Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Jeg har snart to to-åringer... :| Og det merkes! To raserianfall av den mer ekstreme sorten før frokost :P

NEI NEI NEI de er jo bare rundt 6 mnd gamle, vel? :huh:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har snart to to-åringer... :| Og det merkes! To raserianfall av den mer ekstreme sorten før frokost :P

Føler med deg! Vi har nettopp vært inne i en veldig intens periode med mye frustrasjon. Det er slitsomt når det kommer mange sånne hver dag :console:

Det må være et slitsomt liv når ALT blir galt. Hyl og skrik fordi man ikke får vaske hendene så lenge som man vil, når man ikke vil bade, når man ikke vil ut fra badebalja. Når man ikke vil ha på pysj når man ikke vil sove...

Jeg blir stadig minnet på at jeg undervurderer henne. I barnehagen har hun en bestevenninne som er en måned eldre. Hun snakker helt rent og i setninger. I går sa hun "jeg må vaske hendene, de er så skittene". Mens min unge bare babler i vei på sitt eget språk! Jeg skjønner jo at min unge sikkert ønsker å uttrykke seg slik som sin venninne og at jeg sikkert ofte ikke forklarer ting jeg gjør fordi jeg regner med at hun ikke skjønner noe av det likevel.

Skrevet

Ja, jeg aner ikke hvorfor han var så sint i dag engang :P Han ene har begynt å få meninger om hva han skal ha på seg også. I går måtte vi bytte lue tre ganger før vi kunne gå ut. Og han vil ta på seg bukse og sko selv :aww: Det tar sin tid.... :lol:

  • Like 2
Skrevet

Nå er jeg lei! Jeg har virkelig "fått det" nå. Sover dårlig og er trøtt og slapp hele dagen. Får ikke spist nok og er kvalm hele dagen. VOndt i bekkenet og det er tungt å komme seg opp trappa, for ikke å snakke om å få på seg sokker og sko.

Nå må hun gjerne bare komme altså! Uke 36 nå så om en ukes tid hadde passet fint! :teehe:

Er det andre som har "fått det" eller fikk det da de var gravide.

Og ja nå syter jeg litt til dere, men jeg må bare få det uuuuut! :blink:

Skrevet

Nå er jeg lei! Jeg har virkelig "fått det" nå. Sover dårlig og er trøtt og slapp hele dagen. Får ikke spist nok og er kvalm hele dagen. VOndt i bekkenet og det er tungt å komme seg opp trappa, for ikke å snakke om å få på seg sokker og sko.

Nå må hun gjerne bare komme altså! Uke 36 nå så om en ukes tid hadde passet fint! :teehe:

Er det andre som har "fått det" eller fikk det da de var gravide.

Og ja nå syter jeg litt til dere, men jeg må bare få det uuuuut! :blink:

Når jeg bikket 7 mnd var det slutt for min del. Svangerskapet gikk fra å være slitsomt til rent hat.

Jeg fikset ikke å være så handicappet, jeg klarte ikke å innfinne meg i det og ville bare være ferdig med hele dritten fsf.

At folk liker å gå gravide er fortsatt over min fatteevne, jeg er bare ikke skapt for sånt uansett hva naturen måtte mene.

Du har all min sympati :lol:

Skrevet

Nå er jeg lei! Jeg har virkelig "fått det" nå. Sover dårlig og er trøtt og slapp hele dagen. Får ikke spist nok og er kvalm hele dagen. VOndt i bekkenet og det er tungt å komme seg opp trappa, for ikke å snakke om å få på seg sokker og sko.

Nå må hun gjerne bare komme altså! Uke 36 nå så om en ukes tid hadde passet fint! :teehe:

Er det andre som har "fått det" eller fikk det da de var gravide.

