Gå til innhold
Hundesonen.no

"født lydig ", "gratis hverdagslydighet" - hvilke raser?


Recommended Posts

Skrevet

Hvilke raser tenker dere på når dere tenker på raser der hverdagslydigheten bare "kommer av seg selv" med minimal egeninnsats. Hverdagslydighet som: ikke bråke, inkalling, legge seg og slappe av, ikke dra i bånd, ikke utagere i bånd osv.

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mynder. Om du tar bort inkallingen kanskje

Rolige border collier. De har utviklet spesielt god evne til å forstå menneskelig kroppsspråk og er avlet for å forstå og samarbeide med eieren. MEN får man en med et litt høyt energinivå kan det lett

Det er nok ikke nødvendigvis representativt for rasen, men min schäfer føler jeg er en av de som er født rimelig lydig. Jeg har ikke gjort de store greiene for å få en god innkalling på henne(hun har

Skrevet

Det er nok ikke nødvendigvis representativt for rasen, men min schäfer føler jeg er en av de som er født rimelig lydig. Jeg har ikke gjort de store greiene for å få en god innkalling på henne(hun har alltid holdt seg i nærheten). Hun er ikke særlig interessert i verken andre hunder eller folk, og dermed er det heller ikke noe stress å kalle henne inn på tur når vi treffer folk/hunder. Jeg husker ikke hvordan jeg har lært henne at hun skal gå å legge seg, men hun gjør det nå når jeg sier det likevel. Hun er ekstremt lettlært, og mange ting har hun lært seg uten at jeg har gått bevisst inn for å lære henne det. Sånn som f.eks. gå hoppe inn i buret i bilen, gå inn/ut, gå ned, gå å tisse osv. Hadde jeg lagt bittelitt "effort" i det, så hadde hun nok også gått pent i bånd.

Men det at jeg har fått innkalling servert på sølvfat og kan ha henne løs omtrent over alt, kommer av at hun er ganske så uselvstendig. Så selv om innkallingen har kommet uten særlig jobb, så sleit jeg en del med hjemme alene når hun var valp. Hadde jeg hatt en mer selvstendig hund, så hadde hun kanskje ikke hatt så mye problem med å være alene, men da måtte jeg ha jobbet med innkalling. Så det har sine fordeler og ulemper. Det som gir fordel den ene veien, kan fort gi en ulempe den andre veien. Det er nå min erfaring. Hun har en enorm utholdenhet på trening, uten at jeg har trent den opp i nevneverdig grad. Dog er hun jo like utholden ellers i hverdagen også, og det er jo ikke alltid like kult om vi er uenige om noe, hehe.

Hun er også veldig lettlært. Hun tar ting og øvelser utrolig fort. Noe som også betyr at en jackpot oppe på kjøkkenbenken gjør at hun ikke glemmer det med det første, for å si det sånn :P

  • Like 3
Skrevet

Jeg synes mine to (terv & bc) er ''født lydig'' om jeg skulle sammenlignet med de to whippetene jeg har hatt (og en japansk spisshund, chihuahua, italiensk vannhund osv. som folk i min familie har). Der myndene trengte mange, mange repetisjoner for det aller meste - innkalling, gå på do ute, diverse øvelser osv, har disse to plukket opp fryktelig mye av seg selv. Jeg har passet på å belønne det som er rett selvsagt, men det er mye jeg ikke har bevisst tenkt at jeg skal trene på som bare har kommet av seg selv.

Samtidig så var myndene litt mer avslappede typer (inne, og på en måte ute - mindre interessert i folk og hunder)... Men likevel er de jeg har nå enklere, de forstår mer hva som forventes og ønskes, selv om det krever litt mer selvbeherskelse. :)

  • Like 1
Skrevet

Mynder. Om du tar bort inkallingen kanskje :) 

Min oppfatning er en motsatte, i alle fall whippet. Jeg har møtt mange whippeter men kun en som "tilfredsstiller" mine "krav" til hverdagslydighet

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Retrievere pg spaniels tenker jeg på da :) Og Ida :P haha

Tar du tollere med i den? Der fikk jeg ingenting gratis hos krabaten jeg hadde. I det hele tatt.

Skrevet

Min oppfatning er en motsatte, i alle fall whippet. Jeg har møtt mange whippeter men kun en som "tilfredsstiller" mine "krav" til hverdagslydighet

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg syns jo whippeten er bråkete/bjeffete også :) så jeg kan godt være enig med deg der :)

Skrevet

Jeg tror det har mer med individ enn rase å gjøre, egentlig. Den ene schäferen vi har hatt var kjempeenkel, nr to har vært relativt krevende i form av at han har hatt endel mye egne meninger og vært mye mer selvstendig og uredd. Nr 1 holdt seg til flokken, nr 2 har null problem med å stikke avgårde for å sjekke ut ting, på godt og vondt. :P

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror dessverre det har mer med individ enn rase å gjøre.

De som umiddelbart popper opp hos meg er collie, cavalier og golden, kanskje schæfer og bc. Men jeg har sett flere individer av andre raser som er sånn, og sett/hørt om individer av de nevnte rasene som overhodet ikke har kommet ferdig lydig.

Skrevet

Rolige border collier. De har utviklet spesielt god evne til å forstå menneskelig kroppsspråk og er avlet for å forstå og samarbeide med eieren. MEN får man en med et litt høyt energinivå kan det lette tippe over til å føles som alt annet enn "født lydig" :P

  • Like 5
Skrevet

Tror også det er mer individuelt enn helt raseavhengig, men klart, endel raser finner man nok flere av de enn i andre :)

Thorvald er en sånn som bare ordner seg, lite lyd, går godt overens med det meste, miljøsterk, lydhør og interessert i folk. Rett og slett bare enkel og grei.

