Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er din hannhund med løpetid i nabolaget?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på hvordan er ders hannhund når det er løpetid i nabolaget?

Sitter å lurer litt på om jeg skal fire litt på den "jeg skal IKKE ha hannhund" reglen, men er ganske skeptisk til det man hører at hannen er helt ute av seg ved løpetid i nabolaget.

På treninger osv så er det helt naturlig og god forstyrrelse ved trening av kontakt, det er det at hunden ikke får ro hjemme som bekymrer meg.

Det er her hjemme jeg er litt bekymret for om hunden hadde klikket, jeg bor i et ganske stort område med masse villaer og det er veldig mange hunder rundt her.

Jeg har hørt om et par hanner i området som har problemer, men det er jo ikke sikkert min hanne hadde blitt sånn (hvis jeg skaffer meg en hanne), men med min flaks så får jeg sikkert en skikkelig gris som løper på vegger, klaprer i tenner og gjør både meg og seg selv til nervevrak (er ikke jeg positiv?).

Så tenkte at dere kanskje kunne dele deres erfaringer med å eie hann hund, på godt og vondt.

Hvordan er deres hanne når det er løpetid i nabolaget?

Blir kjempe glad for dønn ærlige svar :)

Skrevet

Som om det skulle vært hvilken som helst annen dag :)
Han snuffer selvfølgelig og klaprer tenner om vi kommer over tisseflekker ute, men går videre når han får beskjed om det.

Skrevet

Jeg tror kanskje han ble påvirket en gang for noen år siden, for da ville han ikke spise og peip litt. Men en dag i løpet av de 6 åra jeg har hatt han er innafor synes jeg. :P

Skrevet

Inne er Kovu ganske normalt, litt ekstra sutrete men ikke noe problematisk. Ute på tur er han døv, snusete, trekker i båndet, låser seg på tisseflekker, og skal tisse hver 10. meter (hvis han får lov). Jeg har akkurat kommet inn fra tur, og nå har gubben Kovu-tjeneste den neste uka! Jeg blir sprø!

Jeg husker aldri at Odin var sånn før han ble kastrert 5 år gammel, men han er generelt litt mer stresset, så det er kanskje vanskeligere å se. Siden han var såppas gammel da han ble kastrert merker han forsåvidt godt om det er løpetisper på trening (litt mer distré og snusete) men er ikke veldig merkbar på det.

Skrevet

Vi bor i et borettslag med masse hunder. Er løpetid ganske ofte her, men legger ikke merke på det på hunden inne i det hele tatt. Ikke ute heller forsåvidt ;P

Skrevet

Jeg har fem hannhunder, og merker aldri om noen av hundene rundt har løpetid. Jeg bor ikke mest sentralt, men flere av naboene som bor rett inntil har tisper, uten at mine bryr seg om det er løpetid på noen av dem.

Guest Bølla
Skrevet

Helt upåvirket begge to, de markerer bare mer hyppig om de får lov.. og det er jo sjeldent.

Forhør deg hvordan hundene i familiene er, i noen raser bryr de seg jo ikke om ting som unormalt høy kjønnsdrift, men mange tar det også seriøst. En hannhund skal uansett ha litt drifter om han er intakt.

Skrevet

Kun merket klapring på flekker ute av og til, ellers ingenting. Inne hjemme er det helt greit, også ute i hagen hvor han stortrives.

Dog tror jeg det finnes hanner med større drifter og problemer enn andre, hvis ikke tror jeg ikke man hadde hørt om slike problemer. Men om man er litt obs på raser/linjer som typisk kan ha slike problemer, og hører litt om den mannlige slekta så tror jeg man gjør problemet mindre sannsynlig.

Skrevet

Her også som om det skulle være hvilken som helst annen dag i året, kan hende han stopper litt lengre ved en tisseflekk (om han er løs, er han i bånd dras han bare videre :P ) og er litt mer opptatt av å markere.

Forrige hannhunden min var ikke så prega av løpetid i nabolaget, men ble satt ut ei tid etter å ha vært sammen med tispe med løpetid på tur eller trening (tok litt tid før han avreagerte). Han var dog veldig hormonell ellers, og ble til slutt kastrert pga det. Løpetid gjorde egentlig ikke så stor forskjell. Var en helt annen verden med Decoy der. :)

Skrevet

Nå er min kastrert men han var intakt fram til han var tre år gammel. Han brydde seg ikke om løpetid i nabolaget så lenge vi var inne, og det bor mange hunder her i området. Ute kunne han være interessert, men som sagt ikke inne.

