Gå til innhold
Hundesonen.no

Bra hundepensjonat i Osloområdet?


Helinor
 Share

Recommended Posts

Vi bor nordpå, men skal kjøre til Oslo i sommer. Vil være kortest mulig tid borte fra hunden, så vi tar henne med på turen, men trenger likevel pass i åtte dager (lørdag til søndag).

Hun har vært på kennel en gang før og trivdes ikke veldig godt (eller det kan jo hende at hun gjorde det, men bare sultet seg litt på pudlers vis). Men det ser ut som om det er det eneste valget akkurat nå.

Er det noen som har noen hundepensjonat å anbefale? Hun er en snill, kosete, sosial og leken mellompuddel. Det eneste hun ikke er så glad i er hunder som bjeffer veldig mye. Pelsstell er ikke noe problem, for hun har bra pels som ikke trenger stelles i en så kort periode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er alltid på Lunner katte og hundepensjonat, når jeg trenger det. Har selv jobbet der og kan anbefale stedet på det varmeste :):heart: Det er riktignok ikke i Oslo, men jeg synes uansett det er verdt å reise litt, for at hunden kan være på et godt hundepensjonat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er dyrt der etter hva jeg hørt. 500,- døgnet har jeg hørt, noe jeg synes er i overkant dyrt, når de fleste andre pensjonater tar ca 350,- døgnet i lavsesong. Hundene blir ofte satt sammen i samme bur, uavhengig om de kjenner hverandre. Stedet er jo stort, så det begrenser seg hvor mye individuell oppmerksomhet hver hund får. Tror ikke hundene på Standal får så mye tur, for å si det sånn. Og den biten er faktisk viktig for meg, når andre skal passe hunden min.

Derfor foretrekker jeg mindre hundepensjonat, hvor jeg vet at hunden min får masse oppmerksomhet, også alene. Og at han slipper å dele bur med en han kanskje ikke kommer overens med. Derfor bruker jeg kun Lunner katte og hundepensjonat, da jeg kjenner innehaveren godt og vet at hun har et stort hjerte for dyr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Dette hørtes fint ut :)

 

Jeg har unngått å ha hund på hundepsnjonat etter å ha hentet et par hunder for folk på andre hundepensjonat. Men, i fjor var jeg i beita for hundepass, og siden ei venninne av meg kjenner innehaverene , tok jeg sjansen på å plassere Mio der i 5 dager. Det var, etter min mening, et godt valg. Hunder jeg har hentet fra andre hundepensjonat har gjerne vært litt matte i pelsen, gått ned i vekt, virket stresse ol. Mio var seg selv, blank i pelsen, ikke gått ned et gram tror jeg og samme gamle seg. Blir jeg i beita for hundepass igjen nøler jeg ikke med å plassere han der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du vil kjøre litt utenfor Oslo (et par-tre timer) så driver vi med hundepass privat, og har erfaring med puddel :)

Da passer vi hunden i normale omgivelser,inne med oss og blir en del av vår hverdag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...