Gå til innhold
Hundesonen.no

En sonis-julefortelling KOMMENTARTRÅD


Aya
 Share

Recommended Posts

  • Svar 582
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har begynt å skrive, jeg, samme om dere vil eller ikke

Oi, det høres jo ut som... Nei, det blir for teit.

Oh jul med din glede! En vaske-ekte sporhund kom oss til unnsetning i dag! Dere kan tro det ble glede i leiren da det var @jaktlykke og Amigo som stillte seg klar til dysst til dagens ekspedisjon ov

Nydelig fortsettelse @Margrete *ler så jeg rister*. Jeg liker at du har gjort meg så positiv da (og jeg er et skikkelig a-menneske, haha, så det kan nok stemme at jeg er litt irriterende sånn på morgenkvisten *plystre*). Du er så god til å skrive! Gleder meg til fortsettelsen :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oh jul med din glede! En vaske-ekte sporhund kom oss til unnsetning i dag!
Dere kan tro det ble glede i leiren da det var @jaktlykke og Amigo som stillte seg klar til dysst til dagens ekspedisjon over Kjuttavika.
Altså- med en jaktbikkje der mor til og med har egen jaktbok, og med en tittelrekke som bevis på hans prestasjoner. Dette kunne ikke gå galt! :queen:

Alt startet på skinner. Eller rettere sagt med årer. Vel over dammen hoppet både Jaktlykke sjøl og Amigo galant ut av båten.
Det varte ikke lenge før Jaktlykke lukten av... gull? Nei... Bjørn! Og mye annen vilt. Hun sitret av spenning og ville gjerne ut og studere dyra, det kunne jo hende hun traff noen ville eksemplarer på tur med bikkje og børse i skauen, og da er det jo greit å vite hvordan de ser ut.

Her ble jeg litt engstelig. Jeg har da ingen erfaring med hverken spor-bikkjer eller sporing. Heldigvis hadde Jaktlykke fått følge av @ , og HHC hadde jo løpt venstre-svinger med Amigo ved flere anledninger. Dette kunne da ikke være stort vanskeligere insisterte Jaktlykke og overleverte en forvirret bikkje til HHC i det hun travet ivrig avgårde med stjerner i øya mens hun sniffet som en sporhund i været. Kanskje vi hadde fått feil hund... øh... menneske?

Vel vel, vi fikk gjøre det beste ut av det. Amigo stirret lengselsfullt etter mamman sin, men ble lydig med det lille følget vårt, dog med øynene konstant rettet mot det stedet mamman hans hadde humpet avgårde.
Inne på smokkariet støtte vi på et nytt problem. Hvordan skulle vi få store Amigo ned den lille sjakten? Det virket som en umulig oppgave. @synikken - som fortsatt var med (man kan jo ikke gå glipp av et spennende eventyr!) foreslo at vi skulle bruke en vinkelsliper hun naturlig nok hadde i den råååsa vesken sin til å slipe opp gitteret.
I mangel på bedre ideer satte vi igang arbeidet.
Ikke før var den første gitter-stangen skåret over før HHC plutselig forsvant vertikalt ut av rommet- på slep etter Amigo, som fortsatt hadde hatt øynene i den retningen mamman hans forsvant.
Omtrent i den retningen kom nå en haug flamingoer på villspor løpende.
De hadde visst blitt skremt opp av Jaktlykkes ivrige ferd igjennom parken. Jaktlykke hadde dessverre en liten defekt i lukteorganet, også kallt en forkjølelse, og trodde hun løp inn til "nordisk villmark" mens hun i realiteten hadde spradet rett inn til Flamingo-parken og i farten ødelagt gjerdet.
Amigo var en smule i stuss på om han skulle jage flamingoer eller finne mamman sin, men endte til slutt opp med å jage de flamingoene han fant i retning mamman sin, med hele vår lille flokk å slep.

10858347_635788069863656_140713965038138

Det var et svare kaos med flamingoer overalt, og etter en hektisk løpetur med mye banning og lavmælt hyling iblandet noen frydefulle gjensynsbjeff klarte vi å komme oss ombord i Yodelbåten tilbake til Noas Ark, mens flamingoene fortsatt regjerte fritt i parken.

1301080942_flamingos_02.jpg

Tips til en plan 3 er hjertlig velkommen. Håper ingen oppdager at det har vært uønskede gjester i parken i natt!

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...