Jump to content
Hundesonen.no

"Finne seg selv" og bygge selvtillit?


Array
 Share

Recommended Posts

Kanskje ikke helt en tråd som passer inn her på ett hundeforum, men tenkte det var verdt å ta sjansen :fear:

For å komme til poenget: jeg føler at jeg går igjennom en slags "20-års krise" (om det er noe som eksisterer) Jeg har alltid vært veldig sjenert, slitt med angst og hatt dårlig selvtillitt som jeg føler ødelegger mye for jobb og vennskap. Nå når min beste venninne har flyttet for å studere har jeg ingen venner igjen og sliter med å få nye. Jeg har heller ingen anelse hva jeg egentlig ønsker å gjøre eller bli i livet og jeg føler at jeg selv ikke helt vet hvem jeg er, hva jeg står for og hva jeg liker. Hva er egentlig min favoritt sjokolade og liker jeg egentlig ananas på pizzaen? dårlige eksempel, men dere vet, de tingene som definerer en som person...

Der er mye som jeg vurderer å studere, men jeg føler at det er ingen av de som skiller seg ut og som jeg virkelig vil, jeg har heller ikke noe som jeg virkelig brenner for som hobby. Jeg har og den følelsen av at tiden renner ut, at jeg burde engasjere meg mer i verden, politikk etc. og at jeg ikke har noen faste mål og at jeg ennå ikke har gjort noe betydningsfullt.

Så, for å summere det opp: hva er de beste rådene dere har for å finne seg selv, få orden på livet, finne gode venner og bedre selvillitt? :flowers:

Link to comment
Share on other sites

Skriv ned ting du blir glad av å gjøre (kan være både små og store ting). Skriv ned hvordan du vil at livet ditt skal være om 5-10 år, og hvordan du skal komme dit.

Gjør mye av det som gjør deg glad.

En fin måte å bli kjent med folk på er jo å engasjere seg i en hobby, det være hund (hundeklubb/raseklubb) eller trening eller tegnekurs.

Eller å reise, da kan man jo også måte mange nye mennesker.

Det haster jo ikke med å studere. Jeg skulle ta meg et jobbeår etter videregående fordi jeg ikke hadde peiling på hva jeg ville. Jeg endte nesten tilfeldigvis opp i en klesbutikk, og nå har jeg jobba der i 11 år, fått en høyere stilling og trives kjempegodt.

Jeg var veldig sjenert og usikker i tenåra. Den eneste måten å få det bedre på for meg var rett og slett å trene på å snakke med folk, gjøre ting man synes er ubehagenlig, men som man allikevel mestrer helt fint.

Dra å besøk venninna di fra tid til annen, kanskje du blir kjent med flere gjennom henne og.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Jeg er sikker på at mange har 20års-krise. Nå er de fleste ferdige med vgs, kanskje jobbet med karakterene ett par år og vips så står de der og aner ikke hva de skal gjøre. Aner ikke frem og tilbake på verden og sitt eget liv. Brått er det ikke mer skole som holder en på plass og kanskje har man flyttet hjemmenifra. Livet rakner litt og en føler seg helt hjelpesløs. Du er ikke det, du har garantert venner du kan skravle og fnise med. Du vet egentlig opp og ned på verden (hva ananas angår skal jeg fortelle deg :P ), du må bare sette deg ned å få litt struktur på tankene dine. Første steg på listen er å få hjelp, den kan du sjekke ut nå. Du har spurt oss kloke konene på hundesonen og du har fått noen svar og flere vil komme i løpet av dagen :) Så mange at du til slutt ser stjerner og i hvert fall er rådvill.

For å finne ut hva du har lyst til å gjøre, så ville jeg ha skrevet opp hva jeg liker å gjøre. Som @jma sier, stort og smått. Her vil du få en liten pekepinn på hva du trives med, så sorterer du enda mer ned. Bruk gjerne sonen til dette, for vi er noen j*vler på å hjelpe til med slikt og stille vanskelige spørsmål :)

Ellers går det jo an å søke seg inn på en folkehøyskole, der vil du få mange nye venner, gjøre det du liker best og kanskje finne deg selv i løpet av tiden.

For å svare på ditt spørsmål ang ananas: Nei du liker ikke det :sleep: Frukt hører hjemme til dessert eller som kos/mellommåltid, ikke på pizza!


Edit: Forøvrig er det lov å surre litt på universitetet. Jeg surret en del, fra teologi og HF (hvor jeg surrer rundt med fag) og så var jeg innom økonomi og endte opp som nesten-steinerlærer (mangel en artikkel når jeg ble syk).

