Gå til innhold
Hundesonen.no

"født lydig ", "gratis hverdagslydighet" - hvilke raser?


Recommended Posts

Skrevet

Hvilke raser tenker dere på når dere tenker på raser der hverdagslydigheten bare "kommer av seg selv" med minimal egeninnsats. Hverdagslydighet som: ikke bråke, inkalling, legge seg og slappe av, ikke dra i bånd, ikke utagere i bånd osv.

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mynder. Om du tar bort inkallingen kanskje

Rolige border collier. De har utviklet spesielt god evne til å forstå menneskelig kroppsspråk og er avlet for å forstå og samarbeide med eieren. MEN får man en med et litt høyt energinivå kan det lett

Det er nok ikke nødvendigvis representativt for rasen, men min schäfer føler jeg er en av de som er født rimelig lydig. Jeg har ikke gjort de store greiene for å få en god innkalling på henne(hun har

Skrevet

Det er nok ikke nødvendigvis representativt for rasen, men min schäfer føler jeg er en av de som er født rimelig lydig. Jeg har ikke gjort de store greiene for å få en god innkalling på henne(hun har alltid holdt seg i nærheten). Hun er ikke særlig interessert i verken andre hunder eller folk, og dermed er det heller ikke noe stress å kalle henne inn på tur når vi treffer folk/hunder. Jeg husker ikke hvordan jeg har lært henne at hun skal gå å legge seg, men hun gjør det nå når jeg sier det likevel. Hun er ekstremt lettlært, og mange ting har hun lært seg uten at jeg har gått bevisst inn for å lære henne det. Sånn som f.eks. gå hoppe inn i buret i bilen, gå inn/ut, gå ned, gå å tisse osv. Hadde jeg lagt bittelitt "effort" i det, så hadde hun nok også gått pent i bånd.

Men det at jeg har fått innkalling servert på sølvfat og kan ha henne løs omtrent over alt, kommer av at hun er ganske så uselvstendig. Så selv om innkallingen har kommet uten særlig jobb, så sleit jeg en del med hjemme alene når hun var valp. Hadde jeg hatt en mer selvstendig hund, så hadde hun kanskje ikke hatt så mye problem med å være alene, men da måtte jeg ha jobbet med innkalling. Så det har sine fordeler og ulemper. Det som gir fordel den ene veien, kan fort gi en ulempe den andre veien. Det er nå min erfaring. Hun har en enorm utholdenhet på trening, uten at jeg har trent den opp i nevneverdig grad. Dog er hun jo like utholden ellers i hverdagen også, og det er jo ikke alltid like kult om vi er uenige om noe, hehe.

Hun er også veldig lettlært. Hun tar ting og øvelser utrolig fort. Noe som også betyr at en jackpot oppe på kjøkkenbenken gjør at hun ikke glemmer det med det første, for å si det sånn :P

  • Like 3
Skrevet

Jeg synes mine to (terv & bc) er ''født lydig'' om jeg skulle sammenlignet med de to whippetene jeg har hatt (og en japansk spisshund, chihuahua, italiensk vannhund osv. som folk i min familie har). Der myndene trengte mange, mange repetisjoner for det aller meste - innkalling, gå på do ute, diverse øvelser osv, har disse to plukket opp fryktelig mye av seg selv. Jeg har passet på å belønne det som er rett selvsagt, men det er mye jeg ikke har bevisst tenkt at jeg skal trene på som bare har kommet av seg selv.

Samtidig så var myndene litt mer avslappede typer (inne, og på en måte ute - mindre interessert i folk og hunder)... Men likevel er de jeg har nå enklere, de forstår mer hva som forventes og ønskes, selv om det krever litt mer selvbeherskelse. :)

  • Like 1
Skrevet

Mynder. Om du tar bort inkallingen kanskje :) 

Min oppfatning er en motsatte, i alle fall whippet. Jeg har møtt mange whippeter men kun en som "tilfredsstiller" mine "krav" til hverdagslydighet

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Retrievere pg spaniels tenker jeg på da :) Og Ida :P haha

Tar du tollere med i den? Der fikk jeg ingenting gratis hos krabaten jeg hadde. I det hele tatt.

Skrevet

Min oppfatning er en motsatte, i alle fall whippet. Jeg har møtt mange whippeter men kun en som "tilfredsstiller" mine "krav" til hverdagslydighet

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg syns jo whippeten er bråkete/bjeffete også :) så jeg kan godt være enig med deg der :)

Skrevet

Jeg tror det har mer med individ enn rase å gjøre, egentlig. Den ene schäferen vi har hatt var kjempeenkel, nr to har vært relativt krevende i form av at han har hatt endel mye egne meninger og vært mye mer selvstendig og uredd. Nr 1 holdt seg til flokken, nr 2 har null problem med å stikke avgårde for å sjekke ut ting, på godt og vondt. :P

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror dessverre det har mer med individ enn rase å gjøre.

De som umiddelbart popper opp hos meg er collie, cavalier og golden, kanskje schæfer og bc. Men jeg har sett flere individer av andre raser som er sånn, og sett/hørt om individer av de nevnte rasene som overhodet ikke har kommet ferdig lydig.

Skrevet

Rolige border collier. De har utviklet spesielt god evne til å forstå menneskelig kroppsspråk og er avlet for å forstå og samarbeide med eieren. MEN får man en med et litt høyt energinivå kan det lette tippe over til å føles som alt annet enn "født lydig" :P

  • Like 5
Skrevet

Tror også det er mer individuelt enn helt raseavhengig, men klart, endel raser finner man nok flere av de enn i andre :)

Thorvald er en sånn som bare ordner seg, lite lyd, går godt overens med det meste, miljøsterk, lydhør og interessert i folk. Rett og slett bare enkel og grei.

