Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Altså..Ble litt bekymret når krøllerten plutselig fikk "kramperykninger" i senga i morges. Trodde et øyeblikk det var no anfall! Men neida, det var "mårrastå" og ufrivillig utløsning virker det som :-o måtte bytte på senga gitt :-SS herregud e det mulig :-P

Flere som har det slikt? Hvor vanlig er det egentlig.. Håper ikke dette blir en trend, så han må vises bort fra vår seng..

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det kan være at denne hunden gnir seg slik for å vaske seg, siden han faktisk ikke når ned for å slikke seg ren. Pga rasens konstruksjon slikker de gjerne på poten, gnir den på utstyret og så slikker

Er litt interessert i å høre om de som mener hunden skal få ha sitt seksualliv (jokke på tepper/bamser, sleike seg til de kommer ol) også da mener at de ska få utføre det samme på andre hunder/tisper.

Bulbus glandis

Skrevet

Opplevde det selv med Mio da han var rundt året. Hadde da hatt en lang togtur (Oslo - Trondheim) så inn i et fremmed hus med flere lekre puddeldamer. På morningen våknet jeg av at han lå på gulvet og ikke skjønte bæret når han kom. Det har kun skjedd denne gangen.

Vet om flere som har opplevd det med sine hanner rundt 1-års alder, og da i forbindelse med "stress"/store omveltninger med mye nye inntrykk.

Skrevet

Her var det null stress (finnes ikke mye av det i den kroppen) , kun lang sovemorgen og slapp pelskos. Han var våken og like rolig både før og etter. Ingen løpetisper, og opplever han som sen i puberteten. Han er ett år.

Skrevet

Vi hadde en hanhund i familien da jeg vokste opp som lå å slikket på seg selv til det gikk utover hundeputa hans... Den var full av litt lyse streker og måtte vaskes ofte. :P


Usj.. Slike ting minner meg på hvorfor jeg ikke vil ha hanhund. HELDIGVIS fikk jeg overtalt mannebeinet til at valpen som kommer en gang i fremtiden skal være en tispe.

Bare den slikkingen på tisse-flekker gjør meg gal.

Skrevet

Dalmisen min satt seg på rompa og putta stasen inn kjeften, betjente seg selv han. Heldigvis kastrert, så det ble ikke så mye gris. Såvidt jeg husker, var dette en av årsakene til at han ble kastrert (fikk han brukt). Ekle bikkja.

Skrevet

Aldri opplevd med min egen, men våknet på overnattingsbesøk hos en venninne en gang av at hunden hennes lå på gulvet og... ja. Han fikk noen stygge gloser slengt etter seg og sluttet kjapt :P Opplever jeg noe sånt med min egen kastrerer jeg altså.

Skrevet

Det rare var at det var ingen som helst "griseoppførsel" i forkant. Han lå bare langstrakt og helt avslappet, før plutselig den ukontrollert "ristingen" begynte. Jeg tenkte først epileptisk anfall..

Skrevet

Jada, kjent fenomen for meg. Har hatt en hanne som med ujevne mellomrom hadde våte drømmer hele livet sitt, fra kjønnsmodning. Han lå IKKE i senga mi for å si det sånn... Har også passet en dober som etter han ble ungdom også ble vekket av våte flekker på kroppen.

Skrevet

For noen grisete hannhunder dere har :lol:

Takk og pris har jeg aldri opplev noe sånt... han hadde en periode med "selvbetjening" som Mumle Mu kalte det, men endte aldri i noe mer enn frustrasjonsklynking. Og var over på noen uker, var bare midt i verste kjønnsmodning 6-7mnd gammel. Jeg trodde han hadde forhudsbetennelse eller noe da, så dro til dyrlegen :P Som konstanterte at dette gjorde han nok ikke fordi det var vondt :P *flaut*

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...