Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaller du deg for mamma/pappa i forhold til hunden din?


Chako
 Share

Recommended Posts

Hvilke? Jeg bruker navnet mitt når jeg snakker om meg selv til hunden, men leter etter en "kose-tittel", som ikke er "mamma", "mor", el.lign. Jeg har en gutt, og er hans mamma. Jeg har aldri født noen hund :D

Jeg tenkte på andre uttrykk som ikke er i forbindelse med hund. F.eks når noen har dødd så sier man gjerne "beklagar sorgen". Det er bedre enn kondolerer.

Men tilbake til hund; lill-matte og lill-husse er også snasne uttrykk om ungene i huset sitt forhold til hunden :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Guri, gøyalt! Ser på den første Harry Potter-filmen hvor dragen Nordbert blir klekka på bordet hos Gygrid. Idet dragen snur seg mot han, kommer følgende: "Oh bless him! He knows his mommy!" fra den sk

Under juletreet vårt så ligger det gave til mamma og pappa fra Trym, Tuva og Vigdis og omvendt + at dissa firbeinte får fra mormor og morfar og jeg tenker oldemor har noe på lur og (farmoren min) Bikk

Jeg kaller meg "mamsen". Det signaliserer at jeg har et omsorgsansvar, at jeg eeeelsker hundene mine, og at jeg ikke er fullstendig kreisi dog lady som trur jeg er morra deres. Mine hunder er ikke

Jeg kan si f.eks. "ikke vær så sur mot mamma'n din daaaa"...! Men samboer sier "hvor er Maria" og jeg gjør det samme når jeg ber hundene finne ham.

Men mamma - det er min mor det. Og hun heter liksom mamma, så begge hundene vet at min mor er "Mamma". :) Synes man får gjøre som man vil. Det viktigste er at om man føler for å sette ord på de båndene man føler mellom deg og hunden, og man føler mamma/pappa er riktige måten å gjøre det på, så synes jeg virkelig man skal gjøre det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg omtaler meg selv aldri som mamma til hunden nei.. Men reagerer ikke når noen andre kaller meg det og har forsåvidt ingenting mot det. Mine foreldre derimot er farmor og farfar (noe som er totalt ulogisk da de skulle vært mormor/morfar om de skulle vært noe), men sånn er det når alle andre barnebarna kaller de det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg omtaler mannen min som "pappa" når jeg snakker til hundene om han som person. F.eks. "Nå kommer pappa hjem", og da styrter de elleville og glade til døra. Eller når gubben skal legge seg før meg, og hundene får beskjed om å følge etter han inn og legge seg: jeg peker på soveromsdøra og sier "Gå til pappa.". Da tasser de etter han inn på soverommet og legger seg.

I det store og det hele, når jeg vil de skal gå til han sier jeg "gå til pappa". Det lystrer de. Jeg har aldri øvd det inn på noen måte, det er visst noe de bare har skjønt underveis. De vet jo hvem "pappa" er, og når jeg peker på han og sier ordene "gå" (til) og "pappa", skjønner de tegningen og går bort til han.

Han sier ikke like mye "mamma" om meg da, men jeg tror de er klar over at jeg er "mamma" figuren :-) Men det er vel mest kjent motsatt vei, altså hvem "pappa" er, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg finner skille i det å presentere seg, gjenkjenner seg og liknende som mamma/pappa til dyrene, kontra å bruke uskyldige og fjasete fraser i hverdagstalen :)

Det er jo skikkelig forskjell :P Ser for meg å møte på kurs og si "Hei, jeg er mammaen til Tetris", dog tror jeg få hadde tatt det seriøst :P
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo skikkelig forskjell :P Ser for meg å møte på kurs og si "Hei, jeg er mammaen til Tetris", dog tror jeg få hadde tatt det seriøst :P

Jeg går jo ikke rundt å tror jeg er mammaen dems altså, litt realitets begrep har jeg :lol:

