Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor uler hunder på lyder?


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Har bare hørt aussien ule av mine to, og det har bare vært i situasjoner hvor hun har fått seperasjonsangst når hun skulle vært alene. Det gikk over så fort hun ble trygg på å bli "forlatt", og jeg har ikke hørt det siden. Heldigvis! For den ulingen hun kommer med er forferdelig hjerteskjærende og trist, syns jeg. De første gangene jeg hørte det kunne jeg ikke tro det var henne, for det var så rart å høre sånne triste lyder fra henne. De som bodde ovenfor oss sa hun ulte som en ulv... Det var vel litt ulve-aktig, men på en trist måte. :/ Er glad hun ikke ser sånn på å være alene lengre.

Prøvde å sette på masse filmer fra youtube hvor hunder ulte nå nettopp, og alt jeg fikk var:

- en småstressa Emma som jogget rundt i leiligheten og småpeip mens hun letet etter hundene som hadde det fælt
- en nysgjerrig My som satt og snudde på hodet og vrikket på ørene til høytalerne
- en stresset Bongo som begynte å skli rundt på parketten (han sklir heeeele tiden) mens han var tydelig brydd av lyden og ikke visste hva han skulle ta seg til

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min uler ikke på lyder, og jeg har heller ikke greid å få det frem. Han ulte dog sorgfult når han hadde seperasjonsangst. Skikkelig vondt å høre på. :( Nå i det siste har han har skremt meg noe sinnsykt når han har ula i søvne midt på nattan. Sånt får man litt hjerteinfarkt av :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keo uler noen ganger av glede eller om han er misfornøyd med å ikke få være med i sauefjøset (bundet utenfor) :lol:

Eneste lydene jeg vet han uler på er én spesiell video på YouTube, samt når han var valp om vi klynket eller slikt (fremprovosert). Ellers så har han plent fått beskjed om å være en stille hund - noe han er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uling er jo en kjedegreie. Hvis en uler MÅ alle som hører det svare på, og de gir seg på likt. Det går ikke at en gir seg liksom. Festelig på treff/leirer når det starter uling i et hjørne, og på noen sekunder er det hundre bikkjer som uuuuler :P

Når hunder svarer opp andre lyder, er det nok en lyd som ligger nært opp til uling i tone, og de MÅ svare. Det er jo et kontaktsignal.

Interessant det du skriver der, var ikke klar over at de *måtte* svare. Ene ulvehunde vi hadde ulte, eller brølte mer eller mindre, hver gang han hørte sambo (hans hund) komme hjem, og min valp rett og slett klarte ikke å la være å bli med. Han var derimot bare litt søt når han dårlig låt 'ooooo' litt forsiktig ved siden av den store som lekte tåkelur.. Han gav seg på dagen når den store døde. Men da vet jeg hvorfor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veeeeeldig festlig når basenjien står i bur i bilen (åpen) på utstilling vedsiden av en bil med en haug med SH i. Og den som starter ulekoret er lille afrikaneren. :aww::lol:

Mine uler bare når de er ulykkelige alene.

Samme her. Pippin uler hvis han plutselig oppdager at jeg har gått ut. (En sår uling som høres ut som gråt, og det er det vel også :icon_cry: ).

Men hva er uling egentlig? Når en hel ulveflokk står og uler er det jo ikke fordi de føler seg triste og forlatte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme her. Pippin uler hvis han plutselig oppdager at jeg har gått ut. (En sår uling som høres ut som gråt, og det er det vel også :icon_cry: ).

Men hva er uling egentlig? Når en hel ulveflokk står og uler er det jo ikke fordi de føler seg triste og forlatte?

Det er kommunikasjon. De uler både for å samle flokken, advare andre flokker og for styrke de sosiale båndene tror jeg. :) Uler også sorgfult sånn som våre når de har mistet maken sin :(
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmisen min uler også. Det kan fremprovoseres ved å ule selv. Han blir litt stressa av det, men virker som han synes det er gøy. Ellers er det å holde på med pipeleker innendørs og lyder av andre hunder (eller ulver på tv) som uler som setter det igang. Han var vel rundt året første gang.

Trodde egentlig ikke dalmatinere, som ihvertfall virker som de er langt fra sitt ulveopphav, kunne ule. Men det virker som det er en rase hvor mange gjør det med ujevne mellomrom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatinere er jo ikke noe mindre hunder enn andre raser :P

Jeg er kanskje mer overrasket over alle de ulike rasene som faktisk uler. Før jeg selv fikk hund trodde jeg det var forbeholdt de polare rasene og spisshundene, og ikke sånne siviliserte hunderaser. :ahappy:

Trekke kan han også, og har ett blått øye. Så har vel egentlig fått en husky med prikker..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er kanskje mer overrasket over alle de ulike rasene som faktisk uler. Før jeg selv fikk hund trodde jeg det var forbeholdt de polare rasene og spisshundene, og ikke sånne siviliserte hunderaser. :ahappy:

Trekke kan han også, og har ett blått øye. Så har vel egentlig fått en husky med prikker...

Du har blitt lurt! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min uler når hun er skikkelig gira, for eksempel når vi skal til/kommer til faren min. Hvis jeg uler til henne svarer hun med å ule kanskje i 50% av tilfellene, og det er helt avhengig av hvilket stemningsleie hun er i - om hun "gidder" eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si dette: alle vet jo at hunder uler på kveldstid fordi de sender beskjeder rundt omkring, ala "Cruela de Ville har 99 dalmatiner valper fanget på ett gods!"

Så det på en dokumentarfilm av disney når jeg var lita, tenk :ahappy:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dogoen uler ved munnspill og noen ganger om vi uler til han. Vi har forsøkt å øve det inn etter at han plutselig gjorde det helt av seg selv. En periode ulte han litt hvis begge dro hjemmefra, men det ga seg fort.

I går begynte han å ule helt av seg selv, noe han ikke har gjort siden første gang han gjorde det, for ca. 1 år siden.

Det var fullmåne i går, og jeg begynte å tenke.... kan det ha noe med saken å gjøre? Er jo mange mennesker som gjør rare ting rundt fullmåne, sover dårlig, etc.... Får følge med på fullmånen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...