Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby og barnetråden - 2015


Recommended Posts

Skrevet

Jeg strikker babypledd og overser ordkløvingen. Eplegrønt og deilig babypledd!

Så kos :) skulle ønske jeg også kunne strikke (hadde tålmodighet til å lære det..)

Jeg har stryki babysengesett og håndkler i dag da :ahappy:

  • Like 2
  • Svar 6.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Daaa hopper jeg inn i gravidklubben  Lille reka bosatte seg nesten med en gang, så er 12 uker i dag, nettopp vært hos legen og hørt hjertelyd  Var også på ultralyd for halvannen uke siden og da var og

I dag ble vi foreldre til verdens nydeligeste Kaisa Etter 38 timer med rier kom endelig frøkna på 50 cm og 3120 g til verden

I dag har vi vært på ultralyd, og det kommer en liten jente hit i mars/april (termin 2/4).  Såå koselig!

Posted Images

Skrevet

Helianthus, for å svare deg på det du skriver om han Jesper Juul så er jeg på min side ikke veldig begeistret for han selv om han en sjelden gang har noen poenger. Han baserer ikke uttalelsene sine på anerkjent vitenskap, og han har ikke gått mye skole der han kunne tilegnet seg kunnskap basert på vitenskap. Hans uttalelser er basert på hans egen erfaring som en dårlig far, og hvem som helst kan treffe med gode poenger på oppdragelse.

Jeg anbefaler deg å lese "de utrolige årene" og se om det kan gi deg en annen innfallsvinkel, ta gjerne med deg det beste fra Jesper Juul.

----------

Jeg klarer ikke henge med, hva er egentlig galt med konsekvenser? All atferd har en konsekvens (jfr. tretermskontingensen: foranledning - atferd - konsekvens). Konsekvenser kan virke forsterkende eller svekkende.

Positiv forsterkning: barnet roses for å være snill mot søster (man tilfører noe som gjør at sannsynligheten for at atferden fortsetter/øker) Tilfører noe som gjør at atferden øker.

[..]

Edit: Ignorering av atferd for å gjøre det mindre attraktivt å gjøre det dere ignorerer neste gang er forresten en form for svekking eller straff som dere også liker å kalle det, så straff i denne sammenheng er faktisk ikke like negativt ladet som dere vil ha det til :P :P :P :P :P

Jeg skjønner poenget til Helianthus veldig godt, men ordet jeg heller ville brukt er vel urimelig. Det er dårlig gjort og urimelig å si til et barn at de må spise opp maten for å få dessert, for hvorfor i ******* skal man måtte spise opp maten? Eller hvis man er på vei til Tusenfryd og barna krangler så kan man heller si at det blir veldig utrivelig hvis vi skal krangle på tur og når barna er stille så kan man si "så flott at dere ikke krangler, jeg tenkte kanskje vi skulle kjøpe en is" (eller noe annet som er hyggelig på hyggelig). Synes du virker som en reflektert og flink mamma :)

Det synes jeg forøvrig om alle som skriver her og bonusmamma Gråtass, barn har godt av at grenser blir satt og vite at de er der. Det er trygt med grenser, og det tyder på at det er noen som bryr seg om deg og som vil deg godt, selv om man kanskje ikke innser det før man er voksen. Så lenge man vet hvilke kamper man bør ta og hvilke som er urimelige.

Eksempelet med Tusenfryd høres ut som en fin og helt akseptabel måte å gjøre det på. Og jeg er 100% enig i at man ikke truer ungene til å spise opp maten, det var kun ment som et eksempel for å få frem hva jeg mener med trussel :)

Jeg skal se på boktipset!

Og her er en liten videosnutt om positiv forsterkning av barn fra en forelesning med Alfie Kohn:

Sist jeg hørte det ga det meg en aha-opplevelse (Jeg håper det er det rette - jeg får ikke hatt på lyd akkurat nå :P )

Skrevet

Så kos :) skulle ønske jeg også kunne strikke (hadde tålmodighet til å lære det..)

