Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase er det der?


Garp
 Share

Recommended Posts

Terven vår har blitt tatt for å være rev når han var valp, og eurasier, OFTE schæfer. En utstillingsdommer sa det var en veldig flott hollender.. Ellers er det mange som spør hvilken blanding han er. Var ei som lurte på om det var en islandsk fårehund og ;P

1378835_10152781239645941_71696705400589

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 197
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Somregel så spør folk om raser eller blandinger og "er det sånn mynde?" Men beste var da jeg og ei venninne ble stoppet av et eldre par som bare måtte vite hvaslags rase blandingen hennes var. Lup

Whippeten: Penny blir som oftest spurt om hun er mynde, men for noen dager siden ble altså denne hunden: Tatt for å være en sånn en... Til Pennys forsvar så hadde hun på seg genseren som er

Aussie, nuffe og st. bernhard har jeg også fått beskjed om at jeg har - og det er så godt å vite at om jeg skulle få akutt demens på tur, så er det alltid noen som kan fortelle meg hva slags hund jeg

Posted Images

Møtte også en gang en dame som var meget bestemt på at dverginscheren min var en chinese crested. Hun trodde absolutt ikke på meg da jeg sa det var en dvergpinscher, og ikke en cc. Hun var sikker på at jeg var blitt lurt, og trodde ikke noe på meg da jeg sa at hunden var Norsk Utstillingschampion.... Da jeg gikk hørte jeg hun si til mannen sin at det var så synd på meg som hadde blitt lurt av oppdretter... :teehe:

chinese_crested.jpg

Så utrolig komisk! :D:D:D Folk asså....

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lancashire heeler

i95770843._szw1280h1280_.jpg

Den tid jeg hadde Beauceron måtte det bare være valpen til bossen.
Den tid jeg hadde Rottweiler måtte det bare være valpen til trailer'n.
Mine har også vært Dobermannvalper, blandinger, en sånn der skip-ettellerannet som er svart og er på båter. Da jeg spurte dama om hun mente Schipperke svarte hun ja til det.
Tispa mi (lever/tan-farget) har vært Corgievalp
Buhund har det også vært, faktisk en gang en Shiba.
Det beste var vel da et par tittet på hunden og diskuterte likheter med LH og Dvergpinscher. Det var ikke måte på hvor like de var, og jeg tok meg i å tenke at vel er denne tispa lett i kroppen og ung, men DP ...? Jeg vurderte et øyeblikk å peke på en DP og informere dem om at de i grunnen ikke var spesielt like, men droppet det da de fortalte meg at de var oppdrettere av rasen. Av DP altså. Da holdt jeg munn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste ser at Dixie har noe med cocker å gjøre. Veldig mange spør om hun er cocker, andre som har kjennskap til jaktcocker spør om det er det hun er, og det er jo ikke så rart.

Når folk spør og jeg sier hun er halvt cocker, er det overraskende mange som foreslår at det er retriever i henne, oftest flat eller labrador. Det syns jeg er rart, da hun ikke har noe retrievertrekk i utseende syns jeg, og hun veier bare 12 kg. Kan forstå flat da hun er sort og langhåret, men flater har jo så lange ansikt og er mye større :P En del har også foreslått gordon setter, noe jeg heller ikke helt ser. Ansiktet til Dixie er mye spissere enn hos cocker, og også gordon setter, så noe med spissere ansikt må finnes på farssiden tenker jeg...

Noen få foreslår border collie på farssiden, noe vi selv og har mistenkt og utseendemessig kunne det godt stemt. Under behenget på ørene skjuler det seg ganske små ører (iforhold til cocker) og cocker+BC kunne jo gitt noe midt imellom :) Men temperamentet da, er ikke spesielt bc.

2u93lgw.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har stor medfølelse for de som tar feil på bullehundene. Jeg er ekstremt dårlig på det selv. Boxer, staff og bull terrier klarer jeg å plassere, men resten blir vel nesten bare gjetning. :lol:

Det er ingen gjengangere på hva folk tror Dina er. Som regel kjenner de igjen rasen, men vet ikke hva den heter. Det er mye "Ååå.. Tanten/onkelen/søskenbarnet mitt har en slik! De er så søte!". Noen spør bare om det er en retriever. Da hun var valp ble det kommentert at hun så ut som en liten gris. :lol:

Dina.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Fikk spørsmål om min finske lapphund var en border collie, ellers er det mange som spør hvilken rase det er, men det er få som har rett.

