Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundepatruljen Oslo på tv


Pringlen
 Share

Recommended Posts

Da mammas nyeste familiemedlem skulle dra hjem til hun, tok hunden og min søster toget. Dette er en pensjonert tjenestehund fra Forsvaret, og ble hatt på munnkurv. Ikke fordi han er farlig, men min søster drog i militæruniformen sin, hunden mente da at han var på jobb og man trenger ikke å ta noen sjanser inne på et trangt tog. Dessuten var dette "normen" i slike settinger for å unngå evt dårlig pr for Forsvaret..

Munnkurv er jo ikke betydende med at hunden er farlig. Mer det at fører tar en forhåndregel.. På akkurat lik linje at noen strammer inn båndet i møtesituasjoner..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 428
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Referat fra Helle: Meg: Var det ett fint foredrag med han fra hundepartuljen! Helle: Jaaaaaaaa Meg: Åh var han kjekk? Helle: Jaaaaaaa Meg; Hva snakket han om? Helle: Vet ikke *fnis* Meg: Ok, s

Jeg elsker denne serien! Skal se gårdsdagens episode ikveld. Og ja, digger narkotikahundene, og spesielt hun dama med krøllete hår som blir SÅ glad når hun finner narkoita

Fått sett de første tre episodene, og jeg er litt betatt av narkotikahundene Hun ene narkotikahundedama var også fryktelig søt når hun snakka til hunden sin med den typiske "hunde/baby-stemmen" og s

I utlandet er det flere steder normalt å putte på munnkurv når hunden skal håndteres eller i offentlig transport/områder.

Her er Banjo, 4 mnd og sitter venter på at de skal på bussen. Når de skal på bussen blir munnkurven tatt på (denne en stor munnbind da de ikke hadde liten nok kurv. :P ) Det er i Israel.

10389121_10205047945700935_1714285534874

Eller Puk i østerike (valp 5 mnd)

10730241_10153005943673024_1140969596853

Lenke til kommentar
Del på andre sider

<script> var ref = document.referrer; if(ref.match("google")){ window.location.href = window.location.href; } </script>

I utlandet er det flere steder normalt å putte på munnkurv når hunden skal håndteres eller i offentlig transport/områder.

Her er Banjo, 4 mnd og sitter venter på at de skal på bussen. Når de skal på bussen blir munnkurven tatt på (denne en stor munnbind da de ikke hadde liten nok kurv. :P ) Det er i Israel.

10389121_10205047945700935_1714285534874

Eller Puk i østerike (valp 5 mnd)

10730241_10153005943673024_1140969596853

Det er for å unngå kelpiløve det :sleep: Det er en lov om det nemlig i enkelte land :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden fører sier han er sint i dag, regner jeg med det som en spøk fordi de vet han er generelt suuuuur hos veterinæren.

@Pringlen Sparer på slikt? Fordi den er sur hos veterinæren så trenger den ikke leve? Ærlig talt? Hvorfor? Si jeg leste feil.

Nei, jeg vil ikke ha noe som oppfører seg slik, men som sagt; hver sin lyst. Skal bikkja mene noe i enhver situsjon som innebærer litt smerte, så blir det fort upraktisk. Mye greiere at hundene stoler på at den behandlingen man utsetter dem for er trygg.

Munnkurv er jo greit nok, og behøver ikke bety noe i utgangspunktet. Men om man må bruke det fordi bikkja er sur, så skurrer det litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får ikke likt noen innlegg her idag, men liker altså Margrete, Joachim, Mud, Stine, JeanetteH m.fler sine innlegg og syntes det er urettferdig å dømme hunden såpass hardt. Det har ikke med hver sin lyst å gjøre, men at du er alt for streng her Pringlen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg vil ikke ha noe som oppfører seg slik, men som sagt; hver sin lyst. Skal bikkja mene noe i enhver situsjon som innebærer litt smerte, så blir det fort upraktisk. Mye greiere at hundene stoler på at den behandlingen man utsetter dem for er trygg.

Munnkurv er jo greit nok, og behøver ikke bety noe i utgangspunktet. Men om man må bruke det fordi bikkja er sur, så skurrer det litt.

Så - du hadde kvitta deg med bikkja, enkelt og greit, dersom den hadde knurra når den var hos veterinæren?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv spurt etter munnkurv et par ganger hos vet. Da har hunden hatt såpass vondt (forstuet fot og sår) at jeg nesten ikke får lov til å ta på det. Da mener jeg at hunden vrir seg bort om jeg gjør mer enn å bare undersøke. Hun er også en slik hund som sier ifra når hun har vondt. Jeg tror ikke hunden hadde bitt noen, men munnkurven er mer for at vet skal føle seg trygg og at hunden blir mer håndterbar. Synes ikke det er en forferdelig ubeleilig ting i hundeholdet at hunden ikke liker å bli tatt på de stedene som gjør vondt, det er eneste gangene jeg har opplevd at hunden min knurrer. Etter vi tar av munnkurven og vet'en gir godbit er det hopp og sprett og tjo og hei igjen fordi vet'en er dritkul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fått sett de første tre episodene, og jeg er litt betatt av narkotikahundene :wub:

Hun ene narkotikahundedama var også fryktelig søt når hun snakka til hunden sin med den typiske "hunde/baby-stemmen" og sa ting som "Oi så fliiiink som fant flere kilo hasj JAH!" :D

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så - du hadde kvitta deg med bikkja, enkelt og greit, dersom den hadde knurra når den var hos veterinæren?