Jeg har stryki babysengesett og håndkler i dag da :ahappy:

Jeg hater å strikke..:P

Men jeg liker å lage ting til jenta og jeg har allerede heklet et vognteppe så må ha noe i fingrene. Det var ikke til henne da, men egentlig til niesa vår som ble født i 2013..^_^

Skrevet

Så kos :) skulle ønske jeg også kunne strikke (hadde tålmodighet til å lære det..)

Jeg har stryki babysengesett og håndkler i dag da :ahappy:

Mitt sengesett fikk jeg akkurat melding om tidligere ikveld om at var ankommet posten :) Så imorgen henter jeg, og da er det bare å vaske så kan man re opp senga.

Kommer sikkert til å måtte legge et pledd eller noe over da, kan liksom ikke stå sånn i flere måneder, men guri så deilig det er at ting begynner å falle på plass :) Gikk litt mer opp for meg når vi plutselig skulle bestemme hvor senga skal stå.

Og når jeg er inne på det, hva vasker folk babytøy med? Altså hva slags vaskemiddel (og gjerne hvorfor)?

Skrevet

Mitt sengesett fikk jeg akkurat melding om tidligere ikveld om at var ankommet posten :) Så imorgen henter jeg, og da er det bare å vaske så kan man re opp senga.

Kommer sikkert til å måtte legge et pledd eller noe over da, kan liksom ikke stå sånn i flere måneder, men guri så deilig det er at ting begynner å falle på plass :) Gikk litt mer opp for meg når vi plutselig skulle bestemme hvor senga skal stå.

Og når jeg er inne på det, hva vasker folk babytøy med? Altså hva slags vaskemiddel (og gjerne hvorfor)?

Tenker å begynne å fikse rommet hennes helt ferdig i løpet av helgen, blir veldig rart å legge klær i komoden og re opp senga :wub:

Er veldig rart når det plutselig kommer over en at det faktisk kommer en liten som skal bo hos en i mangemange år. Får sånne "opplevelser" stadig enda, tar nok litt tid før jeg virkelig skjønner det :P

Vi har kjøpt inn Blenda sensitiv, farget, hvitt og ullvask. Lurte på tøymykner også i samme serie, men er flere som sier at det er best å unngå, bruker ikke tøymykner til vanlig heller. Skal vel ha minst mulig parfyme og annet mot sart babyhud :)

@MorBilly , du gjør det jo i hvertfall da selvom det er kjedelig. Er jo så koselig med hjemmestrikkete ting :) Prøvde for et par år siden å begynne på et skjerf, er vel kommet 5 cm på det :P har heldigvis ei svigermor som elsker å strikke da :)

Edit: retter vaskemiddel navn, heter jo ikke omo, men blenda.

  • Like 3
Skrevet

Mitt sengesett fikk jeg akkurat melding om tidligere ikveld om at var ankommet posten :) Så imorgen henter jeg, og da er det bare å vaske så kan man re opp senga. 

Kommer sikkert til å måtte legge et pledd eller noe over da, kan liksom ikke stå sånn i flere måneder, men guri så deilig det er at ting begynner å falle på plass :) Gikk litt mer opp for meg når vi plutselig skulle bestemme hvor senga skal stå.

 

Og når jeg er inne på det, hva vasker folk babytøy med? Altså hva slags vaskemiddel (og gjerne hvorfor)?

Blenda sensitive flytende, aldri tøyskyllemiddel. :)

Bruker eddin i skyllevannet når jeg vasker teknisk tøy til voksne bare.

  • Like 1
Skrevet

Eksempelet med Tusenfryd høres ut som en fin og helt akseptabel måte å gjøre det på. Og jeg er 100% enig i at man ikke truer ungene til å spise opp maten, det var kun ment som et eksempel for å få frem hva jeg mener med trussel :)

Jeg skal se på boktipset!