Edited by Margrete
  • Like 5
Link to comment
Share on other sites

Legg mer merke til og vekt på de små tingene, det er de som er viktige tross alt. Jeg tror det er veldig lett å glemme de når man tenker på at man burde gjøre noe stort og ordentlig, men strengt tatt må man jo ikke det, det viktigste er jo bare at man trives med det man gjør. Og det med å finne seg selv handler kanskje mer om å ikke tenke så mye på det, men bare være. Ikke alltid like enkelt, men.

Ang å bygge selvtillit og treffe nye folk så er det jo kjekt å prøve noe nytt, nytt miljø, nye folk, nye aktiviteter. Det er jo gjerne lettere og knytte seg til nye når man er i et helt nytt miljø uten så mye kjent å holde fast i. Og ofte veldig lett å bli del av en gruppe e.l. når man gjør noe nytt sammen. Samtidig så er det jo mye mestring i å få til nye ting :) Og hvem vet, kanskje finner du noe du liker kjempegodt som virkelig er deg? :)

Link to comment
Share on other sites

Tjueårskrise er ett fenomen, jeg kjenner flere som har hatt noe slikt, og du opplever det jo selv, så ikke tvil på det.

Disse krisene man får innebærer jo gjerne at man stiller spørsmål med hvem man egentlig er, hva man egentlig vil, hvordan verden egentlig fungerer.

Spesielt når man er rundt 20 er tiden moden for å få en fiks ide, og kaste seg ut i den, gjøre ting, eksprimentere med greier.

Har du ikke en hobby (men du har lyst på en), så prøv forskjellig ting, gå på kurs, spør noen du kjenner om å lære deg... det er en fin måte å pleie ett vennskap.

Lyst til å prøve å engasjere deg? Dukk opp på ett åpent møte, organisasjoner bruker ofte å ha slike for folk som vingler innom, og de blir kjempeglad når folk viser litt interesse.

Jeg støtter forslaget med folkehøyskole sv sterkt, det er ofte en fantastisk og intens opplevelse.

og til slutt deler jeg en video som var populær for en del år siden, som går rett på temaet.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

I mitt tilfelle har alt dette kommet med alderen :) Jeg blir bare sikrere og sikrere på hvem jeg er og hva jeg vil, jo eldre jeg blir. Ikke stress med det :)

Dette stemmer for meg også. Det er mye av selvtilliten og sikkerheten som har kommet rekende på ei fjøl etterhvert som jeg ble eldre. Da jeg bikket 35 så fant jeg ut at jeg ikke lenger orket å la meg styre av hva jeg evt måtte være redd for eller ikke turde - jeg hadde ikke tid! Så nå gjør jeg bare det jeg vil uten å la meg hemme av alle tankene i hodet tenkomatt, fordi jeg nærmer meg 40 og jeg har ikke TID lenger. Gidder ikke, orker ikke forholder meg til slikt lenger.

Men ellers vil jeg si at et godt tips er å gjøre det du virkelig ønsker. Driv med en hobby eller en interesse du liker, uavhengig av hva det er eller hva du tror andre måtte mene om det. Det gir mestringsfølelse og glede og holde på med, og få til, noe du liker å gjøre. :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har vokst uendelig som individ etter at jeg lærte meg å ikke bekymre meg så mye for hva andre mener og syns om meg, og stå opp for det jeg mener er rett.

Mye kommer med alderen tror jeg, da jeg var 20 var jeg livredd for å snakke i "forsamlinger", selv om nevnte forsamling var et familieselskap :P Nå er jeg utdannet instruktør og holder kurs og foredrag foran fullsatt sal, og storkoser meg :D

Så ikke tenk for hardt på hva du tror andre mener om deg, og følg Kardemommeloven, så kommer du langt :ahappy:

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

En annen ting som jeg tror er veldig viktig er tankens kraft. Altså, hvis du hele tiden går rundt å tenker "livet mitt er kjipt/kjedelig. Jeg aner ikke hva jeg vil. Jeg får ikke til noe. Alt er dritt." For eksempel, da vil ikke ting bli bedre! Du må snu tankene dine til noe positivt. Tenker man positivt så blir man automatisk gladere og mer engasjert, mer positiv.

Tenk: "Jeg er en bra person! Jeg er flink! Jeg har det litt vanskelig nå, men alt vil bli bedre! Det er ikke så farlig at jeg ikke vet hva jeg vil med livet videre akkurat nå. Jeg trives allikevel. Jeg gjør det beste ut av det."