Etter å ha vært instruktør på en del valpe- og nybegynnerkurs så kan jeg herved bekrefte at det er de som oppriktig ser på seg selv om mamma/pappa til udyret :aww::lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja. Jeg kan bruke det i litt mer spøkfulle settinger. "Gå å finn pappa" og andre kan si " finne mamma". Jeg kan omtale meg selv som matmor, "ho mor", mutter'n og slikt kanskje, men jeg ser ikke på meg selv som en hardbanka mamma for hundene mine, på lik linje som jeg ville gjort hvis jeg hadde barn. Selv om jeg noen ganger trekke tråder mellom menneskebarn og hundene mine. Men som sagt går jeg ikke inn i mammarollen - det får nok skje den dagen jeg faktisk føder gitt :)

Hva andre gjør skal jeg ikke blande meg oppi ;) Men må innrømme at hvis jeg hører noen snakker overdrevent til hunden sin som om de skulle vært menneskebarn, tenker jeg mitt (og ja, jeg syns det da er merkelig), men jeg gjør ikke noe stort drama ut av det heller liksom.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På dyrebutikken før jul; en hel familie var innom for å kjøpe kondomdress (heldress som var sykt trang) til puddelhunden sin og dyret nektet å gå. Far gikk med den i band mens mor prøvde å lokke på den, samtidig som de sa: "gå til mamma" og "hør på pappa". :D Der var bikkja en av barna ihvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ønske vi hadde utrykk som svenskenes "husse" og "matte". Matmor/far blir for fremmed, og er ikke helt komfortabel som mamma til hunden, men jeg syns det er veldig koselig når min mor kaller seg mormor og søster for tante. Det viser bare at hunden er en av familien :)

Edit: I en familie ser jeg jo at det fort blir mamma og pappa for hunden, ettersom det er det man kaller hverandre, og i grunnen er det jo bare uskyldig morro. Her i huset kom hunden lenge før barnet, så hun kjenner oss allerede med navn ("hvor er ____"?), men for neste hund blir det kanskje anderledes. Mitt navn lyder uansett ganske nærme mamma så det blir ikke så stor forskjell ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer aldri til å kalle meg "mamma" til hunden min, men jeg er "matmor", "matte" og "a mor" med jevne mellomrom... Samboern er "n far" eller "husse", men aller mest er vi navnene våre ;) "Mamma" blir liksom for intimt for meg, mens "mor" er mer useriøst... Gir det mening?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg kan ikke si jeg gjør det :P

Det blir i så fall i hermetegn om det passer seg slik i setningen, men jeg ser ikke på dyrene mine som barn.

Tror ingen andre her ser på dyrene som barn heller, selvom noen av oss bruker mamma og pappa. Det er jo bare kosenavn liksom.

Mulig det finnes folk som ikke er på sonen som bruker navnene seriøst, men betviler sterkt at noen her inne er av dem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ingen andre her ser på dyrene som barn heller, selvom noen av oss bruker mamma og pappa. Det er jo bare kosenavn liksom.

Mulig det finnes folk som ikke er på sonen som bruker navnene seriøst, men betviler sterkt at noen her inne er av dem.

Nei, men det har jeg vel heller ikke sagt? :) Jeg sier bare at JEG ikke gjør det. Hva andre gjør er meg revnende likegyldig ;)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men det har jeg vel heller ikke sagt? :) Jeg sier bare at JEG ikke gjør det. Hva andre gjør er meg revnende likegyldig ;)

Nei det har du ikke, men måten du (og mange andre) fremstiller det på så virker det veldig slik og jeg får et behov for å spesifisere at det går an å bruke ordene uten å føle seg som en mor/mamma.
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det har du ikke, men måten du (og mange andre) fremstiller det på så virker det veldig slik og jeg får et behov for å spesifisere at det går an å bruke ordene uten å føle seg som en mor/mamma.

Hvordan skulle jeg ordlagt meg om det ikke skulle mistolkes?

Red: endret setningsoppbyggingen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...