Gå til innhold
Hundesonen.no

"født lydig ", "gratis hverdagslydighet" - hvilke raser?


Raksha
 Share

Recommended Posts

Hvilke raser tenker dere på når dere tenker på raser der hverdagslydigheten bare "kommer av seg selv" med minimal egeninnsats. Hverdagslydighet som: ikke bråke, inkalling, legge seg og slappe av, ikke dra i bånd, ikke utagere i bånd osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mynder. Om du tar bort inkallingen kanskje

Rolige border collier. De har utviklet spesielt god evne til å forstå menneskelig kroppsspråk og er avlet for å forstå og samarbeide med eieren. MEN får man en med et litt høyt energinivå kan det lett

Det er nok ikke nødvendigvis representativt for rasen, men min schäfer føler jeg er en av de som er født rimelig lydig. Jeg har ikke gjort de store greiene for å få en god innkalling på henne(hun har

Det er nok ikke nødvendigvis representativt for rasen, men min schäfer føler jeg er en av de som er født rimelig lydig. Jeg har ikke gjort de store greiene for å få en god innkalling på henne(hun har alltid holdt seg i nærheten). Hun er ikke særlig interessert i verken andre hunder eller folk, og dermed er det heller ikke noe stress å kalle henne inn på tur når vi treffer folk/hunder. Jeg husker ikke hvordan jeg har lært henne at hun skal gå å legge seg, men hun gjør det nå når jeg sier det likevel. Hun er ekstremt lettlært, og mange ting har hun lært seg uten at jeg har gått bevisst inn for å lære henne det. Sånn som f.eks. gå hoppe inn i buret i bilen, gå inn/ut, gå ned, gå å tisse osv. Hadde jeg lagt bittelitt "effort" i det, så hadde hun nok også gått pent i bånd.

Men det at jeg har fått innkalling servert på sølvfat og kan ha henne løs omtrent over alt, kommer av at hun er ganske så uselvstendig. Så selv om innkallingen har kommet uten særlig jobb, så sleit jeg en del med hjemme alene når hun var valp. Hadde jeg hatt en mer selvstendig hund, så hadde hun kanskje ikke hatt så mye problem med å være alene, men da måtte jeg ha jobbet med innkalling. Så det har sine fordeler og ulemper. Det som gir fordel den ene veien, kan fort gi en ulempe den andre veien. Det er nå min erfaring. Hun har en enorm utholdenhet på trening, uten at jeg har trent den opp i nevneverdig grad. Dog er hun jo like utholden ellers i hverdagen også, og det er jo ikke alltid like kult om vi er uenige om noe, hehe.

Hun er også veldig lettlært. Hun tar ting og øvelser utrolig fort. Noe som også betyr at en jackpot oppe på kjøkkenbenken gjør at hun ikke glemmer det med det første, for å si det sånn :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes mine to (terv & bc) er ''født lydig'' om jeg skulle sammenlignet med de to whippetene jeg har hatt (og en japansk spisshund, chihuahua, italiensk vannhund osv. som folk i min familie har). Der myndene trengte mange, mange repetisjoner for det aller meste - innkalling, gå på do ute, diverse øvelser osv, har disse to plukket opp fryktelig mye av seg selv. Jeg har passet på å belønne det som er rett selvsagt, men det er mye jeg ikke har bevisst tenkt at jeg skal trene på som bare har kommet av seg selv.

Samtidig så var myndene litt mer avslappede typer (inne, og på en måte ute - mindre interessert i folk og hunder)... Men likevel er de jeg har nå enklere, de forstår mer hva som forventes og ønskes, selv om det krever litt mer selvbeherskelse. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppfatning er en motsatte, i alle fall whippet. Jeg har møtt mange whippeter men kun en som "tilfredsstiller" mine "krav" til hverdagslydighet

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg syns jo whippeten er bråkete/bjeffete også :) så jeg kan godt være enig med deg der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det har mer med individ enn rase å gjøre, egentlig. Den ene schäferen vi har hatt var kjempeenkel, nr to har vært relativt krevende i form av at han har hatt endel mye egne meninger og vært mye mer selvstendig og uredd. Nr 1 holdt seg til flokken, nr 2 har null problem med å stikke avgårde for å sjekke ut ting, på godt og vondt. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dessverre det har mer med individ enn rase å gjøre.