Og her er en liten videosnutt om positiv forsterkning av barn fra en forelesning med Alfie Kohn:

Sist jeg hørte det ga det meg en aha-opplevelse (Jeg håper det er det rette - jeg får ikke hatt på lyd akkurat nå :P )

Morsomt at du påpeker det! I følge den ene fagboken min, "anvendt atferdsanalyse" så kan stimuli som du og jeg kanskje oppfatter som belønnende (eks: ros), fungere som svekkere. Et eksempel er faktisk det fenomentet som kalles for overrettferdiggjøringseffekten: når man belønner for å utføre en aktivitet som i utgangspunktet forekommer med høy sannsynlighet, kan det redusere sannsynligheten for denne aktiviteten. Utdyp gjerne hva du mener med aha-opplevelse! :P

Jeg ser forresten poenget ditt, å belønne et barn for å være snill kan jo slå ut begge veier, men så må man kanskje finne andre måter å rose barnet for å oppføre seg på en hyggelig måte dersom det ikke skjer så ofte. :)

Fikk lyst til å føye inn en siste ting og det er at jeg synes det er kult å bli "tvunget" til å reflektere og lese meg opp, og jeg synes særlig det er ekstra kult at jeg nå ble gjort oppmerksom på den effekten (leste om den for noen dager siden, men det festet seg ikke) og selv om det ikke er like relevant når jeg skal jobbe med det, så er det supert å være klar over den effekten, særlig i barneoppdragelse. Gøy å se faget fra ulike ståsteder og faktisk oppdage at jeg synes du har plukket opp et viktig poeng som jeg vil ta med videre i skole og jobb!

  • Like 2
Skrevet

Når man har kastet opp en hel dag uten å få i seg noe som helst, så er det betryggende å kjenne at babyen romsterer rundt inni der :wub: Hatt en del kynnere i dag da, så håper magen får litt fred i morgen...

Skrevet

En trussel er typisk på formen "Hvis du gjør/ikke gjør sånn eller sånn, så får du ikke [sett inn en konsekvens som barnet vil unngå eller unngå å miste]". For meg er det en trussel å feks si "Hvis du ikke spiser grønnsakene dine så får du ikke dessert." Det er ikke en veldig alvorlig trussel, men det er en trussel om noe som kan skjer. Det er helt i orden at dere velger å kalle det noe annet, men for meg er og blir det en trussel. Trusler kan selsagt ha varierende alvorsgrad eller styrke.

*snip*

Det første eksempelet ditt kan du enkelt snu på da, så blir det ikke en trussel. Det gjelder forøvrig ganske mange situasjoner. Eneste kriterie er at dere blir enige om reglene på forhånd av situasjonen. :)

"De som spiser opp middagen sin (evt de som spiser godt til middag, alle som smaker på brokkolien, osv) får dessert." Da stiller alle på lik linje, og de som spiser det de skal får dessert. Da kan barnet velge å la hver å spise, men da gå glipp av en gode.

Om jeg gjentar noe andre har sakt nå, så beklager jeg :) Det er mange måter å oppdra unger på, og du skal selvfølgelig ikke velge en metode som kjennes feil rett ut for deg.

  • Like 1
Skrevet

Vi var i bursdagen til en i familien til samboeren, og der var det noen som var litt over gjennomsnittlig glad i søtsaker. Moren hentet (MYE) dessert til sønnen sin på 5 år, og han orket det ikke. Da ble moren sur, og prøvde å tvinge han til å spise gigantiske mengder gele og sjokoladepudding. Han sa han var kvalm, men det hjalp ikke med en gang det heller. Stakkars gutt!

Vi er nøye på det her hjemme, at man MÅ faktisk ikke spise opp maten sin så lenge man er mett. Samme om det er noe man ikke liker.

