Gå til innhold
Hundesonen.no

Permanent - var det et forbigående fenomen?


Recommended Posts

Skrevet

Når tok du sist permanent? Eller har du overhodet tatt permanent? Hvorfor er det ingen som tar det lenger, eller er det forsatt noen som gjør det?

Vet dere som er født på 90-tallet og senere i det hele tatt hva permanent er? :P

Det er dette jeg snakker om ;)

476_02013030809542938946-42.jpg

Skrevet

Jeg er født på '90-tallet og det var flere jenter i min klasse på ungdomsskolen som tok permanent. Så derimot ikke slik ut. ;)

Skrevet

Jeg synes ikke det var et godt bilde av permanent. Det var heller et godt (dårlig) bilde av tupering. :P

Jeg er en av dem som er miljøskadet av å ha vokst opp på 80-tallet. Jeg elsker permanent, og tar perm ca annenhvert år selv. (Men det ser ikke ut som det over. :P )

På meg ser det da sånn ut:

25485_395245631720_3361006_n.jpg?oh=c14a

  • Like 5
Skrevet

Det var populært når jeg var ung på 80 tallet. Jeg fulgte aldri trenden da, men mange av mine venner/klassekamerater gjorde det :) Kreppet hår derimot..det synes jeg var så fint :P Så det hadde jeg et par ganger :)

Det finnes sikkert folk som gjør det enda, men det er nok ikke så populært lenger :)

Skrevet

Jeg avsluttet min permanentkarriere etter at jeg kom ut fra frisøren som en kloning av Dan Børge Akerø.... :aww:. Det var på 80-tallet en gang :lol:

  • Like 13
Skrevet

Jeg kjenner flere som har tatt permanent i løpet av, tja, de ti siste årene i alle fall. :P Virker ikke som om det er spesielt populært, mer noe folk prøver én gang og lar det bli med det.

Skrevet

Jeg avsluttet min permanentkarriere etter at jeg kom ut fra frisøren som en kloning av Dan Børge Akerø... :aww:. Det var på 80-tallet en gang :lol:

:D:D

MIn første perm ble gjort hjemme, såkalt hjemmepermanent. Og da visste man ikke om dette med ulike størrelser på rullene alt etter hvor på håret man rullet. Jeg hadde virkelig langt hår da, så jeg endte opp med vakre bølger i håret - og en dott med saueull i panna. :D

  • Like 6
Skrevet

Jeg avsluttet min permanentkarriere etter at jeg kom ut fra frisøren som en kloning av Dan Børge Akerø... :aww:. Det var på 80-tallet en gang :lol:

Et slikt utsagn burde være inkludert bildebevis :aww:

Jeg tok en del permanent i ungdommen, i håp om en helt annen type krøller enn det jeg alltid endte opp med. Kusina mi som var frisør tok hjemme på meg en gang og kom med et gullkorn etter at hun var ferdig: Jeg skal ikke si hva du ligner på, men sauene går rett utenfor :aww: (Burde vel også medfølge bilde, men det tror jeg ikke at jeg har :lol: )

  • Like 3
Skrevet

Jeg synes ikke det var et godt bilde av permanent. Det var heller et godt (dårlig) bilde av tupering. :P

Jeg er en av dem som er miljøskadet av å ha vokst opp på 80-tallet. Jeg elsker permanent, og tar perm ca annenhvert år selv. (Men det ser ikke ut som det over. :P )

På meg ser det da sånn ut:

[..]

Hehe .. bildet er nok av permanentet hår .. been there, done that, og gråt da jeg kom ut fra frisøren :D Det var nok de minste spolene, ja... Din permanent er noe helt annet! Kanskje teknikken har blitt bedre?

Jeg har prøvd å fiske litt hos frisøren noen ganger, men de bare ler av meg ... håper liksom at de skal foreslå store, myke krøller :ahappy:

Skrevet

Et slikt utsagn burde være inkludert bildebevis :aww:

Jeg tok en del permanent i ungdommen, i håp om en helt annen type krøller enn det jeg alltid endte opp med. Kusina mi som var frisør tok hjemme på meg en gang og kom med et gullkorn etter at hun var ferdig: Jeg skal ikke si hva du ligner på, men sauene går rett utenfor :aww: (Burde vel også medfølge bilde, men det tror jeg ikke at jeg har :lol: )

Bilde skjer ikke. Ferddi snakka :lol:.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror teknikken har blitt bedre. :) Jeg har krøller selv, så har aldri hatt behov for å prøve. :P Men kjenner noen stykker som jeg trodde hadde naturlige krøller, hvor det etter hvert har vist seg at det egentlig er permanent.

