Ned i vekt..

[Katharina]

Jeg har altfor mange kilo ekstra dessverre men er umulig å gå ned. ? Har prøvd det i årevis men men. ?

[Pixie]

Inspirasjon!! Og respekt...

https://www.vektklubb.no/artikkel/motivasjon/kun-en-metode-som-tok-knekken-paa-siljes-soetsug-23580513

[Caroline]

Jeg vil tilbake i denne formen her, men jeg både hater og har ikke råd til helsestudio, så det blir samme som den gangen, gå og løpe, evt. også sykle til våren igjen.




Det er ikke så himla mange kilo unna, 7-8 tenker jeg (har ikke veid meg på noen måneder, ikke mer enn 10 ihvertfall), men jeg har en litt lat samboer som liker å slange på sofaen, og det hjelper ikke akkurat på at han er like glad i godis som meg. Prøver hardt å kutte alt, og virkelig tenke over hva jeg putter i munnen (prøver Lifesum igjen, det gikk skikkelig skeis sist  ). Nå prøver jeg å dra han med meg ut, så får vi se hvor lenge han orker det. Hvis ikke må jeg be noen her sparke meg et visst sted. 

[Zitka]

Jeg har tydeligvis havnet på ny "slankekur" mistenker jeg.. så det betyr 9 mnd med spying og lang liste på hva man ikke kan spise  

Det er ikke noe å anbefale, men veldig effektivt da  

[Raksha]

Trenger som vanlig gode, lette, inspirerende mellommåltider, glutenfrie, eggefrie (bare sær der) og ikke meieriproduktbasert. Yep  - blir fort kjedelig... Muh. 

Men potetsalat med creme  fraiche istede for majones og rømme, til "juleskinke" (som snart blir påskeskinke) kan kanskje funke. Vårruller i rispapir som stekes i ovne og ikke friteres kan jo funke... hmm 

 

[Pixie]

14 minutter siden, Raksha skrev:

Trenger som vanlig gode, lette, inspirerende mellommåltider, glutenfrie, eggefrie (bare sær der) og ikke meieriproduktbasert. Yep  - blir fort kjedelig... Muh. 

Men potetsalat med creme  fraiche istede for majones og rømme, til "juleskinke" (som snart blir påskeskinke) kan kanskje funke. Vårruller i rispapir som stekes i ovne og ikke friteres kan jo funke... hmm 

 

Denne er god! Vi byttet ut ristet ris med cashewnøtter.

http://www.godt.no/#!/oppskrift/760/supersproe-raakost-med-papaya-lime-og-ingefaer

[Raksha]

3 minutter siden, Pixie skrev:

Denne er god! Vi byttet ut ristet ris med cashewnøtter.

http://www.godt.no/#!/oppskrift/760/supersproe-raakost-med-papaya-lime-og-ingefaer

Oooh den er herved lagret! Sikkert knallgodt til kylling eller reker

 

[Djervekvinnen]

Tusen takk @HeleneFS @Maria

Vet at man kan gjøre mye med å tenkte over maten litt. Så skal satse på det. Går jo tross alt tur hver dag, så er ikke helt sittestillende.

 

 

[Snøfrost]

10 timer siden, Krutsi skrev:

Jeg har tydeligvis havnet på ny "slankekur" mistenker jeg.. så det betyr 9 mnd med spying og lang liste på hva man ikke kan spise  

Det er ikke noe å anbefale, men veldig effektivt da  

Den kuren din frister ikke, den leder frem til et sluttprodukt jeg ikke har spesielt lyst på  

[Caroline]

17 minutter siden, Snøfrost skrev:

Den kuren din frister ikke, den leder frem til et sluttprodukt jeg ikke har spesielt lyst på  

Jeg har prøvd den kuren, den er ikke spesielt langvarig. Man ender stort sett opp med utgangspunktet man hadde, før eller siden  Fasongen blir også litt merkelig i perioder.

[SandyEyeCandy]

11 timer siden, Katharina skrev:

Jeg har altfor mange kilo ekstra dessverre men er umulig å gå ned. ? Har prøvd det i årevis men men. ?

Nei, det er strengt tatt ikke umulig å gå ned i vekt, altså.