Dvs, en gang da han var 6-7 mnd gammel passet naboen rett over gangen en løpetispe. De luftet henne kl halv seks om morgenen og en morgen ville Pax ut etter henne. Jeg trodde han måtte på do og ble temmelig misfornøyd da jeg skjønte greia. Men det var kun den ene gangen og naboen passer fortsatt denne tispa i løpetiden innimellom.

Skrevet

Jeg aner ikke når nabolagets tisper har løpetid, for jeg merker ikke noe på hundene. De får ikke stå med nesen ned i tisseflekker ute, så der har jeg ikke merket noe heller. Merket det derimot veldig godt da jeg hadde tispe og hannhund i samme hus.

Skrevet

Jeg aner ikke når nabolagets tisper har løpetid, for jeg merker ikke noe på hundene. De får ikke stå med nesen ned i tisseflekker ute, så der har jeg ikke merket noe heller. Merket det derimot veldig godt da jeg hadde tispe og hannhund i samme hus.

Bare sånn for å utdype så det ikke mitt innlegg kan misforståes, min hund får ikke stå med nesen nedi tisseflekker. Han har båndets lengde (ca 180cm) forover og bakover, og da rekker han jo å sniffe i farta :)
Skrevet

På de tre årene jeg har bodd her har jeg ikke merket noe til at det har vært løpetid i nabolaget. Og løpetid må det ha vært, da det bor mange hunder her. De gangene jeg har merket løpetid i omgivelsene i løpet av hans 7 år kan jeg telle på en hånd. Da er han litt ute av seg noen dager, litt urolig inne, småpipete, og veldig ivrig på tur. Men spiser og er normal eller. Dette har vært hjemme hos foreldrene mine, har som sagt ikke merket noe her vi bor, eller andre steder vi har bodd.

Grudde meg litt til naboens tispe skulle få løpetid, fordi hun går langs gjerdet og det er veldig nære der Casper luftes, så regnet med at han ville bli litt på styr. Men har ikke merket noe som helst, så aner ikke når hun har løpetid.

Hannhunder er gull, det er ikke slik at de har "løpetid hele året" slik noen påstår. Slike hannhunder vil jeg si er overhormonelle isåfall.

Edit: han kan klapre litt med tenna enkelte ganger, og vil gjerne slikke på tisseflekker, da regner jeg med at det har gått en løpetidstispe der for ikke så lenge siden. Men det er absolutt ikke noe problem, går bare videre.

Jeg ville valgt hannhund over tispe igjen og igjen og igjen! :) Men er litt som deg, at jeg har vært "låst" til ett kjønn ganske lenge. Jeg vil nok alltid foretrekke hannhunder, med deres vesen og hengivenhet, men jeg er åpen for å prøve en tispe en gang og nå.

Skrevet

Jeg merket aldri på min når tisper i nabolaget hadde løpetid(kun når min tispe hadde). Inne var han som vanlig og ute var han alltid interessert i tisseflekker og markering uansett.

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har hatt fire han hunder og en av dem har vært slitsom i forhold til løpetid. Men den slitsomheten var å stikke på spor til løpetidstisper. Det var min første hund og jeg hadde en sønn på 5 og oppover med kompisser som belønnet hunden mye for å stikke. HAn prøvde seg i starten med å skulle ut og markere om natten men den plukket jeg fort av han.

Resterende har vært san at ja jeg har ikke hatt problemer med å lese at i dette rommet eller i denne forsamlingen er det ei tispe som luker godt. Dem ahr gjerne ikke brudd seg nevneverdig før tispa har stått

Skrevet

Hund jeg bodde med før ble totalt dust, spiste ikke på 2-3 dager, sto ved verandadøra/utgangsdøra/vinduet og pep for å komme ut. "Døv" utendørs.

