Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten Hund til familie


Arielle
 Share

Recommended Posts

Ja da trenger jeg litt innspill. Mine foreldre har bestemt seg for å kjøpe hund. De er godt vandt med hund siden de hadde hund når jeg var liten og jeg fikk hund til konfirmasjonen som bodde hjemme noen år med denne. De har sett hvor mye arbeid jeg hadde med Ivo og hvor mye tid jeg har lagt ned for å få en så grei hund. De var heldige og hadde ingen jobb med Ivo selv om jeg bare var 15år når jeg fikk han så tok jeg meg av alt. Egentlig tror jeg de kunne tenke seg Ivo men det er flere ting som gjør det lite aktuelt med en flatcoated retriever.

Mine søsken er 14år og 9år og de vil ha hovedannsvaret for hunden i det daglige. De vil stå for luftig på morgene, etter skolen, gi hunden mat og det meste av aktivitetet. Jeg ser for meg at hunden får liten tur på morgene, etter skolen, en lengre tur/trening på ettermiddag/kveld og denne kan nok variere litt fra en god time eller 2 og vell så det med mamma eller min søster eller en kortere tur med min bror eller søster. Noen dager sikkert flere turer. Liten tur på kvelden får den også før leggetid. Utenom det så blir nok hunden å få litt hjernetrim med hverdagslydighet, triks og masse masse kos og lek. Den vil være hjemme fra 08.00 til rundt 14.00 på det lengste i ukedagene. Resten av døgnet vil det alltid være noen hjemme somregel. I helgene får den gjerne lengre turer. Så en hund som kan tåle å være med ute i flere timer på familieturer og små joggeturer med pappa men en hund som ikke krever fysisk harde turer men slår seg til ro med greie turer og lett trim.

De vil helst slippe unna røyting men tar gjerne pelsstell. Jeg er behjelpelig med pelsstell og i mitt hode er jeg litt "redd" for puddelpelsen for etter det jeg hører så krever den sinnsykt masse stell og ser helst at det ikke er puddelpels hvis den faktisk krever så mye som jeg tror.

*Liten av størrelse for min bror på 9år må kunne håndtere hunden uten problemer

* Røyter ikke, pelsstell forran røyting. Helst ikke puddelpels. Kan holde hunden nedklippet hvis det i utgangspunktet er en rase med lang pels feks.

* Får greit med fysisk trim, mindre psykisk så en rase med lite/middels behov for morsjon.

* Ønsker ikke en hund som bjeffer for alt og ingenting. Helst en med lite lyd men alle er innstilt på at dette også kommer ann på hva enn gjør ut av det og lærer hunden fra den er liten

Ja så har noen forslag til hvilke raser vi skal se på? Det er veldig veldig viktig at min bror på 9år kan trives med denne hunden. Han er litt skeptisk og redd hunder faktisk men samtidig ønsker han seg veldig en hund og er oppvokst med min Ivo og dette var hans store trygghet når han var mindre. For at dette kan bli en god venn for bror så ser vi for oss at det må være en hund av mindre størrelse som han lett kan gå tur med og føler han har kontroll over. Det er flere år siden jeg bodde hjemme men jeg er alikevell behjelpelig med turer, trening osv. så de får all den hjelp de måtte ønske med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror en av bichon-rasene kan passe inn i familien deres. Varierer med vekt og størrelse stort sett fra rasene(fra 3 til 7-8kg), "alle" er lettrente, førerorienterte men samtidig ikke krever mye mentalt. Vår familiehund er en sånn som er med på alt! Krever jo en del pelsstell, fjerning av skog etter tur og bading, men de røyter jo ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror en av bichon-rasene kan passe inn i familien deres. Varierer med vekt og størrelse stort sett fra rasene(fra 3 til 7-8kg), "alle" er lettrente, førerorienterte men samtidig ikke krever mye mentalt. Vår familiehund er en sånn som er med på alt! Krever jo en del pelsstell, fjerning av skog etter tur og bading, men de røyter jo ikke :)

