Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepatruljen Oslo på tv


Pringlen
 Share

Recommended Posts

Da mammas nyeste familiemedlem skulle dra hjem til hun, tok hunden og min søster toget. Dette er en pensjonert tjenestehund fra Forsvaret, og ble hatt på munnkurv. Ikke fordi han er farlig, men min søster drog i militæruniformen sin, hunden mente da at han var på jobb og man trenger ikke å ta noen sjanser inne på et trangt tog. Dessuten var dette "normen" i slike settinger for å unngå evt dårlig pr for Forsvaret..

Munnkurv er jo ikke betydende med at hunden er farlig. Mer det at fører tar en forhåndregel.. På akkurat lik linje at noen strammer inn båndet i møtesituasjoner..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 428
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Referat fra Helle: Meg: Var det ett fint foredrag med han fra hundepartuljen! Helle: Jaaaaaaaa Meg: Åh var han kjekk? Helle: Jaaaaaaa Meg; Hva snakket han om? Helle: Vet ikke *fnis* Meg: Ok, s

Jeg elsker denne serien! Skal se gårdsdagens episode ikveld. Og ja, digger narkotikahundene, og spesielt hun dama med krøllete hår som blir SÅ glad når hun finner narkoita

Fått sett de første tre episodene, og jeg er litt betatt av narkotikahundene Hun ene narkotikahundedama var også fryktelig søt når hun snakka til hunden sin med den typiske "hunde/baby-stemmen" og s

I utlandet er det flere steder normalt å putte på munnkurv når hunden skal håndteres eller i offentlig transport/områder.

Her er Banjo, 4 mnd og sitter venter på at de skal på bussen. Når de skal på bussen blir munnkurven tatt på (denne en stor munnbind da de ikke hadde liten nok kurv. :P ) Det er i Israel.

10389121_10205047945700935_1714285534874

Eller Puk i østerike (valp 5 mnd)

10730241_10153005943673024_1140969596853

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

I utlandet er det flere steder normalt å putte på munnkurv når hunden skal håndteres eller i offentlig transport/områder.

Her er Banjo, 4 mnd og sitter venter på at de skal på bussen. Når de skal på bussen blir munnkurven tatt på (denne en stor munnbind da de ikke hadde liten nok kurv. :P ) Det er i Israel.

10389121_10205047945700935_1714285534874

Eller Puk i østerike (valp 5 mnd)

10730241_10153005943673024_1140969596853

Det er for å unngå kelpiløve det :sleep: Det er en lov om det nemlig i enkelte land :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden fører sier han er sint i dag, regner jeg med det som en spøk fordi de vet han er generelt suuuuur hos veterinæren.

@Pringlen Sparer på slikt? Fordi den er sur hos veterinæren så trenger den ikke leve? Ærlig talt? Hvorfor? Si jeg leste feil.

Nei, jeg vil ikke ha noe som oppfører seg slik, men som sagt; hver sin lyst. Skal bikkja mene noe i enhver situsjon som innebærer litt smerte, så blir det fort upraktisk. Mye greiere at hundene stoler på at den behandlingen man utsetter dem for er trygg.

Munnkurv er jo greit nok, og behøver ikke bety noe i utgangspunktet. Men om man må bruke det fordi bikkja er sur, så skurrer det litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke likt noen innlegg her idag, men liker altså Margrete, Joachim, Mud, Stine, JeanetteH m.fler sine innlegg og syntes det er urettferdig å dømme hunden såpass hardt. Det har ikke med hver sin lyst å gjøre, men at du er alt for streng her Pringlen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg vil ikke ha noe som oppfører seg slik, men som sagt; hver sin lyst. Skal bikkja mene noe i enhver situsjon som innebærer litt smerte, så blir det fort upraktisk. Mye greiere at hundene stoler på at den behandlingen man utsetter dem for er trygg.

Munnkurv er jo greit nok, og behøver ikke bety noe i utgangspunktet. Men om man må bruke det fordi bikkja er sur, så skurrer det litt.

Så - du hadde kvitta deg med bikkja, enkelt og greit, dersom den hadde knurra når den var hos veterinæren?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv spurt etter munnkurv et par ganger hos vet. Da har hunden hatt såpass vondt (forstuet fot og sår) at jeg nesten ikke får lov til å ta på det. Da mener jeg at hunden vrir seg bort om jeg gjør mer enn å bare undersøke. Hun er også en slik hund som sier ifra når hun har vondt. Jeg tror ikke hunden hadde bitt noen, men munnkurven er mer for at vet skal føle seg trygg og at hunden blir mer håndterbar. Synes ikke det er en forferdelig ubeleilig ting i hundeholdet at hunden ikke liker å bli tatt på de stedene som gjør vondt, det er eneste gangene jeg har opplevd at hunden min knurrer. Etter vi tar av munnkurven og vet'en gir godbit er det hopp og sprett og tjo og hei igjen fordi vet'en er dritkul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fått sett de første tre episodene, og jeg er litt betatt av narkotikahundene :wub:

Hun ene narkotikahundedama var også fryktelig søt når hun snakka til hunden sin med den typiske "hunde/baby-stemmen" og sa ting som "Oi så fliiiink som fant flere kilo hasj JAH!" :D

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så - du hadde kvitta deg med bikkja, enkelt og greit, dersom den hadde knurra når den var hos veterinæren?

