Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 1.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å ta meg selv som eksempel - så var jeg av de med BMI på over 35. Med en startvekt på svimlende 145 kg! Og en livsstil som en ikke burde anbefale noen! Store og få måltider ( åt en gedigen midda

Tasser innom for å motivere litt jeg Klem til alle som vil ha og heia heia til de som skal starte på ny frisk! Desember 2013 - 145 kg Februar 2015 - 85 kg Sunt kosthold - og økt aktivit

Kikker litt igjennom bilder, og det er litt som har skjedd her de siste årene. 2010: 2015: Kjenner motivasjon for å gå ned de siste kiloene kommer snikende. Kom på noen kilo etter neders

Posted Images

Skrevet

Jeg vil tilbake i denne formen her, men jeg både hater og har ikke råd til helsestudio, så det blir samme som den gangen, gå og løpe, evt. også sykle til våren igjen.
10399238_274636445640_4243440_n.jpg?oh=a

26205_10150171452415641_8103924_n.jpg?oh

Det er ikke så himla mange kilo unna, 7-8 tenker jeg (har ikke veid meg på noen måneder, ikke mer enn 10 ihvertfall), men jeg har en litt lat samboer som liker å slange på sofaen, og det hjelper ikke akkurat på at han er like glad i godis som meg. Prøver hardt å kutte alt, og virkelig tenke over hva jeg putter i munnen (prøver Lifesum igjen, det gikk skikkelig skeis sist :P ). Nå prøver jeg å dra han med meg ut, så får vi se hvor lenge han orker det. Hvis ikke må jeg be noen her sparke meg et visst sted. 

  • Like 3
Skrevet

Jeg har tydeligvis havnet på ny "slankekur" mistenker jeg.. så det betyr 9 mnd med spying og lang liste på hva man ikke kan spise :lol: 

Det er ikke noe å anbefale, men veldig effektivt da :P 

  • Like 4
Skrevet

Trenger som vanlig gode, lette, inspirerende mellommåltider, glutenfrie, eggefrie (bare sær der) og ikke meieriproduktbasert. Yep  - blir fort kjedelig... Muh. 

Men potetsalat med creme  fraiche istede for majones og rømme, til "juleskinke" (som snart blir påskeskinke) kan kanskje funke. Vårruller i rispapir som stekes i ovne og ikke friteres kan jo funke... hmm 

 

Skrevet
14 minutter siden, Raksha skrev:

Trenger som vanlig gode, lette, inspirerende mellommåltider, glutenfrie, eggefrie (bare sær der) og ikke meieriproduktbasert. Yep  - blir fort kjedelig... Muh. 

Men potetsalat med creme  fraiche istede for majones og rømme, til "juleskinke" (som snart blir påskeskinke) kan kanskje funke. Vårruller i rispapir som stekes i ovne og ikke friteres kan jo funke... hmm 

 

Denne er god! Vi byttet ut ristet ris med cashewnøtter.

http://www.godt.no/#!/oppskrift/760/supersproe-raakost-med-papaya-lime-og-ingefaer

Skrevet
10 timer siden, Krutsi skrev:

Jeg har tydeligvis havnet på ny "slankekur" mistenker jeg.. så det betyr 9 mnd med spying og lang liste på hva man ikke kan spise :lol: 

Det er ikke noe å anbefale, men veldig effektivt da :P 

Den kuren din frister ikke, den leder frem til et sluttprodukt jeg ikke har spesielt lyst på :P 

  • Like 4
Skrevet
17 minutter siden, Snøfrost skrev:

Den kuren din frister ikke, den leder frem til et sluttprodukt jeg ikke har spesielt lyst på :P 

Jeg har prøvd den kuren, den er ikke spesielt langvarig. Man ender stort sett opp med utgangspunktet man hadde, før eller siden :P Fasongen blir også litt merkelig i perioder.

  • Like 1
Skrevet
11 timer siden, Katharina skrev:

Jeg har altfor mange kilo ekstra dessverre men er umulig å gå ned. ? Har prøvd det i årevis men men. ?

Nei, det er strengt tatt ikke umulig å gå ned i vekt, altså. :)

Skrevet
32 minutter siden, Snøfrost skrev:

Den kuren din frister ikke, den leder frem til et sluttprodukt jeg ikke har spesielt lyst på :P 

Jeg og holder på med den kuren, slipper oppkastet jeg da, men har bare ikke lyst til å spise og blir overlykkelig om jeg kan slippe å spise noe annet enn litt grønnsaker til middag :lol: Den fungerer på vekta foreløpig da, men ikke på fasongen, men har skjønt at det ikke er det vanligste resultatet :teehe: 

  • Like 1
Skrevet
12 timer siden, Katharina skrev:

Jeg har altfor mange kilo ekstra dessverre men er umulig å gå ned. ? Har prøvd det i årevis men men. ?