  • Like 3
Skrevet

Her er jeg såå uenig med deg! Jeg er eng i at det er en økning i psykiske problemer blant tenåringer, særlig i forhold til en følelse av å ikke være bra nok, ikke strekke til, angst for fremtiden, spiseforstyrrelser osv (ikke vanskelig å være enig om det, det er jo ganske godt dokumentert). Men du har en veldig snever måte å se disse problemene på hvis du tror det handler om bortskjemte ungdommer som ikke gidder å jobbe for ting, og som griner når alt ikke blir servert på sølvfat. Mange ungdommer i dag ER utbrente, utslitte og ustabile, helt ned i ungdomsskolealder, men det handler ikke om at de ikke gidder og ikke prøver - det handler vel heller om at de prøver altfor hardt. Ungdommer i dag møter krav på veldig mange flere fronter enn det vi gjorde da vi vokste opp (og jeg vokste opp i et ekstremt prestasjons- og utseendefokusert miljø på beste Oslo vestkant). Disse ungdommene som strever sånn opplever dette helt reelt, det er ikke snakk om sutring altså. Det er ikke synd på de i fremtiden når de går inn i arbeidslivet og får "ekte konsekvenser og krav", mest sannsynlig går de gjennom sin livs mest krevende periode akkurat nå i forhold til konsekvenser og krav. Arbeidslivet er en dans på roser i forhold til hvordan ungdommene på innsiden av endel av disse miljøene har det i hverdagen.

EDIT: Nå presenterte jeg dette som om det var en fasit, det er det jo ikke - bare min personlige og profesjonelle mening :P

Nei, synes ikke det har noe med det jeg snakker om. Alle har prestasjonsjag, alle generasjoner har sine særtrekk, men jeg synes ikke det er sammenliknbart. Jeg har selv hatt et ENORMT prestasjonsjag fra mine foreldre, som var svært opptatte av å leve ut sine indre behov gjennom meg. Trust me, I frikkin' know hva prestasjonsjag betyr. Det er en HELT annen type mennesker det er snakk om her, de er ikke stressa, de er rett og slett bare av forventninga at man skal være best selv om man ikke gjør en drit. De med prestasjonspress de prøver, de jobber, de sliter og de får 6 til de griner i sammenbrudd - har ikke sagt et ord om de.

Dette er de som gjør minimalt, og som forventer maksimalt. Og det gjør vi jo alle mennesker innimellom - men for disse er det jordas undergang når de ikke får viljen sin. Det er det som er essensen i det. Og det er sykt hvor infantile de blir i det de møter motstand på vegen, når de har hatt foring med gullskje hele livet uten noe motgang eller noen som har sagt de i mot. De vet ikke hvordan de skal takle det, utover grining og/eller direkte ufine bemerkninger/sinne/aggresjon.

Sukk. Alltid litt slitsomt når poenget man skulle få fram avspores av noen som tolker det feil, men men :P

Skrevet

Huff. Får nesten dårlig samvittighet, men er jeg den eneste som ikke går rundt og analyserer oppdragelsesmetoder :P ? Jeg tenker at jeg kommer langt med sunn fornuft. Ikke gjør jeg ting noen gang for å være slem og ikke gjør jeg ting konsekvent hver gang, og regler flytter gjerne grenser etter både barna mine sine humør, mitt eget og andre faktorer :P Jeg skal ærlig innrmme at jeg ikke tenker på hva/hvordan jeg gjør ting nå kommer til å påvirke dem om 15 år :P Så bare krysser jeg fingerne for at jeg gjør noe rett til senere i livet deres :lol:

  • Like 11
Skrevet

Vi var i bursdagen til en i familien til samboeren, og der var det noen som var litt over gjennomsnittlig glad i søtsaker. Moren hentet (MYE) dessert til sønnen sin på 5 år, og han orket det ikke. Da ble moren sur, og prøvde å tvinge han til å spise gigantiske mengder gele og sjokoladepudding. Han sa han var kvalm, men det hjalp ikke med en gang det heller. Stakkars gutt!