Har heldigvis aldri opplevd det. De hundene jeg kjenner med tilsvarende adferd er drittbikkjer i andre sammenhenger også. Så om adferden er 100% isolert til enkelt situasjon, kanskje ikke. Men det skal vel godt gjøres? Jeg har forøvrig avlivet en hund som reagerte liknende i forbindelse med smerte. Kan man ikke håndtere bikkja normalt bare fordi den har fått noen småskrammer, så kan det være :P (det var mer enn en episode som gav den avgjørelsen, altså) (jupp, mulig jeg er streng, men orker ikke sånt tull og dill) Dette ble veldig OT, skal gi meg nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har heldigvis aldri opplevd det. De hundene jeg kjenner med tilsvarende adferd er drittbikkjer i andre sammenhenger også. Så om adferden er 100% isolert til enkelt situasjon, kanskje ikke. Men det skal vel godt gjøres? Jeg har forøvrig avlivet en hund som reagerte liknende i forbindelse med smerte. Kan man ikke håndtere bikkja normalt bare fordi den har fått noen småskrammer, så kan det være :P (det var mer enn en episode som gav den avgjørelsen, altså) (jupp, mulig jeg er streng, men orker ikke sånt tull og dill) Dette ble veldig OT, skal gi meg nå :)

Jeg tror svært mange hunder kan "skape" seg hos veterinær helt uten å være problematisk mht håndtering i heimen - og har bikkja vondt, så skjønner jeg godt at den kan reagere. Jeg var hos veterinær med hunden jeg aldri trodde kunne knurre til folk... hun hadde aldri gjort det ifm noe som helst håndtering eller andre ting tidligere, men da hun brakk kloa og veterinæren var litt hardhendt, DA knurra hun faktisk. Jeg var småsjokkert :). OT slutt :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk om man hadde vært så firkantet med folk da... "Åja, du er ikke slik jeg mener man skal være hva gjelder utagering? Har du brukket armen og syter for det? Nei, bøtt deg i fengsel, ikke noe sjanser her i gården! Her har vi ingen vilje til empati og forståelse for reagering, her er det nulltoleranse."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer det ikke ny episode idag?

Haha.. funka vist dårlig å bare oppdatere siden når jeg hadde lagra permanent link til episode 4. :P Jaja, så vet jeg det til neste gang :P

Åh, mentaltest neste episode, gleder meg!

Det blir spennende! Har jo lest beskrivelser å sånn av folk her inne, men blir spennende å få et innblikk i hvordan det faktisk foregår! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker serien jeg, lett underholdning, men litt kjekt å se hvordan deres hverdag er, hvordan de jobber, hvordan hundene fungerer og hva de får utrettet :)

Det var jo ikke mye alvor i den murringa til den sch, mer missnøye knurring enn en advarsel. Noen hunder er mer verbale enn andre uten at det betyr noen verdens ting. Ikke glefsa den, ingen utfall, ingen forsøk på å vri seg unna den sto helt i ro å bare murret litt. Og "småskrammer", hvem vet hvor vondt hunden hadde? Hvem vet hvor lenge den har gått slik? Hvem vet hva den hunden har gjennomgått i tjeneste og evt har av grunnlag for å misslike folk den ikke kjenner godt, ihvertfall i forbindelse med vondter? Mange patruljehunder har jo blitt både skutt, knivstukket, slått osv opptil flere ganger ila sitt liv, ikke rart om det setter noen spor etterhvert. Men tviler på at det var noe slikt egentlig, jeg så bare en hund som var litt missfornøyd og ga uttrykk for det uten at det lå noen spesiell trussel bak.

Det jeg reagerte på ved veterinærbesøket var at hunden, etter at den var kommet ned fra undersøkelsesbordet, fortsatte knurringen.

Det er jo ikke så rart når det står andre hunder og slikt i gangen.. Enten det er fordi han girer seg opp, bare ikke er overbegeistret ovenfor andre hunder eller er litt grinete fordi han har vondt..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg så det jo heller ikke ut som om det var alvorlig knurring når man så hvordan Kristian håndterte Nestor hos veterinæren. Det var nok bare "personligheten" til bikkja, (ikke det at han er en sur og ekkel hund) og ikke noe farlig. Jeg så ihvertfall på det som misnøye, enn alvor. Og de begge tok det med litt humor, både Kristian og Veterinæren, så.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koselig serie. I går gikk det opp for meg at jeg har møtt dama med labben på flyet. Søteste hunden!

Ang knurring og sånt, hver sin smak skulle jeg til å si :P Man får jo velge selv hva man vil leve med. Men det er tross alt dyr. Synes også bikkjene skal få si fra når de har vondt/ er sure/ er irriterte/ er sinte. Hvordan ellers skal man kunne ta hensyn til de liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg så det jo heller ikke ut som om det var alvorlig knurring når man så hvordan Kristian håndterte Nestor hos veterinæren. Det var nok bare "personligheten" til bikkja, (ikke det at han er en sur og ekkel hund) og ikke noe farlig. Jeg så ihvertfall på det som misnøye, enn alvor. Og de begge tok det med litt humor, både Kristian og Veterinæren, så.

Vesla her har samme personlighet.

Hun er ikke en sur eller sint hund, men det er mye lyd under håndtering.

Vi synes det er morsomt vi, spesielt banneordene hun kommer med når bi løfter henne og diller med henne som hun var en liten skjødehund. Jo mer vi prater babyspråk med henne da, jo høyere banner og sverter hun :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...