Joda det går,  hilsen en som selv har vært overvektig mesteparten av livet. Jeg klarte å gå ned 45 kg på 1 år med stålvije.  Og der blir lettere enn det er i starten.  Jeg gjorde ikke noe mystisk bare spiste mindre, oftere og sunnere samt passet på å bevege meg en del. Nå har jeg dessverre gått opp igjen ca 20 kg  de siste 1,5 årene. Fikk samboer som lager altfor god mat :P  Er sterkt misfornøyd med vekta og formen nå .  Så nå er det på'n igjen. Og det går helt greit, men spesielt moro er det ikke.  Resultatet er derimot veldig moro :) 

For meg gjelder det å sette seg små delmål. Ikke ta alt i en jafs. Tar 5 kg av gangen i vektnedgang,  og i kondisjon starter jeg veldig forsiktig da jeg har merket hvor viktig og givende mestringsfølelsen er.   

  • Like 3
Skrevet
19 timer siden, Djervekvinnen skrev:

Julebesøket syns jeg hadde lagt på meg så mye, og selv om det er sannheten,så er det litt vondt å høre  bli sagt. At folk faktisk sier det jeg tror folk tenker om meg.. Var sååå flink for ett par år siden,har aldri følt meg så bra. Men så fikk jeg ikke lengere råd til helsestudio og da gikk det rett vest for min del. Har ødelagt alt og er tilbake til start. Men har nå bestemt meg for å prøve å komme meg opp igjen. Spise bedre og gå mer. Håper jeg kommer meg over kneika. Det ble for mye søtt i jula. Kjenner at jeg fikk nok. Prøver å tenke på hvor bra jeg følte meg, vil dit igjen. 

:hug: 

Jeg gruer meg til tanken på å reise til min far, for jeg vet han sier sånne ting. Jeg har lagt på meg endel, og jeg vet det. Men ikke så gøy å bli gjort oppmerksom på det.

For 3-4 år siden fikk jeg en prolaps i ryggen, etter det ble jeg deprimert. Når jeg kom meg ut av depresjonen så ble jeg på nytt veldig dårlig av den opprinnelige sykdommen min. Noe som gjør at jeg blir liggende veldig mye i sengen/sofaen. Ikke har jeg klart å bevege meg så mye heller når jeg har blitt litt bedre. Så mosjon har blitt veldig lite av de siste årene. På den tiden så har det vært lett å holde på de gamle vanene. Jeg hadde før et innmari høy forbrenning. 

Vel det har jeg ikke lengre :/ har har de siste årene lagt på meg mer enn hva jeg er komfortabel med. Nå føler jeg at jeg er blitt så stor at jeg er flau over kroppen min. Savner å ha den kroppen jeg liker og er komfortbel i. 

Vet ikke hva jeg veier nå (tør ikke veie meg), men vil helst ned til 58-60kg (tipper det er 7-10 kg som må av for å nå 60kg). Jeg er ikke overvektig, men veldig ukomfortabel i kroppen min.

Jeg kan ikke trene, det jeg alt gjør av mosjon er det jeg klarer. Ikke mer. Så her må kostholdet endres. Meen jeg orker ikke noe diett og slankekur.. så jeg begynner med å kutte ut godteri og søtsaker/chips og brus. Samt prøver å spise litt mindre posjoner til middag. 

Men igjen jeg orker ikke være helt nasi, så det må være lov til et kakestykke i bursdager. Men jeg MÅ begrense meg til det ene kakesykket. Etter hvert tror jeg at jeg vil innføre lørdagssnop. Men da bare kjøpe 10 smågodt ting eller en liten sjokolade eller en liten brus. Det holder i massevis. 

Så får jeg se til våren om jeg skal kutte ned på kalorier i de faste måltidene også. Men vil begynne rolig.

Livet mitt er så begrenset fra før at jeg ikke orker å begrense "matlivet" også. Men må likevel gjøre noe. 

Ganske tungt å ikke kunne trene, da dette er noe jeg virkelig elsket før jeg ble syk. Men får gjort lite med det. 