[Aslan]

32 minutter siden, Snøfrost skrev:

Den kuren din frister ikke, den leder frem til et sluttprodukt jeg ikke har spesielt lyst på  

Jeg og holder på med den kuren, slipper oppkastet jeg da, men har bare ikke lyst til å spise og blir overlykkelig om jeg kan slippe å spise noe annet enn litt grønnsaker til middag  Den fungerer på vekta foreløpig da, men ikke på fasongen, men har skjønt at det ikke er det vanligste resultatet  

[Snøfrost]

12 timer siden, Katharina skrev:

Jeg har altfor mange kilo ekstra dessverre men er umulig å gå ned. ? Har prøvd det i årevis men men. ?

Joda det går,  hilsen en som selv har vært overvektig mesteparten av livet. Jeg klarte å gå ned 45 kg på 1 år med stålvije.  Og der blir lettere enn det er i starten.  Jeg gjorde ikke noe mystisk bare spiste mindre, oftere og sunnere samt passet på å bevege meg en del. Nå har jeg dessverre gått opp igjen ca 20 kg  de siste 1,5 årene. Fikk samboer som lager altfor god mat   Er sterkt misfornøyd med vekta og formen nå .  Så nå er det på'n igjen. Og det går helt greit, men spesielt moro er det ikke.  Resultatet er derimot veldig moro  

For meg gjelder det å sette seg små delmål. Ikke ta alt i en jafs. Tar 5 kg av gangen i vektnedgang,  og i kondisjon starter jeg veldig forsiktig da jeg har merket hvor viktig og givende mestringsfølelsen er.   

[Snoffe]

19 timer siden, Djervekvinnen skrev:

Julebesøket syns jeg hadde lagt på meg så mye, og selv om det er sannheten,så er det litt vondt å høre  bli sagt. At folk faktisk sier det jeg tror folk tenker om meg.. Var sååå flink for ett par år siden,har aldri følt meg så bra. Men så fikk jeg ikke lengere råd til helsestudio og da gikk det rett vest for min del. Har ødelagt alt og er tilbake til start. Men har nå bestemt meg for å prøve å komme meg opp igjen. Spise bedre og gå mer. Håper jeg kommer meg over kneika. Det ble for mye søtt i jula. Kjenner at jeg fikk nok. Prøver å tenke på hvor bra jeg følte meg, vil dit igjen. 

 

Jeg gruer meg til tanken på å reise til min far, for jeg vet han sier sånne ting. Jeg har lagt på meg endel, og jeg vet det. Men ikke så gøy å bli gjort oppmerksom på det.

For 3-4 år siden fikk jeg en prolaps i ryggen, etter det ble jeg deprimert. Når jeg kom meg ut av depresjonen så ble jeg på nytt veldig dårlig av den opprinnelige sykdommen min. Noe som gjør at jeg blir liggende veldig mye i sengen/sofaen. Ikke har jeg klart å bevege meg så mye heller når jeg har blitt litt bedre. Så mosjon har blitt veldig lite av de siste årene. På den tiden så har det vært lett å holde på de gamle vanene. Jeg hadde før et innmari høy forbrenning. 

Vel det har jeg ikke lengre :/ har har de siste årene lagt på meg mer enn hva jeg er komfortabel med. Nå føler jeg at jeg er blitt så stor at jeg er flau over kroppen min. Savner å ha den kroppen jeg liker og er komfortbel i. 

Vet ikke hva jeg veier nå (tør ikke veie meg), men vil helst ned til 58-60kg (tipper det er 7-10 kg som må av for å nå 60kg). Jeg er ikke overvektig, men veldig ukomfortabel i kroppen min.

Jeg kan ikke trene, det jeg alt gjør av mosjon er det jeg klarer. Ikke mer. Så her må kostholdet endres. Meen jeg orker ikke noe diett og slankekur.. så jeg begynner med å kutte ut godteri og søtsaker/chips og brus. Samt prøver å spise litt mindre posjoner til middag. 

Men igjen jeg orker ikke være helt nasi, så det må være lov til et kakestykke i bursdager. Men jeg MÅ begrense meg til det ene kakesykket. Etter hvert tror jeg at jeg vil innføre lørdagssnop. Men da bare kjøpe 10 smågodt ting eller en liten sjokolade eller en liten brus. Det holder i massevis. 

Så får jeg se til våren om jeg skal kutte ned på kalorier i de faste måltidene også. Men vil begynne rolig.

Livet mitt er så begrenset fra før at jeg ikke orker å begrense "matlivet" også. Men må likevel gjøre noe. 

Ganske tungt å ikke kunne trene, da dette er noe jeg virkelig elsket før jeg ble syk. Men får gjort lite med det. 

