Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Raksha
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Men det gjør jo ikke far til noe mindre interessert fordi han ikke gidder å sette seg inn i hver minste lille ting på samme måte som vi gjør? For det første så drives vi jo av hormoner. Jeg hadde en TRANG til å snakke med andre gravide om alt mulig som handlet om baby, som han ikke hadde. Det betyr ikke at han var mindre interessert i barnet, han hadde bare ikke samme behovene.

Han er ikke en dårligere pappa fordi han ikke ser behov for å sette seg inn i tingene på samme måte som jeg gjør, på samme måte som jeg ikke er en dårligere mamma enn de som leser diverse oppdragelsespedagogikkartikler. Det er jo også personlighetstyrt. Jeg tar barneoppdragelsen litt go-with-the-flow og gjør det som faller naturlig, akkurat som han ikke ser behovet for å utforske ned til detalje hva vi trengte til en baby fordi det finnes butikker etter ungen er født om man ser behovet for ting.

Enig i det sjø. Poenget mitt er bare at det så absolutt finnes kjønnsrollemønster i forhold til det å vente eller ha baby. Om det er hormonelt eller skyldes samfunnsmessige rolleforventninger er en interessant diskusjon. Er det et problem? Jeg drømmer om en verden med like rolleforventninger for begge kjønn jeg, jeg tror nemlig det kunne ført til en del positive ting. Vi er på vei, men det er langt igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe som derimot irriterer meg og som jeg syns viser mangel på likestilling er pappaer som "er barnevakt" for egne barn. :gaah:

Ja, eller som er "flinke til å hjelpe til"!

Vi har noen jevnlige diskusjoner på sånt noe her i heimen. Det er jo ikke sånn at jeg er gravid enda, eller vi har noen konkrete planer, men jeg er livredd for det fraværet av likestilling jeg stort sett ser blant våre venner. Vi bor på bygda og det merkes. Barna er først og fremst mors ansvar, særlig i begynnelsen. Og klart, det fysiske rundt det gjør jo at det fort blir sånn, men jeg orker ikke å sitte hjemme alene helg etter helg fordi jeg jo "uansett må være der, så han kan jo finne på noe med venner" eller at det bare er jeg som vet hvor bleiene er. Nå er jeg litt krisemaksimerende på forskudd, men den greia der funker ikke for meg. Jeg har ikke gått på skole i 900 år bare for at det alltid skal være jeg som må prioritere å være hjemme med syke barn, redusere stillingsprosent for å rekke å både levere og hente eller lignende. Som jeg ser skjer hver dag ...

Det er kanskje litt ekstra vanskelig for meg å svelge fordi jeg har hatt både pappa og stefar som har vært usedvanlig nærværende i livet mitt, som blant annet har hatt forlenget pappaperm uten lønn og lignende.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser allerede fordelingen av "arbeidsoppgaver" under svangeskapet. For min del vet jeg allerede hvilken vogn, bilsete, innredning, klær og lignende jeg vil ha når vi får barn. Slikt bruker han ikke nevneverdig mye tid på å tenke på, men jeg vet at han kommer til å spørre meg om mye, følge nøye med på fødselkurs og hos JM, være støtte for meg og hjelpe til med ting jeg ikke kan (lufte hunden, praktiske gjøremål). Han kommer aldri til å sitte på noe forum, og jeg forventer det heller ikke, men jeg både tror og håper at han vil sette seg inn i rollen - lese bøker, følge med hos JM, google det han kan.

Mitt ønske om barn har vært tilstede i mange år. Og jeg føler meg klar psykisk til det ansvaret. Her føler begge seg klare, men mannen ønsker å vente til vi har trygghet og stabilitet (vi er begge studenter). Så det er jo opplagt at jeg da har lest mer, planlagt mer og alt når ventetiden før første prøving er mange år :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sett det problemet selv. Jeg følte et behov for å oppsøke et miljø med totalt likesinnede, hormonelle gravide damer når jeg selv var det :P For meg var det ting som var viktige, materialistiske ting blandt annet og jeg var kjempe opptatt av farger, utstyr, hvilket merket som var best og sette meg inn i all verdens mulige situasjoner som kunne oppstå.

