med å holde fast i Emma som satt fast imellom kjevene til dritthhunden, og hadde jeg sluppet hadde han fått tatt nytt tak og ville klipt over nakken på hun...

Hadde jeg ikke skreket, hadde kanskje ikke eieren av dritthunden kommet for å slå hunden sin i svime slik at jeg fikk reddet min hund heller..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har ingenting med startinnlegget å gjøre men etter hvert som jeg leser igjennom innleggene er det mange som forteller at de har hylt, skreket, revet og røsket i lignende situasjoner. Det er nesten som å hause opp hunden til å bite hardere og holde enda hardere. Det man bør gjøre er å løfte opp den angripende hunden etter halen eller bakbeina slik at den mister fotfeste og når den tar takskifte så får man dratt til seg den andre hunden.

Uansett om man gjør "feil" så GJØR man ihvertfall noe, det er jo litt av poenget. Det er stor forskjell på å stå å filme og det å prøve å gjøre noe selvom det er å rive og røske.

Personlig tviler jeg på at jeg hadde vært veldig rasjonell i en slik situasjon, og da gjør man det man tror funker.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen her vært i en situasjon der dere har stivnet av skrekk, i noe som minner om klinisk sjokk i initiell fase før? Jeg har. Da jeg var ni år og ble indirekte involvert i en drukningsulykke. Prøvde å skrike om hjelp, men det kom ikke en ordentlig lyd fra strupen min. Kun merkelige hveselyder. Da jeg etterhvert "løp" etter hjelp føltes det som å prøve å løpe i sirup. Alt gikk i slow motion. Det var ikke bare innbildning, for jeg ble forbiløpt av ei som fikk til å løpe. Jeg var bokstavelig talt stiv av skrekk og handlingslammet.

Derfor er jeg svært forsiktig med å påstå at jeg ville reagert slik eller sånn i en gitt situasjon. Jeg er også forsiktig med å dømme andre som ikke reagerer etter boken i uventede situasjoner som plutselig handler om liv og død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen her vært i en situasjon der dere har stivnet av skrekk, i noe som minner om klinisk sjokk i initiell fase før? Jeg har. Da jeg var ni år og ble indirekte involvert i en drukningsulykke. Prøvde å skrike om hjelp, men det kom ikke en ordentlig lyd fra strupen min. Kun merkelige hveselyder. Da jeg etterhvert "løp" etter hjelp føltes det som å prøve å løpe i sirup. Alt gikk i slow motion. Det var ikke bare innbildning, for jeg ble forbiløpt av ei som fikk til å løpe. Jeg var bokstavelig talt stiv av skrekk og handlingslammet.

Derfor er jeg svært forsiktig med å påstå at jeg ville reagert slik eller sånn i en gitt situasjon. Jeg er også forsiktig med å dømme andre som ikke reagerer etter boken i uventede situasjoner som plutselig handler om liv og død.

Veldig enig der, burde egentlig lagt inn det i innlegget mitt. Klart man kan gå i sjokk.

Men da napper man ikke opp mobilen og filmer!?...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig der, burde egentlig lagt inn det i innlegget mitt. Klart man kan gå i sjokk.

Men da napper man ikke opp mobilen og filmer!?...

Det var ikke eieren som filmet. Det var en ung gutt som tilfeldigvis kom forbi. Ungdommen nå til dags har vel ikke gjort stort mer enn å trykke på knapper og skjermer hele livet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...