Så ja, nå vet dere det også. Ikke bare typen  kommer dog ikke til å veie meg, for det tør jeg ikke  så får heller følge litt med på klærene etterhvert. 

 

[Djervekvinnen]

@Snoffe  Håper du lykkes. Det gjelder å finne en vei man selv klarer. Vet at noen ikke tør å veie seg, men det finnes vekter som ikke viser total vekt, men kun hvor mange kg man går ned. Det er litt lurt. Har selv ikke veid meg på lenge, tror jeg veier mer enn noen gang nå. Var hos legen og hun sa at jeg var normalvektig, selv om jeg er i øvre siktet. Jeg kan se slank ut  for andre siden jeg har null former og tynne bein, alt legger seg rundt magen og i ansiktet. Mest av alt er det følelsen av å ikke være komfortabel som er værst syns jeg.

Du får si til din far neste gang han sier noe: Når du sier slikt, så blir jeg så lei meg, du sårer meg. Kanskje han får dårlig samvittighet.

[KristinR]

20 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

@Snoffe  Håper du lykkes. Det gjelder å finne en vei man selv klarer. Vet at noen ikke tør å veie seg, men det finnes vekter som ikke viser total vekt, men kun hvor mange kg man går ned. Det er litt lurt. Har selv ikke veid meg på lenge, tror jeg veier mer enn noen gang nå. Var hos legen og hun sa at jeg var normalvektig, selv om jeg er i øvre siktet. Jeg kan se slank ut  for andre siden jeg har null former og tynne bein, alt legger seg rundt magen og i ansiktet. Mest av alt er det følelsen av å ikke være komfortabel som er værst syns jeg.

Du får si til din far neste gang han sier noe: Når du sier slikt, så blir jeg så lei meg, du sårer meg. Kanskje han får dårlig samvittighet.

 

Da har vi nok samme fasong. Jeg blir rett og slett litt lei av at folk sier det er tull at jeg trenger å slanke meg. Jeg er jo så smal i beina og har liten rumpe. 

Det hjelper lite. Jeg veier nesten 90 kilo og er 170 cm høy. Overvekten ligger rundt mage, pupper og i fjeset. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Raksha]

Jeg har og en mor som kommer med sånt, senest i sommer så kom hun med "jeg bare lurer på noe" "jaha?" "hvorfor legger du sånn på deg?!" "..." Endte med at jeg svarte at det har hun ikke noe med "neei, det har jeg ikke men jeg lurer jo". Festlig.  

Jeg gikk ned 14kg  under graviditeten, vil gjerne ned dit igjen hvertfall, gått opp mesteparten igjen desverre. Men vil ikke ned på samme måte, greit om jeg kan løfte barnet mitt uten å svimle  

Det er "kjempelett" i teorien... Bare å spise mindre godteri, litt mindre porsjoner, mer grønnsaker og salat, og bevege seg mer. Superenkelt. Virkelig... 

 

[SandyEyeCandy]

Dere med foreldre eller andre som kommer med sånne nedsettende kommentarer: Jeg blir helt rysta!  Bare små mennesker sier sånt til folk de egentlig er programforplikta til å alltid være på lag med. Hvorfor ikke heie framfor å være dust? Det koster så lite og føles så mye bedre.

Vi får heie på hverandre her! Jeg tar bølgen for dere alle og hvert eneste lille skritt mot en sunnere hverdag!

[Fillerya]

3 minutter siden, Raksha skrev:

Jeg har og en mor som kommer med sånt, senest i sommer så kom hun med "jeg bare lurer på noe" "jaha?" "hvorfor legger du sånn på deg?!" "..." Endte med at jeg svarte at det har hun ikke noe med "neei, det har jeg ikke men jeg lurer jo". Festlig.  

Jeg gikk ned 14kg  under graviditeten, vil gjerne ned dit igjen hvertfall, gått opp mesteparten igjen desverre. Men vil ikke ned på samme måte, greit om jeg kan løfte barnet mitt uten å svimle  

Det er "kjempelett" i teorien... Bare å spise mindre godteri, litt mindre porsjoner, mer grønnsaker og salat, og bevege seg mer. Superenkelt. Virkelig... 

 

Ja kjempelett..  Jeg gikk på to grete roede kurs og måtte virkelig kjempe meg ned gram for gram. utrolig lite motiverende når man gjør alt rett uten å få resultater.