Vi er nøye på det her hjemme, at man MÅ faktisk ikke spise opp maten sin så lenge man er mett. Samme om det er noe man ikke liker.

Lyst til å gi deg blomst, men er på mobilen :P

Jeg var svært, svært kresen som barn, men min mor tvang meg aldri til å spise noe jeg syns var ekkelt (ble oppmuntret til å smake). Hun fikk så mye pes for dette av andre foreldre "ikke rart hun ikke spiser noe", "ja, du kan jo takke deg selv for dette" osv... Hun laget samme middag til meg hver dag i et helt år da jeg var tenåring, fordi jeg ikke klare å få ned noe annet. Resultatet er at jeg ikke har noe matangst eller ubehagelige følelser rundt mat, og sakte men sikkert har jeg begynt å like mer og mer. Nå, midt i 20-årene, kan jeg egentlig ikke lenger kalle meg spesielt kresen. :)

  • Like 3
Skrevet

Lyst til å gi deg blomst, men er på mobilen :P

Jeg var svært, svært kresen som barn, men min mor tvang meg aldri til å spise noe jeg syns var ekkelt (ble oppmuntret til å smake). Hun fikk så mye pes for dette av andre foreldre "ikke rart hun ikke spiser noe", "ja, du kan jo takke deg selv for dette" osv... Hun laget samme middag til meg hver dag i et helt år da jeg var tenåring, fordi jeg ikke klare å få ned noe annet. Resultatet er at jeg ikke har noe matangst eller ubehagelige følelser rundt mat, og sakte men sikkert har jeg begynt å like mer og mer. Nå, midt i 20-årene, kan jeg egentlig ikke lenger kalle meg spesielt kresen. :)

Takk for blomsten :D Jeg kjenner at jeg rett og slett ikke orker det styret med mat. Hvis hun er sliten etter bhg, så orker (gidder) jeg ikke å ta noen kamp om at hun må sitte sammen med oss å spise heller. Da kommer hun ofte like etter at vi har begynt med å spise, noe som er helt greit. Er hun ikke sulten, så er hun ikke sulten :)

@, her varierer det også veldig :P

Skrevet

Nei, synes ikke det har noe med det jeg snakker om. Alle har prestasjonsjag, alle generasjoner har sine særtrekk, men jeg synes ikke det er sammenliknbart. Jeg har selv hatt et ENORMT prestasjonsjag fra mine foreldre, som var svært opptatte av å leve ut sine indre behov gjennom meg. Trust me, I frikkin' know hva prestasjonsjag betyr. Det er en HELT annen type mennesker det er snakk om her, de er ikke stressa, de er rett og slett bare av forventninga at man skal være best selv om man ikke gjør en drit. De med prestasjonspress de prøver, de jobber, de sliter og de får 6 til de griner i sammenbrudd - har ikke sagt et ord om de.

Dette er de som gjør minimalt, og som forventer maksimalt. Og det gjør vi jo alle mennesker innimellom - men for disse er det jordas undergang når de ikke får viljen sin. Det er det som er essensen i det. Og det er sykt hvor infantile de blir i det de møter motstand på vegen, når de har hatt foring med gullskje hele livet uten noe motgang eller noen som har sagt de i mot. De vet ikke hvordan de skal takle det, utover grining og/eller direkte ufine bemerkninger/sinne/aggresjon.

Sukk. Alltid litt slitsomt når poenget man skulle få fram avspores av noen som tolker det feil, men men :P

DA skjønner jeg hva du mener! Jeg trodde du skar alle ungdommer i dag over en kam og satt dette som diagnose på de problemene den generasjonen sliter med nå, ift. prestasjonsjag, perfeksjonisme osv. Men ja, det er endel av de også ja, som forventer at verden skal hjelpe de gjennom livet fordi de fortjener de.

Skrevet

Mitt sengesett fikk jeg akkurat melding om tidligere ikveld om at var ankommet posten :) Så imorgen henter jeg, og da er det bare å vaske så kan man re opp senga.

