Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ganske mye, faktisk. Nå er jeg er i den situasjonen at jeg snart er student, ikke har min egen bolig men kanskje må leie en liten, trang hybel i tilegg til å måtte farte mye rundt med kollektiv transport. Det sier seg selv at en liten hund definitivt er mest praktisk, og jeg vurderte ikke engang raser som blir over 50cm høye denne gangen.

Når jeg er ferdig som student og har slått meg til ro derimot, er langhårs collien på listen over en hund nr. 2 :)

Skrevet

Det betyr en del i den forstand at for meg er miniatyrhunder og giganter helt utelukket uansett hvilke egenskaper de måtte ha. Den hendige størrelsen var en av grunnene til at jeg valgte japaner.

Skrevet

For meg betyr det mye. Rart synes kanskje mange, men jeg synes det er viktig.

  1. Praktisk. Lettere å drasse rundt med mindre bur på reiser o.l. Reiser gratis på toget under 40 cm, kan være med inn på fly under 8 kg (ingen av mine lengre dessverre), tar mindre plass hjemme og i bilen.
  2. Komfort. De tar mindre plass i senga og i fanget mitt.
  3. Estetisk. Estetisk liker jeg små hunder, synes de er kule. :wub:
  4. Sikkerhet. Hvis hunden min skader seg på fjellet eller andre steder vil jeg ha mulighet til å kunne bære de i sikkerhet. Opplevde nemlig å passe en hund på 30 kg som fikk klofraksjon og måtte bære den opp en 5 m lang strekkmetalltrapp 2 ganger daglig, 5 dager i uka. Det gikk ikke så veldig bra..
  5. Trygghet. Jeg er ikke så stor selv så vil ikke ha en hund som er sterkere enn meg. Jeg vil vite at den ikke kan dra meg avgårde om den finner det for godt. For eksempel spennende lukter, glattis o.l.
  6. Utgifter. En mindre hund koster mindre i for eksempel kost, medisiner, alle bur/senger/dekken o.l. er billigere.

Sånn kunne jeg fortsatt lenge. FOr meg er det hunder under 45 cm som gjelder. Helt mellom 35 og 40 cm. :drool: Så flaks at jeg har en på 35 cm og ei på 41 cm. :wub:

Skrevet

Den må være praktisk. Altså utgår miniatyrer og giganter. Imellom der har jeg ikke lengre noen klar størelsespreferanse egentlig, så jeg setter egenskaper jeg vil ha foran størrelse :)

Skrevet

Det kommer litt an på egentlig, hvorfor jeg kjøper akkurat den hunden og hva som er planen med den. Helst vil jeg ha hunder som er store nok til at det er gøy å snørekjøre osv, at de har både styrke og fart til å bidra en del med. Samtidig så ønsker jeg ikke at de blir for store og tunge all den tid jeg vil ha en brukshund så da havner jeg på at mellom 20 og 30 kg er fin str. Samtidig så er det flere andre raser jeg liker pga andre ting, så så lenge jeg har en stor en så kunne jeg sikkert ha kjøpt en mindre maskot hund, hvor da str hadde vært mindre viktig så lenge den greier å henge på på tur med sykkel og ski. Og samme oppover i str, skulle jeg hatt hund med annet bruksområde så hadde sikkert str krav/ønske forandret seg også.

Så ja, str er viktig i valg av rase, men hvilken str som passer vil variere ettersom hva jeg skal bruke hunden til. Men det er ikke alltid min preferanse som avgjør, jeg liker helst store hunder typ 40 kg, men siden de ofte ikke egner seg til det jeg vil drive med så må jeg da fire på det kravet og velge en rase som har mer passelig str.

Skrevet

Hunden må være praktisk. Rett og slett. Ekstremiteter utgår.

I tillegg liker jeg små til medium store hunder. Hunder med dvergpreg, korte bein eller dårlig konstruksjon utgår. Det er viktig at hundene mine kan være med på langturer, fjellturer, skogsturer og sykkelturer uten å henge etter. De skal ha en kropp som gjør at fysisk aktivitet kommer fullstendig uten anstrengelser.

Jeg har dvergpinscher og whippet :)

Jeg foretrekker: Høyde fra 26-50 cm, og vekt 4-15 kg.

Skrevet

Mest mulig overflate med pels som røyter er viktig. :sleep: Neida, men jeg liker middels til store hunder best, og det er viktig i rasevalg. Ulempene er jo at store hunder er dyrere (mat og veterinær) og vanskeligere å dra med rundt på alt, men jeg synes det er enklere å leke med store hunder og å belønne med godbiter under trening. :lol:

Skrevet

Endel.

Jeg vil ha en hund som er enkel å belønne så jeg slipper å bøye meg ned for å belønne den ("gammel", 39år, og gikt i kroppen :P )

Har funnet ut at størrelsene fra 45-63cm passer meg veldig bra.

