Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepatruljen Oslo på tv


Pringlen
 Share

Recommended Posts

Da mammas nyeste familiemedlem skulle dra hjem til hun, tok hunden og min søster toget. Dette er en pensjonert tjenestehund fra Forsvaret, og ble hatt på munnkurv. Ikke fordi han er farlig, men min søster drog i militæruniformen sin, hunden mente da at han var på jobb og man trenger ikke å ta noen sjanser inne på et trangt tog. Dessuten var dette "normen" i slike settinger for å unngå evt dårlig pr for Forsvaret..

Munnkurv er jo ikke betydende med at hunden er farlig. Mer det at fører tar en forhåndregel.. På akkurat lik linje at noen strammer inn båndet i møtesituasjoner..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 428
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Referat fra Helle: Meg: Var det ett fint foredrag med han fra hundepartuljen! Helle: Jaaaaaaaa Meg: Åh var han kjekk? Helle: Jaaaaaaa Meg; Hva snakket han om? Helle: Vet ikke *fnis* Meg: Ok, s

Jeg elsker denne serien! Skal se gårdsdagens episode ikveld. Og ja, digger narkotikahundene, og spesielt hun dama med krøllete hår som blir SÅ glad når hun finner narkoita

Fått sett de første tre episodene, og jeg er litt betatt av narkotikahundene Hun ene narkotikahundedama var også fryktelig søt når hun snakka til hunden sin med den typiske "hunde/baby-stemmen" og s

I utlandet er det flere steder normalt å putte på munnkurv når hunden skal håndteres eller i offentlig transport/områder.

Her er Banjo, 4 mnd og sitter venter på at de skal på bussen. Når de skal på bussen blir munnkurven tatt på (denne en stor munnbind da de ikke hadde liten nok kurv. :P ) Det er i Israel.

10389121_10205047945700935_1714285534874

Eller Puk i østerike (valp 5 mnd)

10730241_10153005943673024_1140969596853

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

I utlandet er det flere steder normalt å putte på munnkurv når hunden skal håndteres eller i offentlig transport/områder.

Her er Banjo, 4 mnd og sitter venter på at de skal på bussen. Når de skal på bussen blir munnkurven tatt på (denne en stor munnbind da de ikke hadde liten nok kurv. :P ) Det er i Israel.

10389121_10205047945700935_1714285534874

Eller Puk i østerike (valp 5 mnd)

10730241_10153005943673024_1140969596853

Det er for å unngå kelpiløve det :sleep: Det er en lov om det nemlig i enkelte land :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden fører sier han er sint i dag, regner jeg med det som en spøk fordi de vet han er generelt suuuuur hos veterinæren.

@Pringlen Sparer på slikt? Fordi den er sur hos veterinæren så trenger den ikke leve? Ærlig talt? Hvorfor? Si jeg leste feil.

Nei, jeg vil ikke ha noe som oppfører seg slik, men som sagt; hver sin lyst. Skal bikkja mene noe i enhver situsjon som innebærer litt smerte, så blir det fort upraktisk. Mye greiere at hundene stoler på at den behandlingen man utsetter dem for er trygg.

Munnkurv er jo greit nok, og behøver ikke bety noe i utgangspunktet. Men om man må bruke det fordi bikkja er sur, så skurrer det litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke likt noen innlegg her idag, men liker altså Margrete, Joachim, Mud, Stine, JeanetteH m.fler sine innlegg og syntes det er urettferdig å dømme hunden såpass hardt. Det har ikke med hver sin lyst å gjøre, men at du er alt for streng her Pringlen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg vil ikke ha noe som oppfører seg slik, men som sagt; hver sin lyst. Skal bikkja mene noe i enhver situsjon som innebærer litt smerte, så blir det fort upraktisk. Mye greiere at hundene stoler på at den behandlingen man utsetter dem for er trygg.

Munnkurv er jo greit nok, og behøver ikke bety noe i utgangspunktet. Men om man må bruke det fordi bikkja er sur, så skurrer det litt.

Så - du hadde kvitta deg med bikkja, enkelt og greit, dersom den hadde knurra når den var hos veterinæren?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv spurt etter munnkurv et par ganger hos vet. Da har hunden hatt såpass vondt (forstuet fot og sår) at jeg nesten ikke får lov til å ta på det. Da mener jeg at hunden vrir seg bort om jeg gjør mer enn å bare undersøke. Hun er også en slik hund som sier ifra når hun har vondt. Jeg tror ikke hunden hadde bitt noen, men munnkurven er mer for at vet skal føle seg trygg og at hunden blir mer håndterbar. Synes ikke det er en forferdelig ubeleilig ting i hundeholdet at hunden ikke liker å bli tatt på de stedene som gjør vondt, det er eneste gangene jeg har opplevd at hunden min knurrer. Etter vi tar av munnkurven og vet'en gir godbit er det hopp og sprett og tjo og hei igjen fordi vet'en er dritkul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fått sett de første tre episodene, og jeg er litt betatt av narkotikahundene :wub:

Hun ene narkotikahundedama var også fryktelig søt når hun snakka til hunden sin med den typiske "hunde/baby-stemmen" og sa ting som "Oi så fliiiink som fant flere kilo hasj JAH!" :D

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så - du hadde kvitta deg med bikkja, enkelt og greit, dersom den hadde knurra når den var hos veterinæren?