Det er en rase som jeg også har tenkt på :) Må lese meg mer opp på rasene og høre mer fra folk som har erfaringer med de for desverre har jeg selv og min familie bare dårlige minner fra flere år tilbake da mormor hadde en bichon frise som var svært aggresiv men vi er alle klar over at dette var nok et dårlig individ med en kombinasjon av for lite tur, oppdragelse og mental trening. Har hatt flere både frise og havanais til klipping og disse har bare vært snille og trigge indvider :)

Må nok lese litt om disse 2 rasene og kanskje finn ut hva som er forskjellen på de og hvordan det ligger ann med helse på rasene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipper litt*

Må nok lese litt om disse 2 rasene og kanskje finn ut hva som er forskjellen på de og hvordan det ligger ann med helse på rasene :)

Vi har en havanais. De fleste av rasene sliter med øyesykdommer og patella luksasjon i hvertfall. Her kan lese mer om helsa på havanis. Jeg har bare kjent en frise som var en god og rolig familiehund. Havanais har jeg litt videre kjennskap til og det er omgjengelige dyr :) Det vet du nok uansett - men det beste å gjøre er å oppsøke oppdrettere å hilse på hunder. Bare gjør deg oppmerksom på at det er blitt populært å gå ut med at en bichon "kan ikke være hjemme alene lenge", den "trives ikke når eier er på jobb 8-16", "selges ikke til folk som ikke er hjemmeværende" osv. En bichon, som en hvilken som helst vanlig hund, har ingen problemer med dette, men det kan tenkes at ikke alle individer som går i avl er like stødige mentalt og kanskje har en anelse sep.angst.

Jeg synes også bolonka er noen utrolig kule individer. Rasen ble godkjent i 2013 og det er ikke så mange individer i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De vil helst slippe unna røyting men tar gjerne pelsstell. Jeg er behjelpelig med pelsstell og i mitt hode er jeg litt "redd" for puddelpelsen for etter det jeg hører så krever den sinnsykt masse stell og ser helst at det ikke er puddelpels hvis den faktisk krever så mye som jeg tror.

* Røyter ikke, pelsstell forran røyting. Helst ikke puddelpels. Kan holde hunden nedklippet hvis det i utgangspunktet er en rase med lang pels feks.

Det er det at pelsen ikke røytes som gjør at den krever så masse pelsstell, så jeg tviler på at du finner en ikke-røytende rase som trenger mindre stell enn puddelpelsen. Det tror jeg er likt over hele fjøla med sånne type raser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det at pelsen ikke røytes som gjør at den krever så masse pelsstell, så jeg tviler på at du finner en ikke-røytende rase som trenger mindre stell enn puddelpelsen. Det tror jeg er likt over hele fjøla med sånne type raser :)

Hva med en napperase?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i grunn enig med 2ne, jeg vet ikke om en pelsstellrase som er "lettstelt" i grunn. De må børstes og vaskes og klippes med jevne mellomrom alle sammen. Faktisk er det flere raser jeg synes har vanskeligere pels enn puddelen- som bolognese og coton de Tuléar - min erfaring er at de floker for et godt ord. :)

Men er det kanskje klippingen du tenker på som vanskelig? For de fleste andre pelstellraser skal jo ikke formklippes eller barberes som puddelen. I så fall liker jeg veldig godt gemyttet til bichon frisè og bichon havanais. Glade trivelig hunder. Jeg har også blitt sjarmert av løwchen, de virker så klovnete og herlige. Lhasa apso kan jo også være et alternativ, men den kjenner ikke jeg så godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes Shi tzuene er fine små hunder, ex svigermoren til søsteren min hadde flere av dem og det var en veldig fin gjeng, kan kanskje bliffristet til å bjeffe, men jeg vet at hun hadde trent det endel bort på dem.

Eller Tibetansk terrier, er oppvokst sammen ei tispe av den rasen, Åse :wub: og hun var en helt fantastisk hund.

