Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlivning av hund - "the moment they die" lyder/bevegelser.


Recommended Posts

Skrevet

Litt sånn ueffen tittel, men vanskelig å sette ord på det.

Quoter bare meg selv :

Var også en Labrador (svart) som ble avlivet pga kreft. Cry-fest deluxe, gud så trasig :(

Hunden "snorket" / "knurret" etter den fikk overdose-sprøytene, er det noen som vet om det er normalt? Jeg må ærlig si at hvis hunden min hadde ligget dopet ned og så fått de sprøytene - for så å lage en sånn lyd - så hadde jeg trodd den hadde vondt eller reagerte på overdosen.... Noen som har erfaring med det eller vet om det er en normal bivirkning av avlivnings-sprøyter? @Artemis ?

@Cloudberry skreiv også:

Det lurer jeg også på.. Uva sovnet stille inn, men etter avlivinga har jeg skjønt at ikke alle hunder bare "forsvinner" slik hun gjorde. Det har jeg aldri hørt om før, så jeg er ganske letta over at jeg slapp å oppleve noe sånt med henne. Avlivinga var ikke akkurat noe å skryte av for klinikkens del i utgangspunktet, og om jeg skulle fått inntrykk av at det ikke gikk greit for Uva vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Det er vondt nok som det er, liksom.

Anyone?

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner at man synes det er fælt å se på at hunden gisper/har krampetrekninger/defekerer/urinerer osv, men HUNDEN merker ikke noe til dette, og lider overhodet ikke. Det er kun fælt for oss, og s

Som mangeårig smertepasient må jeg si en ting: Herregud så enig jeg er i det du skriver! I den grad jeg kan unngå at mine hunder skal slippe å leve som meg, så skal jeg gjøre det selv om det kanskje

Samme her. Jeg synes faktisk avlivningen av de tre jeg har avlivet har vært fine, fredfylte stunder som det har vært godt å være med på (og forferdelig vondt selvsagt). Hundene har blitt døsige og sov

Skrevet

Ja, det kan skje at det kommer lyder, rykninger, urinering og defekasjon, men det betyr ikke at dyret opplever noe smerte eller lider på noe vis. Den siste sprøyta (som gjør at dyret dør) settes ikke før hunden er bevisstløs, og det som skjer etter det er ikke noe dyret merker noe til, men et resultat av ubevisste nerveimpulser. Hunden føler INGENTING, men det kan være ubehagelig å se på for eier.

Hos vår gamle hund satt veterinæren hjertestikk (det er det beste, men utføres ikke alltid hvis eier er med, da det kan se fælt ut å stikke dyret i hjertet, og komme noe blod), og rett etter dette sukket hun noen ganger, pustet dypt og så sovnet hun inn.

Skrevet

har avlivet noen hunder oppigjennom, det har gått veldig fint uten lyd. DVS den første nektet å sove da, så det var en litt tragisk opplevelse (gikk rundt og rundt veterinærkontoret før hun etterhvert ble trøtt)- men ingen lyd.

Skrevet

Har bare avlivet tre hos vet (tidligere hunder har blitt skutt) Men de tre sovnet pent og rolig. Det skal sies at den ene var nesten død av soppforgiftning på forhånd. Mens de to andre var slitene og reduserte pga livmorbetennelse...

Skrevet

Bonnie lagde lyd etter første sprøyte, hun snorket til/gryntet idet klippemaskinen startet, hun likte ikke klippemaskin. Merket ingen ting til sprøyte to.

Hun krøp opp i fanget mitt og krøllet seg sammen i det hun begynte å kjenne virkningene av første sprøyte, noe hun alltid gjorde når hun var sliten, trøtt eller syk. Det lå hun stille og fredelig, sett bort fra barberingeb, til siste slutt.

Vår første familiehund så bommet veterinæren på hjertet, det var tydeligvis ikke en hyggelig opplevelse i følge de som var tilstede.

Guest lijenta
Skrevet

Har hatt en eller to som har bjeffet til og logret. Men det var mer som gledesbjeff.

Det som virkelig var skummelt var da jeg hadde to og måtte ta den eldste. Den lå i mellom beina mine og boffet til men da vi satte sprøyte nr to hørte jeg hunden som satt ute i bilen og ventet ule noe så skikkelig. Det var eneste gangen den hunden ulte

Skrevet

Min vetrinær setter som oftest hjertestikk, og da dør de umiddelbart.
Jeg har EN gang opplevd en ubehagelig avliving, og det var fordi hunden reagerte kraftig på selve bedøvelsen - hun kastet opp, ble urolig og hadde tydelig ubehag før hun sovnet. Etter at hun sovnet var hun rolig.

Skrevet

En av mine hadde rykninger og trakk pusten noen ganger. Helt udramatisk når man er forberedt og klar over at hunden er Borte. Men forståelig at det kan oppleves dramatisk om man ikke er forberedt.

Skrevet

Pan ulte.

Men han ulte alltid i søvne.

Veterinæren syntes det var mer ubehagelig enn meg, hun ble helt hvit..