Høres klisjè ut men det funker bra for meg iallfall! :D

Da jeg ble singel for snart to år siden, og ikke hadde noe fast sted å bo, fikk ikke solgt huset jeg hadde med eksen, så tenkte jeg hele tiden "positive ting skjer med folk som tenker positivt!" Og det tok ikke mange månedene før alt ordna seg, jeg fant et nytt hus og ny kjæreste, kunne ikke hatt det bedre! :D

Og det med folkehøyskole er jo en kjempegod idè. Har ikke gått på det selv, men kjenner fler som har gjort det, og de skryter veldig av det. Der er det iallfall lett å komme i kontakt med andre, og å få utviklet seg selv.

Link to comment
Share on other sites

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Jeg blir 23 i år og føler jeg har en identitetskrise :P

Jeg er veldig fan av å gjøre akkurat det man har lyst til (innenfor lovens og fornuftens rammer, selvsagt). Derfor droppet jeg ut av universitetet ("Har jeg egentlig lyst til å studere, eller gjør jeg det bare fordi det er forventet?"), og jeg skal flytte hjem ("Har jeg egentlig lyst til å bo i denne byen?"). Jeg jobber deltid i en klesbutikk og stortrives med akkurat det, fordi det er det jeg har lyst til å gjøre nå.

Å ta noen sjanser er noe jeg også er fan av. Si ja! Muligheter dukker opp både her og der, og dersom man føler at man "står stille", kan man tjene mye på å hoppe i det dersom man føler seg dratt mot noe, men av x grunner føler at man ikke burde.

Tiden renner absolutt ikke ut for deg. Du er i 20-årene, og du har enda masse igjen å glede deg til!

Link to comment
Share on other sites

Jeg klarer ikke formulere noe koherent for å forklare hva jeg vil si, men det handler om en ting.

Aksept.

Man får hele tiden press på seg til å gjøre spesifikke ting, tenke spesifikke tanker, like spesifikke ting også kanskje. Ting skal også ofte være rosenrødt. Forventningene er ofte positive, i den forstand at de høres idylliske ut. Joda, klart det er fint å utelukkende tenke positivt, være a-student, få seg fin jobb, trene seg til fitnesskropp, være engasjert, være empatisk, like dyr, like barn, få barn, dra på utenlandsferier, osvosvosv.

Aksepter at du, akkurat her og nå, gjør det du gjør, tenker det du tenker og liker det du liker. Man er hele tiden i en endringsprosess som gjør at det du liker, tenker, føler og gjør om fem år muligvis er noe helt annet enn hva du er, gjør, tenker og føler nå. Aksepter at ting som gjør deg glad, gjør deg glad. Ikke tenk at "men burde jeg være glad for å gjøre det her?"

Jeg er generelt mer negativ enn positiv, har en tildels misantropisk menneskesyn, er antiteist på min hals, ofrer ikke en tanke på barn i Somalia, misliker taco og spaghetti på det sterkeste, perfeksjonist til punktet hvor det perfekte ikke engang er bra nok, foretrekker heller å være alene enn på byen, er tidvis nevrotisk, krisemaksimerer ofte, blir kvalm av tanken på treningsstudio, har ingen ambisjon om å reise mye og er relativt skeptisk til demokrati som styresett. Ikke akkurat hva som er forventet, men det er sånn realiteten er. For meg iallefall.

Det er når jeg prøver å bevisst endre på dette jeg havner i identitetskriser og mistrives som mest med meg selv. Jeg aksepterer at det er sånn jeg er akkurat nå, og at det er noe som indirekte kan endre seg over tid.

My five cents.

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Kan også være verdt å reflektere over hva som "fyller koppen din". Hva er positive ting som gjør deg glad, gir energi, og som du liker å drive med? Gjør masse av disse tingene!

For bedre selvtillitt.. jeg er fan av å fake it ´till you make it!

Har du 20 minutter så anbefaler jeg veldig å se hele denne videoen. Den er litt treg til å komme i gang, men jeg kan garantere at det er verdt å se hele.

http://www.ted.com/talks/amy_cuddy_your_body_language_shapes_who_you_are

Jeg innså for snart to år siden at når jeg går inn i et rom eller et sted med masse nye mennesker, så kjenner ingen av dem meg. De vet ikke hvor dum eller eventuelt DRITBRA jeg føler meg den dagen :D . Derfor fungerer det i mange tilfeller å rette opp ryggen, fylle ryggsekken med masse (kanskje falsk i starten!) selvtillitt. Holdning og kroppsspråk går det an å trene seg opp til, det ser du i videoen også. Føles rart i starten, men du verden så deilig når det blir en mer automatisert adferd :) . Begynner du i en ny klasse så rekk opp hånda fra første dag, uansett hvor skummelt det føles. Den eneste som "bestemmer" at vi blir den stille jenta i hjørnet er oss selv (nå tenker jeg såklart som voksne og ikke i barnehagen).