Og ja nå syter jeg litt til dere, men jeg må bare få det uuuuut! :blink:

Jeg var lei før jeg hadde kommet halvveis.. Fra uke 3 gjorde jeg ingenting annet enn å sove, spise, kaste opp og lufte hund.. Fra uke 12 fikk jeg bekkenløsning, og resten av svangerskapet besto av jobb/skole, sove, spise, kaste opp og lufte hund.. når hun i tillegg begynte å sparke og herje skikkelig, hadde jeg nesten nedtelling til jeg fikk kroppen min tilbake :lol:

Hører dere morsinstinktene og rugeinteressen eller? :lol: :lol:

  • Like 1
Skrevet

Få det ut @MorBilly! :console: Det er slitsomt og ubehagelig og det er veldig lov å bli lei.

Jeg synes disse siste ukene er "enklere" denne gangen, men det er kanskje fordi jeg er så veldig fokusert på å nyte tida jeg har alene. H er i barnehagen, så jeg kan sove så lenge jeg vil og bare ta alt i mitt eget tempo. Det er såpass deilig at jeg for min del godt kan vente ei lita stund til på at hun kommer :aww: Men når vi runder helga tipper jeg at jeg begynner å bli utålmodig.. :innocent:

Skrevet

Nå er jeg lei! Jeg har virkelig "fått det" nå. Sover dårlig og er trøtt og slapp hele dagen. Får ikke spist nok og er kvalm hele dagen. VOndt i bekkenet og det er tungt å komme seg opp trappa, for ikke å snakke om å få på seg sokker og sko.

Nå må hun gjerne bare komme altså! Uke 36 nå så om en ukes tid hadde passet fint! :teehe:

Er det andre som har "fått det" eller fikk det da de var gravide.

Og ja nå syter jeg litt til dere, men jeg må bare få det uuuuut! :blink:

Jeg er 10 uker kortere enn deg og er allerede lei. Det er ikke uttholdelig enda, men jeg tror ikke jeg var like lei sist som det jeg er nå. Det er vanskelig å finne en behagelig sittestilling for jeg føler magen presser på lungene uansett hvordan jeg sitter. Jeg må ligge på siden. Jeg blir lett kvalm og har fått bekkenløsning. Gruer meg allerede til at det skal bli verre og tyngre.

Når jeg bikket 7 mnd var det slutt for min del. Svangerskapet gikk fra å være slitsomt til rent hat.

Jeg fikset ikke å være så handicappet, jeg klarte ikke å innfinne meg i det og ville bare være ferdig med hele dritten fsf.

At folk liker å gå gravide er fortsatt over min fatteevne, jeg er bare ikke skapt for sånt uansett hva naturen måtte mene.

Du har all min sympati :lol:

Jeg er absolutt ingen rugemaskin jeg heller! Jeg skjønner ikke at noen synes det er hyggelig å gå gravide! Det er bare noe slit man må igjennom for å få til et lite mirakel <3

Skrevet

Takk og pris at det ikke bare er meg!

Vi har jobbet så hardt ( :teehe: ) for å bli gravide med ivf og hele pakken for så å plutselig og uforklarlig bli spontant gravid, så jeg føler meg jo superutakknemlig. Men jeg vil ha denne babyen nå, ikke graviditeten!

Jeg savner hunden som er hos foreldrene mine, jeg savner treninga, jeg savner lungene mine som babyen har flyttet inn i kjennes de ut som og jeg savner å kunne bevege meg uten å puste og pese og sukke og stønne.

Noen er nok laget for dette, men det er ikke jeg! Jeg beundrer dypt og grenseløst de som gjør dette flere ganger altså.

Skrevet

Jeg kjenner det begynner å bli ganske tungt å være gravid nå, men etter en tur på føden i går kveld/natt pga regelmessige sammentrekninger ca hvert 5. minutt så har jeg fått ny energi. Det er alt for tidlig å komme ut nå, han får holde seg inne i 5 uker til.