Nå veier jeg 10 kg mindre enn det jeg gjorde da jeg ble gravid med andremann og jeg veier litt mindre enn hva jeg gjorde etter roedekursene. Dette har kommet helt av seg selv og er nesten litt ufortjent. Nå har jeg begynt med personlig trener en gang i uka og prøver å slutte med å "belønne" meg selv med usunne ting, for jeg veier jo så mye mindre enn før så da gjør det jo ikke noe om jeg spiser litt sjokolade i dag.

Målet mitt er å havne på BMI normalvektig, det er mange år siden jeg har vært, og nå er målet innen rekkevidde!  Jeg må bare ta meg sammen skikkelig og ikke bare halvhjertet.

[Snøfrost]

Jeg er så enig med deg. Og så utrolig mye mer motiverende det er med ros enn ris  

@SandyEyeCandy

[Pixie]

36 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

@Snoffe  Håper du lykkes. Det gjelder å finne en vei man selv klarer. Vet at noen ikke tør å veie seg, men det finnes vekter som ikke viser total vekt, men kun hvor mange kg man går ned. Det er litt lurt. Har selv ikke veid meg på lenge, tror jeg veier mer enn noen gang nå. Var hos legen og hun sa at jeg var normalvektig, selv om jeg er i øvre siktet. Jeg kan se slank ut  for andre siden jeg har null former og tynne bein, alt legger seg rundt magen og i ansiktet. Mest av alt er det følelsen av å ikke være komfortabel som er værst syns jeg.

Du får si til din far neste gang han sier noe: Når du sier slikt, så blir jeg så lei meg, du sårer meg. Kanskje han får dårlig samvittighet.

Det der har aldri funka på min far iallefall. Vi har prøvd den innfallsvinkelen, vi har prøvd den gode gamle "man skal ikke kommentere en kvinnes vekt", vi har prøvd kjeft, Ingenting går inn. Nå får ikke jeg høre like mye lenger siden jeg bare er litt stor nå, men min søster har blitt en del større siste årene så nå er det hun som får det.

Husker fortsatt han skulle hente meg og hesten da folkehøyskoleåret mitt var over og møtte meg med "Fy **** som du har lagt på deg". Da hadde han ikke sett meg på to år.

[Caroline]

1 time siden, Snoffe skrev:

Vet ikke hva jeg veier nå (tør ikke veie meg), men vil helst ned til 58-60kg (tipper det er 7-10 kg som må av for å nå 60kg). Jeg er ikke overvektig, men veldig ukomfortabel i kroppen min.

Akkurat sånn jeg føler det også. Jeg har igrunn aldri vært overvektig (dvs over normal BMI) bortsett fra under graviditet, men jeg er ikke komfortabel med kroppen min sånn den er nå, og jeg husker så alt for godt hvor bra jeg følte meg da jeg veide ned mot 60 kilo. Under 60 tror jeg ikke jeg kan belage meg på, da ser jeg syk ut  Flere som trodde jeg var syk da jeg så ut som på bildene over, og da veide jeg rundt 62-63. 

Mitt hovedproblem er jo at overkroppen alltid er rimelig slank, og jeg har ganske mye muskelmasse etter mange år med fysisk jobb, som gjør at jeg har brede skuldre og øvre del av ryggen, og tydeligvis over gjennomsnittlig store overarmer. Det første som forsvinner er jo gjerne noe av det man vil ha litt igjen av, spesielt med min fasong, nemlig puppene. Hjelper ikke på at man har ammet to barn heller  Skulle ønske man kunne slanke vekk der man ønsket det, altså. Hadde vært hyggelig å gå og handle ei bukse som passa, liksom, men det er lenge siden jeg har funnet. Er ikke meninga man skal ha fett på hofter, rumpe og lår, nemlig, eller sånn føles det hvertfall når man har prøvd jeans i 3 timer uten å finne en som sitter greit, og ender opp med skjørt nummer 14 istedet.