Hvis det hjelper så er jeg 26 og har ikke gjort noe betydningsfullt enda :P . Men jeg har gjort mye forskjellig, har mengder med erfaringer, og fremdeles maaaaange år igjen av livet. Jeg begynte å studere ordentlig da jeg var 24, det kan ta tid å finne ut hvilken vei man ønsker å gå. Det gjør ikke noe!

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for alle gode råd!

Det betyr virkelig mye, ser mye lysere på det og håper å komme inn på folkehøyskole til høsten :ahappy:

Jeg gikk på folkehøgskole, og det var det som virkelig hjalp meg. Har alltid vært sjenert, og redd for å gjøre feil valg. Det er mange år siden jeg gikk ut derfra, men mormoren sier fremdeles "jeg lurer på hvordan det hadde vært om du ikke hadde dratt på folkehøgskole, jeg - det er helt utrolig å se hvor mye du har forandret deg". Tror det handler om at man må stå på egne ben, får gjøre ting man liker å holde på med, samtidig som det er en fantastisk mulighet for nettverksbygging. Noen av mine beste venner fant jeg det året, og det spiller ingen rolle hvor i landet vi bor nå. Nesten alt ved deg settes på prøve det året (på godt og vondt, akkurat der og da), og jeg kan med hånden på hjertet si at alle på mitt kull blomstret på en eller annen måte i løpet av det året. Det anbefales på det aller sterkeste!

Hvilken FHS har du søkt, om jeg tør spørre? :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror det er viktig å gjøre det du selv innerst inne vil gjøre. Og gjør det som gjør deg glad.

Jeg har alltid gjort alt for å gjøre alle andre fornøyd, som alltid har slått tilbake på meg negativt. Jeg har aldri fullført noen ting.

Og nå, i en alder av 24 år så har jeg gått på en skikkelig smell. Jeg blir syk av alt. Klarer ikke jobbe, så går sykmeldt. Og får anfall av minste uplanlagte detalj i hverdagen. Og jeg har pga det mistet alle.

Så nå skal jeg få hjelp, og begynne å gjøre det jeg har lyst til. Og ikke hva alle forventer :-)

Link to comment
Share on other sites

Det er nok ikke et ukjent fenomen... Ting som har hjulpet meg er å drite mer i hva andre (reelle eller ikke reelle personer) mener at du bør gjøre, og heller gjøre mer av det jeg selv vil. Sagt enkelt: være mer egoistisk. Mindre bør, mer vil altså. Og slutt å tenk. Slutt å spekuler på om du burde bør ditt og datt, og start med å gjøre ting du vil. Ikke overanalyser ting, men ha det gøy. Ikke angre i ettertid, men tenk at "der og da hadde jeg det gøy, og det fortjente jeg", samma hva det er og hva noen kanskje mener du heller burde gjort.

Følger du dette kommer du til å gjøre det du har lyst til, og da kommer du til å se hva du liker. Det du liker definerer deg. Det du gjør definerer deg. At du sitter hjemme og lurer på om du heller burde gjort sånn og sånn er ikke noe liv, og vil ikke definere deg som person.

Dette ble kanskje rotete, hehe, men håper du skjønte noe. :flowers: (Fint profilbilde forresten.)

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hva er de beste rådene dere har for å finne seg selv, få orden på livet, finne gode venner og bedre selvillitt? :flowers:

1. Veien blir til mens man går

2. Ta tak i livet og begynn et sted. Det trenger ikke være alt på én gang, men ta en ting om gangen.

3. Folkehøgskole høres ut som en god ide! Ellers er fritidsaktiviteter også bra steder å begynne, enten det er idrett, kor, speidern, brettspillklubb, strikking eller hundekurs. Hva du enn interesserer deg for, så er det lettest å finne venner når man har en felles aktivitet!

4. Gjør noe som gir deg mestringsfølelse.

Så enkelt, og så vanskelig. Men jeg har stor tro på å bare "ta tak" i livet sitt. Bestemme seg for at NÅ skal du prøve en ny greie, NÅ skal du gjennomføre dette, og så bare sette i gang før du rekker å overtenke det :)

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...