Skrevet

Nei har aldri tatt det.

Men jeg har lyst til å prøve. Jeg har helt rett hår , med tynne hårstrå, men mange, så jeg ser ikke skalla ut heller. Usikker på om permanent sitter såpass på meg, at det er verdt pengene...

Skrevet

Jeg har hatt permanent et par ganger. Jeg hadde laangt lyst hår og når det i tillegg fikk korketrekkere i seg kan dere jo gjette hva kallenavnet ble. ^_^

Men det var da og kunne aldri gjort det igjen. (Ikke praktisk mulig heller egentlig)

Skrevet

Det selges home kit for permanent på butikkene, så det er åpenbart folk som tar permanent fremdeles :P

Jeg har overrasket mange når jeg må fortelle at mine krøller kommer fra boks, og ikke gener.

Jeg tar permanent to-tre ganger i året, og har gjort det siden konfirmasjonen. Det sitter ikke så godt i mitt hår, som er glatt, og fort blir tungt, livløst, fett og hengete om jeg ikke gjør noe. Permanenten gjør at det tørker litt ut, skaper litt mer liv og struktur, og jeg synes håret mitt er penere med krøller enn når det bare henger der.

Nå blir det ikke mange dagene det varer med åpenbare krøller, før det går over til noe som ser mer ut som fall, antar jeg. Det til tross for at jeg bruker dobbelt mengde permanentvæske, så det skal sitte lenger...

Her er permanenten min fremdeles rimelig ny:

10609569_10152608285595225_2225414730775

Jeg er ikke naturlig rødhåret heller, jeg! :shocked:

Skrevet

Det var i det herrens år i 1992 at det kom over en ung og lovende Sandy, at om en skulle telle med i manntallet og bli EyeCandy, så var permanent veien å gå. På den tida hadde jeg en meter langt hår i hel lengde så tjukt at jeg jevnlig hadde hodepine og blødde neseblod, så tenk DE korketrekkerne jeg ville få, tenkte jeg, 12 år gammel. Mamma ga etter av en eller annen grunn, og to damer rulla i mange, mange timer (senteret stengte og det rakk å bli mørkt. Dritflaut) med armene strukket helt ut, stakkars. Det kosta 600kr, noe som var helt insane på den tida.

Jeg hadde kjempefine krøller dagen etter, og så tok tyngdekraften over, og jeg hadde slappe, tørre bølger, omtrent som dem du får gratis ved å rulle håret inn i en strikk, resten av tida. Mamma var ikke imponert, kan jeg love. :D

  • Like 2
Skrevet

Jeg har tatt det en gang, og syntes det ble helt nydelig (litt store bølger/krøller, ikke massevis av bittesmå krøller som ofte brukes som skrekkeksempler...). Hadde definitivt tatt det ofte om det hadde vart lenger, på meg gikk det ut nesten med en gang. Mulig det varer lengre om man bruker sterkere permanentvæske (?), men da blir vel håret mer slitt også. :P

Skrevet

Jeg tok permanent i tenårene, og vurderer og gjøre det igjen.

Men, se neste avsnitt:

Nei har aldri tatt det.

Men jeg har lyst til å prøve. Jeg har helt rett hår , med tynne hårstrå, men mange, så jeg ser ikke skalla ut heller. Usikker på om permanent sitter såpass på meg, at det er verdt pengene...

Jeg har også rett hår, og ba om store krøller. De skled ut etter en uke, så jeg gikk tilbake og klaget. De lagde da mindre krøller enn det jeg egentlig ville ha, men det ble da pga glatt hår og tyngdekraft fine bølger som varte i ca 4 mnd.

Skrevet

Jeg avsluttet min permanentkarriere etter at jeg kom ut fra frisøren som en kloning av Dan Børge Akerø... :aww:. Det var på 80-tallet en gang :lol:

Haha, du får det sagt! :afro: Jeg fikk akkurat samme sveisen på nittitallet. Jeg tok antipermanent dagen etterpå. Frisørskrekken sitter i fortsatt :lol:

Skrevet

Jeg hadde da jeg var 16. Elsker krøller! Har kjempe lyst på, men er litt redd for at håret skal bli veldig krisete når det begynner å gå ut :/

Jeg hadde sånn bølgekrøller da :) veldig fine. Synes selv jeg kler krøller mye bedre enn stritt hår. Bare synd det tar 2 timer å krølle håret med bølgetang :P hvis ikke hadde jeg hatt det mye oftere!

Skrevet

Haha, du får det sagt! :afro: Jeg fikk akkurat samme sveisen på nittitallet. Jeg tok antipermanent dagen etterpå. Frisørskrekken sitter i fortsatt :lol:

:lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...