Så ja, nå vet dere det også. Ikke bare typen :P kommer dog ikke til å veie meg, for det tør jeg ikke :P så får heller følge litt med på klærene etterhvert. 

 

Skrevet

@Snoffe  Håper du lykkes. Det gjelder å finne en vei man selv klarer. Vet at noen ikke tør å veie seg, men det finnes vekter som ikke viser total vekt, men kun hvor mange kg man går ned. Det er litt lurt. Har selv ikke veid meg på lenge, tror jeg veier mer enn noen gang nå. Var hos legen og hun sa at jeg var normalvektig, selv om jeg er i øvre siktet. Jeg kan se slank ut  for andre siden jeg har null former og tynne bein, alt legger seg rundt magen og i ansiktet. Mest av alt er det følelsen av å ikke være komfortabel som er værst syns jeg.

Du får si til din far neste gang han sier noe: Når du sier slikt, så blir jeg så lei meg, du sårer meg. Kanskje han får dårlig samvittighet.

Skrevet
20 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

@Snoffe  Håper du lykkes. Det gjelder å finne en vei man selv klarer. Vet at noen ikke tør å veie seg, men det finnes vekter som ikke viser total vekt, men kun hvor mange kg man går ned. Det er litt lurt. Har selv ikke veid meg på lenge, tror jeg veier mer enn noen gang nå. Var hos legen og hun sa at jeg var normalvektig, selv om jeg er i øvre siktet. Jeg kan se slank ut  for andre siden jeg har null former og tynne bein, alt legger seg rundt magen og i ansiktet. Mest av alt er det følelsen av å ikke være komfortabel som er værst syns jeg.

Du får si til din far neste gang han sier noe: Når du sier slikt, så blir jeg så lei meg, du sårer meg. Kanskje han får dårlig samvittighet.

 


Da har vi nok samme fasong. Jeg blir rett og slett litt lei av at folk sier det er tull at jeg trenger å slanke meg. Jeg er jo så smal i beina og har liten rumpe. 

Det hjelper lite. Jeg veier nesten 90 kilo og er 170 cm høy. Overvekten ligger rundt mage, pupper og i fjeset. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skrevet

Jeg har og en mor som kommer med sånt, senest i sommer så kom hun med "jeg bare lurer på noe" "jaha?" "hvorfor legger du sånn på deg?!" "..." Endte med at jeg svarte at det har hun ikke noe med "neei, det har jeg ikke men jeg lurer jo". Festlig.  

Jeg gikk ned 14kg  under graviditeten, vil gjerne ned dit igjen hvertfall, gått opp mesteparten igjen desverre. Men vil ikke ned på samme måte, greit om jeg kan løfte barnet mitt uten å svimle :lol: 

Det er "kjempelett" i teorien... Bare å spise mindre godteri, litt mindre porsjoner, mer grønnsaker og salat, og bevege seg mer. Superenkelt. Virkelig... 

 

Skrevet

Dere med foreldre eller andre som kommer med sånne nedsettende kommentarer: Jeg blir helt rysta! :shocked::hug: Bare små mennesker sier sånt til folk de egentlig er programforplikta til å alltid være på lag med. Hvorfor ikke heie framfor å være dust? Det koster så lite og føles så mye bedre.

Vi får heie på hverandre her! Jeg tar bølgen for dere alle og hvert eneste lille skritt mot en sunnere hverdag! :punk:

  • Like 11
Skrevet
3 minutter siden, Raksha skrev:

Jeg har og en mor som kommer med sånt, senest i sommer så kom hun med "jeg bare lurer på noe" "jaha?" "hvorfor legger du sånn på deg?!" "..." Endte med at jeg svarte at det har hun ikke noe med "neei, det har jeg ikke men jeg lurer jo". Festlig.  

Jeg gikk ned 14kg  under graviditeten, vil gjerne ned dit igjen hvertfall, gått opp mesteparten igjen desverre. Men vil ikke ned på samme måte, greit om jeg kan løfte barnet mitt uten å svimle :lol: 

Det er "kjempelett" i teorien... Bare å spise mindre godteri, litt mindre porsjoner, mer grønnsaker og salat, og bevege seg mer. Superenkelt. Virkelig... 

 

Ja kjempelett.. :( Jeg gikk på to grete roede kurs og måtte virkelig kjempe meg ned gram for gram. utrolig lite motiverende når man gjør alt rett uten å få resultater.

