Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 221
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Prøvd å lage denne tråden en gang før, men siden mobilen ikke samarbeidet tok det noen dager før jeg gadd å prøve på nytt Det er ikke lenger noen tvil, om det skulle vært det før nå. Denali er dr

Dårlig med jodlere her, selv om de er vakre hunder så tror jeg ikke helt de passer til hva jeg ønsker i en hund En liten videosnutt fra valpene idag, begynner å bevege seg en del mer nå h

Dette ble en langdryg prosess. Første pressvee kom i 7 tiden på morgenen. Ikke så sterk. De tiltok i styrke og ting så ut til å forløpe som normalt, men så stoppet det opp. Ringte veterinær kl 10, og

Skrevet

Jeg hadde også pest litt om jeg måtte høre på MJ, ass. Anbefaler Maxwell eller D'Angelo til fødselen. :D

Jeg tipper 6 stk, 4 jenter og to gutter. :heart:

Radio Norge stod for MJ i bakgrunnen, ellers hadde vel ikke akkurat den sangen blitt valgt av meg heller. Nå har jeg ikke noe imot musikken hans, men det er ikke den jeg velger først og fremst.

Så langt ikke mye action. Vannet gikk for ikke så lenge siden, men ikke noen tegn til første valp enda.

  • Like 1
Skrevet

Dette ble en langdryg prosess. Første pressvee kom i 7 tiden på morgenen. Ikke så sterk. De tiltok i styrke og ting så ut til å forløpe som normalt, men så stoppet det opp. Ringte veterinær kl 10, og etter avtale igjen kl 11. Ble bestemt å ta med Denali for en sjekk. Valpene ble konstatert levende, fødselsveiene så frie ut og hun ble gitt oxytocin. Hun ville IKKE føde noen valper på klinikken. Ikke tal om! bare stresset og kavet for å komme seg ut døra. Så avtalte å dra hjem noen timer for å se om de kom da.

Ringte tilbake, etter avtale, kl 16, fortsatt ingen valper. Hun hadde nå og da noen pressrier, men langt i mellom hver bølge. Så det ble bestemt at det beste var å komme inn igjen med henne og ta et keisersnitt. Allerede på UL ble det konstatert at valpene var store.

Den første valpen "proppen" overlevde ikke, som forventet. Men jeg har 4 sunne, sterke og store valper og glede meg over. Denali tok veldig lett til morsrollen og oppfører seg nå som etter en helt normal fødsel.

Kom hjem med henne ca 19:30, luftet hun litt ekstra etter bilturen mens kjærestemannen la valpene i valpekassa her hjemme. Denali var fortsatt litt omtåket, men begynte etter kort tid å vaske på ene valpen, la seg umiddelbart til for å beskytte de små. Og nå er hun som sagt i helt normal morsrolle status.

Utrolig "smertefritt" gikk dette keisersnittet. Var nok faktorer som at hun ikke var spesielt påtatt når hun kom inn til keisersnitt, at valpene er store og livskraftige, og at hun har hatt valper før som gjør at dette gikk såpass greit, tross alt.

Jeg hadde planer om at hun skulle få et ytteligere kull, men det blir nok ikke noe av nå. Et keisersnitt holder for meg. Og livmoren var veldig strukket. Så bedre at hun får være pensjonist. Så får en av de små "julepølsene" bli her sammen med havlsøster Fjellbris som Denalis arvtakere. Denali er selvsagt ikke pensjonert fra annet enn avl. Hun skal i aller høyeste grad fortsatt få bli med på trekk, noen utstillinger og alt annet moro. Og flytte skal hun så absolutt ikke!

Selv er jeg noe omtåket, så har jeg skrevet noe som ikke henger på greip så får dere bare spørre. Bilder er tatt, men befinner seg i kameraet. Tror dere må vente til etter jobb i morgen med å få se noen.

Red. Skrive kjønn og farger kan kanskje være interessant. Det ble to gutter - en svart og en rød, og to jenter - en svart og en grå. (og jeg vil ha hun grå! , men jeg skal beholde den som blir best av de fire). De veide fra 437 - 494g.

  • Like 11
Skrevet

Litt bilder før jeg går i sengs.

Nyfødte på klinikken

julevalpene1_zpsd37673b4.jpg

Denali er gjenforent med de små på klinikken, hun er fortsatt ganske så groggy her
julevalpene2_zps87596075.jpg

Hjemme!

Som sagt gikk hun umiddelbart inn i morsrollen og beskytter de små, men man ser i alle fall rompene på de alle 4, selv om ene ligger godt under armhulen.

Denali-hjemme_zpseaacacd4.jpg

og en kort videosnutt fra når vi nettopp hadde kommet hjem. Maks 10 minutter siden vi gikk inn døra med de små og Denali.

http://youtu.be/15eD4nK9c9I

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...