Jeg beroliget henne med at han bare var sånn.

Jeg hadde faktisk soveulingen hans som ringelyd på telefonen, den kom hver natt liksom.

Ingen av de andre har kommet med lyd.

Skrevet

Skrekk. Mine har fått dø hjemme, håper jeg slipper å gå på klinikk. Blir dårlig bare av å lese denne tråden

Skrevet

Ulf sovnet stille inn, satte første sprøyta selv i bilen så han sov godt og merket ikke at veterinæren satte sprøyte nr to oppe på kontoret :)

Søstra hans derimot hylte og eieren syntes det var helt ****** :/

Skrevet

Min vetrinær setter som oftest hjertestikk, og da dør de umiddelbart.

Jeg har EN gang opplevd en ubehagelig avliving, og det var fordi hunden reagerte kraftig på selve bedøvelsen - hun kastet opp, ble urolig og hadde tydelig ubehag før hun sovnet. Etter at hun sovnet var hun rolig.

Når jeg tenker etter så kastet vår opp også, men hun var syk og et at symptomene var oppkast, så at hun kastet opp at et medikament som har kvalme som bivirkning er jeg ikke overrasket over.

Skrevet

Både med hesten og hunden ble jeg advart om at de kunne få noen slags kramper / hive etter pusten og lekkasjer.

Heldigvis skjedde det ikke med noen av dem. Balrog virket så levende etter han var død at jeg nesten fremdeles har et håp om at det er mulig å dra å hente han igjen. :cry: (Selv om vi har begravet han.)

Skrevet

Jeg har vært med på et par mindre ålreite avlivninger, heldigvis ikke med mine hunder *bank i bordet* En fikk avlivningssprøyte først i beinet, så i hjertet før den døde. En annen ble skikkelig dårlig og slapp alt av kroppsvæsker.

Mine egne hunder har stort sett bare sovnet og blitt borte heldigvis. Litt tunge sukk har det vært, men det syns jeg er naturlig, de dør jo.

Skrevet

At blære eller tarm tømmer seg syns ikke jeg er spesielt dramatisk, det bare skjer. Oppkast og sånt er verre, eller at det skjer før de sovner pga redsel. Kjipeste avlivningen jeg har vært med på var en hest, han ble så redd når han begynte å miste balansen av sovesprøyta. Nest verst var da vi avlivet griffonen min, de hadde ikke satt veneflon i beinet og blodsirkulasjonen ble så dårlig så måtte ta hjertestikk etter ørten forsøk i beinet. Hadde med en kompis som støtte og han måtte rett og slett gå ut for å ikke besvime. Hunden var borte av sovesprøyta så hun merket jo ingenting, men det var ikke kult.

Guest lijenta
Skrevet

De lydene jeg har opplevd har i grunnen ikke vært heftige. Virker som dem er gjort i fred. Men jeg har vært forberedt godt av veterinær om at ting kan komme og at det kan bli kramper. Så mine har da dødd fredelig mellom beina mine på gulvet på bakrommet til veterinæren.

Det har vært uling eller bjeffing men den har mer vært alla nå er det fredelig eller jippi jeg skal kille den katten også har hunden samtidig logret.

Skrevet

Skrekk. Mine har fått dø hjemme, håper jeg slipper å gå på klinikk. Blir dårlig bare av å lese denne tråden

Hmm, ja det har jeg tenkt tidligere. Derav "tur i skogen, og - bang".... og det har vært supert! Absolutt. Men de jeg har måttet ta i forbindelse med undersøkelse hos vet (som jeg forsåvidt visste utfallet av) Har vært veldig bra... de har sovnet stille og pent. Og alle mine hunder elsker å være hos dyrlegene, så det er bare positivt for dem. Med siste, Canarioen, så var det veldig fint. Hun brukte litt tid på å sovne av bedøvelsen. Den tiden brukte jeg på å gi henne go'biter for gjennoppfriskede LP øvelser - det morsomste hun visste i livet <3

Guest Christine
Skrevet

Min sovnet fort av bedøvelsen, men begynte plutselig å kaste opp. Var ute i bilen med han og var oppskjørtet fra før av, så sprang hysterisk inn på kontoret å ropte at han kveltes. Mamma var også med, og hun måtte grave ned i halsen hans for å få ut alt, sånn i og med at han sov tungt. Sånn bortsett fra det og at det ikke var noe gøy å bære han inn for så å avlive så gikk det greit. Når siste sprøyte ble satt så sov han bare tungt og fredelig før vi kjente at hjertet sluttet å slå.

Skrevet

Bare en av mine hunder har dødd hjemme, det skjedde stille og fint mens han sov. De andre, som har dødd hos dyrlegen, har det aldri vært annet enn tunge pust å høre fra, det har gått veldig fredelig for seg. Men jeg har hørt kjente fortelle noen groteske historier om nunder som har nektet å gi opp, og har laget et sabla spetakkel. Det må være veldig traumatisk for eierne når sånt skjer !

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...