Nå veier jeg 10 kg mindre enn det jeg gjorde da jeg ble gravid med andremann og jeg veier litt mindre enn hva jeg gjorde etter roedekursene. Dette har kommet helt av seg selv og er nesten litt ufortjent. Nå har jeg begynt med personlig trener en gang i uka og prøver å slutte med å "belønne" meg selv med usunne ting, for jeg veier jo så mye mindre enn før så da gjør det jo ikke noe om jeg spiser litt sjokolade i dag.

Målet mitt er å havne på BMI normalvektig, det er mange år siden jeg har vært, og nå er målet innen rekkevidde! :) Jeg må bare ta meg sammen skikkelig og ikke bare halvhjertet.

  • Like 2
Skrevet
36 minutter siden, Djervekvinnen skrev:

@Snoffe  Håper du lykkes. Det gjelder å finne en vei man selv klarer. Vet at noen ikke tør å veie seg, men det finnes vekter som ikke viser total vekt, men kun hvor mange kg man går ned. Det er litt lurt. Har selv ikke veid meg på lenge, tror jeg veier mer enn noen gang nå. Var hos legen og hun sa at jeg var normalvektig, selv om jeg er i øvre siktet. Jeg kan se slank ut  for andre siden jeg har null former og tynne bein, alt legger seg rundt magen og i ansiktet. Mest av alt er det følelsen av å ikke være komfortabel som er værst syns jeg.

Du får si til din far neste gang han sier noe: Når du sier slikt, så blir jeg så lei meg, du sårer meg. Kanskje han får dårlig samvittighet.

Det der har aldri funka på min far iallefall. Vi har prøvd den innfallsvinkelen, vi har prøvd den gode gamle "man skal ikke kommentere en kvinnes vekt", vi har prøvd kjeft, Ingenting går inn. Nå får ikke jeg høre like mye lenger siden jeg bare er litt stor nå, men min søster har blitt en del større siste årene så nå er det hun som får det.

Husker fortsatt han skulle hente meg og hesten da folkehøyskoleåret mitt var over og møtte meg med "Fy **** som du har lagt på deg". Da hadde han ikke sett meg på to år.

Skrevet
1 time siden, Snoffe skrev:

Vet ikke hva jeg veier nå (tør ikke veie meg), men vil helst ned til 58-60kg (tipper det er 7-10 kg som må av for å nå 60kg). Jeg er ikke overvektig, men veldig ukomfortabel i kroppen min.

Akkurat sånn jeg føler det også. Jeg har igrunn aldri vært overvektig (dvs over normal BMI) bortsett fra under graviditet, men jeg er ikke komfortabel med kroppen min sånn den er nå, og jeg husker så alt for godt hvor bra jeg følte meg da jeg veide ned mot 60 kilo. Under 60 tror jeg ikke jeg kan belage meg på, da ser jeg syk ut :P Flere som trodde jeg var syk da jeg så ut som på bildene over, og da veide jeg rundt 62-63. 

Mitt hovedproblem er jo at overkroppen alltid er rimelig slank, og jeg har ganske mye muskelmasse etter mange år med fysisk jobb, som gjør at jeg har brede skuldre og øvre del av ryggen, og tydeligvis over gjennomsnittlig store overarmer. Det første som forsvinner er jo gjerne noe av det man vil ha litt igjen av, spesielt med min fasong, nemlig puppene. Hjelper ikke på at man har ammet to barn heller :P Skulle ønske man kunne slanke vekk der man ønsket det, altså. Hadde vært hyggelig å gå og handle ei bukse som passa, liksom, men det er lenge siden jeg har funnet. Er ikke meninga man skal ha fett på hofter, rumpe og lår, nemlig, eller sånn føles det hvertfall når man har prøvd jeans i 3 timer uten å finne en som sitter greit, og ender opp med skjørt nummer 14 istedet.

