Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Jeg har snart to to-åringer... :| Og det merkes! To raserianfall av den mer ekstreme sorten før frokost :P

NEI NEI NEI de er jo bare rundt 6 mnd gamle, vel? :huh:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har snart to to-åringer... :| Og det merkes! To raserianfall av den mer ekstreme sorten før frokost :P

Føler med deg! Vi har nettopp vært inne i en veldig intens periode med mye frustrasjon. Det er slitsomt når det kommer mange sånne hver dag :console:

Det må være et slitsomt liv når ALT blir galt. Hyl og skrik fordi man ikke får vaske hendene så lenge som man vil, når man ikke vil bade, når man ikke vil ut fra badebalja. Når man ikke vil ha på pysj når man ikke vil sove...

Jeg blir stadig minnet på at jeg undervurderer henne. I barnehagen har hun en bestevenninne som er en måned eldre. Hun snakker helt rent og i setninger. I går sa hun "jeg må vaske hendene, de er så skittene". Mens min unge bare babler i vei på sitt eget språk! Jeg skjønner jo at min unge sikkert ønsker å uttrykke seg slik som sin venninne og at jeg sikkert ofte ikke forklarer ting jeg gjør fordi jeg regner med at hun ikke skjønner noe av det likevel.

Skrevet

Ja, jeg aner ikke hvorfor han var så sint i dag engang :P Han ene har begynt å få meninger om hva han skal ha på seg også. I går måtte vi bytte lue tre ganger før vi kunne gå ut. Og han vil ta på seg bukse og sko selv :aww: Det tar sin tid.... :lol:

  • Like 2
Skrevet

Nå er jeg lei! Jeg har virkelig "fått det" nå. Sover dårlig og er trøtt og slapp hele dagen. Får ikke spist nok og er kvalm hele dagen. VOndt i bekkenet og det er tungt å komme seg opp trappa, for ikke å snakke om å få på seg sokker og sko.

Nå må hun gjerne bare komme altså! Uke 36 nå så om en ukes tid hadde passet fint! :teehe:

Er det andre som har "fått det" eller fikk det da de var gravide.

Og ja nå syter jeg litt til dere, men jeg må bare få det uuuuut! :blink:

Skrevet

Nå er jeg lei! Jeg har virkelig "fått det" nå. Sover dårlig og er trøtt og slapp hele dagen. Får ikke spist nok og er kvalm hele dagen. VOndt i bekkenet og det er tungt å komme seg opp trappa, for ikke å snakke om å få på seg sokker og sko.

Nå må hun gjerne bare komme altså! Uke 36 nå så om en ukes tid hadde passet fint! :teehe:

Er det andre som har "fått det" eller fikk det da de var gravide.

Og ja nå syter jeg litt til dere, men jeg må bare få det uuuuut! :blink:

Når jeg bikket 7 mnd var det slutt for min del. Svangerskapet gikk fra å være slitsomt til rent hat.

Jeg fikset ikke å være så handicappet, jeg klarte ikke å innfinne meg i det og ville bare være ferdig med hele dritten fsf.

At folk liker å gå gravide er fortsatt over min fatteevne, jeg er bare ikke skapt for sånt uansett hva naturen måtte mene.

Du har all min sympati :lol:

Skrevet

Nå er jeg lei! Jeg har virkelig "fått det" nå. Sover dårlig og er trøtt og slapp hele dagen. Får ikke spist nok og er kvalm hele dagen. VOndt i bekkenet og det er tungt å komme seg opp trappa, for ikke å snakke om å få på seg sokker og sko.

Nå må hun gjerne bare komme altså! Uke 36 nå så om en ukes tid hadde passet fint! :teehe:

Er det andre som har "fått det" eller fikk det da de var gravide.