Hvis det hadde vært slik at jeg ikke ville gjøre disse tingene, og han hadde fått ansvaret for alt dette materialistiske så hadde han gjennomført det uten problemer. På en helt annen måte. Han hadde sikkert googlet "Førstegangspakker baby" og kjøpt alt i ferdige pakker levert på døren uten å bry seg om verken farger, mønster, stoff eller lignende :lol:

Derimot så har vi aldri hatt problemet med å "passe barnet sitt" her hjemme. Fra babyen var født har det vært like mye hans barn som mitt barn. Han har sikkert stått opp mer om natten enn meg, og skiftet flere bleier. Han velger naturlig barna fremfor pc/tv/andre aktiviteter og det er aldri så jeg må spørre om å finne på noe nårjeg har hundetreninger el om han er hjemme. Det er våre barn, og han har også like mye rett på barna som jeg har. Noe annet hadde vært totalt uaktuelt her hjemme. Jeg er for tiden mye alene pga jobben men når tar det igjen når han er her heldigvis :P Jeg får angst av tanken på de som "passer på barnet sitt" :P Han er ikke "bare pappaen", men en fullverdig forelder, men alt som innebærer.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var et veldig fornuftig reflektert innlegg, @Aya. Dårlig magefølelse kommer ikke helt utav det blå. :)

Ups, jeg ser jeg glemte å få det med, men! Her er ikke samboeren min imot meg, heldigvis. Han er nok mye mer klar for å være engasjert og aktivt deltakende enn majoriteten av våre mannlige venner i området. Men, det er ting det er kjempeviktig for meg å snakke mye om før det blir en realitet, hvis vi aldri hadde klart å bli enige nå er det jo lite som tilsier at vi hadde blitt enige etter barnet var født. Særlig fordi det ikke akkurat kryr av gode forbilder (etter mitt syn) i omgangskretsen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i det sjø. Poenget mitt er bare at det så absolutt finnes kjønnsrollemønster i forhold til det å vente eller ha baby. Om det er hormonelt eller skyldes samfunnsmessige rolleforventninger er en interessant diskusjon. Er det et problem? Jeg drømmer om en verden med like rolleforventninger for begge kjønn jeg, jeg tror nemlig det kunne ført til en del positive ting. Vi er på vei, men det er langt igjen.

Det er vel stor forskjell på likestilling og like rolleforventninger.

Jeg syntes det å forvente det samme av to personer blir HELT feil. Likestilling for meg er at valgene er like for begge kjønn, at man selv velger. Om det forventes at jeg og samboer er like interessert i alle aspekter av det å ha barn så mener jeg utviklingen har blitt feil.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kjære er forresten veldig god på å finne tester om ting. Så om vi skal ha noe utstyr så sjekkes det opp på alle mulige måter, for vi må jo ha det som har kommet best i test.

Der har jeg kanskje en annen framgangsmåte ved å heller spørre om erfaringer på forum, for om feks to babycaller har fått likt testresultat er det gjerne praktiske egenskaper som kan gjøre stor forskjell i hverdagen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, eller som er "flinke til å hjelpe til"!

Vi har noen jevnlige diskusjoner på sånt noe her i heimen. Det er jo ikke sånn at jeg er gravid enda, eller vi har noen konkrete planer, men jeg er livredd for det fraværet av likestilling jeg stort sett ser blant våre venner. Vi bor på bygda og det merkes. Barna er først og fremst mors ansvar, særlig i begynnelsen. Og klart, det fysiske rundt det gjør jo at det fort blir sånn, men jeg orker ikke å sitte hjemme alene helg etter helg fordi jeg jo "uansett må være der, så han kan jo finne på noe med venner" eller at det bare er jeg som vet hvor bleiene er. Nå er jeg litt krisemaksimerende på forskudd, men den greia der funker ikke for meg. Jeg har ikke gått på skole i 900 år bare for at det alltid skal være jeg som må prioritere å være hjemme med syke barn, redusere stillingsprosent for å rekke å både levere og hente eller lignende. Som jeg ser skjer hver dag ...

Det er kanskje litt ekstra vanskelig for meg å svelge fordi jeg har hatt både pappa og stefar som har vært usedvanlig nærværende i livet mitt, som blant annet har hatt forlenget pappaperm uten lønn og lignende.

Ikke sant? Er endel sånn her og, både hos oss og resten av bygda. Uten at jeg skal henge ut Bonden, for han er veldig flink med henne, skifter på henne, henter og leverer osv. Men er endel andre ting som det liksom bare er "mor" som må fikse og sånn er det. Så jeg syns det er veldig viktig at du tar de diskusjonene FØR dere får barn, før det blir et problem. Kan hende dere sklir inn i spor som du ikke liker så er det lettere å rette på det om dere har snakket om det før.