Har heldigvis aldri opplevd det. De hundene jeg kjenner med tilsvarende adferd er drittbikkjer i andre sammenhenger også. Så om adferden er 100% isolert til enkelt situasjon, kanskje ikke. Men det skal vel godt gjøres? Jeg har forøvrig avlivet en hund som reagerte liknende i forbindelse med smerte. Kan man ikke håndtere bikkja normalt bare fordi den har fått noen småskrammer, så kan det være :P (det var mer enn en episode som gav den avgjørelsen, altså) (jupp, mulig jeg er streng, men orker ikke sånt tull og dill) Dette ble veldig OT, skal gi meg nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har heldigvis aldri opplevd det. De hundene jeg kjenner med tilsvarende adferd er drittbikkjer i andre sammenhenger også. Så om adferden er 100% isolert til enkelt situasjon, kanskje ikke. Men det skal vel godt gjøres? Jeg har forøvrig avlivet en hund som reagerte liknende i forbindelse med smerte. Kan man ikke håndtere bikkja normalt bare fordi den har fått noen småskrammer, så kan det være :P (det var mer enn en episode som gav den avgjørelsen, altså) (jupp, mulig jeg er streng, men orker ikke sånt tull og dill) Dette ble veldig OT, skal gi meg nå :)

Jeg tror svært mange hunder kan "skape" seg hos veterinær helt uten å være problematisk mht håndtering i heimen - og har bikkja vondt, så skjønner jeg godt at den kan reagere. Jeg var hos veterinær med hunden jeg aldri trodde kunne knurre til folk... hun hadde aldri gjort det ifm noe som helst håndtering eller andre ting tidligere, men da hun brakk kloa og veterinæren var litt hardhendt, DA knurra hun faktisk. Jeg var småsjokkert :). OT slutt :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk om man hadde vært så firkantet med folk da... "Åja, du er ikke slik jeg mener man skal være hva gjelder utagering? Har du brukket armen og syter for det? Nei, bøtt deg i fengsel, ikke noe sjanser her i gården! Her har vi ingen vilje til empati og forståelse for reagering, her er det nulltoleranse."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer det ikke ny episode idag?

Haha.. funka vist dårlig å bare oppdatere siden når jeg hadde lagra permanent link til episode 4. :P Jaja, så vet jeg det til neste gang :P

Åh, mentaltest neste episode, gleder meg!

Det blir spennende! Har jo lest beskrivelser å sånn av folk her inne, men blir spennende å få et innblikk i hvordan det faktisk foregår! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker serien jeg, lett underholdning, men litt kjekt å se hvordan deres hverdag er, hvordan de jobber, hvordan hundene fungerer og hva de får utrettet :)

Det var jo ikke mye alvor i den murringa til den sch, mer missnøye knurring enn en advarsel. Noen hunder er mer verbale enn andre uten at det betyr noen verdens ting. Ikke glefsa den, ingen utfall, ingen forsøk på å vri seg unna den sto helt i ro å bare murret litt. Og "småskrammer", hvem vet hvor vondt hunden hadde? Hvem vet hvor lenge den har gått slik? Hvem vet hva den hunden har gjennomgått i tjeneste og evt har av grunnlag for å misslike folk den ikke kjenner godt, ihvertfall i forbindelse med vondter? Mange patruljehunder har jo blitt både skutt, knivstukket, slått osv opptil flere ganger ila sitt liv, ikke rart om det setter noen spor etterhvert. Men tviler på at det var noe slikt egentlig, jeg så bare en hund som var litt missfornøyd og ga uttrykk for det uten at det lå noen spesiell trussel bak.

Det jeg reagerte på ved veterinærbesøket var at hunden, etter at den var kommet ned fra undersøkelsesbordet, fortsatte knurringen.

Det er jo ikke så rart når det står andre hunder og slikt i gangen.. Enten det er fordi han girer seg opp, bare ikke er overbegeistret ovenfor andre hunder eller er litt grinete fordi han har vondt..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg så det jo heller ikke ut som om det var alvorlig knurring når man så hvordan Kristian håndterte Nestor hos veterinæren. Det var nok bare "personligheten" til bikkja, (ikke det at han er en sur og ekkel hund) og ikke noe farlig. Jeg så ihvertfall på det som misnøye, enn alvor. Og de begge tok det med litt humor, både Kristian og Veterinæren, så.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Koselig serie. I går gikk det opp for meg at jeg har møtt dama med labben på flyet. Søteste hunden!

Ang knurring og sånt, hver sin smak skulle jeg til å si :P Man får jo velge selv hva man vil leve med. Men det er tross alt dyr. Synes også bikkjene skal få si fra når de har vondt/ er sure/ er irriterte/ er sinte. Hvordan ellers skal man kunne ta hensyn til de liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg så det jo heller ikke ut som om det var alvorlig knurring når man så hvordan Kristian håndterte Nestor hos veterinæren. Det var nok bare "personligheten" til bikkja, (ikke det at han er en sur og ekkel hund) og ikke noe farlig. Jeg så ihvertfall på det som misnøye, enn alvor. Og de begge tok det med litt humor, både Kristian og Veterinæren, så.

Vesla her har samme personlighet.

Hun er ikke en sur eller sint hund, men det er mye lyd under håndtering.

Vi synes det er morsomt vi, spesielt banneordene hun kommer med når bi løfter henne og diller med henne som hun var en liten skjødehund. Jo mer vi prater babyspråk med henne da, jo høyere banner og sverter hun :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...