Og ja nå syter jeg litt til dere, men jeg må bare få det uuuuut! :blink:

Jeg var lei før jeg hadde kommet halvveis.. Fra uke 3 gjorde jeg ingenting annet enn å sove, spise, kaste opp og lufte hund.. Fra uke 12 fikk jeg bekkenløsning, og resten av svangerskapet besto av jobb/skole, sove, spise, kaste opp og lufte hund.. når hun i tillegg begynte å sparke og herje skikkelig, hadde jeg nesten nedtelling til jeg fikk kroppen min tilbake :lol:

Hører dere morsinstinktene og rugeinteressen eller? :lol: :lol:

  • Like 1
Skrevet

Få det ut @MorBilly! :console: Det er slitsomt og ubehagelig og det er veldig lov å bli lei.

Jeg synes disse siste ukene er "enklere" denne gangen, men det er kanskje fordi jeg er så veldig fokusert på å nyte tida jeg har alene. H er i barnehagen, så jeg kan sove så lenge jeg vil og bare ta alt i mitt eget tempo. Det er såpass deilig at jeg for min del godt kan vente ei lita stund til på at hun kommer :aww: Men når vi runder helga tipper jeg at jeg begynner å bli utålmodig.. :innocent:

Skrevet

Nå er jeg lei! Jeg har virkelig "fått det" nå. Sover dårlig og er trøtt og slapp hele dagen. Får ikke spist nok og er kvalm hele dagen. VOndt i bekkenet og det er tungt å komme seg opp trappa, for ikke å snakke om å få på seg sokker og sko.

Nå må hun gjerne bare komme altså! Uke 36 nå så om en ukes tid hadde passet fint! :teehe:

Er det andre som har "fått det" eller fikk det da de var gravide.

Og ja nå syter jeg litt til dere, men jeg må bare få det uuuuut! :blink:

Jeg er 10 uker kortere enn deg og er allerede lei. Det er ikke uttholdelig enda, men jeg tror ikke jeg var like lei sist som det jeg er nå. Det er vanskelig å finne en behagelig sittestilling for jeg føler magen presser på lungene uansett hvordan jeg sitter. Jeg må ligge på siden. Jeg blir lett kvalm og har fått bekkenløsning. Gruer meg allerede til at det skal bli verre og tyngre.

Når jeg bikket 7 mnd var det slutt for min del. Svangerskapet gikk fra å være slitsomt til rent hat.

Jeg fikset ikke å være så handicappet, jeg klarte ikke å innfinne meg i det og ville bare være ferdig med hele dritten fsf.

At folk liker å gå gravide er fortsatt over min fatteevne, jeg er bare ikke skapt for sånt uansett hva naturen måtte mene.

Du har all min sympati :lol:

Jeg er absolutt ingen rugemaskin jeg heller! Jeg skjønner ikke at noen synes det er hyggelig å gå gravide! Det er bare noe slit man må igjennom for å få til et lite mirakel <3

Skrevet

Takk og pris at det ikke bare er meg!

Vi har jobbet så hardt ( :teehe: ) for å bli gravide med ivf og hele pakken for så å plutselig og uforklarlig bli spontant gravid, så jeg føler meg jo superutakknemlig. Men jeg vil ha denne babyen nå, ikke graviditeten!

Jeg savner hunden som er hos foreldrene mine, jeg savner treninga, jeg savner lungene mine som babyen har flyttet inn i kjennes de ut som og jeg savner å kunne bevege meg uten å puste og pese og sukke og stønne.

Noen er nok laget for dette, men det er ikke jeg! Jeg beundrer dypt og grenseløst de som gjør dette flere ganger altså.

Skrevet

Jeg kjenner det begynner å bli ganske tungt å være gravid nå, men etter en tur på føden i går kveld/natt pga regelmessige sammentrekninger ca hvert 5. minutt så har jeg fått ny energi. Det er alt for tidlig å komme ut nå, han får holde seg inne i 5 uker til.

