Gå til innhold
Hundesonen.no

Snøfrost Julekull


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

  • Svar 221
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Prøvd å lage denne tråden en gang før, men siden mobilen ikke samarbeidet tok det noen dager før jeg gadd å prøve på nytt Det er ikke lenger noen tvil, om det skulle vært det før nå. Denali er dr

Dette ble en langdryg prosess. Første pressvee kom i 7 tiden på morgenen. Ikke så sterk. De tiltok i styrke og ting så ut til å forløpe som normalt, men så stoppet det opp. Ringte veterinær kl 10, og

Dårlig med jodlere her, selv om de er vakre hunder så tror jeg ikke helt de passer til hva jeg ønsker i en hund En liten videosnutt fra valpene idag, begynner å bevege seg en del mer nå h

Jeg hadde også pest litt om jeg måtte høre på MJ, ass. Anbefaler Maxwell eller D'Angelo til fødselen. :D

Jeg tipper 6 stk, 4 jenter og to gutter. :heart:

Radio Norge stod for MJ i bakgrunnen, ellers hadde vel ikke akkurat den sangen blitt valgt av meg heller. Nå har jeg ikke noe imot musikken hans, men det er ikke den jeg velger først og fremst.

Så langt ikke mye action. Vannet gikk for ikke så lenge siden, men ikke noen tegn til første valp enda.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette ble en langdryg prosess. Første pressvee kom i 7 tiden på morgenen. Ikke så sterk. De tiltok i styrke og ting så ut til å forløpe som normalt, men så stoppet det opp. Ringte veterinær kl 10, og etter avtale igjen kl 11. Ble bestemt å ta med Denali for en sjekk. Valpene ble konstatert levende, fødselsveiene så frie ut og hun ble gitt oxytocin. Hun ville IKKE føde noen valper på klinikken. Ikke tal om! bare stresset og kavet for å komme seg ut døra. Så avtalte å dra hjem noen timer for å se om de kom da.

Ringte tilbake, etter avtale, kl 16, fortsatt ingen valper. Hun hadde nå og da noen pressrier, men langt i mellom hver bølge. Så det ble bestemt at det beste var å komme inn igjen med henne og ta et keisersnitt. Allerede på UL ble det konstatert at valpene var store.

Den første valpen "proppen" overlevde ikke, som forventet. Men jeg har 4 sunne, sterke og store valper og glede meg over. Denali tok veldig lett til morsrollen og oppfører seg nå som etter en helt normal fødsel.

Kom hjem med henne ca 19:30, luftet hun litt ekstra etter bilturen mens kjærestemannen la valpene i valpekassa her hjemme. Denali var fortsatt litt omtåket, men begynte etter kort tid å vaske på ene valpen, la seg umiddelbart til for å beskytte de små. Og nå er hun som sagt i helt normal morsrolle status.

Utrolig "smertefritt" gikk dette keisersnittet. Var nok faktorer som at hun ikke var spesielt påtatt når hun kom inn til keisersnitt, at valpene er store og livskraftige, og at hun har hatt valper før som gjør at dette gikk såpass greit, tross alt.

Jeg hadde planer om at hun skulle få et ytteligere kull, men det blir nok ikke noe av nå. Et keisersnitt holder for meg. Og livmoren var veldig strukket. Så bedre at hun får være pensjonist. Så får en av de små "julepølsene" bli her sammen med havlsøster Fjellbris som Denalis arvtakere. Denali er selvsagt ikke pensjonert fra annet enn avl. Hun skal i aller høyeste grad fortsatt få bli med på trekk, noen utstillinger og alt annet moro. Og flytte skal hun så absolutt ikke!

Selv er jeg noe omtåket, så har jeg skrevet noe som ikke henger på greip så får dere bare spørre. Bilder er tatt, men befinner seg i kameraet. Tror dere må vente til etter jobb i morgen med å få se noen.

Red. Skrive kjønn og farger kan kanskje være interessant. Det ble to gutter - en svart og en rød, og to jenter - en svart og en grå. (og jeg vil ha hun grå! , men jeg skal beholde den som blir best av de fire). De veide fra 437 - 494g.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt bilder før jeg går i sengs.

Nyfødte på klinikken

julevalpene1_zpsd37673b4.jpg

Denali er gjenforent med de små på klinikken, hun er fortsatt ganske så groggy her
julevalpene2_zps87596075.jpg

Hjemme!

Som sagt gikk hun umiddelbart inn i morsrollen og beskytter de små, men man ser i alle fall rompene på de alle 4, selv om ene ligger godt under armhulen.

Denali-hjemme_zpseaacacd4.jpg

og en kort videosnutt fra når vi nettopp hadde kommet hjem. Maks 10 minutter siden vi gikk inn døra med de små og Denali.

http://youtu.be/15eD4nK9c9I

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...