Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Guttene nekta å sove på dagen i går, og sovna dermed halv sju på kvelden. Sovet urolig hele tida, helt til ca halv fire. Da ville de ikke sove mer. Fikk tvunget dem til å sove et par timer til fra klokka seks. Og nå vil de ikke sove på dagen igjen! :gaah: Det er jo helt uholdbart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid helsekortet mitt i veska sånn at jeg har det på meg til enhver tid. Tenker at det kan være greit om det skjer noe, er utfor en ulykke el.lignende.

Det er ikke alltid de får isabel til å sove i barnehagen. Hun har begynt å ha med seg en bamse og da går det litt bedre. Hun har aldri vært noe glad i å sove i vogn, så hun sover ikke så lenge. Hjemme derimot kan hun ofte sove 2-3 timer på dagen. Men da ligger hun i seng og hun legger seg vesentlig tidligere enn hva hun gjør i barnehagen.

Endelig har vi skjønt noen av ordene hun brukt lenge og ikke skjønt hva betyr! Hun ble så glad da vi skjønte hva hun mente! Vi må skrive en ordbok om noen skal passe henne, for hun har rare ord for ting :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid helsekortet mitt i veska sånn at jeg har det på meg til enhver tid. Tenker at det kan være greit om det skjer noe, er utfor en ulykke el.lignende.

Det hadde sikkert funket for meg om jeg hadde brukt veske :P

Men sant det med evt. ulykke *bank i bordet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er heller ikke veskebruker, men brukte det da jeg var gravid faktisk siden jeg ikke forlot huset uten kvalmestillende. Nå bruker jeg bare stellebagen til lillemor om hun er med, eller lommer. Kom på at jeg savner vesk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ved hvilken alder sluttet dere med dagsoving (og var det evt. forskjell på helger og hverdag)?

H slutta å sove i helgene sånn gradvis og hadde vel slutta helt da hun var 2,5 år. Derfra tok det bare en måneds tid før hun hadde slutta i bhg også. Det bare gikk over av seg selv, hjemme hadde hun ikke lenger behov for dupp på dagtid. I barnehagen fikk hun velge selv, og det gikk gradvis over der også.

Og ang helsekort, jeg har fått streng beskjed i begge svangerskap om at helsekortet skal jeg alltid ha med meg, så det ligger alltid i ei plastlomme i veska. Underlig at det er noe som varierer fra sted til sted, egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:thumbs:Wed: Vannet i do er kaldt og skiftes kontinuerlig. I dusjen, derimot...

Forresten, hvilken unge har IKKE lekt i do :teehe:

Nei, de kasta et leketøy i do :P De har vært nedi og plaska med hendene tidligere da :aww: Men dette er ikke første gang, og blir garantert ikke den siste :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte helsekortet på flere kontroller jeg, var aldri noe pes.

Er ikke til kontrollene det er "kritisk", men nettopp hvis det skulle skje noe, som Fillerya er inne på :)

Man spør jo som man har vett til, eller? Jeg forstår ikke hvordan gangen i tragedien i Kristiansund må ha vært. Hvis et barn er livstruende sykt, hvorfor må det være en åpen barneavdeling som behandler? Kan ikke legevakt/akuttpersonell ta imot barn? Det må jo ha vært en eller annen ekstraordinær medisinsk situasjon som førte til at ungen istedet for å bli behandlet, dør i helikoptertransport? Jeg fatter det ikke :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke til kontrollene det er "kritisk", men nettopp hvis det skulle skje noe, som Fillerya er inne på :)

Man spør jo som man har vett til, eller? Jeg forstår ikke hvordan gangen i tragedien i Kristiansund må ha vært. Hvis et barn er livstruende sykt, hvorfor må det være en åpen barneavdeling som behandler? Kan ikke legevakt/akuttpersonell ta imot barn? Det må jo ha vært en eller annen ekstraordinær medisinsk situasjon som førte til at ungen istedet for å bli behandlet, dør i helikoptertransport? Jeg fatter det ikke :(