Skrevet

Snart avreise :) Venter bare på at de som skal ta føllingsprøven kommer, og det tar tydeligvis tid... Puppene har plutselig vokst (siste timene er jeg sikker på) så nå er det rett ut å skaffe en ny amme-BH! PS jeg vet det tar tid før det stabiliserer seg, men den ene jeg har er litt for trang rundt og var altfor liten i cupen igår, så den er ikke bedre idag. Også ser jeg nå hvor greit det kan være med en funksjonell amme-topp som også er comfy. Men veldig deilig å vite at vi snart er hjemme, holdt på å måtte bli en natt til pga gulsott, men blodprøven var mye bedre enn antatt :D Og får å være partypooper så syntes jeg det var koselig og trygt og gå gravid. Ble litt lei siste dagene, men det var mest fordi jeg kjedet meg. Men så har jeg hatt veldig bra form hele veien. Men fikk jo igjen med fødselen, samme som Krilo var det vel :P

  • Like 2
Skrevet

Feil lue er skikkelig krise. Så krise at tilogmed de i barnehagen bytter :lol:

@MorBilly jeg fikk fullstendig nok i uke 37. Helt og totalt, stod i dusjen og bare gråt fordi jeg ikke orket mer. Dette var en fredag, mandagen etter kom hun da, så slapp å gå i mange uker til.

Skrevet

Jeg husker at jeg koste meg med å være gravid, selv om jeg sikkert har glemt (fortrengt) ubehag og frustrasjon. Jeg var en sånn en som strikket og sydde og gledet meg, og solte meg litt i omgivelsenes positive oppmerksomhet. Første barnebarn på begge sider (selv om broren min slo meg med tre uker på grunn av for tidlig fødsel, den sniken), og så hadde jeg liksom hatt lyst på baby helt siden jeg lekte med dukker. Men du verden så plutselig jeg var ferdig med graviditet og babyer etter nummer to! Tidligere hadde jeg tenkt at jeg kanskje skulle ha både tre og fire, men etter nummer to var det plutselig så veldig nok.

  • Like 1
Skrevet

Snart avreise :)Venter bare på at de som skal ta føllingsprøven kommer, og det tar tydeligvis tid...Puppene har plutselig vokst (siste timene er jeg sikker på) så nå er det rett ut å skaffe en ny amme-BH!PS jeg vet det tar tid før det stabiliserer seg, men den ene jeg har er litt for trang rundt og var altfor liten i cupen igår, så den er ikke bedre idag.Også ser jeg nå hvor greit det kan være med en funksjonell amme-topp som også er comfy.Men veldig deilig å vite at vi snart er hjemme, holdt på å måtte bli en natt til pga gulsott, men blodprøven var mye bedre enn antatt :DOg får å være partypooper så syntes jeg det var koselig og trygt og gå gravid. Ble litt lei siste dagene, men det var mest fordi jeg kjedet meg. Men så har jeg hatt veldig bra form hele veien.Men fikk jo igjen med fødselen, samme som Krilo var det vel :P

Å, ble du litt mørbanka under fødsel du å? :P

Så deilig å skulle komme hjen i dag da. Husker så godt turen hjen og den første tiden hjemme og alle følelsene som bare veltet frem i det vi var på vei hjem. Sippa jevnt og trutt i 3-4 uker :lol:

Et par gode amme bh og ammetopper er gull verdt. Jeg hat kjøpt 2-pakningene med t-skjorter på hm og er fornøyde med de :)

Skrevet

Å, ble du litt mørbanka under fødsel du å? :P

Så deilig å skulle komme hjen i dag da. Husker så godt turen hjen og den første tiden hjemme og alle følelsene som bare veltet frem i det vi var på vei hjem. Sippa jevnt og trutt i 3-4 uker :lol:

Et par gode amme bh og ammetopper er gull verdt. Jeg hat kjøpt 2-pakningene med t-skjorter på hm og er fornøyde med de :)