De som umiddelbart popper opp hos meg er collie, cavalier og golden, kanskje schæfer og bc. Men jeg har sett flere individer av andre raser som er sånn, og sett/hørt om individer av de nevnte rasene som overhodet ikke har kommet ferdig lydig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rolige border collier. De har utviklet spesielt god evne til å forstå menneskelig kroppsspråk og er avlet for å forstå og samarbeide med eieren. MEN får man en med et litt høyt energinivå kan det lette tippe over til å føles som alt annet enn "født lydig" :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror også det er mer individuelt enn helt raseavhengig, men klart, endel raser finner man nok flere av de enn i andre :)

Thorvald er en sånn som bare ordner seg, lite lyd, går godt overens med det meste, miljøsterk, lydhør og interessert i folk. Rett og slett bare enkel og grei.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å se hva dere svarer. :ahappy: Hatt to hvor alt eller mye kom gratis: cavalier og collie, men jeg hadde ingen av dem fra de var valper. Den ene var fullstendig utrent, kun stilt og kosa med til hun var 14 mnd. Hun hadde inkallingen inne på et blink, gjorde "aldri" noe galt annet enn å spise sokker, truser og stjele som en ravn. :lol: Collien var omplasseringssak som trengte endel TLC for å bli hund, men han og var lydig og grei av seg selv. Han kunne ikke gå løs da siden inkallingen ikke virket skikkelig pga dårlig/ingen hørsel på et øre, så han klarte ikke lokalisere hvor jeg var.

Men jeg har jo også møtt individer av samme raser som har vært et *******, og tilsvarende på andre raser hvor noen har vært kjempeenkle og "ferdig" forma ved veldig tidlig alder uten noe planlagt trening, mens andre av samme rase har krevd årevis for å få til det helt enkleste. Myndene mine (saluki) kvalifiserer på noen punkter, men stryker på noen. Lupin som enehund tror jeg hadde vært en sånn hund, for han har inkalling og alt når han er alene, men med en gang han får en "flokk" så er det veldig mye som forsvinner og kommer i tillegg som gjør at han ikke "kvalifiserer".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker cavalier, med unntak av de to kåtskrubbene av noen hannhunder jeg har kjent. :D

Ellers synes jeg at hverdagslydigheten på min rase er ekstremt lett å få til. De er jo bare så uhyre sjølgående, smarte og greie. Greit nok, de jakter, men det lever jeg gladelig med. :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Individuelle forskjeller. Selvfølgelig med rase-egenskaper i bunnen.
Huskiene var svært variable mtp innkalling og dressurbarhet. Et par av dem gikk løse det meste av tiden, kom alltid på innkalling og stakk aldri av. Resterende huskier måtte alltid gå i kobbel, og dro som rakkern ved minste fert av andre dyr. Stokk døve og null respons ift fører. Me alle huskiene var greie innenhus - la seg på plass og satt på kommando. Samojeden var veldig lydig, lett å dressere. Kom alltid på innkalling.
Fuglehundene har variert. Setteren nå er myk og ganske fører-var, henger etter meg som en skygge det meste av tiden, sitter og legger seg på kommando, drar ikke i kobbelet osv. Trent inn, med hjelp av tennisball - det meste. Men hun utagerer i kobbel ovenfor store svarte hunder - pga usikkerhet. Dachsen er motsatt...null korridor INN i det hodet. Lever helt i egen boble. Bryr seg ikke om andre hunder når hun er i kobbel.
Springer-valpen er fører-orientert med variabel hørsel :D

Ift "gratis" hverdagslydighet så var colliene greie slik. Og springer-frøkna er også veldig enkel. De andre har jeg måttet jobbe systematisk med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Garanti har man jo aldri, det finnes jo krapyl og utypiske individer innen alle raser, men noen raser vil jo absolutt kunne gi større sannsynlighet for å få en slik hund du ønsker, spesielt om man i tillegg er litt nøye både i valg av linjer/kull, oppdretter og rett valp i kullet. Men skal man være sikker så er det jo voksen/litt eldre unghund som gjelder

Jeg tenker flere av gjeterhundene, spesielt da de som er litt mer moderate enn de mest krevende, siden man da i tillegg til førerorientert, liten radius osv gjerne også får mindre jakt etc og muligens også mindre behov for å finne på egne aktiviteter om det blir rolig/kjedelig en periode.

Collie, beardis, springer, sheltie (minus lyd muligens), golden, spisshundene er jo ofte rimelig ukompliserte, men er jo ikke de som snur på 5 øringen når man roper som oftest og en del av dem kan ha mye jakt. Whippet er jo greie på mye, men ganske spesielle og heller ikke de som gjerne lyder veldig kjapt eller bryr seg om hvert minste vink og kan ha mye jakt..Men alikevell enkle sjeler på sin måte. Italiener er sikkert lett og ukomplisert, mindre jakt/radius enn whippet også. Dalmis kanskje? De cavalierene jeg har kjent har ikke vært bare bare. Utagering på hannhundene, stress som unghund ihvertfall, passe stor radius og ingen innkalling. Flere av de kan ikke slippes løs noen andre plasser enn der det er gjerder, men det er ikke sikkert det er rasetypisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av Cavalieren min fikk jeg mye gratis. I løpet av de ti årene jeg hadde han har han aldri stukket av og han bare kunne ting han :wub:

Jeg hadde litt det inntrykket av retrieveren også, helt til jeg fikk frk.Flat som jeg har nå. Der er det MYE egne meninger og jeg har måttet jobbe en del for det hun kan. Imens andre retrievere sikkert er en del enklere igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...