Skrevet

Snart avreise :) Venter bare på at de som skal ta føllingsprøven kommer, og det tar tydeligvis tid... Puppene har plutselig vokst (siste timene er jeg sikker på) så nå er det rett ut å skaffe en ny amme-BH! PS jeg vet det tar tid før det stabiliserer seg, men den ene jeg har er litt for trang rundt og var altfor liten i cupen igår, så den er ikke bedre idag. Også ser jeg nå hvor greit det kan være med en funksjonell amme-topp som også er comfy. Men veldig deilig å vite at vi snart er hjemme, holdt på å måtte bli en natt til pga gulsott, men blodprøven var mye bedre enn antatt :D Og får å være partypooper så syntes jeg det var koselig og trygt og gå gravid. Ble litt lei siste dagene, men det var mest fordi jeg kjedet meg. Men så har jeg hatt veldig bra form hele veien. Men fikk jo igjen med fødselen, samme som Krilo var det vel :P

  • Like 2
Skrevet

Feil lue er skikkelig krise. Så krise at tilogmed de i barnehagen bytter :lol:

@MorBilly jeg fikk fullstendig nok i uke 37. Helt og totalt, stod i dusjen og bare gråt fordi jeg ikke orket mer. Dette var en fredag, mandagen etter kom hun da, så slapp å gå i mange uker til.

Skrevet

Jeg husker at jeg koste meg med å være gravid, selv om jeg sikkert har glemt (fortrengt) ubehag og frustrasjon. Jeg var en sånn en som strikket og sydde og gledet meg, og solte meg litt i omgivelsenes positive oppmerksomhet. Første barnebarn på begge sider (selv om broren min slo meg med tre uker på grunn av for tidlig fødsel, den sniken), og så hadde jeg liksom hatt lyst på baby helt siden jeg lekte med dukker. Men du verden så plutselig jeg var ferdig med graviditet og babyer etter nummer to! Tidligere hadde jeg tenkt at jeg kanskje skulle ha både tre og fire, men etter nummer to var det plutselig så veldig nok.

  • Like 1
Skrevet

Snart avreise :)Venter bare på at de som skal ta føllingsprøven kommer, og det tar tydeligvis tid...Puppene har plutselig vokst (siste timene er jeg sikker på) så nå er det rett ut å skaffe en ny amme-BH!PS jeg vet det tar tid før det stabiliserer seg, men den ene jeg har er litt for trang rundt og var altfor liten i cupen igår, så den er ikke bedre idag.Også ser jeg nå hvor greit det kan være med en funksjonell amme-topp som også er comfy.Men veldig deilig å vite at vi snart er hjemme, holdt på å måtte bli en natt til pga gulsott, men blodprøven var mye bedre enn antatt :DOg får å være partypooper så syntes jeg det var koselig og trygt og gå gravid. Ble litt lei siste dagene, men det var mest fordi jeg kjedet meg. Men så har jeg hatt veldig bra form hele veien.Men fikk jo igjen med fødselen, samme som Krilo var det vel :P

Å, ble du litt mørbanka under fødsel du å? :P

Så deilig å skulle komme hjen i dag da. Husker så godt turen hjen og den første tiden hjemme og alle følelsene som bare veltet frem i det vi var på vei hjem. Sippa jevnt og trutt i 3-4 uker :lol:

Et par gode amme bh og ammetopper er gull verdt. Jeg hat kjøpt 2-pakningene med t-skjorter på hm og er fornøyde med de :)

Skrevet

Å, ble du litt mørbanka under fødsel du å? :P

Så deilig å skulle komme hjen i dag da. Husker så godt turen hjen og den første tiden hjemme og alle følelsene som bare veltet frem i det vi var på vei hjem. Sippa jevnt og trutt i 3-4 uker :lol:

Et par gode amme bh og ammetopper er gull verdt. Jeg hat kjøpt 2-pakningene med t-skjorter på hm og er fornøyde med de :)