Idag føles maten og det litt lettere. Handlet inn for ganske mange dager i går (men må etterhandle mer cottage cheese, for de hadde ikke fått nye varer etter nyttår). Klarte å finne et sunt alternativ til kjapp mat da vi kom hjem fra hundetrening kl. 21.30 igår, og idag skal jeg lage "lasagne" med squash istedenfor plater. Er ikke så glad i de lasagneplatene uansett, så det blir spennende å teste noe nytt. Den er egentlig ment som LCHF, men jeg har prøvd det før, og det blir for mye fett for meg, så jeg klarer ikke få i meg nok. Dropper bare å ha rømme ved siden av, og tar plain salat istedet. Jeg har levd sånn noenlunde Fedon-style tidligere, og trivdes med det (masse grønnsaker, rent kjøtt og langsomme karbohydrater), så det er det jeg prøver nå, pluss at jeg tar meg i nakken og prøver å faktisk trimme meg selv og ikke bare bikkjene (gå fortere, løpe istedenfor osv). Mannen er ikke så imponert, for han elsker jo poteter og lyst brød, men som jeg sa til ham, så kan han gjerne ha det ved siden av hvis han vil det, jeg er ikke så glad i det uansett. Jeg er sukkeravhengig, så jeg må bare ikke få det i huset i det hele tatt. Klarer ikke å spare med mindre det er uåpnet, da går det helt til jeg plutselig blir desperat. I tillegg lærer jeg meg å drikke vann igjen. Liker det ikke, men det er litt for dyrt å kjøpe farris hele tiden (drikker ikke vanlig brus), og garantert sunnere uten kullsyre osv. 

Jeg og Tibra var ute på en liten løpetur nå for å teste formen, og den var ikke så ille som jeg først trodde. Nå gjenstår bare å finne ei slags løype jeg kan løpe uten å måtte snu, og helst uten å kjøre noe sted først, for da blir det vanskeligere å gjennomføre. Snakker av erfaring  Helt greit å løpe rundt nærmeste boligfelt, men det er litt kort med 2 km i lengden, liksom. Det var helt greit for første gang på årevis, men jeg vet jeg pleier å komme ganske fort i form og trenger litt mer utfordring. 

[Snoffe]

23 minutter siden, Caroline skrev:

Akkurat sånn jeg føler det også. Jeg har igrunn aldri vært overvektig (dvs over normal BMI) bortsett fra under graviditet, men jeg er ikke komfortabel med kroppen min sånn den er nå, og jeg husker så alt for godt hvor bra jeg følte meg da jeg veide ned mot 60 kilo. Under 60 tror jeg ikke jeg kan belage meg på, da ser jeg syk ut  Flere som trodde jeg var syk da jeg så ut som på bildene over, og da veide jeg rundt 62-63. 

Mitt hovedproblem er jo at overkroppen alltid er rimelig slank, og jeg har ganske mye muskelmasse etter mange år med fysisk jobb, som gjør at jeg har brede skuldre og øvre del av ryggen, og tydeligvis over gjennomsnittlig store overarmer. Det første som forsvinner er jo gjerne noe av det man vil ha litt igjen av, spesielt med min fasong, nemlig puppene. Hjelper ikke på at man har ammet to barn heller  Skulle ønske man kunne slanke vekk der man ønsket det, altså. Hadde vært hyggelig å gå og handle ei bukse som passa, liksom, men det er lenge siden jeg har funnet. Er ikke meninga man skal ha fett på hofter, rumpe og lår, nemlig, eller sånn føles det hvertfall når man har prøvd jeans i 3 timer uten å finne en som sitter greit, og ender opp med skjørt nummer 14 istedet.

Idag føles maten og det litt lettere. Handlet inn for ganske mange dager i går (men må etterhandle mer cottage cheese, for de hadde ikke fått nye varer etter nyttår). Klarte å finne et sunt alternativ til kjapp mat da vi kom hjem fra hundetrening kl. 21.30 igår, og idag skal jeg lage "lasagne" med squash istedenfor plater. Er ikke så glad i de lasagneplatene uansett, så det blir spennende å teste noe nytt. Den er egentlig ment som LCHF, men jeg har prøvd det før, og det blir for mye fett for meg, så jeg klarer ikke få i meg nok. Dropper bare å ha rømme ved siden av, og tar plain salat istedet. Jeg har levd sånn noenlunde Fedon-style tidligere, og trivdes med det (masse grønnsaker, rent kjøtt og langsomme karbohydrater), så det er det jeg prøver nå, pluss at jeg tar meg i nakken og prøver å faktisk trimme meg selv og ikke bare bikkjene (gå fortere, løpe istedenfor osv). Mannen er ikke så imponert, for han elsker jo poteter og lyst brød, men som jeg sa til ham, så kan han gjerne ha det ved siden av hvis han vil det, jeg er ikke så glad i det uansett. Jeg er sukkeravhengig, så jeg må bare ikke få det i huset i det hele tatt. Klarer ikke å spare med mindre det er uåpnet, da går det helt til jeg plutselig blir desperat. I tillegg lærer jeg meg å drikke vann igjen. Liker det ikke, men det er litt for dyrt å kjøpe farris hele tiden (drikker ikke vanlig brus), og garantert sunnere uten kullsyre osv. 