Han roet seg etter han ble 4-5 år gammel, men får fortsatt oppheng utendørs hvor han blir helt fokusert på å spore opp løpetisper, og helst drar med seg luftere frem til huset hvor tispa bor, selv over ganske store avstander. Det gjør turgåing ganske kjedelig innimellom.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg aner ikke når tispene i nabolaget har løpetid, men vil egentlig tippe det er ganske konstant gjennom hele året. Jeg bor i ett område med veldig mye hunder, så vil tro at det omtrent til en hver tid er noen som har løpetid. Jeg merker ihvertfall ingen forskjell på dem. De liker selvfølgelig å snuse, og noen flekker kunne de godt tenkt seg å stått og slafsa og klapra litt tenner over, men sånt gidder jeg ikke vente på og drar dem med videre.

Tur sammen med løpetisper (i bånd selvfølgelig) er ikke noe problem, men man ser jo selvfølgelig hva de har lyst til og de må få litt streng beskjed om å gå frem i starten. Bo inne med løpetisper er ikke noe problem utenom stådagene, men det er jo litt styr å måtte passe sånn på hele tida. Lydighetstrening med løpetisper er ekstrem utfordring for han ene og litt utfordring for han andre.

Skrevet

Kryr av hunder i nabolaget, men når yndlingstispa av alle yndlinger er på rett tid i løpetida, da vil han gjerne til henne. Dette merkes ved at hannhunden her legger inn ønske om at han gjerne vil ut. Ikke noe fæle greier, og avledes greit med mer aktivitet - og da gjerne i andre områder enn akkurat der hun der frøkna går og legger igjen påminnelser til stakkaren.

Skrevet

Har opplevd klin kokos hannhund som ikke spiser, ikke sover(omtrent) natterstid og som konstant går urolig omkring. Som stikker av ved den minste mulighet ved løpetid, da snakker vi åpne utgangsdøra hvis den sto ulåst. Det var slitsomt!

Hannhunden jeg nå er den rake motsetning. Merker aldri noe til løpetid, men har et tilfelle hvor jeg merket nedsatt matlyst og piping under løpetid. Det var kun en gang, og jeg er litt usikker på hvorfor det var slik. Antar at det kan ha en sammenheng med at tispa hver dag gikk rundt huset vårt for å markere seg. Hun sto gjerne foran hundegården hans også, og viste frem godsakene.

Skrevet

Du har aldri noen garanti. Hannhunder er veldig forskjellige, noen mer hormonell enn andre. Men jeg vil si at så lenge du ikke har tispe i hus, så går det fint å takle nabohunder med løpetid. Du kan merke det på at hunden maser å vil mer ut, og låse seg på lukter, men med god kustus på hunden og ikke la han lukte omkring nabolaget kan hjelpe på.

Det er sjeldent at hannhunder blir helt tullete hvis en hund nedi gata har løpetid, da er det gjerne andre problemer itillegg (overhormonell) og da kan man prøve kjemisk kastrering.

De fleste hanner vil takle det fint, særlig med en eier som er obs på dette fra dag 1. :)

Skrevet

I løpet av de ti årene jeg hadde hannhund er det bare to ganger jeg kan huske at han satt å hyla inne pga. løpetid.

Siste året hans bodde han jo også sammen med tispa her da hun hadde løpetid, og jeg merket ikke stor forskjell da heller :)

Skrevet

Nå er det ikke så mange hunder rundt her, så hvis det er noen med løpetid så merker jeg det ganske raskt fordi det plutselig er noen tisseflekker som lukter veldig mye bedre enn vanlig. Ellers merker jeg ikke noe, han stikker ikke av eller stresser eller noe sånt.

Med løpetispe i hus gikk det helt fint, med unntak av stådagene, da var matlysten elendig, og det var endel stress og dårlig søvn, og han ville ha kontroll på hvor tispa var. Men så lenge han var ute av huset så var det helt greit. Tispa lukta forøvrig helt ekstremt løpetid, det var så sterk lukt at selv jeg reagerte under stådagene, så skjønner godt at det ikke var så lett å være hannhund.

På tur gikk de sammen før og etter stådagene. Han var selvfølgelig interessert i å snuse henne bak, men det fikk han ikke lov til, og det var greit. :)

Skrevet

Jeg merker ikke om/når det er løpetid i nabolaget. De kan finne på å henge seg opp i enkelte flekker, men det får de ikke lov til så jeg drar de med meg videre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...