  • Like 1
Skrevet

Interessant å se hva dere svarer. :ahappy: Hatt to hvor alt eller mye kom gratis: cavalier og collie, men jeg hadde ingen av dem fra de var valper. Den ene var fullstendig utrent, kun stilt og kosa med til hun var 14 mnd. Hun hadde inkallingen inne på et blink, gjorde "aldri" noe galt annet enn å spise sokker, truser og stjele som en ravn. :lol: Collien var omplasseringssak som trengte endel TLC for å bli hund, men han og var lydig og grei av seg selv. Han kunne ikke gå løs da siden inkallingen ikke virket skikkelig pga dårlig/ingen hørsel på et øre, så han klarte ikke lokalisere hvor jeg var.

Men jeg har jo også møtt individer av samme raser som har vært et *******, og tilsvarende på andre raser hvor noen har vært kjempeenkle og "ferdig" forma ved veldig tidlig alder uten noe planlagt trening, mens andre av samme rase har krevd årevis for å få til det helt enkleste. Myndene mine (saluki) kvalifiserer på noen punkter, men stryker på noen. Lupin som enehund tror jeg hadde vært en sånn hund, for han har inkalling og alt når han er alene, men med en gang han får en "flokk" så er det veldig mye som forsvinner og kommer i tillegg som gjør at han ikke "kvalifiserer".

Skrevet

Jeg tenker cavalier, med unntak av de to kåtskrubbene av noen hannhunder jeg har kjent. :D

Ellers synes jeg at hverdagslydigheten på min rase er ekstremt lett å få til. De er jo bare så uhyre sjølgående, smarte og greie. Greit nok, de jakter, men det lever jeg gladelig med. :heart:

  • Like 1
Skrevet

Individuelle forskjeller. Selvfølgelig med rase-egenskaper i bunnen.
Huskiene var svært variable mtp innkalling og dressurbarhet. Et par av dem gikk løse det meste av tiden, kom alltid på innkalling og stakk aldri av. Resterende huskier måtte alltid gå i kobbel, og dro som rakkern ved minste fert av andre dyr. Stokk døve og null respons ift fører. Me alle huskiene var greie innenhus - la seg på plass og satt på kommando. Samojeden var veldig lydig, lett å dressere. Kom alltid på innkalling.
Fuglehundene har variert. Setteren nå er myk og ganske fører-var, henger etter meg som en skygge det meste av tiden, sitter og legger seg på kommando, drar ikke i kobbelet osv. Trent inn, med hjelp av tennisball - det meste. Men hun utagerer i kobbel ovenfor store svarte hunder - pga usikkerhet. Dachsen er motsatt...null korridor INN i det hodet. Lever helt i egen boble. Bryr seg ikke om andre hunder når hun er i kobbel.
Springer-valpen er fører-orientert med variabel hørsel :D

Ift "gratis" hverdagslydighet så var colliene greie slik. Og springer-frøkna er også veldig enkel. De andre har jeg måttet jobbe systematisk med.

Skrevet

Garanti har man jo aldri, det finnes jo krapyl og utypiske individer innen alle raser, men noen raser vil jo absolutt kunne gi større sannsynlighet for å få en slik hund du ønsker, spesielt om man i tillegg er litt nøye både i valg av linjer/kull, oppdretter og rett valp i kullet. Men skal man være sikker så er det jo voksen/litt eldre unghund som gjelder

Jeg tenker flere av gjeterhundene, spesielt da de som er litt mer moderate enn de mest krevende, siden man da i tillegg til førerorientert, liten radius osv gjerne også får mindre jakt etc og muligens også mindre behov for å finne på egne aktiviteter om det blir rolig/kjedelig en periode.

Collie, beardis, springer, sheltie (minus lyd muligens), golden, spisshundene er jo ofte rimelig ukompliserte, men er jo ikke de som snur på 5 øringen når man roper som oftest og en del av dem kan ha mye jakt. Whippet er jo greie på mye, men ganske spesielle og heller ikke de som gjerne lyder veldig kjapt eller bryr seg om hvert minste vink og kan ha mye jakt..Men alikevell enkle sjeler på sin måte. Italiener er sikkert lett og ukomplisert, mindre jakt/radius enn whippet også. Dalmis kanskje? De cavalierene jeg har kjent har ikke vært bare bare. Utagering på hannhundene, stress som unghund ihvertfall, passe stor radius og ingen innkalling. Flere av de kan ikke slippes løs noen andre plasser enn der det er gjerder, men det er ikke sikkert det er rasetypisk.

Skrevet

Av Cavalieren min fikk jeg mye gratis. I løpet av de ti årene jeg hadde han har han aldri stukket av og han bare kunne ting han :wub:

Jeg hadde litt det inntrykket av retrieveren også, helt til jeg fikk frk.Flat som jeg har nå. Der er det MYE egne meninger og jeg har måttet jobbe en del for det hun kan. Imens andre retrievere sikkert er en del enklere igjen..

Skrevet

Jeg har vært superheldig med mine to. Alaska huskyen min trekker litt i bånd, men bare i starten, ellers har hun vært superfin sånn med at jeg egentlig ikke har brukt noe tid på å måtte oppdra henne. Det samme gjelder papillonen, bortsett fra at hun brukte lang tid på å bli husren med 1 år mot huskyen sine to uker. Også varslingen som jeg ikke får bukt med. Tror det har mye med individ å gjøre. Begge mine har vært som modellkitt i hendene mine: skamfullt enkle å ha med å gjøre. Mens vi har en håndfull AH som ikke er enkle, har de fleste faktisk vært superenkle, selv på innkalling. Men det er bare AHen min og to andre i kennelen jeg stoler på 99,9999% på innkallingen på.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...