Kommer sikkert til å måtte legge et pledd eller noe over da, kan liksom ikke stå sånn i flere måneder, men guri så deilig det er at ting begynner å falle på plass :) Gikk litt mer opp for meg når vi plutselig skulle bestemme hvor senga skal stå.

Og når jeg er inne på det, hva vasker folk babytøy med? Altså hva slags vaskemiddel (og gjerne hvorfor)?

Neutral. Uten skyllemiddel. Ulltøyet vaskes i Milo uten parfyme :)

  • Like 2
Skrevet

Så lenge dere ikke produserer fram barn som griner på vgs fordi de ikke får 6 på prøve i et fag de rett og slett ikke har god nok kompetanse i (de har ikke lest nok, jobbet nok med faget og har ingen interesse i faget). Allikevel går verden under fordi de ikke får det som de vil/så for seg. Kan ikke huske vi var sånn på vgs, så det må være en utrolig veik generasjon på tur opp i skolesystemet... Vi ringte heller ikke lærer og grein på kvelden når verden gikk oss i mot (og egentlig bare i mot fordi man ikke har gjort en god nok jobb/innsats selv). Stakkars disse når de skal ut i arbeidslivet og få ekte konsekvenser/krav - må være helt forferdelig og føre til mentalt utslitte/ustabile personer med utbrenthet på nullkommaniks.

Det er jeg så enig med deg i! Vi har faktisk hatt en runde på det nå. Min datter er svingod i engelsk og trenger ikke å gjøre en skit for å få 6'ere. Lærer hadde alle elevene inne til en til en samtaler, og der fikk min datter opplyst at hun ville få en 5 på kortet! Herreminkjære for ett drama det ble da, bortskjemte ungen. Hun ringer meg og ønsker at jeg skal ringe lærer. Eh nei mitt kjære barn, DU kan oppsøke lærer og spørre på en pen måte hva du kan gjøre dette semesteret for øke karakteren din. Du har forutsettinger for å greie det! Som sagt så gjort, og årsaken til 5'rn var at hun hadde vært borte på to muntlige presentasjoner og dermed hadde ikke lærer mulighet til å vurdere de. Hun hadde en av de muntlige klare i skapet og fikk lov å ta de der og da (snille læreren, vedder på det var noen tårer der) vips, så røyk hun opp på en klar 6'r.

MEN hun er slettes ikke god i matte, nei nei, hun er håpløs. Der jobber vi mye med at det hun får er godt nok, så lenge hun gjør en innsats.

De andre fagene ligger hun normalt an, og som jeg sier når hun kommer skuffet hjem med en 3'r, du har forutsettninger til å greie en 4'r, men da må du jaggu jobbe litt for å få det. Vi stresser det ikke på noen måte, for som du sier, det er en grunn til stresset og psykiske problemer hos unge dette. Hun trenger bare ikke å komme skuffet hjem, når hun ikke engang har åpnet boka for å lese litt.

Selvsagt er det en krangel om ordbruk. Det er konsekvensen av å lese alt i aller verste mening, vil jeg tro, og tillegge folk oppdragelsesmetoder som enten er shady eller direkte ulovlig.

Og det var ikke ment som en trussel, men en opplysning.

Og det går like mye andre veien :) For de som ikke bruker advarsler ol sitter ikke bare å ser på når ungen slår jeg seg vrang. Litt som å diskutere positiv og negativ trening dette :P Helt håpløst egentlig.