Idag føles maten og det litt lettere. Handlet inn for ganske mange dager i går (men må etterhandle mer cottage cheese, for de hadde ikke fått nye varer etter nyttår). Klarte å finne et sunt alternativ til kjapp mat da vi kom hjem fra hundetrening kl. 21.30 igår, og idag skal jeg lage "lasagne" med squash istedenfor plater. Er ikke så glad i de lasagneplatene uansett, så det blir spennende å teste noe nytt. Den er egentlig ment som LCHF, men jeg har prøvd det før, og det blir for mye fett for meg, så jeg klarer ikke få i meg nok. Dropper bare å ha rømme ved siden av, og tar plain salat istedet. Jeg har levd sånn noenlunde Fedon-style tidligere, og trivdes med det (masse grønnsaker, rent kjøtt og langsomme karbohydrater), så det er det jeg prøver nå, pluss at jeg tar meg i nakken og prøver å faktisk trimme meg selv og ikke bare bikkjene (gå fortere, løpe istedenfor osv). Mannen er ikke så imponert, for han elsker jo poteter og lyst brød, men som jeg sa til ham, så kan han gjerne ha det ved siden av hvis han vil det, jeg er ikke så glad i det uansett. Jeg er sukkeravhengig, så jeg må bare ikke få det i huset i det hele tatt. Klarer ikke å spare med mindre det er uåpnet, da går det helt til jeg plutselig blir desperat. I tillegg lærer jeg meg å drikke vann igjen. Liker det ikke, men det er litt for dyrt å kjøpe farris hele tiden (drikker ikke vanlig brus), og garantert sunnere uten kullsyre osv. 

Jeg og Tibra var ute på en liten løpetur nå for å teste formen, og den var ikke så ille som jeg først trodde. Nå gjenstår bare å finne ei slags løype jeg kan løpe uten å måtte snu, og helst uten å kjøre noe sted først, for da blir det vanskeligere å gjennomføre. Snakker av erfaring :P Helt greit å løpe rundt nærmeste boligfelt, men det er litt kort med 2 km i lengden, liksom. Det var helt greit for første gang på årevis, men jeg vet jeg pleier å komme ganske fort i form og trenger litt mer utfordring. 

  • Like 1
Skrevet
23 minutter siden, Caroline skrev:

Akkurat sånn jeg føler det også. Jeg har igrunn aldri vært overvektig (dvs over normal BMI) bortsett fra under graviditet, men jeg er ikke komfortabel med kroppen min sånn den er nå, og jeg husker så alt for godt hvor bra jeg følte meg da jeg veide ned mot 60 kilo. Under 60 tror jeg ikke jeg kan belage meg på, da ser jeg syk ut :P Flere som trodde jeg var syk da jeg så ut som på bildene over, og da veide jeg rundt 62-63. 

Mitt hovedproblem er jo at overkroppen alltid er rimelig slank, og jeg har ganske mye muskelmasse etter mange år med fysisk jobb, som gjør at jeg har brede skuldre og øvre del av ryggen, og tydeligvis over gjennomsnittlig store overarmer. Det første som forsvinner er jo gjerne noe av det man vil ha litt igjen av, spesielt med min fasong, nemlig puppene. Hjelper ikke på at man har ammet to barn heller :P Skulle ønske man kunne slanke vekk der man ønsket det, altså. Hadde vært hyggelig å gå og handle ei bukse som passa, liksom, men det er lenge siden jeg har funnet. Er ikke meninga man skal ha fett på hofter, rumpe og lår, nemlig, eller sånn føles det hvertfall når man har prøvd jeans i 3 timer uten å finne en som sitter greit, og ender opp med skjørt nummer 14 istedet.

Idag føles maten og det litt lettere. Handlet inn for ganske mange dager i går (men må etterhandle mer cottage cheese, for de hadde ikke fått nye varer etter nyttår). Klarte å finne et sunt alternativ til kjapp mat da vi kom hjem fra hundetrening kl. 21.30 igår, og idag skal jeg lage "lasagne" med squash istedenfor plater. Er ikke så glad i de lasagneplatene uansett, så det blir spennende å teste noe nytt. Den er egentlig ment som LCHF, men jeg har prøvd det før, og det blir for mye fett for meg, så jeg klarer ikke få i meg nok. Dropper bare å ha rømme ved siden av, og tar plain salat istedet. Jeg har levd sånn noenlunde Fedon-style tidligere, og trivdes med det (masse grønnsaker, rent kjøtt og langsomme karbohydrater), så det er det jeg prøver nå, pluss at jeg tar meg i nakken og prøver å faktisk trimme meg selv og ikke bare bikkjene (gå fortere, løpe istedenfor osv). Mannen er ikke så imponert, for han elsker jo poteter og lyst brød, men som jeg sa til ham, så kan han gjerne ha det ved siden av hvis han vil det, jeg er ikke så glad i det uansett. Jeg er sukkeravhengig, så jeg må bare ikke få det i huset i det hele tatt. Klarer ikke å spare med mindre det er uåpnet, da går det helt til jeg plutselig blir desperat. I tillegg lærer jeg meg å drikke vann igjen. Liker det ikke, men det er litt for dyrt å kjøpe farris hele tiden (drikker ikke vanlig brus), og garantert sunnere uten kullsyre osv. 