Yep, vet. Men svimehue som jeg er så var det sjelden med uansett. :aww:

Jeg vet ikke, jeg grøsser litt for vi HAR tre timer til nærmeste barneavdeling, hver eneste dag. Men jeg tror kanskje terskelen for å sende barnet til barneavdeling litt unna er større når de har barneavdeling på stedet som bare er helgestengt? Jeg bare gjetter jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yep, vet. Men svimehue som jeg er så var det sjelden med uansett. :aww:

Jeg vet ikke, jeg grøsser litt for vi HAR tre timer til nærmeste barneavdeling, hver eneste dag. Men jeg tror kanskje terskelen for å sende barnet til barneavdeling litt unna er større når de har barneavdeling på stedet som bare er helgestengt? Jeg bare gjetter jeg...

Såvidt jeg skjønner var gutten hjemme i helga i stedet for på barneavdelinga i Ålesund. Når han da kom inn igjen var han så dårlig, at han døde under transport til Ålesund eller Trondheim, fordi han da måtte til en åpen barneavdeling. Men hvorfor iallverden måtte han det? Det er sikkert en logisk forklaring på det, men jeg har jo ikke peiling på noe sånt, så for meg fremstår det hele helt uforståelig, for ikke å si tragisk og meningsløst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg skjønner var gutten hjemme i helga i stedet for på barneavdelinga i Ålesund. Når han da kom inn igjen var han så dårlig, at han døde under transport til Ålesund eller Trondheim, fordi han da måtte til en åpen barneavdeling. Men hvorfor iallverden måtte han det? Det er sikkert en logisk forklaring på det, men jeg har jo ikke peiling på noe sånt, så for meg fremstår det hele helt uforståelig, for ikke å si tragisk og meningsløst.

De har vel ikke utstyr tilpasset spedbarn på vanlig avdeling, ei heller leger som kan barn? Jeg gjetter videre. Saken er helt ufattelig tragisk.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke til kontrollene det er "kritisk", men nettopp hvis det skulle skje noe, som Fillerya er inne på :)

Man spør jo som man har vett til, eller? Jeg forstår ikke hvordan gangen i tragedien i Kristiansund må ha vært. Hvis et barn er livstruende sykt, hvorfor må det være en åpen barneavdeling som behandler? Kan ikke legevakt/akuttpersonell ta imot barn? Det må jo ha vært en eller annen ekstraordinær medisinsk situasjon som førte til at ungen istedet for å bli behandlet, dør i helikoptertransport? Jeg fatter det ikke :(

Det står at de var på legevakten på fredag, men ble sendt hjem igjen av legen. De kom tilbake på lørdagen, og legen på legevakten kontaktet barnelege i Ålesund (tror jeg det var). De fikk igjen beskjed om å dra hjem. På søndagen ble det besluttet å reise til Ålesund, men da var det for sent... Det betyr altså at legene gjorde feil som ikke fikk transportert barnet til sykehus med tilgjengelig helsepersonell med riktig kompetanse. Hadde barneavdelinger vært åpen, så hadde det vært personell med riktig kompetanse der da. Barn er IKKE små voksne.... Tragisk :cry:

På sykepleien er det i hvert fall eldre/voksne man lærer mest om. Vi hadde et prosjekt om barn, og litt om medikamenter ifht barn, ellers ingenting. Dvs at når jeg begynte å jobbe der jeg jobber nå, måtte jeg lære omtrent alt på nytt. Blodtrykk, etc er veldig annerledes hos 10 mnd gamle barn enn hos eldre mennesker. Barn er ekstremt flinke til å kompensere, og dermed skjule alvorlige symptomer. Derfor må barn til barneavdelinger, hvor ekspertisen er. Spesielt med den forhistorien han hadde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...