Jeg sliter mest med at det for "alle" er åpenbart MIN jobb at barnet har kontakt med besteforeldre på farsiden. Den nekter jeg faktisk å godta. :aww: (Bonden har skjønt greia :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjokolade har jeg måtter kutte ut, men må også kutte ut melkeprodukter, en skive med ost går greit men ikke mer enn det.. Urolig frøken som endelig sovnet på meg. Så da får hun sove på meg også får lunsjen vente..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

X'n ønsket seg barn, jeg så på det nesten som en skjebne verre enn døden :lol:

Barnet kom og var stort sett bare mitt plutselig, unntatt når det skulle vises frem.

Samlivsbruddet gjorde underverker for papparollen da. Når jeg ikke var der måtte ting takles helt selv og man kunne ikke ta med seg barnet til bestemor hver eneste gang.

Jeg undersøkte ikke en dritt under svangerskapet omtrent. Bare hva jeg kunne spise ol.

Vi kjøpte en god vogn og et bra bilsete og jeg kjøpte inn litt klær etc jeg syntes var søtt, resten var arv.

Jeg hadde ikke den trangen til å planlegge så mye rett og slett..

Jeg merker at jeg er litt slik enda. Dette er det eneste forumet jeg prater barn og baby på :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel stor forskjell på likestilling og like rolleforventninger.

Jeg syntes det å forvente det samme av to personer blir HELT feil. Likestilling for meg er at valgene er like for begge kjønn, at man selv velger. Om det forventes at jeg og samboer er like interessert i alle aspekter av det å ha barn så mener jeg utviklingen har blitt feil.

Jeg synes heller ikke man skal forvente det samme av to personer, jeg snakker om to kjønn. Og det jeg altså er litt usikker på er om man faktisk velger selv, eller om det skyldes kjønnsroller som vi blir tillært fra vi jenter får vår første dukke. Men det kan godt være at denne diskusjonen har tatt stor nok plass i denne tråden nå, og jeg har absolutt ikke ment å kritisere dere for redebyggingen. Klart mødre skal bygge rede og kose seg med det!

(Og det burde kanskje fedre kost seg litt mer med også?) :teehe:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag kom beskjeden om at det blir vikingprosjekt i barnehagen neste år og at det lokale vikinglauget vil samarbeide med barnehagen.

Vårens prosjekt er fisk og undervannsliv.

Gjett 3 ganger hvilket barn som har dratt i gang hele greia...

Ingen skal si at min sønn ikke har et smittende engasjement i hvertfall :lol:

Når han gikk i småbarnsavdeling skremte han først opp de andre barna med å tvinge dem til å gå planken og hoppe i havet før han gjorde de alle til små sjørøvere og det ble arrangert kaptein sabeltann - dag.

For ikke å snakke om ABBA-disco fordi han sang Mamma Mia 24/7 når han var 1..

Jupp jupp. . Jeg burde kanskje beklage til noen foreldre :lol:

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt beste tips til kommende foreldre er å kjøpe seg ei svak nattlampe som kan stå på om natta uten å forstyrre søvnen..

For å slå på vanlig lampe kan vekke lille nurk, og det er veldig greit å ha litt lys slik at man kan se hvordan babyen ligger, mtp dyne og alt, og særlig ved samsoving og amming..

Å bruke det gjorde i alle fall nettene mine veldig mye lettere, bruker det enda faktisk, og gjør at nettene blir mer "hel" for babyen også til tross for amming.. For ho mi våknet veldig av at jeg slo på min vanlige nattlampe, og jeg følte jeg ikke hadde nok kontroll i starten til å holde på i bekmørket :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har på lys i gangen og døra på gløtt :) Blir mørkt nok på rommet, samtidig som vi ser konturer og greier å finne frem til det som trengs :) Har ofte snakket om å kjøpe nattlampe/svakere pære til de vi har, men vi har visst begge to hukommelsen til en demenspasient :icon_redface: Ungen er jo bare 7 mnd, liksom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har barnehagene deres noe opplegg rundt solformørkelsen?

Det har ikke A sin.

Blir det sett stygt på hvis jeg tar han ut av barnehagen noen minutter for at han skal få det med seg?

Ikke at jeg har kjøpt briller enda...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • 😥 Får håpe du likevel har mer tid med henne ❤️
    • Da ble det CT i går, og alt gikk fint mtp. hjertet. Bildene viser at det ikke er blokkert spyttkjertel, men kreft.
    • Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn." 
    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...