Det ble litt medfart ja, vannet gikk 20.00 lørdag, så bygget det seg opp noen murringer som aldri rakk å komme oftere enn 5-6min før vi skulle inn igjen 20.00 søndag. Da besluttet de igangsetting, og ettersom jeg var moden men kun 1cm ble valget riestimulerende drypp. Holdt på med det og tens smertestillende frem til 3-4 på natta (tror det var klokkeslettet) da var jeg oppe i 4cm og riene var så smertefulle at epidural ble neste skritt. Etter epiduralen ble satt inn fikk jeg hentet meg litt inn med mye mindre smertefulle rier, men allerede ved 5cm kjente jeg er skikkelig pressebehov og måtte jobbe aktivt for å puste meg igjennom riene uten å presse. Dette ble bare verre og verre, og nådde ikke full åpning før 10.30ish og da fikk jeg endelig lov å gi etter for pressebehovet litt forsiktig. Men innen 12.30ish var jeg helt utslitt og ingen baby, så da ble sugekopp løsning og 12.34 var han endelig ute. Veldig nære sjanse for hastekeisersnitt noe jeg er så takknemlig for at jeg slapp, og som også hjalp meg med litt ekstra krefter på slutten, ikke pokker om jeg skulle ha jobbet så hardt og så lenge, for så å ende opp med keisersnitt.

Vet ikke hvordan fødselen kategoriseres i den store sammenheng, men for meg var det ihvertfall langt og tungt. Hadde jo knapt sovet siden vannet gikk pga svært ubehagelige murringer. Og jeg undervurderte virkelig behovet for hvile da, jeg burde tvunget meg selv til å slappe av/sove mye mer. Men vi kom oss helskinnet igjennom alle sammen!

Skrevet

Lykken over å bli forstått :wub: Lillemor stod over lekassa og begynte å bli skikkelig frustrert fordi hun ikke fikk ut den leka hun skulle ha. Så jeg spør "Hva skal du ha da?" "bibi!" Bibi er kortversjon av bebi, som da er dukka. Såååå glad da jeg plukket dokka rett ut og gav til henne :ahappy:

  • Like 2
Skrevet

Lykken over å bli forstått :wub: Lillemor stod over lekassa og begynte å bli skikkelig frustrert fordi hun ikke fikk ut den leka hun skulle ha. Så jeg spør "Hva skal du ha da?" "bibi!" Bibi er kortversjon av bebi, som da er dukka. Såååå glad da jeg plukket dokka rett ut og gav til henne :ahappy:

Her i huset snakker vi ikke, men hun tar hendene til oss og legger hånda vår på det hun vil ha.. eller så peker hun :P

Vi er veldig god på tegnspråk og fysisk kommunikasjon :lol:

#duvetduerhundemenneskenår..... :lol:

Skrevet

Jeg husker at jeg koste meg med å være gravid, selv om jeg sikkert har glemt (fortrengt) ubehag og frustrasjon. Jeg var en sånn en som strikket og sydde og gledet meg, og solte meg litt i omgivelsenes positive oppmerksomhet. Første barnebarn på begge sider (selv om broren min slo meg med tre uker på grunn av for tidlig fødsel, den sniken), og så hadde jeg liksom hatt lyst på baby siden jeg lekte med dukker. Men du verden så plutselig jeg var ferdig med graviditet og babyer etter nummer to! Tidligere hadde jeg tenkt at jeg kanskje skulle ha både tre og fire, men etter nummer to var det plutselig så veldig nok.

Jeg håper jeg får en sånn visshet om noen måneder. Jeg har på en måte lyst på tre barn, men egentlig synes jeg to er nok. Foreløpig er planen å se om vi overlever nr 2 :lol:

  • Like 2
Skrevet

Fødselen din var nesten som å lese om min @SiriEveline . Tok laaaang tid for hver cm. Alt tok egentlig lang tid. Hos meg måtte de ta vannet da, ikke at det hjalp stort :P fikk også rie drypp ting uten at det hjalp heller :P

Slapp sugekoppen da, men de hadde den og tang klar samt kontaktet ang hastesnitt. Men de fikk dyttet og lirket hun litt oppi der så de fikk justert den armen som stoppet det :P

Hvordan er formen din nå da?

Edit: jeg ser også i ettertid at jeg ikke burde vært så sta og ikke ta imot epidural, hadde nok fått hentet meg litt mer inn da.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...