Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gruer du deg til i 2015?


Recommended Posts

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg gruer meg til å vaske opp tiss og bæsj etter 16 valper ørten ganger om dagen.

Gruer meg til slankekur Men nå må det til!

Jeg gruer meg til alt!

Skrevet

Jeg gruer meg til å vinke sambo farvel til USA. Og til usikkerheten rundt stygg sykdom som truer med å ta fra oss både det ene og det andre.

Også gruer jeg meg til alt styret som følger med det å flytte, og til å si opp jobben.

Skal du flytte? :o

Til resten :hug: Håper sykdommen forsvinner fortere enn mannen gjør til USA!

Så deilig med en gruetråd - gruing delt er .. eh... gruing delt ja.

Jeg gruer meg til jobb på mandag, og så må jeg snart se å komme meg til tannlege.. eller i en nær fremtid legge om kostholdet til flytende og få tak i sterke smertestillende på et eller annet vis (jeg har ikke vært hos tannlege på 9 år.. mine mishandlete skralle tenner tåler egentlig ikke det). Men jeg har en vanvittig tannlegeskrekk som jeg ikke vet hvordan jeg skal overvinne for å a) klare å bestille time b) faktisk møte opp til timen.

Kom igjen, bring on all the grus!

Uff, jeg føler med deg! Jeg og har tannlegeskrekk, ikke så ille som det der. Det finnes ikke noe tannlege som spesialiserer seg på tannlegeskrekk i området ditt da? Det finnes visst en i Bergen som jeg har tenkt lenge på å dra til. Ikke var det spesielt dyrere enn vanlig tannlege heller. Men jeg tror jeg skal klare å komme meg til studenttannelegen, det er sikkert mye billigere. Uansett :hug: til deg og lykke til! Du klarer det!

Nå er det 1,5 år siden jeg har vært, og jeg frykter at jeg har et par hull.. Jeg hater å borre.. Jeg håper jeg finner ut at visdomsjekslene mine ikke eksisterer da, for jeg orker ikke styr med de! Så jeg gruer meg også til tannlegen.

Ellers kan jeg faktisk ikke tenke meg noe jeg gruer meg til :) Jeg er optimist!

Skrevet

økonomien! Vi flytter i vår og øker samtidig gjelden med noen millioner, og får det betraktelig strammere. Men det blir jo deilig med større plass...

Guest Christine
Skrevet

Jeg gruer meg til eksamensperioden, da jeg ikke syns det er noe kult å stå foran noen å snakke, samt å svare på spørsmål. Det går helt sikkert fint, men gleder meg akkurat ikke.

Skrevet

Jeg gruer meg til

- å gå inn i det 11. året med dårlige knær. Siden jeg var 11/12 år har begge knærne fungert dårlig, jeg har vært gjennom 3 operasjoner, men lite bedring..

- utredning og med stor sannsynlighet for en bihuleoperasjon.

- om ørene til aron ikke bedrer seg snart, og vi må ha allergiutredning på han..

Gruer meg til en del av det jeg skrev i glede-tråden også. Litt grugleding til:

- å fullføre bacheloren

- flytte

- finne jobb. Føler meg ikke klar for jobbe innen utdanninga mi i det hele tatt..

Skrevet

Jeg gruer meg ekstremt til en blodprøve. Det er teit, men har ekstremt sprøyteskrekk. Nå har jeg avventet blodprøven faktisk i nesten 10 år... Siden jeg har lagt om kostholdet har jeg fått enda en grunn til å ta en sjekk, og har bestemt meg for å gjøre det før studiestart..... Dvs jeg har 3 uker på meg... Og så skal jeg ta en ny en om et halvt år.

Skrevet

Stor :hug: til alle som trenger det!

Til alle som gruer seg til å ta lappen: jeg grua meg også sykt til det. Øvelseskjøring var drit. Men jeg kom meg gjennom det, og da jeg endelig fikk lappen og fikk lov å øve meg på egenhånd uten noen som hele tiden vurderte kjøringa mi ble det myyye bedre. Så STÅ PÅ! Dere greier det! :cheerleader:

Og arbeidsledighet suger. Been there, done that too. Trøsta mi var at ingen er arbeidsledige til de blir pensjonister ;) Det går over, det også! Ikke gi opp! Du får napp til slutt! :happy1: <--- heia heia-banan

------

Selv gruer jeg meg til å være ny i jobben min dette året. Jeg gleder meg til å jobbe og gjøre noe meningsfylt, men jeg gruer meg til å føle meg bakpå og å ikke kunne alt.

Gruer meg også litt til å ikke spise like mye sjokolade og pottis. Nyttårsforsett :P Tror ikke det veier nok opp at jeg har hund som må tures hver dag ;)

  • Like 3
Skrevet

Jeg gruer meg i hovedsak til mye skole som betyr mye å gjøre, også gruer jeg meg spesielt til bilen skal EU-godkjennes. Er ikke spesiell optimistisk :no:

Skrevet

Starte på nytt og bedre liv del.... ukjent :lol: Kommet ut av tellingen, forhåpentligvis litt mer varig denne gang. :aww: Skole og eksamner, og ikke minst - ordne huset og flytte en gang til... (dette går under gledesegtråden også - er tosidig - minst!)