Jeg og Tibra var ute på en liten løpetur nå for å teste formen, og den var ikke så ille som jeg først trodde. Nå gjenstår bare å finne ei slags løype jeg kan løpe uten å måtte snu, og helst uten å kjøre noe sted først, for da blir det vanskeligere å gjennomføre. Snakker av erfaring  Helt greit å løpe rundt nærmeste boligfelt, men det er litt kort med 2 km i lengden, liksom. Det var helt greit for første gang på årevis, men jeg vet jeg pleier å komme ganske fort i form og trenger litt mer utfordring. 

Jeg er 170  i tillegg så kan fint ha den vekten jeg har. Kunne godt hendt at jeg hadde trivdes med vekten hvis jeg hadde vært frisk og det hadde vært muskler i stede for fett  Men det vil jeg aldri finne ut av. 

Min søster bruker mye søtpotet når hun lager lasange, og speltlumper, samt sqash.

1 time siden, Djervekvinnen skrev:

@Snoffe  Håper du lykkes. Det gjelder å finne en vei man selv klarer. Vet at noen ikke tør å veie seg, men det finnes vekter som ikke viser total vekt, men kun hvor mange kg man går ned. Det er litt lurt. Har selv ikke veid meg på lenge, tror jeg veier mer enn noen gang nå. Var hos legen og hun sa at jeg var normalvektig, selv om jeg er i øvre siktet. Jeg kan se slank ut  for andre siden jeg har null former og tynne bein, alt legger seg rundt magen og i ansiktet. Mest av alt er det følelsen av å ikke være komfortabel som er værst syns jeg.

Du får si til din far neste gang han sier noe: Når du sier slikt, så blir jeg så lei meg, du sårer meg. Kanskje han får dårlig samvittighet.

Min far eier ikke sosiale antenner, og sier mye rart uten at han egentlig mener noe vondt med det. 

Jeg har slitt med endel kviser i perioder (imunforsvaret pga sykdommen min) og da får jeg høre det også. Han sier ganske mye stygt om sykdommen min, og kommer med "gode" råd hele tiden. Dessverre så forstår han ikke at det ikke er ok å si, så hjelper lite å si i fra. Er en grunn til at det bare er dårlig-samvittighetsbesøk han får.

49 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Dere med foreldre eller andre som kommer med sånne nedsettende kommentarer: Jeg blir helt rysta!  Bare små mennesker sier sånt til folk de egentlig er programforplikta til å alltid være på lag med. Hvorfor ikke heie framfor å være dust? Det koster så lite og føles så mye bedre.

Vi får heie på hverandre her! Jeg tar bølgen for dere alle og hvert eneste lille skritt mot en sunnere hverdag!

Jeg liker å tro at mange av de som sier sånt, er som min far og eier ikke sosiale antenner. Min far forstår ikke at det han sier kan være støtende for folk flest. Ikke at det føles bedre når man høre sånt, men det hjelper litt på å vite det så man kan distansere seg litt.

[SandyEyeCandy]

Akkurat nå, Snoffe skrev:

Jeg liker å tro at mange av de som sier sånt, er som min far og eier ikke sosiale antenner. Min far forstår ikke at det han sier kan være støtende for folk flest. Ikke at det føles bedre når man høre sånt, men det hjelper litt på å vite det så man kan distansere seg litt.

Helt enig, det er en vesenforskjell på folk uten sosiale antenner og sånne som bevisst kommer med små, vonde stikk.

[Guest lijenta]

Kjenner meg godt igjen i de negative kommentarene som kommentarene som kommer fra dem som skulle heiet mest på deg. Jeg har det far mine foreldre. Når jeg er overvektig legger det seg på magen så da gnåler dem om jeg er gravid, selv om dem godt vet at jeg har fjerna livmora. Godt jeg tidelig var innstilt på å ikke få flere barn. Så jeg svarer alltid at ja san får dere ta meg. Jeg er ikke perfekt og kommer da aldri til å bli det. 

Jeg har begynt å gå ned i vekt. HAr blitt et for rolig liv de siste årene. Og denne gangen ser det ut til at alt stemmer jeg er super glad. Slanke kurer ellers har vært at jeg må spise mer og gjerne gå ned minst om jeg har prøvd kurs. Enda tidelig for å se om jeg når målet mitt da men håpet er der