Små barn pleier å kalle Chihuahua'en for pus, de fleste andre skjønner at det er en Chi, men noen spør hvilken rase det er, og sier de trodde Chihuahua'en hadde mer pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varga blir hele tiden kaldt schæfer eller schæferblanding, ikke så rart egentlig når man er malle. Malamutene ble kalt ulv eller husky. Har opplevd hylende barn som måtte bæres forbi muttene livredde for ulvene, hehe.

Lillesøster hadde to schæfere i nabohuset der de nettopp hadde flyttet inn. Eller, det var kanskje ikke schæfere likevel, de var liksom litt tynnere og hadde kortere pels. ;) Jeg har ikke sett dem enda, men pengene mine står på malle enn så lenge.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen år tilbake var faktisk Dingo ett ganske gjennomgående alternativ for hvilken rase jeg hadde. Hører det faktisk ikke så mye nå lengre. Men så bor jeg ikke i Oslo lengre heller :P

dsc_0482.jpg?w=1560

dingo.jpg

Hadde jeg skaffet meg en cream farget Wk på den tiden så hadde jeg vel brått fått ett problem: For alle mente 100% sikkert at siden den var Australsk i fornavnet så var det en Dingo :P

cream.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

029_zps50e33a50.jpg

004_zpsa74f5371.jpg

Teo er jo blandingshund (setter mest sannsynlig og elghund), men det er utrolig mange som tror han er en støver. Det får jeg høre stadig vekk. Elghunden i han er nesten ikke synlig, så det er mange som ikke tror at det er elghund i han når jeg forteller det.

Jeg har også fått høre at han ser ut som en Rottweiler, Dobermann eller en Schæfer.... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dogoen var labrador som valp, amstaff/pitbull som ung unghund og har nå blitt "Hva =#!# for hund er det der?!" (stor dogo). Staffen var også labrador som valp, men rasen har blitt ganske vanlig nå, så de som ikke vet hva det er kaller han bare kamphund eller muskelhund. De fleste spør ikke om begge blir lufta samtidig.... :huh:

edit: Ja, også er staffen minigris og dogoen en ponni da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Milo er alt fra chihuahua, til JRT, til DSG til doberman-valp! Han som mente han var en dobermanvalp sto i evigheter og prøvde å forklare meg at jeg hadde blitt lurt da jeg kjøpte han, så jeg burde grue meg til han ble eldre. Han kom jo til å bli gigantisk! Eh, ja... Den gangen var Milo rett under året, han blir 5 år neste uke, og han har ikke vokst nevneverdig enda. Så jeg venter tålmodig enda jeg :lol:

10003254_10152289814615734_276576461_n.j

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne gutten er som oftest

P9116907_zps46913e69.jpg

Ulv, elg (min tolkning), husky, malamute, ulvehund, tosa inu, kai,

P7125666_zps5d1cf90d.jpg

Denne karen bruker å være:

Dingo, husky, malamute, finsk spitz, japansk spisshund, buhund, lundehund, pitbull!!, akita, "that internet dog", chow chow, shar pei, basenji

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen i hele verden som har mistenkt dette for å være Puli..

20141122_093040.jpg

Bortsett fra de som har Puli selv selvfølgelig.

Doodle og portis - valp er gjengangere, ev " en slags vannhund?" , og det er fullt forståelig.

Morsomt nok tror alle det er en Mudi når jeg sier Puli. Akkurat det trodde jeg ørene avslørte at det ikke var, men..

Det er vel den eneste ungareren "alle" har hørt om..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Canarioen er pitbull (vanligste forslag) eller bare "sånn derre kamphund". Hun har også vært Napolitaner og Corso.

Hygenen er Finne eller Hamilton

Dachsene er bare "ovnsrør" :P Bortsett fra den gangen et par-tre av dem var valpene til min digre KV hanhund.... (ååååå, så søtt; mor og barna :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått overraskende lite stygge kommentarer om min. Folk har visst bedre folkeskikk enn jeg trodde :P De fleste spør hva han er, ellers går det litt i staff, amstaff, kamphund. Gjengangeren er dog et litt sarkastisk spørsmål om det er en sånn en:

966A8478-D722-43D6-8532-06A37EB6F232.jpg

Noe jeg tar med et smil, siden han ofte ser sånn ut:

8C300411-5EA0-46D9-8C55-A2F2E116D854.jpg

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...