Har heldigvis aldri opplevd det. De hundene jeg kjenner med tilsvarende adferd er drittbikkjer i andre sammenhenger også. Så om adferden er 100% isolert til enkelt situasjon, kanskje ikke. Men det skal vel godt gjøres? Jeg har forøvrig avlivet en hund som reagerte liknende i forbindelse med smerte. Kan man ikke håndtere bikkja normalt bare fordi den har fått noen småskrammer, så kan det være :P (det var mer enn en episode som gav den avgjørelsen, altså) (jupp, mulig jeg er streng, men orker ikke sånt tull og dill) Dette ble veldig OT, skal gi meg nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har heldigvis aldri opplevd det. De hundene jeg kjenner med tilsvarende adferd er drittbikkjer i andre sammenhenger også. Så om adferden er 100% isolert til enkelt situasjon, kanskje ikke. Men det skal vel godt gjøres? Jeg har forøvrig avlivet en hund som reagerte liknende i forbindelse med smerte. Kan man ikke håndtere bikkja normalt bare fordi den har fått noen småskrammer, så kan det være :P (det var mer enn en episode som gav den avgjørelsen, altså) (jupp, mulig jeg er streng, men orker ikke sånt tull og dill) Dette ble veldig OT, skal gi meg nå :)

Jeg tror svært mange hunder kan "skape" seg hos veterinær helt uten å være problematisk mht håndtering i heimen - og har bikkja vondt, så skjønner jeg godt at den kan reagere. Jeg var hos veterinær med hunden jeg aldri trodde kunne knurre til folk... hun hadde aldri gjort det ifm noe som helst håndtering eller andre ting tidligere, men da hun brakk kloa og veterinæren var litt hardhendt, DA knurra hun faktisk. Jeg var småsjokkert :). OT slutt :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk om man hadde vært så firkantet med folk da... "Åja, du er ikke slik jeg mener man skal være hva gjelder utagering? Har du brukket armen og syter for det? Nei, bøtt deg i fengsel, ikke noe sjanser her i gården! Her har vi ingen vilje til empati og forståelse for reagering, her er det nulltoleranse."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer det ikke ny episode idag?

Haha.. funka vist dårlig å bare oppdatere siden når jeg hadde lagra permanent link til episode 4. :P Jaja, så vet jeg det til neste gang :P

Åh, mentaltest neste episode, gleder meg!

Det blir spennende! Har jo lest beskrivelser å sånn av folk her inne, men blir spennende å få et innblikk i hvordan det faktisk foregår! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker serien jeg, lett underholdning, men litt kjekt å se hvordan deres hverdag er, hvordan de jobber, hvordan hundene fungerer og hva de får utrettet :)

Det var jo ikke mye alvor i den murringa til den sch, mer missnøye knurring enn en advarsel. Noen hunder er mer verbale enn andre uten at det betyr noen verdens ting. Ikke glefsa den, ingen utfall, ingen forsøk på å vri seg unna den sto helt i ro å bare murret litt. Og "småskrammer", hvem vet hvor vondt hunden hadde? Hvem vet hvor lenge den har gått slik? Hvem vet hva den hunden har gjennomgått i tjeneste og evt har av grunnlag for å misslike folk den ikke kjenner godt, ihvertfall i forbindelse med vondter? Mange patruljehunder har jo blitt både skutt, knivstukket, slått osv opptil flere ganger ila sitt liv, ikke rart om det setter noen spor etterhvert. Men tviler på at det var noe slikt egentlig, jeg så bare en hund som var litt missfornøyd og ga uttrykk for det uten at det lå noen spesiell trussel bak.

Det jeg reagerte på ved veterinærbesøket var at hunden, etter at den var kommet ned fra undersøkelsesbordet, fortsatte knurringen.

Det er jo ikke så rart når det står andre hunder og slikt i gangen.. Enten det er fordi han girer seg opp, bare ikke er overbegeistret ovenfor andre hunder eller er litt grinete fordi han har vondt..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg så det jo heller ikke ut som om det var alvorlig knurring når man så hvordan Kristian håndterte Nestor hos veterinæren. Det var nok bare "personligheten" til bikkja, (ikke det at han er en sur og ekkel hund) og ikke noe farlig. Jeg så ihvertfall på det som misnøye, enn alvor. Og de begge tok det med litt humor, både Kristian og Veterinæren, så.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koselig serie. I går gikk det opp for meg at jeg har møtt dama med labben på flyet. Søteste hunden!

Ang knurring og sånt, hver sin smak skulle jeg til å si :P Man får jo velge selv hva man vil leve med. Men det er tross alt dyr. Synes også bikkjene skal få si fra når de har vondt/ er sure/ er irriterte/ er sinte. Hvordan ellers skal man kunne ta hensyn til de liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg så det jo heller ikke ut som om det var alvorlig knurring når man så hvordan Kristian håndterte Nestor hos veterinæren. Det var nok bare "personligheten" til bikkja, (ikke det at han er en sur og ekkel hund) og ikke noe farlig. Jeg så ihvertfall på det som misnøye, enn alvor. Og de begge tok det med litt humor, både Kristian og Veterinæren, så.

Vesla her har samme personlighet.

Hun er ikke en sur eller sint hund, men det er mye lyd under håndtering.

Vi synes det er morsomt vi, spesielt banneordene hun kommer med når bi løfter henne og diller med henne som hun var en liten skjødehund. Jo mer vi prater babyspråk med henne da, jo høyere banner og sverter hun :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...