Skrevet

Ja jeg tenker på størrelsen. Har alltid likt store hunder best. De er mer i øyenfallende rett og slett. Syns selv hunder under 65 er lite, jeg er vant til 70-80 cm og det blir liksom normalen for meg. Om det er så praktisk er jo en annen sak, men vil man ha så vil man ha :P Skal ikke se bort ifra at det kommer mindre hunder i hus etter hvert, pga de mer praktiske grunnene nevnt her tidligere :)

Guest Michellus
Skrevet

Jeg merker at jeg liker litt mindre hunder om dagen. Belgertispe størrelse er f.eks helt bra, men mindre enn en liten kelpietispe blir for lite for meg. Nå har jeg en høy og en lav, og ja, den store er "mer å ta i, mer å være glad i", men han er til tider litt upraktisk i forhold til størrelsen :P Glad i han for det da :heart:

Skrevet

Nja.

Jeg må ha noe å jobbe med, noe jeg fysisk kan håndtere i alle situasjoner med bare henda som verktøy, en kropp jeg tørr å ta i og som kan gjøre nytte av seg for meg. Stankelbein og langryggede utgår i tillegg. En lett og ledig kropp, uten å bli for tung (typ utstillings lab, molosser osv) eller alt for lett (fleste mynder). Men på den annen side så teller hundens energi veldig, jeg kunne feks aldri tenkt meg en ridgeback, om den eventuelt hadde passet min størrelsereferanse.

AK ligger vell akkurat i lendet for hva som blir for lite for min del, god schäferhann begynner å nærme seg for stort igjen. Blandinga på 12-13kg, 38cm ble for lita, kink i ryggen under trening, vanskelig å komme på hennes 'nivå', for lett å håndtere. 15-25kg og mellom 45-60cm, pluss minus litt her og der, er vell idealen min (proposjonal kropp), men mye avhenger av individet/rasen også.

Jeg kjenner at størrelse er litt sånn hips om haps for min del, på samme tid som den betyr noe. Jeg har jo i det siste sett på raser som jeg regner 'for små' eller 'for store', men likevel kunne tenkt meg :)

Skrevet

Nææ, spiller ikke så mye rolle - bare de er nyttige :) Så da utgår alt digert i framtiden... Og miniatyrer... Rådyrhunder fra 6-9 kg. Og Støvere på opp til 25 kg. Har ikke bruk for noe annet :P

Skrevet

Jeg foretrekker gigantiske hunder, sånn egentlig. Men siden jeg er 153 høy og bare veier 43 kg selv, så har jeg noen begrensninger i forhold til størrelse på hund. Jeg vil nemlig kunne holde igjen hunden og vite at den trenger å gi litt mer innsats enn et lite rykk før jeg går på trynet i asfalten.

Ellers kunne jeg aldri tenkt meg noe mindre enn en DP, og jeg synes egentlig DP er litt for lite. En av de viktige faktorene da jeg kjøpte Milo var at jeg leier leilighet, så jeg ville gjøre det enklest mulig for meg selv med en liten hund, når jeg først skulle gjøre det vanskelig med å ha hund i det hele tatt :)

Skrevet

Hvor mye betyr størrelsen på hunden (som voksen ) for valget deres på hvilken hunderase dere velger?

Mye! Jeg er glad i bikkjer med litt størrelse, og ville ikke hatt noe mindre enn en lapphund. Noen i familien har en finskespets, og den synes jeg er på grensa til å bli miniatyr ;) Sheltien er unntaket som bekrefter regelen for meg, den skulle jeg gjerne hatt hvis det ikke var for mengden lyd. Men de er så utroooolig søte og morsomme, så de er unntaket mitt.

Når jeg er ferdig som student og har slått meg til ro derimot, er langhårs collien på listen over en hund nr. 2 :)

Gjett om du kommer til å få spørsmål om sheltien er valpen til collien mange ganger, da ;)

Mer kropp og mer pels = Mer og bedre kos.

Dette.
  • Like 1
Skrevet

Alt mellom 6-25 kg anser jeg som en grei størrelse, og ser ikke for meg at det blir noen hund utenfor det på lang tid.

Skrevet

Jeg merker at jeg fokuserer på egenskaper framfor eksteriør når jeg vurderer andre raser enn shiba. Så sånn sett kan jeg godt ha større hunder, men jeg vil neppe ha noe mindre enn en shiba noengang, det må jo være litt hund å ta i. :)

Skrevet

Gjett om du kommer til å få spørsmål om sheltien er valpen til collien mange ganger, da ;)

Jeg fikk spørsmål om labradoren var moren til kelpien! :P

Skrevet

Mest mulig overflate med pels som røyter er viktig. :sleep: Neida, men jeg liker middels til store hunder best, og det er viktig i rasevalg. Ulempene er jo at store hunder er dyrere (mat og veterinær) og vanskeligere å dra med rundt på alt, men jeg synes det er enklere å leke med store hunder og å belønne med godbiter under trening. :lol:

Hvordan tenker du at veterærutgifter er høyere på store raser? Tenker du da på giganter, eller "vanlig" store?
Skrevet

Hvordan tenker du at veterærutgifter er høyere på store raser? Tenker du da på giganter, eller "vanlig" store?

De trenger høyere doser medisiner, høyere doser sedasjon osv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...