Huff. Får nesten dårlig samvittighet, men er jeg den eneste som ikke går rundt og analyserer oppdragelsesmetoder :P ? Jeg tenker at jeg kommer langt med sunn fornuft. Ikke gjør jeg ting noen gang for å være slem og ikke gjør jeg ting konsekvent hver gang, og regler flytter gjerne grenser etter både barna mine sine humør, mitt eget og andre faktorer :P Jeg skal ærlig innrmme at jeg ikke tenker på hva/hvordan jeg gjør ting nå kommer til å påvirke dem om 15 år :P Så bare krysser jeg fingerne for at jeg gjør noe rett til senere i livet deres :lol:

Nei, men noen av oss med utfordrerne barn har måtte tenke veldig igjennom hva og hvorfor. Så de ikke ender opp som utagerende narkomane på Ila (satt veldig på spissen). I hverdagen tenker jeg overhodet ikke på hva og hvorfor. Det kommer opp når jeg opplever eskalering til problemer. Med datteren min, tenker jeg ikke så voldsomt. Hun har alltid vært snill pike og jeg roser vel når hun er sinna. Eller jubler litt inni meg :P

  • Like 2
Skrevet

Hvordan unngår dere statisk elektrisitet i syntetisk tøy og ulltøy når dere ikke bruker skyllemiddel?

Har ikke noe problem med det, selvom vi ikke gjør noe for å unngå det.

Mest bomull og ullklær.

Skrevet

Og det går like mye andre veien :) For de som ikke bruker advarsler ol sitter ikke bare å ser på når ungen slår jeg seg vrang. Litt som å diskutere positiv og negativ trening dette :P Helt håpløst egentlig.

Det har ikke jeg sagt en drit om faktisk. Jeg gir egentlig blanke i hvordan andre oppdrar ungene sine jeg, om de aldri får noen som helst slags konflikter med barna sine, så er det supert! Men når man tar opp noe på et offentlig forum, så kan man ikke forvente å bare få svar som passer med ens egen bok, og å gå ut fra at f.eks jeg har et dårlig forhold til ungene mine bare fordi jeg har sagt at jeg har lært de at handlinger har konsekvenser, at jeg truer de og det er til og med antydet bruk av positiv straff - sånt irriterer og provoserer meg. Det er respektløst, er det.

Skrevet

Hvordan unngår dere statisk elektrisitet i syntetisk tøy og ulltøy når dere ikke bruker skyllemiddel?

Aldri opplevd det på ull og syntetisk til nå. Og har aldri brukt hverken tøymykner eller tørketrommel på noe.

Skrevet

Hvordan unngår dere statisk elektrisitet i syntetisk tøy og ulltøy når dere ikke bruker skyllemiddel?

Aldri opplevd det som et problem og her hender det av og til at ull eller syntetisk får seg en uplanlagt runde i tørkerommelen.

Takk for tips @ida Neutral mener jeg at vi brukte i barnehagen faktisk.

Det er kanskje ikke dumt å bruke til seg selv også, lettere og bare ha en type vaskemiddel :P

Skrevet

Aldri opplevd det som et problem og her hender det av og til at ull eller syntetisk får seg en uplanlagt runde i tørkerommelen.

Takk for tips @ida Neutral mener jeg at vi brukte i barnehagen faktisk.

Det er kanskje ikke dumt å bruke til seg selv også, lettere og bare ha en type vaskemiddel :P

Vi kommer til å gå over til samme vaskemiddel som vi har begynt å vaske tinga hennes med så fort vi har brukt opp det vi har stående fra før :) har vasket klærna jeg skal ha med på sykehuset i Blenda sensitiv da, tenkte det kanskje var greit, og kommer til å vaske sengetøyer vi skal ha på senga når hun kommer hjem i sensitiv også.

  • Like 1
Skrevet

Vi kommer til å gå over til samme vaskemiddel som vi har begynt å vaske tinga hennes med så fort vi har brukt opp det vi har stående fra før :) har vasket klærna jeg skal ha med på sykehuset i Blenda sensitiv da, tenkte det kanskje var greit, og kommer til å vaske sengetøyer vi skal ha på senga når hun kommer hjem i sensitiv også.

Blenda sensitive er ikke like hudvennlig som Neutral, men sikkert bra nok for babyer som ikke har ømfintlig hud :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...