Kusinen min var litt skeptisk til hunder, men med Åse så gikk det alltid veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Welsh terrier! Svigersøsteren min med familie har en herlig fyr av den rasen og de hadde omtrent samme kriterier som din familie. Yngstemann var også litt skeptisk til hunder på den tiden og var på alder med din bror de de fikk ham. Veldig høvelig størrelse. Er med på alt av morro. Tåler noen roligere perioder. Er jo terrier, da, med jaktinstinktet som kanskje det mest negative, men ellers "myk som smør" som min svigersøster bruker å si. Kan varsle når det kommer noen, ellers stille. De fleste welsh`er skal visst være som ham, så jeg ville absolutt sjekket dem ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det at pelsen ikke røytes som gjør at den krever så masse pelsstell, så jeg tviler på at du finner en ikke-røytende rase som trenger mindre stell enn puddelpelsen. Det tror jeg er likt over hele fjøla med sånne type raser :)

Det står jo ikke at det ikke er greit med pelsstell, bare at de ikke ønsker puddelpels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en napperase?

Aner ikke, jeg har aldri hatt napperase :)

Det står jo ikke at det ikke er greit med pelsstell, bare at de ikke ønsker puddelpels.

I know, jeg kan lese :P Men TS skriver:

De vil helst slippe unna røyting men tar gjerne pelsstell. Jeg er behjelpelig med pelsstell og i mitt hode er jeg litt "redd" for puddelpelsen for etter det jeg hører så krever den sinnsykt masse stell og ser helst at det ikke er puddelpels hvis den faktisk krever så mye som jeg tror.

Da syns jeg det er greit å påpeke at det er ikke bare puddelens pels som trenger "sinnsykt masse stell", det er gjengs over for alle ikke-røytende hunder, det er nettopp det at de har pels som ikke røytes som gjør at de krever "sinnsykt masse stell". Som i jevnlig børsting, bading, klipping og utplukking av rusk og rask når de har vært på tur. Ikke fordi jeg mener de burde ha puddel, men fordi at pelsstellraser trenger "sinnsykt masse pelsstell" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Napping vil si at gammel pels nappes ut (med fingrene eller ved bruk av en trimmekniv). Napperasene røyter til gjengjeld ikke. Napperaser er blant annet schnauzere og div terriere.

Noen velger å klippe sine napperaser, men pelsen mister da sin struktur og gode egenskaper (som f eks å være vann og smussavstøtende).

Jeg har selv dvergschnauzere og napper disse ned ca 2 ganger pr år. Selve nednappingen er arbeidskrevende, men til gjengjeld har jeg altså en hund som ikke røyter og det er lite daglig pelsstell. I tillegg til nappingen, klipper jeg detaljer i hodet og beinhår noen flere ganger i året. Selve nappingen og tilklippingen krever litt trening, men det er slett ikke så vanskelig å lære seg dette, ihvertfall det som trengs til hverdags. Selv jeg som har 10 tommeltotter klarer dette. Men det er selvfølgelig også mulig å kjøpe disse tjenesten hos en hundefrisør.

Ut over det mer planlagte pelsstellet, synes jeg ikke det er mye pelsstell på min rase. Jeg bruker vel et kvarters tid en gang pr uke for å holde pelsen flokefri, klippe klør osv

Så jeg støtter fullt og helt tipset over her om at dvergschnauzeren er en aktuell rase. Robuste og sporty, men likevel omgjengelige og trivelige. Rasen har også en relativt god helsestatus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen :) Jeg har ikke vært borti så mange puddler egentlig men har ei veninne med 2 stykk og etter hva hun sier så børstes disse flere dager i uken og det er helt greit og ingen problem men det med at de vaskes, fønes, klippes og greies skikkelig 1 gang i uken ser jeg på som et større problem faktisk. Jeg har fått et inntrykk av at det er veldig viktig hvordan dette pelsstellet på puddelen gjøres og at det er så vanskelig på en måte. De må vaskes og det er visst svææært viktig hvilken shampo og balsam for ellers floker pelsen seg og da er det umulig å fikse uten å klippe ned hunden. Så må de blåses tørre samtidig som de greies osv osv. Det er nok det som er problemet mitt og jeg ser for meg at dette blir for krevende for mine foreldre også. Men kanskje dette er helt feil? Det er kanskje ikke så omfattende og holde puddelpelsen? Det er kanskje nok å holde den kortklippet og gre pelsen gjevnlig og bad med en god shampo og balsam så lenge pelsen er kort og da gjerne ikke floker så lett?