Jeg og Tibra var ute på en liten løpetur nå for å teste formen, og den var ikke så ille som jeg først trodde. Nå gjenstår bare å finne ei slags løype jeg kan løpe uten å måtte snu, og helst uten å kjøre noe sted først, for da blir det vanskeligere å gjennomføre. Snakker av erfaring :P Helt greit å løpe rundt nærmeste boligfelt, men det er litt kort med 2 km i lengden, liksom. Det var helt greit for første gang på årevis, men jeg vet jeg pleier å komme ganske fort i form og trenger litt mer utfordring. 

Jeg er 170  i tillegg så kan fint ha den vekten jeg har. Kunne godt hendt at jeg hadde trivdes med vekten hvis jeg hadde vært frisk og det hadde vært muskler i stede for fett :) Men det vil jeg aldri finne ut av. 

Min søster bruker mye søtpotet når hun lager lasange, og speltlumper, samt sqash.

1 time siden, Djervekvinnen skrev:

@Snoffe  Håper du lykkes. Det gjelder å finne en vei man selv klarer. Vet at noen ikke tør å veie seg, men det finnes vekter som ikke viser total vekt, men kun hvor mange kg man går ned. Det er litt lurt. Har selv ikke veid meg på lenge, tror jeg veier mer enn noen gang nå. Var hos legen og hun sa at jeg var normalvektig, selv om jeg er i øvre siktet. Jeg kan se slank ut  for andre siden jeg har null former og tynne bein, alt legger seg rundt magen og i ansiktet. Mest av alt er det følelsen av å ikke være komfortabel som er værst syns jeg.

Du får si til din far neste gang han sier noe: Når du sier slikt, så blir jeg så lei meg, du sårer meg. Kanskje han får dårlig samvittighet.

Min far eier ikke sosiale antenner, og sier mye rart uten at han egentlig mener noe vondt med det. 

Jeg har slitt med endel kviser i perioder (imunforsvaret pga sykdommen min) og da får jeg høre det også. Han sier ganske mye stygt om sykdommen min, og kommer med "gode" råd hele tiden. Dessverre så forstår han ikke at det ikke er ok å si, så hjelper lite å si i fra. Er en grunn til at det bare er dårlig-samvittighetsbesøk han får.

49 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Dere med foreldre eller andre som kommer med sånne nedsettende kommentarer: Jeg blir helt rysta! :shocked::hug: Bare små mennesker sier sånt til folk de egentlig er programforplikta til å alltid være på lag med. Hvorfor ikke heie framfor å være dust? Det koster så lite og føles så mye bedre.

Vi får heie på hverandre her! Jeg tar bølgen for dere alle og hvert eneste lille skritt mot en sunnere hverdag! :punk:

Jeg liker å tro at mange av de som sier sånt, er som min far og eier ikke sosiale antenner. Min far forstår ikke at det han sier kan være støtende for folk flest. Ikke at det føles bedre når man høre sånt, men det hjelper litt på å vite det så man kan distansere seg litt.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Snoffe skrev:

Jeg liker å tro at mange av de som sier sånt, er som min far og eier ikke sosiale antenner. Min far forstår ikke at det han sier kan være støtende for folk flest. Ikke at det føles bedre når man høre sånt, men det hjelper litt på å vite det så man kan distansere seg litt.

Helt enig, det er en vesenforskjell på folk uten sosiale antenner og sånne som bevisst kommer med små, vonde stikk. :)

  • Like 4
Guest lijenta
Skrevet

Kjenner meg godt igjen i de negative kommentarene som kommentarene som kommer fra dem som skulle heiet mest på deg. Jeg har det far mine foreldre. Når jeg er overvektig legger det seg på magen så da gnåler dem om jeg er gravid, selv om dem godt vet at jeg har fjerna livmora. Godt jeg tidelig var innstilt på å ikke få flere barn. Så jeg svarer alltid at ja san får dere ta meg. Jeg er ikke perfekt og kommer da aldri til å bli det. 

Jeg har begynt å gå ned i vekt. HAr blitt et for rolig liv de siste årene. Og denne gangen ser det ut til at alt stemmer jeg er super glad. Slanke kurer ellers har vært at jeg må spise mer og gjerne gå ned minst om jeg har prøvd kurs. Enda tidelig for å se om jeg når målet mitt da men håpet er der

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...