Skrevet

Jeg gruer meg til all usikkerheten som jeg vet det blir mye av i 2015. Det er så mye som er uavklart rundt meg for tiden! Det gir meg klump i magen og søvnløse netter for tiden, og det gjør det litt vanskelig å glede seg over nytt år og nye muligheter. Men når ting faller litt mer på plass, og det vet jeg de vil gjøre i løpet av dette året, så tror jeg ting kommer til å føles bedre på generell basis også.

Dette kan jeg bare signere. Var som å lese ommg selv :) Klem!
Skrevet

Skal mest sannsynlig flytte i år og jeg gruer meg! Hvor oppbevarer man fire katter under visning? :P Et par av dem stikker også alltid av når vi flytter og pisser inne hvis jeg får tak i dem... Jeg må også male hele leiligheten, dørene og fikse fliser over benken... Sukk.

Jeg kan hjelpe deg med å male en dag hvertfall :) . At kattene tisser får jeg ikke gjort så mye med, men :P .

Ikke godt å si hvorfor blodtrykket (særlig undertrykket) er for høyt. Jeg drikker alkohol maks 2-3 ganger i året og sluttet å røyke for 3 år siden.

Jeg spiser fryktelig usunt, har lagt på meg og veier 85 kilo nå. I tillegg har jeg aldri taklet stress særlig godt. I perioder på jobb der det er mye på en gang så går det helt i ball for meg :o Jeg svetter, pulsen øker og jeg takler det dårlig.

Men bedre kosthold (søtsaker er den store synderen min) og slite meg litt mer ut når jeg er ute med hundene så må det bli bedre får jeg håpe. Men det er lettere sagt enn gjort.

Kosthold og fysisk aktivitet har jo veldig mye å si for høyt blodtrykk. Jeg er sikker på at du kan få gode resultater selv med små grep! Begynn med noe overkommelig, reduser på f. eks daglig saltinntak som hvertfall er viktig for å få blodtrykket ned. Hold et øye med "ferdigprodukter", altså f. eks tacokrydder og lignende og ikke bare tenk på saltet du selv fysisk putter i maten.

---------------

Jeg gruer meg til å måtte finn 30 stp selv og søke så jeg har noe å fylle inn i bachelorgraden min til høsten. Mitt verste mareritt er hvis jeg må pendle til Oslo flere ganger i uka :aww: .

Ellers er det godt å kjenne at jeg ikke gruer meg til noe særlig. Men ja, det med å finne de fagene er sånn "stor" greie som jeg sikkert kommer til å bruke alt for mye energi på. Nyttårsforsettet mitt er jo å bekymre meg mindre og ikke krisemaksimere i alle situasjoner, så jeg skal prøve å gjennomføre det :D .

  • Like 2
Skrevet

Jeg gruer meg ikke til noen ting, jeg har stort sett evnen til å ikke tenke på negative ting som kan/skal skje.

Det er borte fra hodet mitt.

A skal over i 50/50 med pappaen og det er jo litt ubehagelig at vi får mindre tid sammen, men det er mye bedre enn slik det er nå hvor ungen har blitt dratt frem og tilbake opp til flere ganger i uka i perioder..

der har jeg satt ned foten, for det har stresset ungen.

50/50 tror jeg blir bedre for han :)

Også kan det jo hende N har hd eller Aa , men det er også noe jeg ikke gidder tenke så mye på.

Skrevet

Jeg gruer meg til den dagen jeg må avgjøre noe med Blaze. Men det kan bli 2015/2016/2017.... Så jeg tenker bare på det iblandt og går ikke rundt å gruer meg hele tiden.

Skrevet

Dette kan jeg bare signere. Var som å lese ommg selv :) Klem!

Da får du en stor klem tilbake også! :) :)
Skrevet

Skal du flytte? :o

Til resten :hug: Håper sykdommen forsvinner fortere enn mannen gjør til USA!

Uff, jeg føler med deg! Jeg og har tannlegeskrekk, ikke så ille som det der. Det finnes ikke noe tannlege som spesialiserer seg på tannlegeskrekk i området ditt da? Det finnes visst en i Bergen som jeg har tenkt lenge på å dra til. Ikke var det spesielt dyrere enn vanlig tannlege heller. Men jeg tror jeg skal klare å komme meg til studenttannelegen, det er sikkert mye billigere. Uansett :hug: til deg og lykke til! Du klarer det!

Nå er det 1,5 år siden jeg har vært, og jeg frykter at jeg har et par hull.. Jeg hater å borre.. Jeg håper jeg finner ut at visdomsjekslene mine ikke eksisterer da, for jeg orker ikke styr med de! Så jeg gruer meg også til tannlegen.

Ellers kan jeg faktisk ikke tenke meg noe jeg gruer meg til :) Jeg er optimist!

Det skal jeg, har bare ikke ropt så høyt om det siden jeg ikke har fortalt det til sjefen enda :P Jeg skal hjem!

:hug:

Skrevet

Frykter ny operasjon på Jade.

Operasjonssåret har ikke lukket seg, og det er veldig betent.

Byttet antibiotika igår, men dyrlegen snakker om ny operasjon med ny metode.

:no:

:hug: Håper det ordner seg fort nå...

@ingvildoline hvor er hjem?

  • Like 1
Skrevet

Gruer meg til 4. Operasjon av ankelen som sikkert er like "vellykket " som de tre andre.. Uker med smerter, krykker, sykemelding og frustrasjon og mest sannsynligvis så er det for ingen nytte..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...