Bichon frise og havanais, lhasa apso og shi tzuene er raser som er aktuelle. De vil nok alle bli holdt kortklippet men friseen er samme "problemet" som puddelen men siden jeg har vært borti noen av de som føler jeg de er ganske greie å holde så lenge de blir børstet og holdes kortklippet så det er kanskje det samme som me puddelen? Kjenner bare 1 dvergpuddel og den er det virkelig liv i! Det er mye hund i liten kropp og kjempe kjekk hund men virker som den har et ganske stort behov for både fysisk og psykisk trim. Er litt redd den ikke vil trives som familiehund og gjerne har det bedre der den får brukt hode mer og bli brukt til noe. Tar jeg feil? :)


Terrierne er ikke aktuelle desverre. Da føler jeg meg mer "trygg" på å velge en av de andre rasene som er nevnt ovenfor. Dvergschnauzer er også uaktuelt regner jeg med. Har bare dårlig erfaringer med gemytt på den rasen men det kommer nok veldig ann på oppdretter en velger kan jeg regne med. Vet også at verken mamma eller pappa er særlig glad i rasen og bror er livredd alle hunder som i det hele tatt ser ut som en schnauzer etter å ha blitt bitt rimelig stygt av ei veninne av mamma sin. Cavalieren ser jeg ikke på som røytefri og dessuten er helsen på rasen så risikabel at da ser jeg heller på andre raser som jeg håper har bedre forutsettninger for å leve et langt å lykkelig liv :)


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalier røyter ikke lite, de cavalierene jeg har vært borti har i hvertfall lagt fra seg halve pelsen på meg og møbler :) De trenger dessuten klipping av pels (særlig mellom labbene).

Min røyter knapt i det hele tatt. Det ligger ettogannet hår her og der. Kan ikke sammenliknes med f.eks, golden, som røyter noe helt infernalsk til sammenlikning. Men joda, den dårlige helsen er ikke diskutabel engang. Det er vanskelig å finne en som sannsynligvis er frisk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen :) Jeg har ikke vært borti så mange puddler egentlig men har ei veninne med 2 stykk og etter hva hun sier så børstes disse flere dager i uken og det er helt greit og ingen problem men det med at de vaskes, fønes, klippes og greies skikkelig 1 gang i uken ser jeg på som et større problem faktisk. Jeg har fått et inntrykk av at det er veldig viktig hvordan dette pelsstellet på puddelen gjøres og at det er så vanskelig på en måte. De må vaskes og det er visst svææært viktig hvilken shampo og balsam for ellers floker pelsen seg og da er det umulig å fikse uten å klippe ned hunden. Så må de blåses tørre samtidig som de greies osv osv. Det er nok det som er problemet mitt og jeg ser for meg at dette blir for krevende for mine foreldre også. Men kanskje dette er helt feil? Det er kanskje ikke så omfattende og holde puddelpelsen? Det er kanskje nok å holde den kortklippet og gre pelsen gjevnlig og bad med en god shampo og balsam så lenge pelsen er kort og da gjerne ikke floker så lett?