Det ble litt medfart ja, vannet gikk 20.00 lørdag, så bygget det seg opp noen murringer som aldri rakk å komme oftere enn 5-6min før vi skulle inn igjen 20.00 søndag. Da besluttet de igangsetting, og ettersom jeg var moden men kun 1cm ble valget riestimulerende drypp. Holdt på med det og tens smertestillende frem til 3-4 på natta (tror det var klokkeslettet) da var jeg oppe i 4cm og riene var så smertefulle at epidural ble neste skritt. Etter epiduralen ble satt inn fikk jeg hentet meg litt inn med mye mindre smertefulle rier, men allerede ved 5cm kjente jeg er skikkelig pressebehov og måtte jobbe aktivt for å puste meg igjennom riene uten å presse. Dette ble bare verre og verre, og nådde ikke full åpning før 10.30ish og da fikk jeg endelig lov å gi etter for pressebehovet litt forsiktig. Men innen 12.30ish var jeg helt utslitt og ingen baby, så da ble sugekopp løsning og 12.34 var han endelig ute. Veldig nære sjanse for hastekeisersnitt noe jeg er så takknemlig for at jeg slapp, og som også hjalp meg med litt ekstra krefter på slutten, ikke pokker om jeg skulle ha jobbet så hardt og så lenge, for så å ende opp med keisersnitt.

Vet ikke hvordan fødselen kategoriseres i den store sammenheng, men for meg var det ihvertfall langt og tungt. Hadde jo knapt sovet siden vannet gikk pga svært ubehagelige murringer. Og jeg undervurderte virkelig behovet for hvile da, jeg burde tvunget meg selv til å slappe av/sove mye mer. Men vi kom oss helskinnet igjennom alle sammen!

Skrevet

Lykken over å bli forstått :wub: Lillemor stod over lekassa og begynte å bli skikkelig frustrert fordi hun ikke fikk ut den leka hun skulle ha. Så jeg spør "Hva skal du ha da?" "bibi!" Bibi er kortversjon av bebi, som da er dukka. Såååå glad da jeg plukket dokka rett ut og gav til henne :ahappy:

  • Like 2
Skrevet

Lykken over å bli forstått :wub: Lillemor stod over lekassa og begynte å bli skikkelig frustrert fordi hun ikke fikk ut den leka hun skulle ha. Så jeg spør "Hva skal du ha da?" "bibi!" Bibi er kortversjon av bebi, som da er dukka. Såååå glad da jeg plukket dokka rett ut og gav til henne :ahappy:

Her i huset snakker vi ikke, men hun tar hendene til oss og legger hånda vår på det hun vil ha.. eller så peker hun :P

Vi er veldig god på tegnspråk og fysisk kommunikasjon :lol:

#duvetduerhundemenneskenår..... :lol:

Skrevet

Jeg husker at jeg koste meg med å være gravid, selv om jeg sikkert har glemt (fortrengt) ubehag og frustrasjon. Jeg var en sånn en som strikket og sydde og gledet meg, og solte meg litt i omgivelsenes positive oppmerksomhet. Første barnebarn på begge sider (selv om broren min slo meg med tre uker på grunn av for tidlig fødsel, den sniken), og så hadde jeg liksom hatt lyst på baby siden jeg lekte med dukker. Men du verden så plutselig jeg var ferdig med graviditet og babyer etter nummer to! Tidligere hadde jeg tenkt at jeg kanskje skulle ha både tre og fire, men etter nummer to var det plutselig så veldig nok.

Jeg håper jeg får en sånn visshet om noen måneder. Jeg har på en måte lyst på tre barn, men egentlig synes jeg to er nok. Foreløpig er planen å se om vi overlever nr 2 :lol:

  • Like 2
Skrevet

Fødselen din var nesten som å lese om min @SiriEveline . Tok laaaang tid for hver cm. Alt tok egentlig lang tid. Hos meg måtte de ta vannet da, ikke at det hjalp stort :P fikk også rie drypp ting uten at det hjalp heller :P

Slapp sugekoppen da, men de hadde den og tang klar samt kontaktet ang hastesnitt. Men de fikk dyttet og lirket hun litt oppi der så de fikk justert den armen som stoppet det :P

Hvordan er formen din nå da?

Edit: jeg ser også i ettertid at jeg ikke burde vært så sta og ikke ta imot epidural, hadde nok fått hentet meg litt mer inn da.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...