  • Like 1
Skrevet

Interessant å se hva dere svarer. :ahappy: Hatt to hvor alt eller mye kom gratis: cavalier og collie, men jeg hadde ingen av dem fra de var valper. Den ene var fullstendig utrent, kun stilt og kosa med til hun var 14 mnd. Hun hadde inkallingen inne på et blink, gjorde "aldri" noe galt annet enn å spise sokker, truser og stjele som en ravn. :lol: Collien var omplasseringssak som trengte endel TLC for å bli hund, men han og var lydig og grei av seg selv. Han kunne ikke gå løs da siden inkallingen ikke virket skikkelig pga dårlig/ingen hørsel på et øre, så han klarte ikke lokalisere hvor jeg var.

Men jeg har jo også møtt individer av samme raser som har vært et *******, og tilsvarende på andre raser hvor noen har vært kjempeenkle og "ferdig" forma ved veldig tidlig alder uten noe planlagt trening, mens andre av samme rase har krevd årevis for å få til det helt enkleste. Myndene mine (saluki) kvalifiserer på noen punkter, men stryker på noen. Lupin som enehund tror jeg hadde vært en sånn hund, for han har inkalling og alt når han er alene, men med en gang han får en "flokk" så er det veldig mye som forsvinner og kommer i tillegg som gjør at han ikke "kvalifiserer".

Skrevet

Jeg tenker cavalier, med unntak av de to kåtskrubbene av noen hannhunder jeg har kjent. :D

Ellers synes jeg at hverdagslydigheten på min rase er ekstremt lett å få til. De er jo bare så uhyre sjølgående, smarte og greie. Greit nok, de jakter, men det lever jeg gladelig med. :heart:

  • Like 1
Skrevet

Individuelle forskjeller. Selvfølgelig med rase-egenskaper i bunnen.
Huskiene var svært variable mtp innkalling og dressurbarhet. Et par av dem gikk løse det meste av tiden, kom alltid på innkalling og stakk aldri av. Resterende huskier måtte alltid gå i kobbel, og dro som rakkern ved minste fert av andre dyr. Stokk døve og null respons ift fører. Me alle huskiene var greie innenhus - la seg på plass og satt på kommando. Samojeden var veldig lydig, lett å dressere. Kom alltid på innkalling.
Fuglehundene har variert. Setteren nå er myk og ganske fører-var, henger etter meg som en skygge det meste av tiden, sitter og legger seg på kommando, drar ikke i kobbelet osv. Trent inn, med hjelp av tennisball - det meste. Men hun utagerer i kobbel ovenfor store svarte hunder - pga usikkerhet. Dachsen er motsatt...null korridor INN i det hodet. Lever helt i egen boble. Bryr seg ikke om andre hunder når hun er i kobbel.
Springer-valpen er fører-orientert med variabel hørsel :D

Ift "gratis" hverdagslydighet så var colliene greie slik. Og springer-frøkna er også veldig enkel. De andre har jeg måttet jobbe systematisk med.

Skrevet

Garanti har man jo aldri, det finnes jo krapyl og utypiske individer innen alle raser, men noen raser vil jo absolutt kunne gi større sannsynlighet for å få en slik hund du ønsker, spesielt om man i tillegg er litt nøye både i valg av linjer/kull, oppdretter og rett valp i kullet. Men skal man være sikker så er det jo voksen/litt eldre unghund som gjelder

Jeg tenker flere av gjeterhundene, spesielt da de som er litt mer moderate enn de mest krevende, siden man da i tillegg til førerorientert, liten radius osv gjerne også får mindre jakt etc og muligens også mindre behov for å finne på egne aktiviteter om det blir rolig/kjedelig en periode.

Collie, beardis, springer, sheltie (minus lyd muligens), golden, spisshundene er jo ofte rimelig ukompliserte, men er jo ikke de som snur på 5 øringen når man roper som oftest og en del av dem kan ha mye jakt. Whippet er jo greie på mye, men ganske spesielle og heller ikke de som gjerne lyder veldig kjapt eller bryr seg om hvert minste vink og kan ha mye jakt..Men alikevell enkle sjeler på sin måte. Italiener er sikkert lett og ukomplisert, mindre jakt/radius enn whippet også. Dalmis kanskje? De cavalierene jeg har kjent har ikke vært bare bare. Utagering på hannhundene, stress som unghund ihvertfall, passe stor radius og ingen innkalling. Flere av de kan ikke slippes løs noen andre plasser enn der det er gjerder, men det er ikke sikkert det er rasetypisk.

Skrevet

Av Cavalieren min fikk jeg mye gratis. I løpet av de ti årene jeg hadde han har han aldri stukket av og han bare kunne ting han :wub:

Jeg hadde litt det inntrykket av retrieveren også, helt til jeg fikk frk.Flat som jeg har nå. Der er det MYE egne meninger og jeg har måttet jobbe en del for det hun kan. Imens andre retrievere sikkert er en del enklere igjen..

Skrevet

Jeg har vært superheldig med mine to. Alaska huskyen min trekker litt i bånd, men bare i starten, ellers har hun vært superfin sånn med at jeg egentlig ikke har brukt noe tid på å måtte oppdra henne. Det samme gjelder papillonen, bortsett fra at hun brukte lang tid på å bli husren med 1 år mot huskyen sine to uker. Også varslingen som jeg ikke får bukt med. Tror det har mye med individ å gjøre. Begge mine har vært som modellkitt i hendene mine: skamfullt enkle å ha med å gjøre. Mens vi har en håndfull AH som ikke er enkle, har de fleste faktisk vært superenkle, selv på innkalling. Men det er bare AHen min og to andre i kennelen jeg stoler på 99,9999% på innkallingen på.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...