Bichon frise og havanais, lhasa apso og shi tzuene er raser som er aktuelle. De vil nok alle bli holdt kortklippet men friseen er samme "problemet" som puddelen men siden jeg har vært borti noen av de som føler jeg de er ganske greie å holde så lenge de blir børstet og holdes kortklippet så det er kanskje det samme som me puddelen? Kjenner bare 1 dvergpuddel og den er det virkelig liv i! Det er mye hund i liten kropp og kjempe kjekk hund men virker som den har et ganske stort behov for både fysisk og psykisk trim. Er litt redd den ikke vil trives som familiehund og gjerne har det bedre der den får brukt hode mer og bli brukt til noe. Tar jeg feil? :)

Terrierne er ikke aktuelle desverre. Da føler jeg meg mer "trygg" på å velge en av de andre rasene som er nevnt ovenfor. Dvergschnauzer er også uaktuelt regner jeg med. Har bare dårlig erfaringer med gemytt på den rasen men det kommer nok veldig ann på oppdretter en velger kan jeg regne med. Vet også at verken mamma eller pappa er særlig glad i rasen og bror er livredd alle hunder som i det hele tatt ser ut som en schnauzer etter å ha blitt bitt rimelig stygt av ei veninne av mamma sin. Cavalieren ser jeg ikke på som røytefri og dessuten er helsen på rasen så risikabel at da ser jeg heller på andre raser som jeg håper har bedre forutsettninger for å leve et langt å lykkelig liv :)

Får bare tilføye litt på Shi Tzu... Det har riktignok et utseende som tiltaler meg svært lite, men det er jo smak og behag. MEN de har virkelig overrasket meg positivt i forhold til gemytt. Virkelig trivelige og enkle hunder. Ikke noe sånne miniatyrhund-diller og redsler på noen av de jeg kjenner. Trivelige med folk og andre bikkjer, ja, rett og slett greie hunder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk alle sammen :) Jeg har ikke vært borti så mange puddler egentlig men har ei veninne med 2 stykk og etter hva hun sier så børstes disse flere dager i uken og det er helt greit og ingen problem men det med at de vaskes, fønes, klippes og greies skikkelig 1 gang i uken ser jeg på som et større problem faktisk. Jeg har fått et inntrykk av at det er veldig viktig hvordan dette pelsstellet på puddelen gjøres og at det er så vanskelig på en måte. De må vaskes og det er visst svææært viktig hvilken shampo og balsam for ellers floker pelsen seg og da er det umulig å fikse uten å klippe ned hunden. Så må de blåses tørre samtidig som de greies osv osv. Det er nok det som er problemet mitt og jeg ser for meg at dette blir for krevende for mine foreldre også. Men kanskje dette er helt feil? Det er kanskje ikke så omfattende og holde puddelpelsen? Det er kanskje nok å holde den kortklippet og gre pelsen gjevnlig og bad med en god shampo og balsam så lenge pelsen er kort og da gjerne ikke floker så lett?

La meg gjette, din venninne stiller sine 2 pudler? Jo lenger pels, jo mer jobb, det er rimelig åpenbart. Ali, som er 6 mnd valp med fjonepels, bades annenhver uke, Leah, 3 år gammel med "sportsklipp" har vært badet 2 ganger hittil i år, og børstes ca 1 gang i uka. Det er ikke det pelsstellet jeg syns er mest jobb, jeg syns det er mer jobb med kvister og grus og sand og barnåler og whatever som fester seg i pelsen og må plukkes ut :P

Tanta mi har en shi tzu, og selv om det ikke er min type hund, er hun overraskende stødig i hodet. Det er ikke så mye som går inn på henne. Hun takler den før nevnte puddelvalpen, som er sånn passe hysterisk når hun hilser, ved å sette seg med ryggen til henne og bare ignorere henne. Imponerende hvor ignorert en valp som Ali kan bli, egentlig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det mindre pelsstell på bichon, coton de tulear, Lhasa apso og shi tsu enn det er på puddel da?

Lhasa og puddel kjenner jeg godt til etter mange år og flere individer av både storpuddel og Lhasa. Hadde også fullpelset storpuddel i flere år.

Man må drive pelsstell på "pelsstell-raser" uansett hvordan man snur og vender på det selv om man velger at dyret skal ha kort frisyre. Bade bikkja, nappe hår i ørene, klippe/barbere under potene, klippe/barbere i den fasongen man ønsker. Børste og gre dersom pelsen behøver det.

Stor fordel: Man slipper røyting.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...